Gå til innhold
Hundesonen.no

Familiehund for tur og lydighetstrening.


Tusselabb
 Share

Recommended Posts

Med hensyn til JRT, er det veldig varierende hva man får i en sånn en nå om dagen. Man finner alt fra rimelig daffe sofabikkjer til de som trenger en del aktivisering og ganske klare grenser.
I tillegg skal man være obs på gemytt, ikke bare med tanke på usikkerheter men også dårlige avknapper og lav terskel for stress.  Det er en energisk og kvikk hund, men mange mangler evnen til å slå seg av og koker lett over i hodet. Viktig med fokus på rotrening og at man kan slappe av i ulike miljøer.
Noe skarphet sitter også enda igjen i rasen, og det burde man tenke over, spesielt hos individer med skral mentalitet.

Har sett de samme problemene på PRT som man finner på JRT, bare at der får man mer jaktinstinkt på kjøpet. Uansett hva man velger må man nesten bare være nøye på valg av linjer.

Har inntrykk av at en del drital oppførsel  (”hissighet”) rundt andre hunder er mer godkjent på terriere enn andre raser, fordi de ikke skal trenge å like alt av hunder. Problemet er bare at hos mange er dette et resultat av usikkerhet og redsel for andre hunder, ikke at de ikke liker dem. En god JRT fungerer fint rundt andre hunder uten å larme og fråde i enden av båndet, selv om den ikke liker alle hundene rundt.

Kjenner ikke til at rasen har noen form for vokt. Vakt og lyd derimot opplever jeg som varierende. Noen gneldrer mer enn andre, men jevnt over har ikke rasen noe innbitt vaktinstinkt, så min erfaring er at det kan pelles av dem til en viss grad. Om det er veldig viktig å ikke få en vindusbjeffer, ville jeg nok satset på en rase med mindre vaktinstinkt og lyd uansett da.

Vil heller ikke anbefale rasen som løpekammerat, med mindre dere planlegger å ha den mye løs under løping. Noen fungerer helt fint som joggekompis i bånd, mens andre finner ut at dette gidder de ikke etter hvert. Med tanke på ski, så avhenger det litt av føre, hvor dyp snøen er og hvor aktive dere er på ski. Om dere hovedsakelig går i skiløyper vil størrelsen neppe bli et problem, men går dere mye i dypsnø utenfor løyper blir de gjerne litt i laveste sjiktet om dere går veldig mye på ski.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du har veldig mange fornuftige tanker om hundehold og det å kombinere barn og hund, og tenker at så lenge dere er mer opptatte av å få den rette hunden fra den rette oppdretteren (og ikke so

Jeg har to hunder hjemme som jager katter og mener de må dø, og jeg har da naturlig nok ikke katter selv. Likevel er det flere avkom herfra som bor med og omgås katter helt uproblematisk, så selv om i

Ja, det beste er nok å først velge rase/oppdretter, finne rett kull og ta ferie osv deretter, men man kan jo være heldig at ting klaffer også, ingenting galt i å prøve på det, kanskje det går, kanskje

Posted Images

Hvis dere vurderer dsg, kan dere også se på lancashire heeler. Små, kvikke og trivelige hunder. De har noen helseproblemer, så da må man sjekke linjer nøye.

Vurderer dere terrier eller schauzer, vil jeg slå et slag for welsh terrier (som jeg ofte gjør :P). Veldig pene, tøffe, modige og trivelige hunder. De tåler en trøkk! Størrelsen synes jeg er veldig fin, de er små, men ikke pittesmå.  De veier rundt 9 kg og skal ikke være høyere enn 39 cm, så det er en ganske hendig størrelse. De røyter ikke, men må nappes. Pelsen er ellers veldig praktisk, isolerer godt på vinteren og er ikke for tykk på sommeren. Den drar heller ikke med seg hele skogen inn og den klumper lite på vinteren. De er med på alt! De kan være noe lyd i dem og de har jaktinstinkt sånn som terriere har. De har veldig god helse! Om man først vurderer terrier, synes jeg welsh er et veldig godt alternativ!

