Gå til innhold
Hundesonen.no

Når blander du deg ?


JulieJ
 Share

Recommended Posts

De fleste av oss har vel sett mennesker behandle hunder urettferdig og sett trening som grenser til mishandling.

Feks: jeg gikk tur på sognsvann her om dagen og så at en finsk lapphund ble tatt ut av en bil og bjeffet umiddelbart (kun et par små bjeff) mot en hund lengre unna. Eieren responderer da med å hive hunden hardt i bakken og presse hodet ned mot asfalten. De gikk deretter inn i skogen og ut av syne. Det hele gikk så fort over og jeg stod laangt unna, men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk etter og sa ifra at dette ikke er okay og kanskje evt komme i dialog om noen hyggeligere metoder for å jobbe med vasling. 

Mine spm er følgende: 

 

1) når har du blandet deg/ angret på at du ikke blandet deg?

2) hvor setter du grensen mellom "ulike treningssyn" og uholdbart?  

- Viser dere forresten til hundeloven når/ om dere går inn i slike diskusjoner ? 

 

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig alt for sjeldent.. At folk trener annerledes og hardere enn meg har jeg ikke nødvendigvis noe problem med, selv om det er over min grense for hva jeg ville gjort mot en hund, men så har jeg jo selvsagt en grense over det igjen også på hva jeg synes er ok å se andre gjøre og. Jeg orker ikke å snakke til døve ører, fordi jeg vet at det bare går innpå meg mer om jeg lar meg engasjere og det uansett ikke nytter så med tid og erfaring har jeg lært meg å holde kjeft for det meste. Synd, men.. Er det noe skikkelig ille som jeg føler kvalifiserer til å ringe mt eller politiet så gjør jeg selvsagt det. 

Ellers blander jeg meg stort sett bare om folk spør om tips/råd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, JulieJ said:

De fleste av oss har vel sett mennesker behandle hunder urettferdig og sett trening som grenser til mishandling.

Feks: jeg gikk tur på sognsvann her om dagen og så at en finsk lapphund ble tatt ut av en bil og bjeffet umiddelbart (kun et par små bjeff) mot en hund lengre unna. Eieren responderer da med å hive hunden hardt i bakken og presse hodet ned mot asfalten. De gikk deretter inn i skogen og ut av syne. Det hele gikk så fort over og jeg stod laangt unna, men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk etter og sa ifra at dette ikke er okay og kanskje evt komme i dialog om noen hyggeligere metoder for å jobbe med vasling. 

Mine spm er følgende: 

 

1) når har du blandet deg/ angret på at du ikke blandet deg?

2) hvor setter du grensen mellom "ulike treningssyn" og uholdbart?  

- Viser dere forresten til hundeloven når/ om dere går inn i slike diskusjoner ? 

 

:)

Jeg blander meg inn når jeg mener hunden utsettes for smertefull eller urettferdig behandling.

Jeg har feks blandet meg og kommentert ganske skarpt en gang jeg møtte en som tok tak i schæferen sin fordi den laget lyd og fillerista hunden samtidig som hunden ble pressa ned mot bakken.
Og jeg har "gått inn i dialog" på en hyggelig måte -feks ved bruk av natoløkke. Flere ganger det siste - der jeg har spurt HVORFOR de bruker natoløkke, med tanke på så smertefullt det er. Og svaret hver gang har vært mangel på kontroll over hunden. Da har jeg feks anbefalt hundeskoler eller kurs som hjelp i vegen videre mtp å få hjelp til trening og dressur av hunden på en hyggeligere måte.

Grensen mellom ulike treningssyn går for meg på det å utsette hunden for en type behandling som tydelig øker hundens stressnivå på en negativ måte (feks ved at fører kronisk lar sitt dårlige humør gå utover hunden sin), ev påfører hunden direkte vold, ulovlige dressurmidler, eller annet som jeg mener kan skade hunden.
Og jeg viser til loven (lov om dyrevelferd) der det er hensiktsmessig å vise til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjefter aldri på folk, for jeg er redd de bare tar det ut på hunden enda mer om de blir sure eller flaue. Men det hender jeg spør hvorfor de gjør som de gjør eller forteller hvordan vi har løst det problemet de bruker vold for å løse om settingen gjør det naturlig. Samboeren min er ikke så redd for å kjefte, og kan finne på å skrike "Hei!! Det der er vel ikke nødvendig!!" om hun ser stygg behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns sjelden man kommer noen vei med kjefting og "blande" seg i opphetede øyeblikk. Kommer mye lenger med spørsmål og dialog. Så jeg blander meg svært sjelden i en akutt situasjon. (Har ikke hatt behov for det heller - heldigvis). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Raksha said:

Syns sjelden man kommer noen vei med kjefting og "blande" seg i opphetede øyeblikk. Kommer mye lenger med spørsmål og dialog. Så jeg blander meg svært sjelden i en akutt situasjon. (Har ikke hatt behov for det heller - heldigvis). 

