Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, november


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Sosekjøttet står nå i kjøleskapet :D Måtte selvsagt smake litt og det er SÅ sinnssykt godt! Gleder meg til middag i morgen!  Det morsomme med dette er egentlig at hele middagen i morgen egentlig blir til fordi vi ikke gidder å handle :P Så da blir det tager-hva-man-haver-fra-kjøleskap-og-fryser middag :P

Fått dusjet har jeg også:ahappy: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ola hilser sonen

Se så kul han er da! 

Herregud, så mye meme-materiale          

Posted Images

På 19/11/2016 at 7:18 AM, mokken skrev:


Nydelige hunder, men noe variabel mentalt ettersom jeg har skjønt. @Kelpiemind sin Marvin er alldeles herlig, men jeg tror dessverre ikke han er en gjennomsnittlig representant for rasen. 

 

Lykke til alle som skal på D4A i helgen! :ahappy:

 

 

  På 18/11/2016 at 10:48 PM, Symra&Pippin skrev:

Kooikere er fine hunder, sant? Pene og greie og sånn?

 

 


Ok, det ble litt tullball det er, men jeg så dette først nå. Så siterte mokken og la til Symra&Pippin sitt spørsmål i gammeldags klipp og lim :P


@Symra&Pippin Kooikere er fine hunder, veldig pene og fin størrelse. Jeg vil si som mokken at det er litt variabelt mentalt, men det har vært mye fokus på det og sikkert blitt bedre. Jeg har falt av lasset litt. Men det kommer litt an på hva du er ute etter. Ønsker du deg en hund med eksempel labradormentalitet, så får du deg en overraskelse med kooikeren. 

Jeg har hatt kooker i 8,5 år, sittet i klubbens avlsråd og vært leder. Jeg har vært på utallige utstillinger og sett og truffet mange eksemplarer.  "Pene og greie og sånn", jeg vil ikke si de nødvendigvis bare er enkle og greie. De kan ha litt "greier" eller "diller". Tidligere stod det i rasestandarden at det var akseptert at de kan være reserverte. Dette ble av mange tolket som at de SKAL være reserverte, og nærmest godtok at hunden rett og slett var sky for mennesker og omgivelser. Og det ble videre begrunnet med at det var slik hunden var tilbake i tid, både fordi samfunnet var annerledes men også fordi det ofte var en person som levde med hunden der jobben var å samle ender inn i en kooi/andefelle. Da kunne man nemlig forstå om hunden ikke var så sosial når den bare levde med sin herre/ev famlie og ikke opplevde annet.
Men derfor ble det gjort tiltak for endre teksten i rasestandarden så man ikke skulle tolke det feil. 

Jeg synes kooikeren generelt sett er litt skjør i toppen, litt mye samkjønnsagressivitet, usikkerhet og puslete hunder, og sure tisper. Det sagt, så faller ikke alle innunder de beskrivelsene. Det er min mening og mine observasjoner. Jeg har selv opplevd at kooikereiere hevder at det ikke er tilfelle over hodet. At de bare er enkle og greie i alle tilfeller. Så det kommer kanskje litt an på hvem du snakker med. 

Det er kooikere som har blitt avlivet fordi de har bitt. På en så liten rase så synes jeg det er mye, men jeg vet det er stort fokus på mentalitet innad i klubben. Og jeg tror at på verdensbasis så blir rasen bare bedre og bedre. Jeg må presisere at det ikke er vanlig at kooikeren biter, så ikke tro det. Jeg vil bare at du skal vite om det. 

De aller fleste kooikere er veldig trivelige hunder, men jeg vil si de ikke nødvendigvis er de mest robuste, sosiale og tøffe. (Her kan man trene på en del for å bedre det altså, det kommer an på deg selv. Men du får ikke en "ny hund" bare ved trening).

Jeg elsker min kooiker, og hadde kanskje valgt det igjen når han ikke er mer, hadde jeg visst at jeg fikk en ganske maken type. Men det vet jeg ikke om jeg får. Det er mange hunder der ute jeg ikke liker noe særlig, noen jeg synes er ok, og noen jeg virkelig liker. Men jeg er kresen, og jeg tar ikke sjansen selv. Det er flere hunder jeg ser går i avl som jeg personlig ikke hadde avlet på, men jeg opplever at argumentasjonen er enten at de selv synes at hunden er helt perfekt, eller at populasjonen er så liten så da kan man nærmest avle på alt som kryper og går. Jeg er IKKE enig i det og vi har ikke en så liten genpol at vi ikke kan filtrere litt.
Jeg synes mange tisper er puslete både kynologisk sett og adferdsmessig. Jeg synes for mange har en litt snerpete oppførsel. Jeg liker ikke det.

Kooikeren er en hund som heller kan ha tendenser til å svare deg litt enn å legge seg ned på ryggen med hvitt flagg. Jeg liker ikke det heller.