Må jo vise frem min firbente nevø (som jeg ofte gjør) :wub:

DSC_0103.jpg

DSC_0082.jpg

DSC_0126.jpg

DSC_0142.jpg

DSC_0113.jpg

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har vært borti av PRT og JRT er fryktelig hissige hunder. Det skal lite til før de bikker over og blir rett og slett ganske fæle mot andre hunder. Har vel hatt en PRT (tispe) og to JRT (en tispe og en hannhund) som plutselig har hengt i min bc hannhund etter tennene, over filleting (min prøvde å ta ballen til ene, og andre gangen skulle en ta min fordi han brøla på en annen hund. Siste aner jeg ikke hvorfor). Og ikke slipper de heller. Har måttet være to stk for å få dem løs igjen. Tviler ikke på at det finnes mye hyggelige hunder av disse rasene, altså, bare så det er sagt, men jeg har sett så mye av de mindre hyggelige sidene at jeg kjenner jeg er litt farget av det. Mye lyd har jeg også opplevd. Både til hverdags og under trening.

Møtt flere hyggelige DSG enn JRT, men her har jeg ikke nok kjennskap til rasen til å si noe met enn det.

Ellers slår jeg et slag for puddelen. Puddel er ikke min type hund, men jeg har møtt mange trivelige hunder som virker fine både som familiehunder og i trening. Men så var det pelsstellet, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både dsg og jrt lider nok dessverre under popularitet og dermed variabel avl. Generelt sett vil jeg si at jrt er tøffere/striere, men ingen av dem skal jo være bråkete eller aggressive (ingen hunder skal vel strengt tatt det). Men selv om kravene strengt tatt stemmer med rasen så må jeg innrømme at magefølelsen min ikke helt sier dsg (eller jrt) til trådstarter her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Poter skrev:

Hvis dere vurderer dsg, kan dere også se på lancashire heeler. Små, kvikke og trivelige hunder. De har noen helseproblemer, så da må man sjekke linjer nøye.

Vurderer dere terrier eller schauzer, vil jeg slå et slag for welsh terrier (som jeg ofte gjør :P). Veldig pene, tøffe, modige og trivelige hunder. De tåler en trøkk! Størrelsen synes jeg er veldig fin, de er små, men ikke pittesmå.  De veier rundt 9 kg og skal ikke være høyere enn 39 cm, så det er en ganske hendig størrelse. De røyter ikke, men må nappes. Pelsen er ellers veldig praktisk, isolerer godt på vinteren og er ikke for tykk på sommeren. Den drar heller ikke med seg hele skogen inn og den klumper lite på vinteren. De er med på alt! De kan være noe lyd i dem og de har jaktinstinkt sånn som terriere har. De har veldig god helse! Om man først vurderer terrier, synes jeg welsh er et veldig godt alternativ!

Må jo vise frem min firbente nevø (som jeg ofte gjør) :wub:

DSC_0103.jpg

DSC_0082.jpg

DSC_0126.jpg

DSC_0142.jpg

DSC_0113.jpg

 

Totalt ot. Men jeg elsker utseende på disse! Hvordan er det jakt og vakt på disse? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Raksha skrev:

Totalt ot. Men jeg elsker utseende på disse! Hvordan er det jakt og vakt på disse? 

 

Ja, ikke sant at de er utrolig pene?

Sånn som jeg har skjønt, så varsler de. Han jeg kjenner kan bjeffe litt når han ser noe eller det kommer noen, men han er veldig enkel å få til og bli stille. Et par-tre bjeff, gjerne. Jeg har ikke inntrykk av at de er gneldrete. Jeg tenker de er så modige og tøffe at de ikke trenger.

På jaktfronten er de vel som terriere flest, tar smågnagere og er veldig interessert i katter. Han jeg kjenner har også stukket etter rein. De skal likevel være greie å ha løse og er ikke sånn at de stikker etter alt. De jager vel mest på syn, tror jeg. 

Synes at welsh virker å være mindre terrieraktig enn f.eks jrt. Ikke like skarpe, ikke så stri. Har fått inntrykk av at de ikke er mye terrier, selv om de er terrier, om du skjønner? For meg som har hatt aussie (og du riesen) så er det ikke noe mer å hanskes med der, egentlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for overveldende respons, og utfyllende svar!