Jeg tenker følgende: selv om man kanskje ikke oppnår all verden, så får de det gjelder oppleve at omgivelsene reagerer negativt på oppførselen deres. Og om mange nok reagerer tvinges de til å tenke seg om - etterhvert. Men om ingen reagerer, så kan de vandre gjennom livet i god tro om at det de gjør er helt stuerent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Guest *Kat84*

Jeg har skjelt ut en eier en gang. 
Da var det en hund som hadde kommet seg ut av huste eller hagen og løp etter eieren. Straffen til hunden ble at eier tok hardt i nakkeskinnet og ristet i hunden og dro den med seg tilbake til huset. Fortsatt med hardt grep i nakkeskinnet. 
Da ble jeg rasende og stoppet bilen midt i veien og spurte hva f*** som feilte hun, og gav klar beskjed om hva jeg mente. 
Svaret jeg fikk var "det er min hund så det skal du drite i!". 

Ellers så blander jeg meg svært lite. Eneste hvis det er noen uten kontroll som ikke korter inn båndet og jeg ser at det kan skape negative situasjoner. Da sier jeg i fra at jeg synes ikke de bør ha så langt bånd, og at de bør trene bort atferden i stedet for å godta og gi opp ved å gi større frihet. 

Hadde jeg ikke måttet stoppe Sjef den gangen en BC fløy på ham når hun som var livredd for å treffe andre hanner valgte å stoppe rett ved siden av meg hadde jeg gitt henne en tydelig innføring i både kroppsspråk og respekt for andre hun møter på. 
Men der og da var det viktigere for meg å stoppe Sjef i å blokkere BC'en fra å komme til meg. BC'en stod å knurret og flekket tenner rett ved siden av meg. Da tente Sjef overraskende nok og gikk etter. BC'en angrep, Sjef brukte myndighet og var ikke borti den andre. 
Hadde hun ikke gått kjapt og hadde jeg ikke måttet roe Sjef ned etterpå hadde jeg forklart henne litt av hvert der ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt trua av en stor og sterk mann som stod helt oppi meg til jeg fikk klump i halsen og tårer i øya (skal sies at dette også er en god del år siden, men han var såpass aggressiv at jeg sikkert hadde reagert helt likt i dag), men for å si det sånn har jeg kun angret ganger jeg ikke har sagt ifra når jeg har reagert på behandling av dyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk skjelt ut her våres. Og det så nok ikke pent ut, men jeg tror man samtidig må forstå situasjonen.

Det som skjedde var at jeg syklet med to hunder festet til sykkelen. Brått finner ene hunden ut at den skal løpe bak sykkelen - da i line. For de som har opplevd en gang å få linen inn bak sykkel dekket bak og den bråstoppen som kommer da så tror jeg mange kanskje forstår min spontane reaksjon ved å få bråstoppet, og sugde tak i hunden og lempet den tilbake fysisk på den venstre siden. De som bare så den siste delen så så det stygt og meningsløst ut. Men jeg tviler på at de har kjent smerten i kroppen av en sånn tryning i fart på grus...

Jeg tok i mot kjeften. Nikket og syklet videre. 

