Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mener du at valpen har B, eller at foreldrene har B?

Uansett, fri er fri, sier ekspertene. Vi snakker om forskjellen på 99.9 og 100 prosent, for å si det litt sleivete. Det er heller ingen forskning jeg har sett som har klart å vise at B mot A eller B mot B gir mer HD på avkommene isolert sett.

Derimot vet vi at status på søsken, halvsøsken, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, grandtanter, grandonkler også videre teller inn.

Hvis min tispe hadde B på hoftene, så ville jeg ikke forkastet en hannhund med B på hoftene. Men nå kommer jeg fra et rasemiljø hvor vi forventer cirka 50 prosent fritt i et valpekull for at en hund skal være avlsklarert, så jeg tenker alltid mer helhet enn enkeltindivid.

  • Like 2
Skrevet
3 minutter siden, Tomine skrev:

Foreldrene har B.

Det står dessverre veldig lite om søsken, besteforeldre, tanter, onkler osv. På Dogweb.

Fordi de ikke er røntget, eller fordi de ikke er norske? Helseresultat legges ikke inn på utenlandske hunder, hvis for eksempel mor er kjøpt i Sverige. Er det en rase hvor det er normalt å røntge? En må jo se kontekst også? Da vi i min familie hadde shih tzu i en periode la vi jo på hylla alt vi selv prediket om HD, fordi det ikke blir røntget hofter på shih tzu. Mens på berner sennenhund så blir i Norge rundt 80 prosent røntget, og vi har cirka 80 prosent fritt - da skal det litt til at jeg bruker en hannhund fra et kull med 80 prosent HD.

Skrevet

Det er ikke så lett å svare noe vettugt på hva du burde gjøre - for som sagt ville jeg vurdert en kombinasjon opp mot rasesnittet. Og med kombinasjonen så mener jeg også søsken av foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. 

Det er åtte oldeforeldre i en stamtavle, og om du bare finner resultat på to av dem kan det jo tyde på at det ikke er vanlig å røntge på rasen - eller at det er mange utenlandske hunder i stamtavla. Da kan du sjekke etter resultat andre steder, for eksempel Hunddata for svensker og Koiranet for finske. 

Skrevet

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. 

Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Skrevet

Jeg har en rase hvor det overveldende flertallet av individene har A hofter, jeg hadde derfor vært litt betenkelig med å kjøpe fra en kombinasjon hvor begge foreldre hadde B, bare fordi det rett og slett er uvanlig å se en slik kombinasjon og for sikkerhetsskyld hadde jeg nok da heller ventet på en A + B kombinasjon.  Eller to A hunder. Det sagt så er jeg såpass lite redd for leddplager på rasen (det er som sagt ikke spesielt utbredt) at jeg godt kan kjøpe fra en urøntget hund paret med en A hund, spesielt dersom slektningene til den urøntgede har gode resultater.

Skrevet
8 timer siden, Tomine skrev:

De fleste i slekta er fra utlandet. Er nok derfor de ikke har rønget.

Det kan være at hundene er røntget, men at du må lete etter resultat et annet sted enn DogWeb. HundData og KoiraNet er gratis å bruke, og mange oppdrettere med hjemmesider legger resultat på sine sider. Så med litt research kan det hende du finner mer informasjon.

Avhengig av hvilken rase du snakker om - jeg vet ikke om en eneste hund i min rase som brukes i avl uten å være røntget på alle fire beina, mens i andre raser er det mer tilfeldig om hunden er røntget eller ei.

Skrevet

Jeg må medgi at jeg gir blanke i om foreldredyrene har A eller B, det jeg er opptatt av er HD-indeks, kullsøsken, foreldene og deres kullsøsken, tidligere avkom av hundene og foreldrene osv. Jeg ønsker at flest mulig skal være røntget, og om kun foreldredyrene er røntget (og de har A), men ingen andre i slekta, så sier det meg veldig, veldig lite.

Nå spørs det jo helt hvilken rase det er snakk om, men på min rase, hvor det er ca 25-30% forekomst av HD, så sjekker jeg sånt nøye.

