Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

https://www.nrk.no/nordland/xl/professor_-noen-hunderaser-burde-man-la-do-ut-1.13089468

– Det er en nærmest uendelig liste av elendighet. Man er nødt til å gjøre noe drastisk nå, ellers har en del av disse rasene ingen fremtid.

Professor Odd Vangen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er sterkt kritisk til avlen på enkelte hunderaser.

  • Like 3
  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Akkurat det der tenkte jeg også. Det er så fort gjort å normalisere det man omgås til daglig liksom. Og at en hund kan gå "kortere" turer til fjelles? Stakkars dyr, tenker jeg. ALLE hunder burde være

Jeg reagerer mest på "litt matallergi". Allergi er et alvorlig problem hos mange raser og kan redusere dyrets livskvalitet betraktelig. Det kan føre til kroniske og svært smertefulle hudinfeksjoner, å

Et minstekrav til en minimumsfunksjonell hund?  - at den kan vaske seg selv i ræva - at den ikke får heteslag av å gå 8 km tur i 20 graders varme - at den kan løpe/trave minst 10 min i strekk

Skrevet

Dessverre er jeg enig med professor Vangen.

Dessuten stiller jeg spørsmål til artikkelens tekst. Utdrag fra tekst:


"Men Otto har, tross at han er midtveis i livet, enda ikke utviklet noe sykdom, annen enn lett matallergi og litt snorking om nettene. I det store og hele fremstår han som en frisk og rask utgave av rasen.

– Han får daglig mosjon og bare den maten som han skal ha. Dette har ført til at Otto er sprekere og veier noen kilo mindre enn sine artsfrender. Han er glad i å være ute, og er ikke fremmed for å bli med på kortere turer til fjells, forteller eieren Hilde Ånneland."

Hvordan kan man si at Otto er så frisk? Hvordan ser Otto ut på innsiden? Hva er "litt snorking" når man snakker om engelsk bulldog? Bare ut fra bildene kan man se at Otto har relativt trange nesebor og en nesefold. Selvsagt ikke like ekstrem som "the worst of the worst" on the breed, men det virker rart å rosemale noe som ikke egentlig er bra. At Otto "ikke er fremmed for å bli med på kortere turer til fjells" sier meg at hunden ikke er frisk, min korsbåndsopererte hund med titan i kneleddet, forkalkninger i hue og ræv, har gått på smertestillende i snart 5 år og er vel strengt tatt det man kaller en gammel hund nå... hun kan gå kortere turer til fjells. Fordi hun er syk. En frisk hund kan gå til fjells. Kort, medium, langt. Punktum. Uansett om det er en Tsjekkisk rottehund eller en irsk ulvehund.

Forøvrig lover det ikke bra for engelsk bulldog når leder for norsk bulldogklubb kategorisk sier nei til å krysse inn andre raser for å redde deres egen rase. Om det er noen i verden som burde si "JA, herregud! Er du gal! Det første vi må gjøre for å redde rasen vår, er å få mer genetisk mangfold og kvitte oss med de groteske ekstremene vi har ført vår kjære rase til!!" - så er det norsk bulldogklubb. I stedet kommer de med dette:
 

"NKK utelukker ikke at man bør se nærmere på muligheten for å introdusere egenskaper fra nært beslektede raser i avlsarbeidet med engelsk bulldog.

Det er ikke Roy Tyskeberget enig i.

– Nei. Vi har en rasestandard som skal følges og den bryter på ingen måte med målet om friske hunder, tvert om definerer den flere av rasens problemer og tar sterkt avstand fra dette. Men vi vil påpeke viktigheten av å bruke de rette, friske individene i avl."

Jippi. Det har ikke akkurat hjulpet de siste årene. Relativt strutsete å tro at om man bare gjentar noe som HØRES BRA UT, så blir ting bra.

Tvert i mot, jeg tror engelsk bulldogg bare kommer til å få det verre og verre jeg. Når de ansvarlige rundt rasen er så redd for å ta steg mot å redde VELFERDEN til sine hunder...

Skrevet

Jeg trodde heller ikke bulldogen min var syk, fordi man blir vandt til alle lydene og tror det skal være sånn..... 

  • Like 7
Skrevet

En hund er frisk fordi den kan gå korte turer, liksom :icon_confused: 

Ellers ganske betegnende at de er så redde for å krysse inn andre raser. Å ha bikkjer som knapt klarer å vralte seg rundt er greit, men å krysse inn noe annet hadde vært krise...

