Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresivitet i ringen


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Jeg spør rett og slett av uvitenhet her.
Jeg har oppfattet det som at viser man aggresivitet i ringen er det diskvalifiserende, men etter selv å ha handlet en hund i helgen som bet meg pga han og en annen hund kranglet (min feil, stakk fingern uten viten inn i kjeften på'n).

Er det rett og slett noe jeg har oppfattet feil eller er det faktisk slik? Er det forskjell på norske/utenlandske dommere evt? Jeg sto selv og vurderte å bare forlate ringen, men dommeren ba oss bytte rekkefølge på hvordan vi sto før h*n ba oss fortsette. Aggresivitet burde jo slås ned på tenker jeg, hvertfall som her hvor to hunder blokket ut alt og tenkte kun på å ta hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at det kanskje er mer akseptert hos dommere av enkelte raser, raser hvor det kanskje er mer vanlig med slikt(ikke at alle godtar det fordi, men at det generelt sett er mer akseptert), og jeg vet at det kan være stor forskjell på utenlandske og norske dommere (muligens også avhengig av rase) fordi det er store kulturforskjeller i enkelte land kontra her. Det er feks helt vanlig at østeuropeiske dommere ikke sjekker tenner selv på flere av brukshundrasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning er at det er ganske akseptert hos Staffene hvertfall. Har sett flere hannhunder som enten har kommet i klinsj med hverandre eller der en har angrepet en annen, og utstillingen bare har fortsatt som normalt når de har skilt de. 

Min hund var en sånn, skikkelig dust mot andre hanner, spesielt i pressede situasjoner som i en utstillingsring. Oppdretter (som stilte ut) tok han rett ut på eget initiativ når han starta å tulle. Dommer/ringpersonale sa ingenting. Så ja, det er nok i høyere grad akseptert på enkelte raser, dessverre. 

På en annen side er det jo mulig at dommere har forståelse for at enkelte hunde-individer bare ikke går overens og velger å se an situasjonen ved å bytte om på plassene (som i TS sitt tilfelle). Hadde hunden vært like bøllete mot de nye han fikk stå sammen med kan det jo hende dere hadde blitt kastet ut? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, bie skrev:

På en annen side er det jo mulig at dommere har forståelse for at enkelte hunde-individer bare ikke går overens og velger å se an situasjonen ved å bytte om på plassene (som i TS sitt tilfelle). Hadde hunden vært like bøllete mot de nye han fikk stå sammen med kan det jo hende dere hadde blitt kastet ut? 

Vi var tre i ringen og bytting av plasser hjalp ikke, var da de begge gikk i harnisk og jeg ble bitt. Rasen bjeffer jo mye, men jeg tror jeg hadde blitt rimelig skremt om jeg sto på sidelinja (blokker jo ut alt når man selv står i situasjonen). I tillegg var det junior klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ingidano skrev:

Står det noe om gemytt i rasestandarden? 

Etter min mening burde det slås ned på, men så lenge dommerne ikke gjør noe med det, så er det vel "akseptert". 

Hvis det er hennes rase står det hvertfall på atferd/temperament "Ivrig, modig, rolig, lærevillig. Vennlig og trofast." :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette avhenger mest av dommeren og hvordan han/hun vurderer situasjonen. Og så tror jeg terskelen er lavere når det gjelder aggresjon mot mennesker enn aggresjon mellom hunder. Så hvis dommeren vurderte at den skaden du fikk ikke var bevist påført deg av hunden, men handlet mer om at din hånd var på feil sted til feil tid..

Når det gjelder aggresjon hunder i mellom, har jeg sett begge deler. En tysk rasedommer på rotweiler, tok kvalitetsbedømming på alle hundene i ringen, men når det kom til konkurranseklassene, kastet han alle "bøllehunder" rett ut. Han tolererte ingen form for bøllete opptreden i sin ring.

En annen gang satt jeg ringside sammen med noen bekjente og ventet på at bedømmingen av vår rase skulle starte. Mine bekjente satt med sin hund (dvergschnauzer) på fanget. Rasen før oss var en av de store rasene - moloss eller mastiff. Vi så at en av hannene plutselig stupte ut blant publikum på motsatt side av der vi satt med handleren på slep. En liten hund hylte til, men fikk reddet seg under en stol. Så gikk hunden i ringen halvannen runde til før den plutselig bykset fram mot vår "fanghund". Også denne gangen gikk det bra, men det var en ganske ekkel opplevelse. Og vi fikk hakeslipp når dommeren ikke reagerte, men premierte den bølla med Excellent i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Mirai skrev:

Hvis det er hennes rase står det hvertfall på atferd/temperament "Ivrig, modig, rolig, lærevillig. Vennlig og trofast." :) 

Det står også i medlemsbladet etter en dommerkonferanse;

"Rasen er ikke aggressiv, rastløs eller skrap. Hvis en hannhund er "terrorist" i ringen, bør han ut mens de andre går i ringen, for en sunn finsk lapphundhann skal reagere på en annen hannhunds provokasjoner."

