Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle medmedlemmer,

Denne tråden kunne blitt startet i et mer generelt forum, men velger å legge det hit fordi det er, slik jeg har skjønt, masse meninger om forskjellen på dressur og lydighetsteori. 

Min samboer og meg selv skaffet oss i sommer vår første hund sammen, og første hund for hver av oss. Jeg har jaktet elg og rein tidligere, men ville begynne med fugl og gikk derfor til anskaffelse av en liten vorsteh hann med gode jaktlinjer. 

Det er her spørsmålet mitt kommer inn. Min samboer og meg var enige om at siden det var første gang vi begge hadde hund skulle vi i hvert fall være enige om dressur og lydighet, slik at konflikter ikke skulle oppstå mellom oss pga av uenigheter. Da var det "bare" å velge hva slags oppdragelsesteknikk vi skulle velge..

Vi begynte med 100% lydighet og fulgte kurs som passet denne formen. Det var krevende måneder i starten og vi følte det var mye uttelling, men de krevende situasjonene føltes enda mer krevende da man ikke skulle være negativ eller hard i reaksjonene. Like fullt opprettholdt vi denne metoden. 

For ca 1,5mnd siden var valpen uheldig og slo kneet på tur, hvorpå han pådro seg et brudd. Dette resulterte i en lengre periode med null lek med andre hunder, begrenset tur og ikke noe løp. For en ung valp, ikke minst en vorsteh var dette krevende. Fordi han ikke fikk det utløpet han trengte ble han rastløs og mer urolig i denne perioden. Dette innebar piping (veldig frustrerende), "svar" (bjeffing) da vi ba han gjøre noe, og biting etter oss mot hender og ansikt da han fikk beksjed om å roe seg/legge seg/etc.  I tillegg var nok vi litt inkonsekvente fordi vi syntes synd på han.

Resultatet er nå at han er så godt som frisk, men vi føler at oppdragelsen ligger litt bakpå. Han er nå 6mnd og blir bare større og vi har lyst til å rette fokus slik at vi får en hverdag han og vi er lykkelige i. 

Hadde drop-in på et fuglehundkurs en kveld her forrige uke og skjønte fort at det var andre teorier enn 100% positiv. Tilbakemelding her, og fra damene hos Brukshunden, var at jakthunder trenger en fastere hånd. Er derfor veldig nysgjerrig på hva som er riktig? Hvor tøff, ikke tøff skal man være? Hvordan gir man en hund grenser samtidig som han trives?

Alle svar mottaes med enorm takk, og gjerne delte erfaringer fra valpealder.

Takk!

 

Skrevet

En del fuglehundfolk henger dessverre igjen i forrige årtusen når det gjelder hundetrening, og har tilsynelatende lite eller ingen kunnskap om etologi og læringspsykologi. Metodene og holdningene deres er ofte ekstremt utdaterte, og noe av de det driver med er faktisk ulovlig ifølge dyrevelferdsloven. Alle levende vesener lærer på samme måte; om det så er snakk om hunder, krokodiller, høns eller mennesker - så å skulle påstå at en jakthund "trenger en fastere hånd" synes jeg vitner om kunnskapsmangel.

 

  • Like 6
Skrevet

En fast hånd tror jeg kan være fint i trening av fuglehund, men min definisjon av det er nok annerledes enn mange fuglefolk. En fast hånd for meg er å bestemme seg for hva som er lov og ikke lov og holde seg konsekvent til dette.

Eks. jeg tillater ikke trekking i bånd på jakt, da kommer det et nei hver gang hunden stikker hodet/brystet foran benet mitt, om ikke nei er nok drar jeg båndet bakover så hunden havner i rett posisjon. Dette gjøres 100% konsekvent, altså hver eneste gang hunden går ut av ønsket posisjon.

Jeg føler at dette gjør at hunden forstår at selvom vi er på jakt har jeg forventninger. Min erfaring er at dette også gjør innkallingen enklere (som selvfølgelig er godt trent på i forkant) fordi jeg konsekvent hele dagen har beholdt gå pent kravet, og da er det naturlig for hunden å høre etter ved annen type kommando.

 

Poenget mitt er ihvertfall at det ikke er nødvendig med hard dressur, og i mine øyne hjelper det sjeldent på problemet det blir ofte bare et utløp for frustrasjon for hundefører.

