Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rottweileren, stor og kraftig type på 2,5 år, har begynt å fått plager med hofta si. Hun gir tydelig utslag ved undersøkelse og veldig stiv i ryggen sin. Dyrlegen anslo at hun var på en 4 på en smerteskala fra 1-10, sånn litt for å illustrere hvor nivået lå. 

Bikkja skal selvfølgelig ikke vise noe tegn på smerte i hverdagen, med mindre man kjenner til bikkja og vanlig hund ganske godt, for da ser man små tegn. Sånn type litt taktendring i bevegelsesmønsteret når det begynner å bli vondt. 

Hun har nå fått smertestillende og skal teste ut det i 2 uker for å se om det fungerer.. Fungerer det ikke, så er det jo en "enkel" avgjørelse, men; 

hvor greit er det egentlig for en hund å leve på smertestillende når hun allerede, så ung, har såpass vondt?  HD blir jo ikke bedre med alderen. Pr i dag tåler hun ikke en gang en times tur i bånd før jeg ser hun får vondt (uten smertestillende). Løper hun løs, er det ikke snakk om lenge før jeg ser tegnene. Hun er godt muskulært og godt trent. Men når hun ikke engang holder en times rusletur i bånd før hun begynner å endre takt, så er jo jeg litt skeptisk. For hun er ikke en type som begrenser seg selv og hun er en aktiv rottis som liker å få brukt seg. 

Er det HD liksom så "enkelt" at det er greit å la hunden få være brukshund så lenge smertestillende fungerer? 

Skrevet

For meg, som har en hund som står fast på kortison, så er holdningen min at så lenge det hjelper tilfredsstillende, så er det greit. Alternativet er jo å avlive. Til nå har kortisonen gitt Nora 4 ekstra år, og det er mer enn jeg forventa. 

Jeg tenker jo noe av det samme med smertestillende. Det er ikke helt likt, men allikevel likt nok, tror jeg? 

Skrevet

Jeg er der at jeg syns det er helt kurant å sette hunden fast på smertestillende, gitt at de virker nok til at hunden får et bra og smertefritt liv uten for mange begrensninger. Hvertfall det jeg siktet på med mine. Om jeg har lykkes kan vel diskuteres... Men smertestillende i seg selv har jeg ingen reservasjon mot å sette dem på. 

 

  • Like 5
Skrevet

Nå var Luna riktignok rundt 3 år når hun ble satt fast på smertestillende, men til gjengjeld har hun gått på painkillers siden den gang og hatt et fantastisk liv siden da. Hun fyller 9 år i April 2017.

For meg er det en nobrainer.

Når det kommer til aktivitetsnivå er det noe du må se hunden an selv. Det er ingen fasit så vidt jeg vet. Noen kan brukes hardt, noen kan brukes middels, noen kan ikke brukes i det hele tatt. Finjusteringer dere må gjøre.

Skrevet

Enig med de andre over her. Eine har stått fast på smertestillende i omlag 2 år nå, pga en kronisk skade. At han kan få mindre smerter i hverdagen med smertestillende er et stort pluss! I tillegg er jeg veldig nøye på aktivitetsnivået og det har gjort at han er blitt pensjonert fra all aktiv trening. Han tålte veldig lite en periode, sånn som du beskriver. Så da var der om å gjøre og finne passe nivå og få ham godt smertelindret og bygge ham langsomt opp igjen. 

I tillegg får han jevnlig massasje hos fysioterapeut, han har også fått laser. Dette for å virke smertelindrende og minske stivhet, men der er også med på å unngå de værste smertetoppene. 

Foruten det passer vi på vekta, kler på ham sånn at han ikke fryser (ull) og det kan han også ha innendørs på seg for han fryser MYE lettere nå. Også gir jeg ham heller flere kortere turer iløpet av en dag/uke enn få og lange. 

Så sånn som jeg ser det, er smertestillende en del av det som skal til for at noen hunder skal ha god livskvalitet. Akkurat som for oss mennesker. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker jo at målet må være et så normalt liv som mulig. Frøkna her har HD grad D og går på smertestillende i perioder, har ingen betenkeligheter med det. Det eneste jeg har droppet helt pga. HD'en er agility, ellers prøver jeg å opprettholde normal aktivitet med litt tilrettelegging (ikke turer på hardt underlag (men å drive å ture rundt på asfalt gjorde vi ikke før heller), mange korte turer istedetfor én lang, passe på at hun ikke fryser osv). Vi går også jevnlig (per nå hver 3. uke) til laser/massasje for å unngå at hun blir gående lenge med spenninger, for da begynner hun å feilbelaste også går hele ryggen til hel****.

I sommer har hun vært såpass fin at vi kunne droppe smertestillende helt, men nå som det er blitt kaldere i været er hun ganske mye verre. Så kulda er absolutt noe å ha i bakhodet. Jeg er veldig obs på å ikke ha henne liggende i kald bil, og bruker gjerne dekken både inne og ute.

  • Like 2
Skrevet

Hvis bikkja får et normalt liv på smertestillende i fornuftige doser, så har jeg ingen betenkeligheter med det. Aiko har fått Trocoxil en gang i mnd i et år nå, og har fungert strålende på det. Den er dessverre ikke å oppdrive lenger, så nå får hun 60 mg Rimadyl om dagen. Er spent på hvordan og om det vil fungere. 