Her er det iallefall bare å trå forsiktig skjønner jeg uansett rase. Ideelt sett hadde vi håpet å finne en hund som er klar til levering i uke 28, pga av at da har vi lang ferie. Men det er vel viktigere å bestemme seg for rase, og oppdretter, og sette seg på venteliste....?

Jeg blir betatt av alle typer hunder, og synes at alle sammen kommer med gode forslag. Spesielt Dvergschnauzeren, falt jeg for. Flott kroppsbygning på den hunden må jeg si, og virker som at det er en stødig hund, som kan bli med på det meste. Kan bli vel travelt for en schnauzer og terrier, med mange katter rett utenfor vinduet?

Ser at Norsk Schnauzer Bouvierklubb har en valpeliste med flere kull leveringsklare i uke 28! Er alle oppdrettere som er godkjendt av raseklubbene ok? Virker som om mange har meninger om mangt og mange...

Mellompuddel virker også et godt forslag. Har flere ganger hilst på kongepuddel, som virker veldig trygg og mild i framtoningen, samtidig som den er veldig sprek. Dette er noe jeg verdsetter høyt.

Welsh terrier så også ut som en skikkelig tøffing. Veldig fine bilder av den hunden 

Snakket nettopp med en som har\hadde  DSG, og den ble nettopp avlivet pga den bet en nabogutt. (kjenner ikke hele historien, men i allefall) Og dette er et av de største ankepunktene jeg har mot å i det hele tatt skaffe hund. Jeg kan ikke ha kontroll på alle barna i nabolaget og hunden til en hver tid. Dvs jeg SKAL jo ha kontroll på hunden, men det kan bli en del besøk i løpet av en dag. Det er ikke slik at det er fullt kaos her til en hver tid. Vanligvis er det ganske rolig, men i sommermnd. kan det være litt trafikk.

Mulig jeg krisemaksimerer dette punktet??

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Tusselabb skrev:

Jeg blir betatt av alle typer hunder, og synes at alle sammen kommer med gode forslag. Spesielt Dvergschnauzeren, falt jeg for. Flott kroppsbygning på den hunden må jeg si, og virker som at det er en stødig hund, som kan bli med på det meste. Kan bli vel travelt for en schnauzer og terrier, med mange katter rett utenfor vinduet?

Ser at Norsk Schnauzer Bouvierklubb har en valpeliste med flere kull leveringsklare i uke 28! Er alle oppdrettere som er godkjendt av raseklubbene ok? Virker som om mange har meninger om mangt og mange...

De er med på sånn omtrent absolutt alt, ski, sykkel, joggetur, langtur i fjellet, Norge på tvers - take your pick, hunden blir med :) Som nevnt er de to jeg har hjemme kattehatere av rang, men datter av den ene som er ute på for er sosialisert med katter og bryr seg ikke noe spesielt om dem. 

Kull som står på valpelisten i klubben oppfyller kravene om øyelysing, alder og utstillingspremiering. Dette er minimumskrav som "alle" klarer å oppfylle bare de går på utstilling. Jeg vil helst ikke kommentere enkeltoppdrettere her, men send meg en melding så skal du få svar.

Litt bilder på tampen:

13103548_10153669330921985_1286279825401

10435069_10153066749061985_3194861257632

11666178_10153051026546985_7558226341185

10593077_10152687060321985_9515832635493

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tusselabb skrev:

Snakket nettopp med en som har\hadde  DSG, og den ble nettopp avlivet pga den bet en nabogutt. (kjenner ikke hele historien, men i allefall) Og dette er et av de største ankepunktene jeg har mot å i det hele tatt skaffe hund. Jeg kan ikke ha kontroll på alle barna i nabolaget og hunden til en hver tid. Dvs jeg SKAL jo ha kontroll på hunden, men det kan bli en del besøk i løpet av en dag. Det er ikke slik at det er fullt kaos her til en hver tid. Vanligvis er det ganske rolig, men i sommermnd. kan det være litt trafikk.

Mulig jeg krisemaksimerer dette punktet??