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Jeg trodde heller ikke bulldogen min var syk, fordi man blir vandt til alle lydene og tror det skal være sånn..... 

Den fella der tror jeg mange befinner seg i. Var på tur med en fransk bulldog for litt siden, hun snorka og bar seg og hørtes ut som DEN traktoren. Jeg var sikker på hun skulle segne om og dø ved flere anledninger, men eieren kasta ikke et ekstra blikk på henne engang når hun peste som verst. 

  • Like 1
Skrevet

 Vi brukte 1 liter vann for å unngå overoppheting på en 2km tur med en Griffon i 18 grader og  vind i forrige uke. Da reagerte 5åringen faktisk.  Han syntes så synd på bikkja som gispet etter pusten og syntes ikke snuta var søt lengre. 

Skrevet
1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Dessverre er jeg enig med professor Vangen.

Dessuten stiller jeg spørsmål til artikkelens tekst. Utdrag fra tekst:


"Men Otto har, tross at han er midtveis i livet, enda ikke utviklet noe sykdom, annen enn lett matallergi og litt snorking om nettene. I det store og hele fremstår han som en frisk og rask utgave av rasen.

– Han får daglig mosjon og bare den maten som han skal ha. Dette har ført til at Otto er sprekere og veier noen kilo mindre enn sine artsfrender. Han er glad i å være ute, og er ikke fremmed for å bli med på kortere turer til fjells, forteller eieren Hilde Ånneland."

Hvordan kan man si at Otto er så frisk? Hvordan ser Otto ut på innsiden? Hva er "litt snorking" når man snakker om engelsk bulldog? Bare ut fra bildene kan man se at Otto har relativt trange nesebor og en nesefold. Selvsagt ikke like ekstrem som "the worst of the worst" on the breed, men det virker rart å rosemale noe som ikke egentlig er bra. At Otto "ikke er fremmed for å bli med på kortere turer til fjells" sier meg at hunden ikke er frisk, min korsbåndsopererte hund med titan i kneleddet, forkalkninger i hue og ræv, har gått på smertestillende i snart 5 år og er vel strengt tatt det man kaller en gammel hund nå... hun kan gå kortere turer til fjells. Fordi hun er syk. En frisk hund kan gå til fjells. Kort, medium, langt. Punktum. Uansett om det er en Tsjekkisk rottehund eller en irsk ulvehund.

Akkurat det der tenkte jeg også. Det er så fort gjort å normalisere det man omgås til daglig liksom. Og at en hund kan gå "kortere" turer til fjelles? Stakkars dyr, tenker jeg. ALLE hunder burde være i stand til å gå turer - lengre turer - uavhengig av rase. Mine chihuahuas var med meg på skiturer, de - det gikk faktisk fint :) 

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Forøvrig lover det ikke bra for engelsk bulldog når leder for norsk bulldogklubb kategorisk sier nei til å krysse inn andre raser for å redde deres egen rase. Om det er noen i verden som burde si "JA, herregud! Er du gal! Det første vi må gjøre for å redde rasen vår, er å få mer genetisk mangfold og kvitte oss med de groteske ekstremene vi har ført vår kjære rase til!!" - så er det norsk bulldogklubb. I stedet kommer de med dette:

"NKK utelukker ikke at man bør se nærmere på muligheten for å introdusere egenskaper fra nært beslektede raser i avlsarbeidet med engelsk bulldog.

Det er ikke Roy Tyskeberget enig i.

– Nei. Vi har en rasestandard som skal følges og den bryter på ingen måte med målet om friske hunder, tvert om definerer den flere av rasens problemer og tar sterkt avstand fra dette. Men vi vil påpeke viktigheten av å bruke de rette, friske individene i avl."

Jippi. Det har ikke akkurat hjulpet de siste årene. Relativt strutsete å tro at om man bare gjentar noe som HØRES BRA UT, så blir ting bra.

Tvert i mot, jeg tror engelsk bulldogg bare kommer til å få det verre og verre jeg. Når de ansvarlige rundt rasen er så redd for å ta steg mot å redde VELFERDEN til sine hunder...

Det er jo bare tragisk, og det gjelder ikke bare eng bulldog heller. Mopseklubben er IKKE spesielt begeistret for de tiltakene NKK har iverksatt for å bedre rasens helse. Det kan synes som om mopseklubben har vært med på linja til NKK, men de er faktisk rasende på NKK fordi de mener de ikke har fått vært med på det... De har vel ikke engang utarbeidet RAS-dokumentet for sin rase. 