Til gjengjeld er dette en veldig lojal og glad hund som også kan leve ganske lenge. Flere hunder er 14-17 år gamle. De kan være med på all fysisk aktivitet, og de elsker det. Jeg har min hund løs omtrent over alt og han er en veldig sosial type. Det sagt, jeg jobbet mye med det fra han var valp, for jeg så de puslete og usikre trekkene (selv om de ikke var så sterke) og tok tak i det med en gang. Gradvis selvsagt, han var jo bare en liten tass.
Kooikeren er en potet du kan trene alt mulig med, men ønsker du å konkurrere på høyt nivå så hadde jeg nok tenkt meg om. Det finnes enklere hunder å jobbe med om du har veldig høye ambisjoner. 

Min hund har også gjort det kjempebra utstillingsmessig, og jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg har en utmerket representant for rasen også pga sin vennlighet og sosiale vesen. Ikke bare kynologisk sett. 
Det jeg også ser nå da, er at siden vi har sluttet med utstilling og flyttet ut på ranch i ville vesten i USA, så synes jeg han blir mindre håndterbar igjen. Ikke noe alvorlig, men små ting som kommer frem som jeg har sett hos andre kooikere. Jeg har hele tiden sett at jeg må kontinuerlig utsette han for litt ymse miljø og være hans stødige fjell som forteller han at vi må slutte å være pyser, men som klarer å balansere det slik at man ikke pusher han for mye så han ikke blir usikker. Her føler jeg at flere andre kooikereiere ikke skjønner helt hva jeg snakker om. De ser ikke det selv, ikke på sine hunder og ikke på andres. 

Jeg oppfordrer deg til å høre med mange forskjellige som har kooiker. Og ikke nødvendigvis en vennekrets, og ikke bare oppdrettere. Og prøv å møte flere hunder av begge kjønn (Jeg kan ev gi deg navn du kan kontakte). Observer hvordan de er mot fremmede, omgivelser, andre hunder, samme kjønn osv. På den måten får du dannet deg et lite bilde av rasen uten å bli farget av at en hundeeier eller en oppdretter maler et rosa bilde uten å fortelle deg noen negative sider. For alle raser har det. 
Dette er mine meninger om rasen, så får andre ta ansvar for å prøve å gi deg et så nøytralt bilde som mulig fra deres øyne.


Håper det hjalp litt :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kelpiemind skrev:

Kooikere er fine hunder, sant? Pene og greie og sånn?

 

 


Ok, det ble litt tullball det er, men jeg så dette først nå. Så siterte mokken og la til Symra&Pippin sitt spørsmål i gammeldags klipp og lim :P


@Symra&Pippin Kooikere er fine hunder, veldig pene og fin størrelse. Jeg vil si som mokken at det er litt variabelt mentalt, men det har vært mye fokus på det og sikkert blitt bedre. Jeg har falt av lasset litt. Men det kommer litt an på hva du er ute etter. Ønsker du deg en hund med eksempel labradormentalitet, så får du deg en overraskelse med kooikeren. 

Jeg har hatt kooker i 8,5 år, sittet i klubbens avlsråd og vært leder. Jeg har vært på utallige utstillinger og sett og truffet mange eksemplarer.  "Pene og greie og sånn", jeg vil ikke si de nødvendigvis bare er enkle og greie. De kan ha litt "greier" eller "diller". Tidligere stod det i rasestandarden at det var akseptert at de kan være reserverte. Dette ble av mange tolket som at de SKAL være reserverte, og nærmest godtok at hunden rett og slett var sky for mennesker og omgivelser. Og det ble videre begrunnet med at det var slik hunden var tilbake i tid, både fordi samfunnet var annerledes men også fordi det ofte var en person som levde med hunden der jobben var å samle ender inn i en kooi/andefelle. Da kunne man nemlig forstå om hunden ikke var så sosial når den bare levde med sin herre/ev famlie og ikke opplevde annet.
Men derfor ble det gjort tiltak for endre teksten i rasestandarden så man ikke skulle tolke det feil. 

Jeg synes kooikeren generelt sett er litt skjør i toppen, litt mye samkjønnsagressivitet, usikkerhet og puslete hunder, og sure tisper. Det sagt, så faller ikke alle innunder de beskrivelsene. Det er min mening og mine observasjoner. Jeg har selv opplevd at kooikereiere hevder at det ikke er tilfelle over hodet. At de bare er enkle og greie i alle tilfeller. Så det kommer kanskje litt an på hvem du snakker med. 

Det er kooikere som har blitt avlivet fordi de har bitt. På en så liten rase så synes jeg det er mye, men jeg vet det er stort fokus på mentalitet innad i klubben. Og jeg tror at på verdensbasis så blir rasen bare bedre og bedre. Jeg må presisere at det ikke er vanlig at kooikeren biter, så ikke tro det. Jeg vil bare at du skal vite om det. 