 

Jeg ville ikke hengt meg opp i denne ene hendelsen. De fleste dsg jeg kjenner er fine familiehunder som går godt med andre hunder (og andre dyr, mange er stallhunder) og barn. Det er også generelt slik rasen skal være. Som det har kommet opp tidligere i tråden så er det noe dårlig mentalitet som resultat av popularitet og useriøs avl, så man må være litt nøye på det. Men dette er faktisk første gang jeg har hørt om en dsg som har bitt et menneske, såvidt jeg kan huske. Samtidig kan man helt sikkert finne historier og enkelttilfeller hos de fleste raser som er ganske stygge.

Jeg ville ihvertfall ikke vært noe mer nervøs for en dsg enn en dvergschnauzer. De har også en del likheter. Dsg hører jo til rasegruppen pinscher/schnauzer, og selv om det er forskjell på rasene nå så var schnauzer/pinscher mye nærmere hverandre opprinnelig.

Når det gjelder bjeffing og vakt så er inntrykket mitt at schnauzere og dsg er relativt like, dvs jeg synes dvergschnauzerene er hakket mer gneldrete, men det er nok litt fordommer og litt erfaring fra utstillinger, som er en "annerledes-situasjon". Jeg har ellers absolutt ingenting mot schnauzere altså, de er herlige tøffe hunder.

Hvis dere har mulighet så er det jo en stor utstilling i Drammen snart, og flere utstillinger rundt om i landet. Der kan dere som oftest møte flere individer av flere av rasene, og hilse på og snakke med oppdrettere og eiere. Det er en veldig fin måte å bli litt bedre kjent med rasene på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, simira skrev:

Jeg ville ikke hengt meg opp i denne ene hendelsen. De fleste dsg jeg kjenner er fine familiehunder som går godt med andre hunder (og andre dyr, mange er stallhunder) og barn. Det er også generelt slik rasen skal være. Som det har kommet opp tidligere i tråden så er det noe dårlig mentalitet som resultat av popularitet og useriøs avl, så man må være litt nøye på det. Men dette er faktisk første gang jeg har hørt om en dsg som har bitt et menneske, såvidt jeg kan huske. Samtidig kan man helt sikkert finne historier og enkelttilfeller hos de fleste raser som er ganske stygge.

Jeg ville ihvertfall ikke vært noe mer nervøs for en dsg enn en dvergschnauzer. De har også en del likheter. Dsg hører jo til rasegruppen pinscher/schnauzer, og selv om det er forskjell på rasene nå så var schnauzer/pinscher mye nærmere hverandre opprinnelig.

Når det gjelder bjeffing og vakt så er inntrykket mitt at schnauzere og dsg er relativt like, dvs jeg synes dvergschnauzerene er hakket mer gneldrete, men det er nok litt fordommer og litt erfaring fra utstillinger, som er en "annerledes-situasjon". Jeg har ellers absolutt ingenting mot schnauzere altså, de er herlige tøffe hunder.

Hvis dere har mulighet så er det jo en stor utstilling i Drammen snart, og flere utstillinger rundt om i landet. Der kan dere som oftest møte flere individer av flere av rasene, og hilse på og snakke med oppdrettere og eiere. Det er en veldig fin måte å bli litt bedre kjent med rasene på.

Ikke spesielt situasjonen med DSG jeg tenker på. Mer generelt hund, og det at det er til tider litt aktivitet i og rundt huset. 

Skulle gjerne vært på en utstilling, men bor i Nord Trøndelag, og er er det ikke noen i nærmeste fremtid som jeg vet om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tusselabb skrev:

Skulle gjerne vært på en utstilling, men bor i Nord Trøndelag, og er er det ikke noen i nærmeste fremtid som jeg vet om.

Langt nord? Det er utstilling litt sør for Trondheim siste helgen i mai, og på Oppdal 11-12 juni. De er ikke så store utstillinger, men det vil være muligheter for å møte flere raser - spesielt på Oppdal.

Ellers har schnauzerklubben ukentlige treff på Være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Tusselabb skrev:

Ikke spesielt situasjonen med DSG jeg tenker på. Mer generelt hund, og det at det er til tider litt aktivitet i og rundt huset. 

Skulle gjerne vært på en utstilling, men bor i Nord Trøndelag, og er er det ikke noen i nærmeste fremtid som jeg vet om.

Du finner en oversikt over utstillinger i hele landet her: http://web2.nkk.no/no/konfigurasjonsmappe_forside_og_rammeverk/forside/snarveier/terminlister/utstilling_inkl_lp_og_ag/

Som @Line nevner er det flere i Trøndelag fremover.