Det kan synes som om raseentusiastene ikke ØNSKER å faktisk gjøre forbedringer - og når man tror at rasestandarden er bibelen som ikke kan fravikes, da har man faktisk ikke skjønt stort. 

  • Like 22
Skrevet

Jeg er helt enig. Jeg tror man fint kan ha bulldogger og andre ekstreme raser som fint kan se ut som den rasen de er og ha personligheten til den rasen de er, bare i litt mindre ekstreme trekk. Men for å få til disse litt mindre ekstreme individene så tror jeg man må gjøre noe drastiske tiltak. På lang sikt kan man sikkert endre rasen uten å blande inn noe annet, men når det er snakk om såpass graverende ting så er det jo ikke noe om å gjøre at det trekker ut noe lengre enn nødvendig. Og med en ytterst smal, om den i det hele tatt eksisterer på noen av rasene, frisk avlsbase så blir det jo enda vanskeligere, for da er det jo ikke bare eksteriøret man har å tenke på. Da kan man kanskje ikke plukke avlshunder på bakgrunn av eksteriør uten å ødelegge enda mer ifht andre ting og da er man jo like langt. 

Håper det kommer noen plan på (og krav om) konkrete tiltak for å bedre raser som er ille plaget av eksteriør eller ekstrem forekomst av div arvelige sjukdommer/plager.  Og ikke minst krav at slike ting må sjekkes før avl og at det ikke er lov å avle på rammede individer, om ikke fra nkk så fra mattilsynet. Og har de ikke mer å avle på da så må de finne på noe annet for å redde rasen og avlen.. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg reagerer mest på "litt matallergi". Allergi er et alvorlig problem hos mange raser og kan redusere dyrets livskvalitet betraktelig. Det kan føre til kroniske og svært smertefulle hudinfeksjoner, åpne sår, oppkast, diaré, kraftig kløe, kronisk ørebetennelse osv osv. En hund som har allergi er IKKE frisk. Dermed vil jeg på ingen måte påstå at Otto er en frisk representant for sin rase. At han mest sannsynlig ikke kan gå på lengre turer er heller ikke et sunnhetstegn. 

Det var faktisk litt pinlig å se at en eier av en slik hund, får plass i artikkelen for å fremstå som et godt eksempel? Om det var det hun prøvde på så har hun i så fall mislyktes.

  • Like 20
Skrevet

Når det blir snakk om å avle seg mot sunne(re) individer av f.eks. engelsk bulldog så er det et stort problem at det er liten genetisk variasjon i rasen, og ikke minst at det ikke finnes friske idivider. For meg er en frisk hund en som kan puste fritt og uanstrengt. Jeg har enda tilgode å møte en slik bulldog. 

  • Like 1
Skrevet
18 timer siden, Siri skrev:

Det er jo bare tragisk, og det gjelder ikke bare eng bulldog heller. Mopseklubben er IKKE spesielt begeistret for de tiltakene NKK har iverksatt for å bedre rasens helse.

Kan du eller noen fortelle hvilke tiltak som NKK har iverksatt for dette? Beklager, men jeg har tydeligvis ikke fulgt med helt i timen i det siste...

Jeg føler at hele dette med vår debatt om å få friskere raser blir mest "Ja, det må vi gjøre" men ingen som faktisk kan komme fram til HVA som skal gjøres, hvordan skal man kunne måle at det faktisk funker eller hvem som er "bra nok" til å brukes videre (altså et steg i riktig retning) og hva som skal være kriteriene til å ikke få brukes videre i avl. Og nei - det holder ikke bare med å angi cm-mål på neselengden, det må mye mer til enn som så. Hvordan skal man kunne unngå avl på fôrallergi, fôrsensitivitet, ekstrem bygning som gjør at hundene ikke kan vaske eller klø seg naturlig, etc.

Jeg, med bakgrunn i sunt bygde, relativt smekre og smidige gjeterhunder får helt vondt av å se på hunder som ikke spretter opp i stående uten å måtte "gå" to/tre steg med frambena for å komme seg opp. Dette ville andre hundeeiere ikke engang stusse på...

Og javel - om vi i Norge, og kanskje Sverige, skulle bestemme oss for å foredle bulldograsene, blande inn f.eks. dvergpinchere i mopsene, mynde i mastiffene, etc. Til hvilken nytte ville dette gjøre for rasen som helhet, når resten av verden bare forsetter å avle "usunne klumper"? Vi kan da ikke ta inn nytt avlsmateriale/kjøpe inn nye hunder fra utlandet (for de vil da være for ekstreme), våre egne blandingene våre kan heller ikke stilles ut på generasjon etter generasjon, så eneste muligheten videre er jo å fortsette å parre inn annen/andre raser og simpelthen bare lage alle våre f.eks. mopser/bulldogger/mastiffer til disse nye "midt-i-mellom-rasene"? Og vi vet jo alle i disse doodletider, at det å lage en ny rase er ikke bare-bare..