  • Like 5
Skrevet

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

  • Like 1
Skrevet

Ikke straff "valpebiting". Og hunden er nok mest frustrert pga inaktivitet. Du har en svært aktiv og energisk rase. Vorsteh er også -etter min erfaring - lettere å dressere enn setter, de er mer førervare og mer samlet i hodet (jeg har hatt begge -både vorsteh og setter). Min siste vorsteh var mye syk første året og kunne ikke være i fysisk aktivitet. Da er det viktig å avlede med hodearbeid innendørs. Moment-trening med belønning er en veldig god metode på vorsteh - de er ekstremt matglad (har tilgode å møte en vorsteh som ikke vil spise), så det å trene inn små søksøvelser eller lydighetsøvelser innendørs og la hunden bruke hodet vil kunne ta en del av frustrasjonen over å ikke kunne være i fysisk aktivitet. I tillegg er hunden 6 mnd, og på veg inn mot kjønnsmodning, og går da inn i en kritisk fase det det er viktig å ikke bruke fysisk straff og ubehag som metode.Søksøvelser er spesielt gunstig i denne fasen - det roer hodet. Så selv om det å avlede kan føles spakt er det speielt viktig at man i denne perioden faktisk bruker avledning som manøver istedetfor straff, rykk i bånd (som hunden lærer lite av forøvrig) ol. 
Man sier ikke nei til små barn som ikke forstår hva nei betyr, man straffer heller ikke små barn, siden du drar inn det som en sammenligning. Man lærer dem hva som er riktig og hvordan gjøre det. Når de så blir voksne og man har terpet og terpet på ferdighetene, DA kan man begynne å sette krav til hunden. Men ikke før den faktisk har lært. Og en ung hund på 6 mnd har lang veg igjen før den kan og har lært. 

Skrevet

Negativ oppførsel, eller "ulydighet" om du vil, oppstår jo gjerne fordi hunden ikke vet hva den skal gjøre. Den har ikke lært hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner, eller den kan det ikke godt nok. Hunder er egentlig veldig enkle sånn sett, de gjør det som lønner seg. Dermed må man legge til rette for at det lønner seg å ha alle fire beina i bakken når man hilser, fremfor å hoppe (bare for å ta et eksempel). Enkelt sagt - lær inn en atferd som ikke er forenelig med det man ønsker å unngå, og sørg for at belønningen er så god at hunden synes det lønner seg å gjøre akkurat det du vil fremfor en masse tulleatferder (som sannsynligvis bare er overslagshandlinger som følge av understimuli og frustrasjon). 

Skrevet
1 time siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

I dette konkrete tilfellet ville jeg sagt nei rolig og tydelig samtidig som jeg dyttet hunden vekk. Akkurat slik jeg gjør med min 16 mnd gamle sønn. Det er ikke greit å bite uansett om det er tull, frustrasjon eller noe annet.

Samtidig ville jeg sett på grunnen til oppførselen som trolig har sammenheng med mye energi. Der syntes jeg @enna hadde fine råd om øvelser, samtidig ville jeg også lagt inn litt passivitetstrening/ligge i ro, men pass på at det er tilrettelagt for at hunden skal lykkes, feks etter mosjon/mentaltrening.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

Jeg synes absolutt dere burde ta en titt på Samarbeid og kontroll-kurset til Klickerklok. Det finnes som nettbasert kurs, og innimellom også som helgekurs i ulike steder i landet. 

Thomas Stokke, som er kursansvarlig, trener selv fuglehunder (og andre hunder) og har en positiv tilnærming med metoder og øvelser som virker og er nyttige for både jakthunder og andre hunder. Jeg har selv tatt kurset som observatør og har veldig sansen for dette som et alternativ til hverdagslydighet, også for folk som skal konkurrere eller jakte. Jeg vet ikke hvor dere bor, men Thomas er iallfall i Drammen med jevne mellomrom og holder kurs, så det kan jo også være en idé å undersøke nærmere.

http://www.klickerklok.se/samarbeid-og-kontroll-online-201617/ er adressen, og du finner dem også på Facebook :)

Når det gjelder "valpebiting" så er han på tampen av den perioden nå, vil jeg tro. Jeg har selv en valp på 6 mnd, og han er midt i tannfelling. Det har blitt merkbart mer småbiting i det siste, og det veksler fra dag til dag, synes jeg. Det virker som han synes det er godt å tygge, så han får frosne, rå bein, i tillegg til ulike typer tyggebein som man får kjøpt i butikken. Jeg bruker også en del fylte, frosne kong og "monstermouth" for at han skal få dekket gnage-/tygge-behovet. I tillegg prøver jeg å legge inn akkurat passe med tur og trening og lek. Min har ikke så stort løpebehov som din antageligvis har, men trenger å få brukt hodet og kroppen. Her er det veldig kjekt med nettkurs for å ha ting å trene på og få hjelp til utførelsen når man står fast, men et bra hverdagslydighetskurs er også bra. 