De aller fleste kooikere er veldig trivelige hunder, men jeg vil si de ikke nødvendigvis er de mest robuste, sosiale og tøffe. (Her kan man trene på en del for å bedre det altså, det kommer an på deg selv. Men du får ikke en "ny hund" bare ved trening).

Jeg elsker min kooiker, og hadde kanskje valgt det igjen når han ikke er mer, hadde jeg visst at jeg fikk en ganske maken type. Men det vet jeg ikke om jeg får. Det er mange hunder der ute jeg ikke liker noe særlig, noen jeg synes er ok, og noen jeg virkelig liker. Men jeg er kresen, og jeg tar ikke sjansen selv. Det er flere hunder jeg ser går i avl som jeg personlig ikke hadde avlet på, men jeg opplever at argumentasjonen er enten at de selv synes at hunden er helt perfekt, eller at populasjonen er så liten så da kan man nærmest avle på alt som kryper og går. Jeg er IKKE enig i det og vi har ikke en så liten genpol at vi ikke kan filtrere litt.
Jeg synes mange tisper er puslete både kynologisk sett og adferdsmessig. Jeg synes for mange har en litt snerpete oppførsel. Jeg liker ikke det.

Kooikeren er en hund som heller kan ha tendenser til å svare deg litt enn å legge seg ned på ryggen med hvitt flagg. Jeg liker ikke det heller.

Til gjengjeld er dette en veldig lojal og glad hund som også kan leve ganske lenge. Flere hunder er 14-17 år gamle. De kan være med på all fysisk aktivitet, og de elsker det. Jeg har min hund løs omtrent over alt og han er en veldig sosial type. Det sagt, jeg jobbet mye med det fra han var valp, for jeg så de puslete og usikre trekkene (selv om de ikke var så sterke) og tok tak i det med en gang. Gradvis selvsagt, han var jo bare en liten tass.
Kooikeren er en potet du kan trene alt mulig med, men ønsker du å konkurrere på høyt nivå så hadde jeg nok tenkt meg om. Det finnes enklere hunder å jobbe med om du har veldig høye ambisjoner. 

Min hund har også gjort det kjempebra utstillingsmessig, og jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg har en utmerket representant for rasen også pga sin vennlighet og sosiale vesen. Ikke bare kynologisk sett. 
Det jeg også ser nå da, er at siden vi har sluttet med utstilling og flyttet ut på ranch i ville vesten i USA, så synes jeg han blir mindre håndterbar igjen. Ikke noe alvorlig, men små ting som kommer frem som jeg har sett hos andre kooikere. Jeg har hele tiden sett at jeg må kontinuerlig utsette han for litt ymse miljø og være hans stødige fjell som forteller han at vi må slutte å være pyser, men som klarer å balansere det slik at man ikke pusher han for mye så han ikke blir usikker. Her føler jeg at flere andre kooikereiere ikke skjønner helt hva jeg snakker om. De ser ikke det selv, ikke på sine hunder og ikke på andres. 

Jeg oppfordrer deg til å høre med mange forskjellige som har kooiker. Og ikke nødvendigvis en vennekrets, og ikke bare oppdrettere. Og prøv å møte flere hunder av begge kjønn (Jeg kan ev gi deg navn du kan kontakte). Observer hvordan de er mot fremmede, omgivelser, andre hunder, samme kjønn osv. På den måten får du dannet deg et lite bilde av rasen uten å bli farget av at en hundeeier eller en oppdretter maler et rosa bilde uten å fortelle deg noen negative sider. For alle raser har det. 
Dette er mine meninger om rasen, så får andre ta ansvar for å prøve å gi deg et så nøytralt bilde som mulig fra deres øyne.


Håper det hjalp litt :) 

 

Tusen takk! Her lærte jeg mye om denne rasen. Den har vel rykket litt ned på ønskelisten min etter hvert, men hvis den blir mer aktuell igjen så skal jeg sjekke rundt slik som du anbefaler. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Nesten akkurat stått opp. 
Våknet etter en halvtimes søvn og gikk på badet. Var så oppblåst at jeg så gravid ut :blink: Så da ble halve natta tilbragt på do.... :pinch: 

Men jeg føler meg bra nå igjen heldigvis :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Christine skrev:

@Monikawt Takk for tips, skal sjekke ut :) Planen var bil, men vipps så fikk jeg bekreftelsesmail på flybillett i kveld :innocent:

Trivelig å møte deg og Skills forresten! Fare for å være klein, men du var like trivelig som jeg hadde sett for meg :ahappy: 

Hehe, fort gjort :lol: ingen av butikkene er veldig billige, men spesielt Oslo dyrebutikk har greit med utvalg. Spesielt på godbiter og leker. Musti har jeg vært på en gang etter det åpnet, mye rart og ting man ikke ser så veldig mye av ellers i Norge. De har nettbutikk. 

Og ja! Det var veldig koselig å møte deg, og få hilse på Vegas :ahappy: hihi, bra :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Mirai unpinned og locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...