Og nei, det kan ikke sammenlignes med lundehundprosjektet, da lundehund er en norsk rase og vi (NKK) kan bestemme dette fullt og helt når det gjelder denne. Det kan vi ikke på noen av de andre rasene som vi generelt snakker om i disse diskusjonene.
Eller boxerforsøket med å avle inn stumphaler - dette ble gjort med velsignelse av rasens hjemland. Eller dalmatinersaken (husker ikke hva som ble blandet inn der, men...)

Huff, dette ble langt... Men kortversjonen: JA til målbare resultater/kriterier for avl og avkom som kan bevise fremgang, NEI til å bare kunne "se" på den at den sikkert lider og fremme blandingsavl..

Susanne

 

  • Like 1
Skrevet

Etter hva jeg har fått med meg så ønsker NKK, sammen med bulldogklubben, at alle raser utsatt for brachycephalic airway syndrom skal ha denne utholdenhetstesten som de driver og utarbeider. I tillegg til et relativt sterkt fokus og press på og ikke fremelske de mest ekstreme på utstillinger når det kommer til diverse trekk som ikke er så sunne.
Har ikke fått med meg at de har spesielt stort fokus på de hundene med veldig kort lend (så de ikke kan vaske seg bak bl.a.) men det kommer kanskje i neste omgang?

Jeg er helt enig i at man ikke bare kan krysse ut helt vilt og hemningsløst. Ja, det ville kanskje gagnet hundene man man ender da opp med en "ikke rase". For å drive et utkrysningsprosjekt MÅ man ha med seg rasens hjemland, eller i det minste FCI sentralt (for ikke FCI raser). Nå kan det jo være man får det. Finland krysset Pinschere og Schnauzere pga lav genetisk variasjon, og så vidt jeg vet er de hundene helt "stuereine" også utenfor Finland.
Dalmatineren ble paret med en pointer, i USA, men de hundene er jo også tatt inn i avlsbasen her i Europa. De kranglet en stund i UK riktignok og det er sikkert dalmatinerfolk som ikke liker de hundene som har pointeren baki der, men i følge FCI så er jo disse helt fullt ut dalmatinere.

Skrevet
3 timer siden, SusanneL skrev:

Kan du eller noen fortelle hvilke tiltak som NKK har iverksatt for dette? Beklager, men jeg har tydeligvis ikke fulgt med helt i timen i det siste...

Jeg føler at hele dette med vår debatt om å få friskere raser blir mest "Ja, det må vi gjøre" men ingen som faktisk kan komme fram til HVA som skal gjøres, hvordan skal man kunne måle at det faktisk funker eller hvem som er "bra nok" til å brukes videre (altså et steg i riktig retning) og hva som skal være kriteriene til å ikke få brukes videre i avl. Og nei - det holder ikke bare med å angi cm-mål på neselengden, det må mye mer til enn som så. Hvordan skal man kunne unngå avl på fôrallergi, fôrsensitivitet, ekstrem bygning som gjør at hundene ikke kan vaske eller klø seg naturlig, etc.

Jeg, med bakgrunn i sunt bygde, relativt smekre og smidige gjeterhunder får helt vondt av å se på hunder som ikke spretter opp i stående uten å måtte "gå" to/tre steg med frambena for å komme seg opp. Dette ville andre hundeeiere ikke engang stusse på...

Og javel - om vi i Norge, og kanskje Sverige, skulle bestemme oss for å foredle bulldograsene, blande inn f.eks. dvergpinchere i mopsene, mynde i mastiffene, etc. Til hvilken nytte ville dette gjøre for rasen som helhet, når resten av verden bare forsetter å avle "usunne klumper"? Vi kan da ikke ta inn nytt avlsmateriale/kjøpe inn nye hunder fra utlandet (for de vil da være for ekstreme), våre egne blandingene våre kan heller ikke stilles ut på generasjon etter generasjon, så eneste muligheten videre er jo å fortsette å parre inn annen/andre raser og simpelthen bare lage alle våre f.eks. mopser/bulldogger/mastiffer til disse nye "midt-i-mellom-rasene"? Og vi vet jo alle i disse doodletider, at det å lage en ny rase er ikke bare-bare..