  • Like 4
Skrevet
18 timer siden, Malamuten skrev:

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. 

Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Hvilke plager mener du en hund med B.hofter vil få ? B er fritt, forskjellen mellom A og B-hofter er omtrent som en blyantstrek. Synes det er helt unødvendig å ha bekymringer, og omtrent skremme folk fra å kjøpe valp etter foreldre med B-hofter. Der fins ingen som helst holdepunkter for  å tro at disse nedavler dårliger ledd en A-hunder.

  • Like 4
Skrevet

Det er nesten så en skulle ønske at man brukte det gamle systemet, med fritt, svak, middels og sterk grad HD, sånn at man slapp denne spekuleringa i at B kan gi plager for hunden. B regnes som fritt, jeg kan ikke helt se at det skal være noen grunn til bekymring eller noen grunn til å utelate hunder med B-hofter fra avl. Det "problemet" sitter vel mer i hodet til folk enn i hoftene til bikkja.

Skrevet

På min rase tenker jeg sjeldent over HD-grad, der er index mye viktigere. Rasen min har ca 25% HD. Tallet har vært stort sett stabilt siden vi begynte å røntge for snart 45 år siden. 
A og B er fri for HD så om det kun er gradene TS ser etter så kan jeg ikke skjønne hva som er feil med å kjøpe etter en slik kombinasjon. Men igjen, jeg er mer ute etter det samla HD-bildet. 

Skrevet
9 timer siden, patricia skrev:

Hvilke plager mener du en hund med B.hofter vil få ? B er fritt, forskjellen mellom A og B-hofter er omtrent som en blyantstrek. Synes det er helt unødvendig å ha bekymringer, og omtrent skremme folk fra å kjøpe valp etter foreldre med B-hofter. Der fins ingen som helst holdepunkter for  å tro at disse nedavler dårliger ledd en A-hunder.

Viss du mener jeg har meninger annet enn hva jeg skriver selv så må nesten du svare på det, for jeg skriver vell rett frem i det innlegget du siterte at " for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det "(det=b hofter). At jeg skremmer noen ved å si at jeg hadde valgt kombinasjonen med a hofter fremfor b hofter i en situasjon der jeg hadde stått mellom to like kull bortsett fra at ene foreldreparet hadde a hofter og det andre hadde b hofter, vell det får bare være. Jeg skriver vell også at jeg kunne ha kjøpt hund etter foreldre med b hofter, jeg sier bare at det ikke nødvendigvis er førstevalget. Det er ikke et kriterie som er veldig høyt på lista mi akkurat, strengt tatt er det ikke et kriterie en gang ettersom jeg godt kan stryke det for valp fra "riktig kull", men står det mellom to som ellers er jevne så velger jeg jo det beste om det så koker ned til små detaljer som dette eller andre små ting som ikke nødvendigvis er viktig i det store og det hele. Jeg har heller ingen plass sagt noe om at dette er fakta eller forskningsbasert, ei heller anbefalt noen andre å gjøre det samme som meg eller sagt at nei, man må ikke finne på å kjøpe hund etter foreldre med B status på hoft, jeg har kun svart på spørsmålet til ts om hva jeg ville gjort. Bekymringer over å kjøpe en hund etter foreldre med b hofter har jeg over hodet ikke. 

Og som jeg også skrev i mitt forrige innlegg så er det godt mulig at jeg hadde tenkt annerledes om det om jeg hadde stått ovenfor å skulle finne kull i en rase hvor statistikken ser annerledes ut og hvor dette er noe jeg egentlig måtte ha vurdert, i mine raser så er det sjeldent det er kombinasjoner over hodet hvor det i det hele tatt er et tema, fordi b hofter sjeldent forekommer i det hele tatt. Det er noen få som har hd, men de fleste har A. For å sette det litt i perspektiv da så har jeg selv kjøpt hund fra linjer hvor jeg ikke vet noen ting egentlig da det ikke er over alt det er like lett å sjekke for meg hva status på røntging er og rasen har i mange land ikke krav om røntging så det er store mørketall. Det er ikke noe jeg liker, men alikevell noe jeg valgte å ta sjansen på, tross risikoen, da det var andre ting som veide tyngre. Noe begrenset risiko er det jo iom at rasen som sagt plages lite og generelt sett er greit dokumentert, men er man uheldig å treffer feil så hjelper jo ikke det. Man må alltid se på helheten av alle kriteriene man har og velge det som passer best for en selv, og noen ganger "må" man/synes man det er verdt det å ta noen risikoer også for å få noe annet man vil ha. Prioritere.   

