Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
10 minutter siden, Turb skrev:

Du får prøve å bli kjent med noen som jobber på det lokale sykehjemmet :P 

:lol: Den var litt stygg! Men jeg tror det er de som nærmer seg pensjonsalderen og kjøper seg leiligheter ved sjøen jeg må sikte meg inn på. Lurer på hvor de samles.. Jeg nevner boligletingen til alle jeg møter... tannlege, frisør, foreldre i barnehage, skole, osv osv.. og så fort det kommer en annonse på finn så tikker det inn meldinger på fb (som om ikke jeg sjekker finn selv :P). 

Men, nå har vi offisielt gitt opp og begynt å søke andre steder i tillegg. Vi så på et vanvittig hus med stor og fin tomt, svømmebasseng og integrert wokpanne(!!) i nærheten, men droppet det siden det er utenfor skolekretsen vår. Da innså vi at sannsynligheten for å finne noe i samme skolekrets er forsvinnende liten og at vi like gjerne kan lete på det stedet vi egentlig vil bo (annet fylke), enn å velge noe utenfor skolekretsen her i kommunen. Og det føles som en lettelse og veldig skummelt samtidig. 

  • Like 2
Skrevet
19 timer siden, Turb skrev:

Det var en spøk :P

 

Skjønte det :D 

 

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Du kan jo alltids sjekke ut den lokale bingoen da ;) Men sånn seriøst - å flytte på seg er skummelt, men også veldig fantastisk om man finner rett sted :)

Hvor gamle er barna?

Haha .. vi har faktisk bingo! (Selvsagt)

Barna er 5 og 9, og ingen av dem vil flytte. Men vi tenker at det er såpass store fordeler med å flytte nærmere flyplass (for lettere "tilgang" til slekt) og omgangsvenner at det blir bedre for alle, ihvertfall på sikt. Men det føles veldig skummelt når de trives så bra her vi bor nå.

Skrevet

 

22 minutter siden, Helianthus skrev:

Barna er 5 og 9, og ingen av dem vil flytte. Men vi tenker at det er såpass store fordeler med å flytte nærmere flyplass (for lettere "tilgang" til slekt) og omgangsvenner at det blir bedre for alle, ihvertfall på sikt. Men det føles veldig skummelt når de trives så bra her vi bor nå.

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

 

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

Hvorfor det? 

Jeg har flyttet ekstremt mange ganger (4 barneskoler, 3 ungdomskoler og 2 vgs). Det har vært helt uproblematisk. Kanskje litt i meste laget, men man lærer å bli veldig tilpassningsdyktig også. Det er ikke nødvendigvis så innmari farlig å bytte skole en gang i livet liksom. 

  • Like 2
Skrevet
27 minutter siden, Siri skrev:

 

Sånn helt ærlig synes jeg kanskje det er veldig egoistisk å flytte bare fordi man vil ha lettere tilgang til slekt og omgangsvenner. Det må da være viktigere at barna får bo i det trygge og trivelige miljøet de er vant med? 

Jeg synes kanskje det er veldig frekt :ahappy: å uttale deg på den måten uten å kjenne til alle faktorene, som feks at større plass og nærhet til flyplass vil gjøre at bestemoren, og også onkel og tante og søskenbarn, til ungene kan komme på besøk oftere og for lengre perioder. At foreldrene OG barna trives vil sannsynligvis også slå heldig ut på hele familien.

Det å flytte til et annet sted, eller i det hele tatt, er ikke noe vi tar lett på, og for ti minutter siden så vi drømmeeiendommen glippe mellom fingrene, nettopp fordi vi er så usikre på om dette er rett mot barna. 

Edit: Jeg setter pris på tilbakemeldinger, også de som taler mot å flytte, men ikke kall meg egoistisk, vær så snill.

  • Like 2
Skrevet

Synes ikke det er frekt. Det kommer helt an på hvordan du formulerer brevet. At noen ønsker å bo på et spesifikt sted og søker etter bolig er jo vanlig. Å da sende ut brev og skrive at dere ønsker hus, så hvis noen vet om noen som skal selge eller vurderer å selge selv, kan de tipse deg :)  Her i kommunen har vi en gruppe som jobber med tilflytting og de har sendt ut brev til alle som ikke har bostedsadresse der og spurt om de er intr i å leie ut huset eller selge. De fikk ikke mange svar ,men det har gitt uttelling med at de fikk svar fra noen.  Du trenger ikke si noen om at du betaler mer enn takst, bare at du ønsker sterkt å få deg hus i området, så får du se om du får noe napp. Det er tross alt større sjangs enn å bare sitte å vente. For noen som vurderer å selge, kan få et lite puff når de han en konkret mulighet når noen har meldt sin interesse.

 

Og kan ikke se noe galt med å ville bo nært familie. Det er jo det som er viktig for barna! Å ha de nært, og slippe at man ser dem sjeldent. Mer verdifult det.

  • Like 1
Skrevet

@Helianthus, barn tilpasser seg. De kommer nok til å trives like godt etter flytting. Jeg har flyttet en del i barndom/tidlig ungdom selv, det går seg til. Nærhet til annen familie vil veie opp!

  • Like 3
Skrevet
6 timer siden, Pixie skrev:

@Helianthus, barn tilpasser seg. De kommer nok til å trives like godt etter flytting. Jeg har flyttet en del i barndom/tidlig ungdom selv, det går seg til. Nærhet til annen familie vil veie opp!