Og nei, det kan ikke sammenlignes med lundehundprosjektet, da lundehund er en norsk rase og vi (NKK) kan bestemme dette fullt og helt når det gjelder denne. Det kan vi ikke på noen av de andre rasene som vi generelt snakker om i disse diskusjonene.
Eller boxerforsøket med å avle inn stumphaler - dette ble gjort med velsignelse av rasens hjemland. Eller dalmatinersaken (husker ikke hva som ble blandet inn der, men...)

Huff, dette ble langt... Men kortversjonen: JA til målbare resultater/kriterier for avl og avkom som kan bevise fremgang, NEI til å bare kunne "se" på den at den sikkert lider og fremme blandingsavl..

Susanne

 

Pardon my french, men her ser jeg egentlig bare:

Unnskyldninger, unnskyldninger, andre får ikke kritisere, andres forslag er ugyldige, vi er egentlig helt hjelpesløse siden vi som land ikke eier rasen, tiltaksløshet --- alt må bare fortsette som før.

Hvis alt ansvar bare ligger i andres hender så...jaja. Da går det jo bare en veg. Som forutsett i innlegget ovenfor her.

Skrevet
1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Pardon my french, men her ser jeg egentlig bare:

Unnskyldninger, unnskyldninger, andre får ikke kritisere, andres forslag er ugyldige, vi er egentlig helt hjelpesløse siden vi som land ikke eier rasen, tiltaksløshet --- alt må bare fortsette som før.

Hvis alt ansvar bare ligger i andres hender så...jaja. Da går det jo bare en veg. Som forutsett i innlegget ovenfor her.

@SusanneL peker på at det er enkelt å være enig i at noe må gjøres, men at det er mer komplisert i praksis enn folk kanskje er klar over. Det er ikke det samme som å si at dette er så vanskelig at ingenting kan gjøres.

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

@SusanneL peker på at det er enkelt å være enig i at noe må gjøres, men at det er mer komplisert i praksis enn folk kanskje er klar over. Det er ikke det samme som å si at dette er så vanskelig at ingenting kan gjøres.

 

Jeg synes hun gav et skikkelig politikersvar. Man berører temaet, angriper de som forsøker å gjøre noe med det, og tåkeprater litt om hva løsningen egentlig er. Alt fortsetter som før og ingen ting skjer.

Håper selvsagt jeg tar feil, men det er ikke veldig motiverende å lese. Heldigvis ikke min rase det handler om, men jeg bryr meg om hunders velferd, og synes det generelt sett (ikke noe sagt om noen spesifikke individer i denne tråden) er leit at hunderaser forfaller til slike ekstremer at hundene faktisk har vondt og får nedsatt livskvalitet fordi mennesker henger seg så opp i utseende.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

 

Jeg synes hun gav et skikkelig politikersvar. Man berører temaet, angriper de som forsøker å gjøre noe med det, og tåkeprater litt om hva løsningen egentlig er. Alt fortsetter som før og ingen ting skjer.

Håper selvsagt jeg tar feil, men det er ikke veldig motiverende å lese. Heldigvis ikke min rase det handler om, men jeg bryr meg om hunders velferd, og synes det generelt sett (ikke noe sagt om noen spesifikke individer i denne tråden) er leit at hunderaser forfaller til slike ekstremer at hundene faktisk har vondt og får nedsatt livskvalitet fordi mennesker henger seg så opp i utseende.

Helt enig i den siste delen. Jeg synes det virker som at dette temaet stadig oftere kommer på dagsorden nå, og da er det jo håp.

 

  • Like 1
Skrevet
19 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Unnskyldninger, unnskyldninger, andre får ikke kritisere, andres forslag er ugyldige, vi er egentlig helt hjelpesløse siden vi som land ikke eier rasen, tiltaksløshet --- alt må bare fortsette som før.

Hvis alt ansvar bare ligger i andres hender så...jaja. Da går det jo bare en veg. Som forutsett i innlegget ovenfor her.

Jeg prøver bare å si at det er ikke så lett å bare "fikse det" - og jeg vil se noen fornuftige forslag på HVA som skal gjøres, ikke bare dette diffuse "noe". Folk må få kritisere så mye de bare vil - slike diskusjoner er kjempefine. MEN vi har vel snart hørt nok av at alle andre må gjøre noe, men ingen har noen idè om hva eller hvordan. For det å overlate det til de som allerede har rasene er vel ingen vits, så lenge de mener at hundene sine er friske og raske og ikke engang kan skønne hvorfor?