Reagerte litt når jeg leste det den gangen da jeg selv ikke ønsker at min hannhund skal bli trigget av andre hannhunders oppførsel.

Så jeg vet ikke om den ene junioren oppførte seg som en "terrorist", eller? 

Så selv to hannhunder i rasen som løp for bhk der den bakerste ble ufin og da svarte den foran. De fikk jo ikke komme bort til hverandre, men man så tydelig at det hadde ikke gått bra hvis de fikk komme til. Der fikk den som ikke startet bråket bhk. Om det var fordi den andre var den som startet vet jeg ikke, men synes selv at sånne ting bør bli slått ned på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ilosan; enig, det bar en merkelig formulering..:huh: En lapphundhann som var i omgangskretsen for noen år siden, var en av d mest stabile hanhundene jeg har truffet på. Han provoserte aldri og du kunne ta inn hvilken som helst hanhund med hjem til han. Så lenge den besøkende oppførte seg, så gikk alt greit, uten bråk eller agressjon av noe slag. I mine øyne en ekte dominant hund. Jeg har inntrykk av at utrykket brukes i stor grad om usikre bøller, som skal ta alt og alle..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her startet begge etter tidligere erfaringer med hverandre, ene dagen ble også hunden jeg stilte bis 3 junior.

Min blir bare litt perpleks hvis noen reagerer sånn på han, mens min andre svarer som bare det, men det er en kjent situasjon med stress som slår ut i aggresjon. Jeg tenker at det vil jo fugnerer dårlig når hundene skal leve alene på vidda og gjete rein, hvis de skal svare på en annen hunds aggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaringsvis synes jeg det virker som om aggresjon mot andre hunder sjelden slås ned på, med mindre det er veldig uttalt, mens aggresjon mot folk håper og tror jeg at i større grad blir slått ned på.

Enkelte schäferdommere er veldig nøye på oppførsel, og flytter hunden bakover dersom den ikke oppfører seg (men får samme premiegrad), mens andre virker å gi blanke i sånt.

Det som irriterer meg mest, er at folk som har hunder som er hundeaggressive i ringen, ikke sørger for å holde avstand til andre hunder. Ikke slipp bikkja ut på tre meter line og stå med ryggen til, eller la bikkja di stå ringside, klar til å fly på hunden som er på vei inn i ringen.

Etter å ha tapt et CERT en gang pga sistnevnte type hund, så er jeg rimelig irritert på sånne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utstillingen vi var på sist så jeg to cairn terriere stupe ut ringside og glefset etter en annen hund. De var i ringen vedsiden av oss, men vi satt på motsatt side. Likevel hørte vi hundene som stupte ut. Der fikk begge to excellent med CK. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Jeg er sjokkert... Er det rart vi har hunder med dårlig gemytt er i verden om det er sånt utstillingsfolket avler på...

Tja... min erfaring er vel at det helst er uerfarne utstillere som dukker opp med hunder som oppfører seg slik (i hvert fall på min rase), og det er jo ikke nødvendigvis slik at disse hundene blir avlet på videre selv om de er på en utstilling. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Tja... min erfaring er vel at det helst er uerfarne utstillere som dukker opp med hunder som oppfører seg slik (i hvert fall på min rase), og det er jo ikke nødvendigvis slik at disse hundene blir avlet på videre selv om de er på en utstilling. 

Nei det er sant, jeg håper virkelig det er slik blant andre raser også. Betyr jo ingenting hvor mange sløyfer den har fått om den er aggressiv og har dårlig gemytt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt Odin for oppdretters del, men har jo takket nei til å avle på ham. Jeg ønsker ingen å oppleve de problemene vi har hatt. Ikke det at han har vist aggresjon i utstillingsringen, da blir han nemlig så overveldet at han er helt rolig.

Jeg er litt delt på dette. Utstilling er en stressende og noen ganger ukjent situasjon for mange hunder. Det kan utløse oppførsel utover det normale, og jeg har jo lært at ikke alle konflikter mellom hunder er så alvorlige som de kan virke som. Samtidig er det veldig viktig at aggresjon hos hunder blir slått ned på og ikke avles videre på. Det er jo helt klart at enkelte oppdrettere gir blaffen. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det jeg har sett er at det er raser som er kjent for å være krasse som aksepteres med slik atferd. 
Har flere ganger sett staffer fly på hverandre på utstilling. Da var det BIR/BIM som kom i klinsj. 