Og jeg må helt ærlig si at oppstår en slik situasjon igjen, som er direkte farlig, så kommer jeg til å reagere på samme måten. (forøvrig har den hunden aldri prøvd det igjen og holder seg på venstre side av sykkelen eller foran.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg oppdaget at jeg faktisk KAN snakke FLYTENDE tysk om jeg bare blir forbanna nok.
Vi var i Danmark på utstilling (DKK), vi var ferdig med belgerne, gikk ut for å se på norsk buhund - rett ved buhundringen var det bobilparkering, 20 meter fra ringen står en bobil med x antall eurasiere, ei dame tusler rundt. Plutselig så bulker to av eurasierne sammen, dama løper og redder den som ble bulket, og flytter den. Et kvarter senere kommer en mann, jeg er fasinsert av eurasierne til disse folka, de var utrolig pene. Den litt sure står bundet bak i bobilen, rett mot oss. Mannen og damen snakker sammen, og så plutselig hiver gubben seg rundt og masjer bort til hunden som stod bundet nærmest oss, og begynner å sparke, og denge løs på hunden, den skriker for livet og forsøker å komme unna, men han grabber båndet, heiser den opp og fortsetter å sparke og slå.
Da fyra jeg noe så inn i galskapen, jeg raser bort, brøler til gubben at han skal slutte, på engelsk, det forstod han ikke - bilskiltene var tyske, og du verden hvilken prikkfri tysk jeg snakket. Han fikk så hatten passet, deretter hentet jeg utstillingens leder, forklarte situasjonen - pekte på buhundringen og sa "der er alle vitnene". Tyskerne ble bortvist fra plassen og fikk ikke gå i gruppefinalen. Jeg aner ikke om de mistet premieringene også - men jeg håper det.

DET er den styggeste hendelsen jeg har sett noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 time siden, JeanetteH skrev:

Jeg ble faktisk skjelt ut her våres. Og det så nok ikke pent ut, men jeg tror man samtidig må forstå situasjonen.

 

Ja, jeg har fått kjeft av et par stykker i løpet av året nå jeg også. Og for dem så det nok ikke bra ut. 

Den første var hu gamle dama som kjeftet på meg hele veien til parkeringsplassen når jeg tok tak i Sjef og kjefta på ham. Midt på stien på et turområde. Jeg aner ikke om hun så hvorfor eller ikke, men han fikk altså et innfall av unghund-tulling og bykset plutselig ut mot venstre og skulle løpe etter både ender og unger. 
Med en unghund som lett kan overmanne deg så stopper man ikke å prøver å snakke fornuft. Da tok jeg tak, holdt ham fast, og snakket veldig strengt. Han har ikke bykset etter ender etterpå. Og han stod og logret etterpå også når han fikk ros for å roe seg ned og sette seg på plass og være oppmerksom. 

En annen gang var det en som så at jeg satte foten kjapt foran snuta på Sjef når han skulle til å spise en snuspakke på bakken. Det var det jeg gjorde, men for han som kom kjørende bak meg så så det nok helt annerledes ut. 
Plutselig så stopper han og begynner å skjelle meg ut fordi jeg har sparka den stakkars hunden midt i hodet bare fordi han skulle snuse litt. 
Prøvde å si hva det egentlig var, men han så veldig godt hva jeg gjorde. Javel, da så du det du så, og jeg så det jeg så; Nemlig at den snuspakken var i ferd med å bli smakt på, og det var kortere tid for å skyte frem foten og sette den over der enn det var å ta godbit ut av lomma og bøye meg ned for å avlede. 

Alle kan bli mistenkt for å være stygg med hunden. Det er derfor jeg er litt forsiktig med hvem jeg snakker til. Men i tilfeller som med denne tyskeren på utstillingen og den hunden som ble fillerista etter nakkeskinnet av eieren og dratt med etter nakkeskinnet etterpå er det ikke noe tvil om hva som faktisk skjer. 

Selv om jeg og mange fler får ufortjent kjeft så synes jeg egentlig det bare er bra at folk faktisk tør å si i fra når de ser noe de reagerer på. Det er bedre å si i fra for noe som er misforstått enn å ikke gi beskjed i det hele tatt til en eier som kanskje trenger en oppvåkning og en forståelse for hvordan omgivelsene oppfatter dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt fra til noen, tror jeg. Bortsett fra da jeg var jentunge og var ute sammen med ei venninne da det passerte en mann med en rottis som sparka hunden i låret så det small. Da snudde vi oss og ropte "dyremishandler!" :P 