Kom med noen reelle forslag, da? Som faktisk er gjennomførbare og vil funke? Jeg spurte om hva NKK har krevd av mopseklubben, for ellers har jeg kun fått med meg to forslag.

Parre inn annen rase - javel, men hva da med de tankekorsene jeg har nevnt ovenfor her - avkommene blir å regne som blandinger i alle andre FCI-land og hvis man vil fortsette å stille ut sine hunder så må NKK åpne for dette men det vil fremdeles bare gjelde i Norge. Importerte renrased hunder vil være for ekstreme å stille i Norge, da vi da ønsker disse mellomtingene med lengre nese, slankere kropper, etc. Vi i Norge (eller norden) kan faktisk ikke bestemme hvordan en mops, bulldog eller mastiff skal se ut annet enn i våre egne land. Og vi kan heller ikke bare godta blandinger som renraset og registrere de med fulle rettigheter i det internasjonale registeret. Noen som har en løsning på dette?

Helsetest/avlsgodkjenning - kjempefint! Men jeg mener fremdeles at det må være en målbar og standardisert test hundene må igjennom - som blir vurdert av en uhildet veterinær f.eks. ansatt av Mattilsynet eller NKK. Ikke bare en synsing hva en hvilkesomhelst tilfeldig veterinær - for det er en klar kvalitetsforskjell på disse! (og mang en veterinærer som skriver under på det storkundene sine sier uten særlig skrupler). For jeg er overbevist om at min ene boston skulle greid enhver fysisk utfordring som hvilkensomhelst annen hund i samme størrelse. Men når jeg mener dette blir jeg idiotforklart og fortalt at jeg ikke skjønner hvor fælt liv hun har bare fordi hun har kortere nese enn en ulv. (Heldigvis er resten av kroppen sunnt bygget og de er spreke og sprettne som få andre)

Men jeg innser at mine drøyt 30 år med hundeerfaring med annen rase er ikke noe verdt lenger fordi jeg automatisk mistet min evne til å se hunders helseproblem for 6 år siden da jeg kjøpte en boston terrier. Hvordan forventer du at de/vi som har slike hunder skal kunne være med på en slik diskusjon da, Kangerlussuaq?
Eller ønsker man bare å fortsette å være politisk korrekt å diskutere hvor fælt dette er, ignorere de som har rasene men forlange at "noen" må gjøre noe...

Susanne

 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, SusanneL skrev:

[..] Kom med noen reelle forslag, da? Som faktisk er gjennomførbare og vil funke? Jeg spurte om hva NKK har krevd av mopseklubben, for ellers har jeg kun fått med meg to forslag.

[..]

Jeg har et forslag:

Hva med å slutte å avle på alle brachycephale hunder? 

  • Like 6
Skrevet
27 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg har et forslag:

Hva med å slutte å avle på alle brachycephale hunder? 

Da utgår svært mange raser, også mange som ikke har nevneverdig problem med oksygenopptak som følge av snutelengden. Det er, så vidt jeg har fått med meg, først når snuten blir kortere enn halv lengden av skallen at man med regularitet ser de typiske symptomene på anstrengt åndedrett. Mange er brachycephale med lang nok snute til at dette ikke er et problem på rasen, f.eks. har jeg ikke hørt det skal være et problem hos St.Bernhard, Bullmastiff, Lhasa Apso eller Yorkshire terrier. Kan jo være jeg bare ikke har hørt om det selvsagt men de er i alle fall ikke rasene man har i søkelyset for Brachycephalic airway syndrom  (som jo er det man vil unngå)

  • Like 1
Skrevet

Med all respekt, SusanneL, det du skriver stemmer ikke helt. Om man kjører et innkryssningsprosjekt i Norge, og lar generasjon x få full normal registrering i Nkk, vil disse hundene være raserene verden over. De vil sikkert vekke diskusjoner, og mange vil nok sky dem som pesten, men de vil være mulige for seriøse oppdrettere verden over, til å bruke i avl...

Det var et forslag.

Det andre er, som du sier, å kjøre funksjonstester på hundene. Det er på trappa fra nkk. Riktignok en mild versjon, men det er en start!

  • Like 4
Skrevet
6 minutter siden, Pringlen skrev:

Med all respekt, SusanneL, det du skriver stemmer ikke helt. Om man kjører et innkryssningsprosjekt i Norge, og lar generasjon x få full normal registrering i Nkk, vil disse hundene være raserene verden over. De vil sikkert vekke diskusjoner, og mange vil nok sky dem som pesten, men de vil være mulige for seriøse oppdrettere verden over, til å bruke i avl...