Du sier ikke noe om når valpen din biter mot ansiktet (eller i det hele tatt). Hva skjer før han biter, er det lek eller frustrasjon? Er det mulig å unngå at det skjer uten at dere føler at det går på bekostning av hva dere ønsker han skal gjøre? Jeg tenker på: Hvis han feks biter på dere for å få oppmerksomhet eller tur eller mat, så kan dere passe på å gi han det han trenger før han begynner å bite (og gå vekk fra han de gangene han biter, så han ikke oppnår noe med det). Hvis han biter når han hilser så kan dere stikke en leke i munnen hans, mens hvis han biter for å feks slippe å klippe klør så bør dere vurdere å venne han til å klippe klør på nytt eller på andre måter unngå at han biter. Så.. løsningen avhenger en del av situasjonen.

Fortell gjerne mer om det du opplever som problematferd, så er det letter å komme med forslag :)

Skrevet
3 timer siden, SiriEveline skrev:

I dette konkrete tilfellet ville jeg sagt nei rolig og tydelig samtidig som jeg dyttet hunden vekk. Akkurat slik jeg gjør med min 16 mnd gamle sønn. Det er ikke greit å bite uansett om det er tull, frustrasjon eller noe annet.

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

  • Like 1
Skrevet
9 hours ago, Kristiin said:

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

Min erfaring er at det å DYTTE bare gir en motreaksjon på de aller fleste hunder. Det samme skjer når man presser (fysisk) på en hund. (Kan for øvrig (å legge press på for eksempel ene siden av hunden) brukes under trening for å få en bevegelse i retning mot presset - for eksempel for å rette opp en skjev stilling).

Det er også forskjell på å rykke i kobbelet og det å legge lett strekk på  kobbelet uten å rykke. Ved rykking gir man ikke hunden noen mulighet til å forstå hva som skjer - ergo ingen læring. Kun ubehag. Hvis man trekker lett i kobbelet/strammer det, og deretter ber hunden om oppmerksomhet, lærer hunden, dels ved betinging, at strekk i kobbelet betyr at eier ber om kontakt.

Skrevet
10 timer siden, Kristiin skrev:

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

Man finner selvfølgelig den måten som fungerer for sin hund, dytte, ta i halsbånd å føre vekk osv. Jeg tenker fortsatt at det går under samme metode og nevnte derfor ikke flere alternativer.

Men veldig fint at du spesifiserte at det finnes flere måter å gjøre det på :)

  • Like 1
Skrevet
17 timer siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

Jeg liker å skille jakthund dressur i to. Ene delen er vanlig dressur (sitt, dekk, gå pent etc) Dette kan fint læres inn på utallige metoder. Og her skiller ikke jakthunder seg særlig mye ut, bortsett fra at de/noen ikke er like førerorienterte, så de kan fort miste fokus.

Del to er for meg selve jakthunden - dvs jakt og ro i oppflukt. Det å være rolig når fuglene letter er for mange hunder veldig vanskelig. Og det er her den harde dressuren kommer inn. Fordi det er vanskelig å få hunden til å være rolig tyr mange dessverre til harde metoder. Og som alt annet, finnes det mange veier til Rom.

Uansett er det viktig å gjøre et godt grunnlag med dressur/hverdagsdressur. Dette vil hjelpe deg godt i del 2, om du skal jakte med hunden.

Jeg har ikke noe problemer med å si nei eller ta i hundene mine om det trengs. Jeg aksepterer ikke atal oppførsel og ferdig med det. Nå er det skjeldent noe problem, men her må man selv finne ut hva/hvordan man ønsker å dressere. Spør du 10 personer kan du fort få 10 ulike råd.

 


 

  • Like 4
Skrevet
17 timer siden, Avani skrev:

Det er en vorsteh som er tatt ut NM laget for stående fuglehunder, hennes innlæring har kun vært positiv. De hadde kullet selv og begynte å trene valpene til å sitte når det fløy opp en fugl. Du kan se litt om henne og oppdretteren her http://huldremyra.no/

Guuuuri så nydelige da :wub: Korthåret vorsteh er min hemmelige drøm, synd jeg ikke har planer om å drive med jakt...

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Guuuuri så nydelige da :wub: Korthåret vorsteh er min hemmelige drøm, synd jeg ikke har planer om å drive med jakt...

Samme her, det er så vakre skapninger :wub:

Skrevet
On 10/4/2016 at 7:19 PM, Avani said:

Det er en vorsteh som er tatt ut NM laget for stående fuglehunder, hennes innlæring har kun vært positiv. De hadde kullet selv og begynte å trene valpene til å sitte når det fløy opp en fugl. Du kan se litt om henne og oppdretteren her http://huldremyra.no/

Flott tips, Avani! Jeg har bare startet med et utgangspunkt hvor det å si nei var feil, så vil bare få den beste treningen for hunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...