Hunder som har knurret mot dommere har jeg sett få en sisteplass eller bare en brun (husker ikke om det var KIP eller 0?).

Jeg synes at all aggresjon burde slås hardere ned på. Greit nok at det skal være krutt i staffen. Men når ble krutt ensbetydende med at det er helt greit å ryke på hunden som tilfeldigvis står ved siden av uten forvarsel? Jeg forstår meg ikke på det med at det er normal oppførsel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

SÅ stressende er det ikke at man bør akseptere slik atferd, det er nå min mening. 

Å bli stappet inn i en hall med tusen andre hunder, halvparten småstressa, inkludert eiere...? Det er godt over det jeg foretrekker av stressnivå for egen del ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 minutter siden, simira skrev:

Å bli stappet inn i en hall med tusen andre hunder, halvparten småstressa, inkludert eiere...? Det er godt over det jeg foretrekker av stressnivå for egen del ihvertfall.

Det blir jo mye hva man gjør det til selv. Det er jo ikke nødvendig å fly rundt blant de som styrer og hoier som verst. 
Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at andres nerver, stress, og surskap har påvirket verken meg eller hundene i noen grad. 
Jada, noen hunder bjeffer konstant, folk løper rundt og roper litt, og noen hunder knurrer og styrer på. 

Men det er jo ikke så mye verre enn en rusletur i byen. Møter alt det samme der også. Greit nok at det kan være mer stressende inne i en hall, men det er hundrevis av ting man kan ta hunden med på som er langt mer stressende og belastende enn utstilling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Det blir jo mye hva man gjør det til selv. Det er jo ikke nødvendig å fly rundt blant de som styrer og hoier som verst. 
Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at andres nerver, stress, og surskap har påvirket verken meg eller hundene i noen grad. 
Jada, noen hunder bjeffer konstant, folk løper rundt og roper litt, og noen hunder knurrer og styrer på. 

Men det er jo ikke så mye verre enn en rusletur i byen. Møter alt det samme der også. Greit nok at det kan være mer stressende inne i en hall, men det er hundrevis av ting man kan ta hunden med på som er langt mer stressende og belastende enn utstilling. 

Jeg tar ikke med hundene til byen hvis jeg vet jeg skal gå i tette folkemengder. Jeg synes heller ikke det er urimelig om hunder reagerer på folk som løper rundt og roper, og hunder som knurrer og styrer.

På en annen side mistenker jeg at hele opplegget ville vært mer avslappet om folk som hadde aggressive hunder ikke møtte opp fordi de blir disket uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tar ikke med hundene til byen hvis jeg vet jeg skal gå i tette folkemengder. Jeg synes heller ikke det er urimelig om hunder reagerer på folk som løper rundt og roper, og hunder som knurrer og styrer.

På en annen side mistenker jeg at hele opplegget ville vært mer avslappet om folk som hadde aggressive hunder ikke møtte opp fordi de blir disket uansett...

Trenger ikke være tette folkemengder for å oppleve bråk og negative ting i en by. 
Og ja, det er greit om de reagerer og viser ubehag. Men derifra til å gjøre utfall mot andre hunder eller mennesker er ikke akseptabelt. Da har de ingenting på et ustillingsområde å gjøre. Ikke før de har fått trent på litt mer belastende omgivelser i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Trenger ikke være tette folkemengder for å oppleve bråk og negative ting i en by. 
Og ja, det er greit om de reagerer og viser ubehag. Men derifra til å gjøre utfall mot andre hunder eller mennesker er ikke akseptabelt. Da har de ingenting på et ustillingsområde å gjøre. Ikke før de har fått trent på litt mer belastende omgivelser i hvert fall. 

Jeg sier ikke at jeg synes det er greit, men at det er forståelig om hunder viser adferd på utstilling som de ikke viser ellers. I begge retninger... Jeg stilte jo Odin da han var som verst (før jeg skjønte hvordan en fryktaggressiv hund måtte føle det på en stor utstilling) og han var jo from som et lam både i og rundt ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere stilte jeg endel islandshund. Stilte en hannhund som ikke var særlig glad i andre hanner. De var tre hanner som ofte møttes i ringen som ikke tålte trynet på hverandre.. Ble et helsikkes leven. Opplevde at dommerene gjevnt over ikke brydde seg. 

På min egen rase syns jeg ikke det er særlig med bråk i ringen. Har sett en hann blitt kasta ut pga dårlig oppførsel. Så dessverre også en utenlandsk hund bli dømt av en utenlandsk dommer. Hunden glefsa etter dommeren, men fikk excellent med ck.. Veldig synd, men som flere her har påpekt er det nok forskjellig toleranse hos ulike dommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...