Det er mye som mangler holdepunkter når det gjelder hd og arvbarhet. Jeg skal ikke påstå noen plass at jeg har rett, men når jeg velger hund eller svarer på spm om hva jeg ville gjort i en gitt situasjon så går jeg ut ifra nettopp mine observasjoner, min magefølelse og min intuisjon rundt det hele. Jeg er en linjenerd, jeg har studert utallige stamtavler, helseresultater osv når jeg kjeder meg, når jeg er på utkikk etter valp/kull/oppdretter, når jeg er interessert i en ny rase eller bare vil utvide min kunnskap innen en rase jeg allerede kjenner godt, og det er for meg ihvertfall liten tvil om hvordan hd fungerer. Det er stort sett en veldig tydelig rød tråd man kan følge. Ikke at det er 100% forutsigbart, for det er det ikke, man vet jo ikke hvilke hunder i et kull som får hd, hvilken grad etc, men helhetlig så er det et (for meg) ganske tydelig bilde. Og det er jo ganske tydelig også at det ikke bare er tilfeldig når noen oppdrettere innen raser som har relativt stor forekomst av hd har kull etter kull med bare a hofter, der de fleste andre nesten alltid har 2-3-4 hunder i hvert kull med hd i en eller annen grad. Og ser man sånn på det så er det jo uten tvil også linjer hvor b hofter er betydelig vanligere enn andre plasser, noe som sier meg at det antagelig er en viss arvbarhet i det også. Det er selvsagt ikke verdens undergang, fordi en b hofte i seg selv over hodet ikke er farlig, plagsomt eller merkbart for hunden, så som jeg sa, skulle jeg bare hatt hund så hadde det over hodet ikke vært noe jeg hadde tenkt på om statistikken ellers er bra. (og jeg hadde selvsagt mye heller valgt hund etter linjer hvor alle har b hofter kontra linjer som har tilfeller av c eller d hofter, men foreldredyrene er a). Skal jeg derimot avle så er det faktisk noe jeg ville hatt litt i bakhodet, det hadde som tidligere sagt ikke vært et veldig viktig kriterie, men jeg ville ha hatt det i bakhodet og tatt hensyn så langt jeg kan uten at det går utover noe annet. Hvorfor, jo fordi som jeg tenker, hd b i seg selv er ikke noe. Hd c er heller ikke noe i de fleste tilfeller for de hundene det gjelder. Men det er en forandring der, og nedarvingen går jo ikke på grad, men på disponert/ikke disponert. Altså kan en hund som arver arveannlegget for hd få verre grad enn sine foreldre. Så er jo spm jeg stiller meg selv, den lille forandringen som er mellom a og b hofter, hvordan kan man være sikker på at det ikke har noen sammenheng mellom disposisjon for hd og at denne hunden dermed KAN arve dette videre på samme måte som man en hund med feks c hofter? Vell, svaret mitt er at jeg, bassert på mine observasjoner, ikke føler meg sikker på det og derfor velger jeg å ha det i bakhodet når jeg gjør mine valg, uten at jeg krisemaksimerer en b hofte av den grunn.. Som jeg skriver så hadde jeg godt kunnet avle på en hund med b hofte, det hadde jeg neppe gjort med en hund med c hofte (om det hadde vært tillatt på rasen), altså er det forskjell på hvor alvorlig jeg ser på det å jeg påstår ikke at jeg har rett i mine antagelser, men som oppdretter ville jeg ha hatt det i bakhodet å fulgt nøye med på resultater videre osv, og aller helst ikke doblet det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...