Jeg håper at i en setting hvor det er null tvil om at en hund blir stygt behandlet at jeg vil tørre å si i fra. Det er så feil å bare overse at noen behandler levende vesener ufint, selv om det kan være veldig vanskelig å si noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Jeg blander meg, haha! Selvfølgelig ikke om det bare er snakk om annen måte å trene på enn det jeg selv praktiserer, men når det utøves vold mot hunder eller barn i skumle situasjoner med hund, "blander" jeg meg rett som det er. Selv om det ikke er min hund, har jeg også et ansvar når jeg ser at den blir mishandlet (og ja, jeg syns at det å slenge en hund i bakken fordi den bjeffer er mishandling - og kan skape skumle situasjoner senere om den lærer seg at man må gå rett til angrep, for bjeffing/knurring ikke er lov), eller som sagt barn i skumle situasjoner. Det er ikke greit å sette en hund i en slik posisjon, og det tar jeg ikke en krone for å si ifra om, heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det plager meg fremdeles at jeg ikke turte å si ifra når jeg var vitne til ufin trening av flatdekk for noen år siden. Hundens hode ble trykket hardt gjentatte ganger ned i bakken kombinert med kjeft hver gang den løftet hodet - noe den konstant gjorde fordi situasjonen var ubehagelig. Unghund attpåtil. Et menneske som var rimelig høy på seg selv, i samarbeid med en som var dommer - og min lave rang fordi jeg trente positivt og ikke hadde bc, gjorde at jeg ikke turte å gjøre annet enn å glo stygt på dem. Jeg tviler på at jeg hadde oppnådd noe annet enn å få kjeft og blitt fryst ut, men da hadde jeg hvert fall fått markert meg. I dag er jeg mye tøffere, og hadde sagt ifra.

Grim ble også utsatt for ufin behandling en gang. Det startet som lek, men utviklet seg og gikk over grensa. Det er sikkert 7 år siden, men det har plaget meg at jeg ikke greide å håndtere situasjonen. Heldigvis var det noen andre tilstede som grep inn. Det var også et resultat av min lave selvtillit. I dag hadde det aldri skjedd. 

Ellers har jeg heldigvis ikke vært vitne til noe på flere år. Jeg hadde helt klart tilta om det hadde vært berettiget, men da skulle det vært soleklart. Det var garantert folk som trodde jeg mishandlet Grim, når jeg la han i bakken f.eks, og de ikke hadde fått med seg hans rabiate atferd i forkant. Men jeg fikk aldri noen negativ kommentar på det (selv om noen sikkert tenkte det), tvert imot. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemmer aldri hylet til Rocky når han var liten valp. *grøss* Jeg var i kjelleren for å finne noe, valpen var oppe i etasjen over med besøkende. Plutselig hører jeg DET hylet, spurtet opp og lurer på hva i alle dager som skjer. Nei da har ene hundemannen (som var sammen med min tante) giret opp Rocky som da igjen hadde hoppet opp med framlabbene på bena hans. Og dermed hadde han knødd ham i bakken med et godt nakkegrep. Rocky var vel max 3mnd gammel da, jeg husker ærlig talt ikke hvordan jeg reagerte, men er rimelig sikker på at fyren fikk høre hva jeg synes om behandlingen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stygg behandling senest på fredag faktisk, på RL-trening med hundeklubben. Fyren trente med en unghund, som fikk grisekjeft og ble knøvla ned i bakken fordi den mista fokus. Hvilke unghunder mister ikke fokus når de trener i gruppe med andre hunder, spesielt når det løper ei lita whippet-frøken rundt med kaninleke rett ved siden av? Jeg turte ikke si noe, det gjorde ingen andre heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv blitt nistirret med et stygt blikk etter noe som kan ha sett feil ut. Jeg satte fingeren min fast i ringen der jeg fester kobbelet. Bikkja tok plutselig springfart etter en fugl, mens fingeren ble vridd. Jeg ropte i smerte. Bikkja skvetter til og hopper bak, så sikkert ut som jeg røsket henne i nakken. Så jeg er forsiktig med å anta/si noe, og er generelt konfliktsky, men hvis noen utfører åpenbar/unødvendig skade på en hund så sier jeg ifra. 

Jeg fant en hund som hadde stukket av. Hunden virket usikker, men jeg fikk lokket henne til meg med godbit og godsnakk. Hun var så strålende fornøyd og fulgte etter. Straks eier kom endret sinnstemningen helt. Eieren hunden løftet hunden etter nakkeskinnet og kjeftet så det smalt. Jeg ga først råd om at han måtte være blid og skryte masse, aldri kjefte på hund som kommer tilbake etter en luftetur, og sa at neste gang var det slettes ikke sikkert at hun kom tilbake. Han sa vel noe om at hun var trass og måtte settes på plass når hun ikke oppførte seg, ikke belønnes.  Svarte at han ikke vinner en dritt på at bikkja er redd han.

Skulle sagt at det var han som var en "trassunge", og at han gjorde hunden usikker, men ble satt ut av hele greia. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...