Med henne er ei utfordring at hun pga ryggen sin alltid går rart, så det er først når hun begynner å halte pga avlastingsbelastninga, at jeg med visshet kan si at hun har vondt. Antar Rimadyl er alt annet enn snill med indre organer, men så lenge bikkja er blid pg leken, så lar jeg det stå til.

Heller to supre år til og så et hjertenskjærende adjø, enn lang natts ferd mot smerter og forvitring av kropp og sinn. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg er bare glad for at det er kommet bedre smertestillende til hund og at det er blitt mer vanlig å bruke det. Da jeg hadde smertehund sist, var det ikke vanlig, og han måtte avlives seks år gammel pga for mye smerter. Hadde han kunne fått smertestillende, ville han nok kunne leve enda noen år. Men det er klart, alt med måte. 

Skrevet

Pr idag har jeg en boks rimadyl stående til bruk ved behov, og den har jeg fint lite reservasjoner for å ta ibruk. Heller et kort liv så smertefritt som mulig, enn et langt med smerter. Nå er jo min allerede oppe i åra og i tillegg fått problemer med leveren, så nå må jeg jo nesten vurdere litt, er jo ikke sikkert leveren tåler å skulle gå daglig på smertestillende om det blir aktuelt å vurdere. 

Aktivitetsmessig er han dog innskrenket på, vi har ikke gått en eneste topptur i sommer f.eks, mot i fjor hvor vi gikk stort sett minst 1 i uka. Ikke fordi han ikke hadde klart det, men han eier ikke begrensninger selv, så det må jeg gjøre for ham. Terreng går vi i da, skogsturer og sånn, bare ikke med noe mål om å gå til topps noe sted med bratte skråninger og hopp og slikt. 
Antageligvis muskelrelatert hos ham, i hvert fall ingenting på skjelettet som tilsier at det er der det ligger. Så vi gjør som poter over her og kler godt på når det trengs. BoT er blitt min nye venn, og ull er definitivt på ønskelista. 

Laser og massasje hadde også god virkning mot stivheter når han hadde sin værste periode. :) 

Ei jeg kjenner beholdt også en valp med åpen gane i det eneste kullet hun har hatt (Og nok kommer til å ha), den valpen var jo logisk nok ikke helt normal, men han ble da 6år gammel. Fikk smertestillende daglig i minst de to siste åra han levde, BoT fra høst til vår, laserbehandlinger, div tilskudd og svømming i oppvarmet basseng mm. 

  • 3 months later...
Skrevet

Har også en stor, tung og ung hund som sliter litt med smerter/stivhet ifb med HD (bullmastiff, 3 år).  Han er ikke veldig plaget, men nok til at jeg merker at han blir stiv. Han får laser jevnlig, med kjempegod effekt. Laser viker både smertedempende, anti-inflammatorisk i ledd og på muskelstivhet. Anbefaler det tillegg til ordinær smertebehandling. I tillegg vil det kunne være veldig nyttig å trene opp kjernemuskulaturen hennes for å avlaste ledd :)

  • Like 1
Skrevet
12 minutter siden, Stine skrev:

Hva slags smertestillende går hundene deres på? Vigdis skal begynne på previcox daglig nå, tror det er ganske nytt?

Metacam. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Hva slags smertestillende går hundene deres på? Vigdis skal begynne på previcox daglig nå, tror det er ganske nytt?

Previcox prøve jeg på rottisen min også, uten at det funket noe særlig.. men nå var hoftene hennes noe sært som forverret seg veldig raskt..

Skrevet

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, Med Grimm og Gru skrev:

Hmm, er vanskelig å si. Jeg vil jo ha bikkja så lenge som mulig, men om det er sånn at han kun vil fungere normalt om han går på daglig smertelindring, så er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville la det gå så langt :icon_cry:Pr nå får Grimm ikke noe daglig, men at jeg har gitt han en dose Metacam når det er som værst, ja. Vi må komme oss til Vet å få en vurdering, for han avlaster, vegrer seg noen ganger til å gå inn/ut av bilen (så da må jeg løfte, blir sterk av å bære på en nesten 30 kg hund :P ) og løpe bajas i eget nivå/ tempo er no-go. 

Er bare så tragisk at en så ivirg og aktiv hund ikke kan få "gjøre som han vil", at jeg hele tiden må begrense han :hmm: 

Dekken/genser i kaldt vær er en selvfølge, å det finnes jo så mye fint :D Får litt shoppedilla på dekken og annet utstyr :icon_redface:

Det gjør jeg også :lol: Er jo så morsomt å handle gensre og slikt til ham :icon_redface:

Skrevet

Som sagt; previcox var tidligere år, fungerte kanonbra helt til bikkja spydde blod. Fikk da onsior. Fungerer og bra :) 

Skrevet

Jeg hadde jo definitivt prøvd cartrophen om det ikke er prøvd. Pi ble en ny hund og lever supert på jevnlig påfyll (hd:d, short ulna og forkalkning i ryggen)

 

  • Like 2
Skrevet

Merket forresten stor forbedring på min etter at hun begynte på Multiflex-tilskudd. Nå er hun nede på halv dose Metacam, til tross for at vi er inne i årets verste periode her mtp. kulde og HD. Skal ikke se bort i fra at hun hadde fungert helt uten smertestillende og, men vi trapper ned gradvis for sikkerhets skyld.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...