Enig! 


Og de er små fortsatt, de klarer raskt å komme inn i et greit miljø :) Og som du sier - alt blir bedre når både foreldre OG barna trives, noe jeg tror dere alle vil om dere finner rett sted, uansett hvor det vil være for dere.

Hilsen ei som frivillig flytta 8 timer unna da hun var 16 for å få andre inntrykk (komme meg vekk fra familiedrama hjemme) og har fått venner for livet, både her jeg bor nå og i Bergen som jeg bodde i 2 år :) MEN jeg ser selvfølgelig også behovet for tilhørighet så om dere velger flytte unna skolekretsen nå er det jo kanskje greit å finne et sted dere ser for dere å slå seg ned permanent. Én flytting vekk fra venner kan barna fint takle, men to blir kanskje i meste laget. 

  • Like 1
Skrevet

Vi flytta når jeg var syv eller åtte, bare ti minutter unna men måtte bytte skole og venner. Hatet foreldrene mine, nektet å se huset og var skikkelig sur over å flytte. Så begynte jeg i ny klasse, også var det kanskje ikke så gærent likevel ;)   Gikk vel en uke så hadde jeg glemt alle de andre vennene mine, bortsett fra én (som forøvrig fortsatt er bestevenninna mi) :lol: 

Skrevet

Jeg har flytta en gang eller åtte jeg også, jeg deler vel ikke helt synet på at det nødvendigvis må være så udramatisk og lettvint som det hevdes i denne tråden. Ja, det kan være det, men det kan også være et ******* for ungen, som ikke kommer inn i et nytt miljø, som alltid er det "nye" som egentlig ikke hører til og som blir mobba av ymse idiotiske grunner. 

Skrevet

Jeg flyttet mye som barn, og jeg hatet det intenst, det var helt skrekkelig hver gang av så mange grunner. Sånn sett, synes jeg man skal ha svært gode grunner til å flytte hvis barna trives så godt der de er. Men må man så man, og så kan det jo være helt greit også, avhenger av hvordan ungene er det. 

Vedr flyers, jeg ville ikke synes å få slikt i postkassa, men jeg er jo gammal og sur da..  og så hører jeg til de som ikke ville solgt huset privat sånn uten videre, .. det er sikkert fordeler med det men det er også en haug med ulemper!

Skrevet

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Jeg tenker Helianthus fint klarer å vurdere omsorg for familien sin helt sjøl.

 

 

  • Like 4
Skrevet
3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Det var vel fordi hun trakk det inn selv? 

Skrevet

Jeg tror foreldre klarer å ta det valget selv. Noen ganger må man flytte, for hele familien sin del og trivselen, i forhold til det livet man ønsker å leve. Noen barn tar det mer traumatisk enn andre, det er ikke noe man kan helt forutse før man står i situasjonen da det miljøfaktorene er så mange der. Tenker også det handler om at man må passe på at det ikke blir en greie med å flytte... Neiii, dette stedet levde ikke HELT opp til forventningene, så vi må prøve på nytt. Osv osv...

Jeg flyttet mye i mitt unge liv (totalt 9 forskjellig skoler fra 1 til 10 klasse.) men taklet akkurat den delen av livet helt greit. Husker det ikke som en traumatisk greie i det hele tatt, og tror det har gjort at jeg er flink til å tilpasse meg situasjoner blandt annet. For andre hadde nok dette vært grusomt igjen, så jeg tror ikke man kan si noe skrevet i stein basert på sin egen erfaring da alle personer, barn, miljø og situasjoner er forskjellige.

  • Like 3
Skrevet
4 timer siden, Perfect Image skrev:

Jeg tror foreldre klarer å ta det valget selv. Noen ganger må man flytte, for hele familien sin del og trivselen, i forhold til det livet man ønsker å leve. Noen barn tar det mer traumatisk enn andre, det er ikke noe man kan helt forutse før man står i situasjonen da det miljøfaktorene er så mange der. Tenker også det handler om at man må passe på at det ikke blir en greie med å flytte... Neiii, dette stedet levde ikke HELT opp til forventningene, så vi må prøve på nytt. Osv osv...[..]

Jeg vet ikke om vi klarer å ta valget :P , men vi kommer i hvertfall ikke til å la noen andre ta det for oss ;) Og jeg er helt enig i den delen med at det ikke må bli en greie med å flytte. Målet er å finne det stedet vi vil bo til lenge etter at ungene har forlatt redet, noe som er en god stund til, og da må vi ta oss god tid og tenke nøye over hvor og hva. 

 

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Men guri malla. Dama spør om innspill i en sak som gjelder framgangsmåte for kjøp av hus, og så gønner folk på med sine mer eller mindre relevante vurderinger av hvor traumatiserende det må være for barna hennes å flytte?!?

Jeg tenker Helianthus fint klarer å vurdere omsorg for familien sin helt sjøl.

Men guri malla, når den ene etter den andre fremstiller flytting som helt uproblematisk, så må det da være lov å si at det er ikke alltid det er sånn, helt uten at man trekker Helianthus sin vurdering i tvil av den grunn. 

Gønner på, liksom. Tre stykker som sier at det kan være vanskelig, i en side full av "barn tilpasser seg, vi flytta 7-8 ganger da jeg var ung, jeg gikk på 4 forskjellige barneskoler og 3 ungdomsskoler, jeg klarte meg jeg!". Det er å gønne på det, tenker jeg.

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...