Det var et forslag.

Det andre er, som du sier, å kjøre funksjonstester på hundene. Det er på trappa fra nkk. Riktignok en mild versjon, men det er en start!

Stamtavlene blir jo godkjente i hele FCI, men historien om disse LUA dalmatinerne har vel vist at UK ikke nødvendigvis blir med på å godta noe slikt. Men KC er jo sære og vrange...

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, SusanneL skrev:

Jeg prøver bare å si at det er ikke så lett å bare "fikse det" - og jeg vil se noen fornuftige forslag på HVA som skal gjøres, ikke bare dette diffuse "noe". Folk må få kritisere så mye de bare vil - slike diskusjoner er kjempefine. MEN vi har vel snart hørt nok av at alle andre må gjøre noe, men ingen har noen idè om hva eller hvordan. For det å overlate det til de som allerede har rasene er vel ingen vits, så lenge de mener at hundene sine er friske og raske og ikke engang kan skønne hvorfor?

Kom med noen reelle forslag, da? Som faktisk er gjennomførbare og vil funke? Jeg spurte om hva NKK har krevd av mopseklubben, for ellers har jeg kun fått med meg to forslag.

Parre inn annen rase - javel, men hva da med de tankekorsene jeg har nevnt ovenfor her - avkommene blir å regne som blandinger i alle andre FCI-land og hvis man vil fortsette å stille ut sine hunder så må NKK åpne for dette men det vil fremdeles bare gjelde i Norge. Importerte renrased hunder vil være for ekstreme å stille i Norge, da vi da ønsker disse mellomtingene med lengre nese, slankere kropper, etc. Vi i Norge (eller norden) kan faktisk ikke bestemme hvordan en mops, bulldog eller mastiff skal se ut annet enn i våre egne land. Og vi kan heller ikke bare godta blandinger som renraset og registrere de med fulle rettigheter i det internasjonale registeret. Noen som har en løsning på dette?

Helsetest/avlsgodkjenning - kjempefint! Men jeg mener fremdeles at det må være en målbar og standardisert test hundene må igjennom - som blir vurdert av en uhildet veterinær f.eks. ansatt av Mattilsynet eller NKK. Ikke bare en synsing hva en hvilkesomhelst tilfeldig veterinær - for det er en klar kvalitetsforskjell på disse! (og mang en veterinærer som skriver under på det storkundene sine sier uten særlig skrupler). For jeg er overbevist om at min ene boston skulle greid enhver fysisk utfordring som hvilkensomhelst annen hund i samme størrelse. Men når jeg mener dette blir jeg idiotforklart og fortalt at jeg ikke skjønner hvor fælt liv hun har bare fordi hun har kortere nese enn en ulv. (Heldigvis er resten av kroppen sunnt bygget og de er spreke og sprettne som få andre)

Men jeg innser at mine drøyt 30 år med hundeerfaring med annen rase er ikke noe verdt lenger fordi jeg automatisk mistet min evne til å se hunders helseproblem for 6 år siden da jeg kjøpte en boston terrier. Hvordan forventer du at de/vi som har slike hunder skal kunne være med på en slik diskusjon da, Kangerlussuaq?
Eller ønsker man bare å fortsette å være politisk korrekt å diskutere hvor fælt dette er, ignorere de som har rasene men forlange at "noen" må gjøre noe...

Susanne

 

 

Nå er jeg on the run på bussen, men noen tanker:

Igjen så kommer denne aggressive holdningen (?): HVA SKAL VI GJØRRA DA?! Har DU noen bedre idé LIKSOM?!
Jeg skjønner ikke dette, hvorfor må "vi" komme med hele fasiten på problemet om man kommenterer velferden til flatnesehunder? Hvis noen kommenterer til meg: Labradoren røyter noe ******. Så svarer jeg ikke: HVA MENER DU LIKSOM VI SKAL GJØRE? KOM DU MED EN IDE! Jeg sier: jepp, herregud. Det er så inni helsikka.... Mulig vi burde begynt å avle pelsen litt bedre. Hvis noen sier: Labradoren begynner å bli farlig lav, rund og ser mer og mer ut som ei tønne på beagle-bein. Så spør jeg ikke hva andre mener man lizzzzzm skal gjøre, men jeg sier jepp. Helt korrekt, og dette er et stort problem jeg er redd kommer til å ødelegge rasen min. Vet du hva? Til og med på labradoren, så begynner snuten å bli kortere å kortere. Fordi mennesker tydeligvis har en syk, absurd, tiltrekning til hunder med snuten trøkka inn i ansiktet.

Anyways; bare på tampen. Nei, 30års erfaring med hund trenger ikke å ha noe å si. For man kan bli totalt sveiseblind på egne hunder. Irrelevant om de er flatnese eller ikke. Du kan ha en hund som henger i hop med duct-tape og fiskesnøre, og allikevel gå rundt og si til deg selv at neida han har det bra, vi tar 1 måned til. Ikke uten grunn at mange må ha hjelp til å forstå at hunden kanskje må få slippe nå, når de blir for gammel. Så at du skal ha noen slags fredning fordi du har hatt hund i 30år, sorry. Nope. Vi kan alle bli sveiseblind for våre hunder.

 

EDIT: Forøvrig er løsningen for meg simpel. Slutte å avle hunder med inntrøkte tryner. Du kan ha bulldog, mops, fralle og whatever-you-want personlighet, størrelse og pelsfarge - alt kan du få. Bare slutt med det absurde behovet for å ha en hund som ser ut som den har krasja inn i en vegg. Det gir ikke mening, det er ikke pent, det er ikke sunt, det er poengløst, og verst av alt. Det gir hunder vondt. Alle piler peker på å "fjern skjiten".

Guest Belgerpia
Skrevet
På 20.8.2016 at 0:36 PM, Mud skrev:

 Vi brukte 1 liter vann for å unngå overoppheting på en 2km tur med en Griffon i 18 grader og  vind i forrige uke. Da reagerte 5åringen faktisk.  Han syntes så synd på bikkja som gispet etter pusten og syntes ikke snuta var søt lengre. 

.......og vind har INGEN innvirkning i forhold til avkjøling på hund, det er hundens evne til å kjøle ned lufta på vei NED i lungene som er greia. Vind kjøler heller ikke lufta, selv om vi mennesker - som svetter gjennom huden - føler den som svalende, så fungerer det ikke helt sånn på hund.
18 grader, kortnese og en hund som helt tydelig ikke går særlig tur = superdårlig kombo. Hadde hunden i utgangspunktet vært vant til å røre på seg, og hatt god kondisjon, så ville den hatt mindre problemer. Det henger sammen - men de tåler fortsatt varme svært dårlig.

 

2 timer siden, Snøfrost skrev:

Da utgår svært mange raser, også mange som ikke har nevneverdig problem med oksygenopptak som følge av snutelengden. Det er, så vidt jeg har fått med meg, først når snuten blir kortere enn halv lengden av skallen at man med regularitet ser de typiske symptomene på anstrengt åndedrett. Mange er brachycephale med lang nok snute til at dette ikke er et problem på rasen, f.eks. har jeg ikke hørt det skal være et problem hos St.Bernhard, Bullmastiff, Lhasa Apso eller Yorkshire terrier. Kan jo være jeg bare ikke har hørt om det selvsagt men de er i alle fall ikke rasene man har i søkelyset for Brachycephalic airway syndrom  (som jo er det man vil unngå)

...og hvor mange av disse vet du om som får mer mosjon enn en gjennomsnittlig fransk bulldog?
Ta med en St. Bernhard på 5 kilometer sykkeltur i 20 varme så tipper jeg du må bære hunden et stykke, det samme med mye bullmastiffer - det er søren ikke mange av de som går lange turer heller.

St. bernhard og bullmastiff har vel strengt tatt også kortere livsløp enn buller, eller omtrent det samme - så om de ikke får puste så har de andre seriøse problemer.

Skrevet

Som flere har sagt så finnes det  en del raser som har åpne stambøker i noen land, også da andre land enn hjemlandet til rasen. Alle slike kryssparinger som er godkjent og registrert i land med åpen stambok har internasjonal godkjent stamtavle i alle fci land. Om disse hundene blir eksportert og omregistrert til et nytt land uten åpen stambok så blir de fortsatt registrert som raserene hunder av den rasen de er registrert som der de kom fra. Så åpne stambøker er absolutt et godt forslag. Det beste etter min mening for jeg tror det er det eneste som kan få litt fortgang i prossessen og med det så tror jeg vi har et mye bedre utgangspunkt for mange raser innen relativt få generasjoner, samt at man på relativt få generasjoner kan være tilbake til noe som begynner å bli homogent igjen og ligner på den rasen det skal være om man er flinke til å sette mål og velge raser å blande inn som er relativt like de man blander med. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...