Når det gjelder det med bittet så er det forståelig, men de aller fleste oppegående hunder tåler barn og aktivitet rundt seg. Selv min gårdshund som har noe dårlig mentalitet (fryktaggressiv mot andre hunder pga angrep da han var ung) har veldig høy toleranse når det gjelder barn, og snur seg bare og går bort om han synes det blir for mye (som de fleste normale hunder vil gjøre). Jeg er ikke helt sikker på hva som skal til for å få ham til å bite et menneske, men det skal gjøre utrolig vondt ihvertfall.

 Bare vær nøye på gemytt og velg en trygg rase uten vokt, så lenge hunden ikke er spesielt usikker eller utsatt for press så går det bra. Men det kan nok uansett være lurt å forebygge ved å ha et adskilt område der hunden kan få være i fred for barn som løper ut og inn av huset. Mer for hundens trygghet enn barnas, strengt tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har veldig mange fornuftige tanker om hundehold og det å kombinere barn og hund, og tenker at så lenge dere er mer opptatte av å få den rette hunden fra den rette oppdretteren (og ikke som så mange andre, bare skal ha dere hund rett før sommerferien), og tar noen runder på hvordan det må være når det er valp i hus (alle i hele nabolaget kan ikke komme rennende i de første ukene f.eks.) så kommer dette til å gå helt fint. :)

Her på hundesonen finner du kremen av Norges hundenerder, og samla sitter vi på utrolig mye kompetanse når det gjelder de ulike rasene, mentalitet på hund, og de ulike aktivitetene en kan drive med. Baksiden av dette er også at alle eventualiteter til enhver tid skal dekkes, sånn at det omtrent framstår som at det er umulig å få seg en ålreit hund, og om en får seg en ålreit hund, så er det sannsynligvis fordi eier en rakettforsker. :P Alle har vi erfaringer som er mer eller mindre relevante når det gjelder ulike raser, og mens f.eks. jeg har en rase svært mange har dårlige erfaringer med, så synes jo JEG at bikkjene mine er verdens skjønneste, det samme med hele den utvida shibaflokken vi har her i Oslo-området. Jeg har heller aldri møtt en eneste dvergschnauzer som har vært normal i hodet, men jeg stoler jo mer på hva Line og en annen oppdretter jeg kjenner forteller om rasen, enn den håndfullen skrekkeksemplarer jeg har møtt, hvis du skjønner hva jeg mener.

Derfor er det viktig å prøve å snevre det hele litt inn for dere sjøl og tenke på hva slags egenskaper dere ønsker dere, hva dere ikke vil ha, og hva dere kan leve med. Og etter det hilse på ulike representanter for rasene og snakke med fornuftige folk som kan dele sine erfaringer. Det er fint å ha et åpent sinn, slik du beskriver å ha, men for at dere skal finne noe som funker veldig godt for alle i familien og i over 10 år, kan det være greit å være litt mer konkret. Og noen ganger er det enkle ofte det beste. Har dere vurdert labrador? :D 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo innrømme at jeg synes whippeten passer godt inn i det dere beskriver(siden det var nevnt i startinnlegget som en rase dere har sett på). Utseende blir man vant til, de snurrer deg kjapt rundt lillefingeren med sitt sjarmerende vesen. Jeg syntes heller ikke de var sånn veldig pene da jeg skaffet en selv, men nå vurderer jeg jo en til, fordi jeg synes de er både pene og utrolig enkle. 

Det er jo litt varierende hvordan en whippet er, forskjellige oppdrettere fokuserer gjerne på forskjellige ting. Noen er litt mer avventende ovenfor folk(men skal ikke være nervøse) og kan være litt sånn "Neh, bryr meg ikke", mens noen er litt sånn som min. Labrador i myndekropp. Utrolig sosial. Hun hadde nok syntes det hadde vært dritkult å bo i en barnefamilie. Det er en relativt stille rase. Min kan prate litt, men det er sjeldent hun bjeffer. Ikke noe vaktbikkje. Jeg opplever de som generelt vennlige hunder. Det er en god del whippeter i området her og jeg har truffet en del forskjellige typer. Noen er den veldig sosiale typen, andre er litt mer reserverte *bryr meg ikke*-typen. Det går det jo evt. an å nevne for oppdretter hva slags personlighet man ønsker i hunden så kan de forhåpentligvis svare på hva som ligger på linjene ift. det sosiale. Det er jo i aller høyeste grad arvelig. De hundene jeg har truffet fra min oppdretter har vært av de mer sosiale typene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Line skrev:

Langt nord? Det er utstilling litt sør for Trondheim siste helgen i mai, og på Oppdal 11-12 juni. De er ikke så store utstillinger, men det vil være muligheter for å møte flere raser - spesielt på Oppdal.

Ellers har schnauzerklubben ukentlige treff på Være.

Inderøy. Ca 12 mil nord for Trondheim

 

15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Her på hundesonen finner du kremen av Norges hundenerder, og samla sitter vi på utrolig mye kompetanse når det gjelder de ulike rasene, mentalitet på hund, og de ulike aktivitetene en kan drive med. Baksiden av dette er også at alle eventualiteter til enhver tid skal dekkes, sånn at det omtrent framstår som at det er umulig å få seg en ålreit hund, og om en får seg en ålreit hund, så er det sannsynligvis fordi eier en rakettforsker. 

 

Her oppsummerer du veldig godt mitt inntrykk etter å ha lest rundt omkring :-)

Samtidig ser jeg rundt meg, at det virker som om enhver fjonball klarer å få til fine hunder av alt mulig rart. Veldig får av de jeg har snakket med, er veldig opptatt av hvilke oppdrettere de kjøper hund av. 

 

15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Derfor er det viktig å prøve å snevre det hele litt inn for dere sjøl og tenke på hva slags egenskaper dere ønsker dere, hva dere ikke vil ha, og hva dere kan leve med. Og etter det hilse på ulike representanter for rasene og snakke med fornuftige folk som kan dele sine erfaringer. Det er fint å ha et åpent sinn, slik du beskriver å ha, men for at dere skal finne noe som funker veldig godt for alle i familien og i over 10 år, kan det være greit å være litt mer konkret. Og noen ganger er det enkle ofte det beste. Har dere vurdert labrador? :D 

Det vi uansett bli snakk om kompromisser. Vi har ikke bruk for en hund med sterke vokt og jaktinstinkter. Men samtidig ser jeg at jeg tiltrekkes av drivet, og gutsen flere av hunder som har dette.

Det jeg aller minst vil ha, er en hund som bjeffer på alt og alle. Det er lov å si ifra, men hunden bør ha et snev av hukommelse, og huske hvem som bor i nabolaget og hvem den har hilst på flere ganger. :-) 

Som sagt skaffer vi oss ikke hund på tull. (ikke katt heller for den saks skyld) Det skal være ordentlig. Renomert oppdretter som har kontroll på hvilke egenskaper og helse det avles på.  Vi trenger hjelp i form av kurs til både valpetrening og senere lydighetskurs\sosialisering osv. Dette kan jeg godt bruke mye tid på. Og da har vi kanskje flere raser å velge i.

Om vi må bruke litt til på pels er ikke dette noe problem. Børsting og pelsstell, er noe som jeg ser kan høre til "kveldskosen".

Fortsatt ser jeg at vi kanskje ikke er konkrete nok i våre ønsker... 

Labrador blir litt stor for oss, selv om jeg liker de veldig godt. Da må vi kjøpe oss tilhenger, eller kassebil for å få med alt og alle på tur :-)

14 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg må jo innrømme at jeg synes whippeten passer godt inn i det dere beskriver(siden det var nevnt i startinnlegget som en rase dere har sett på). Utseende blir man vant til, de snurrer deg kjapt rundt lillefingeren med sitt sjarmerende vesen.

Whippet var faktisk en av de første hundene jeg så på, som kunne passe oss. Men jeg tror som sagt ikke det går igjennom i familierådet :-)

 

Det jeg ser mest på nå, er Dvergschnauzer og Cocker Spaniel. To ganske forskjellige hunder bortsett fra størrelse.

16 timer siden, simira skrev:

 

 Bare vær nøye på gemytt og velg en trygg rase uten vokt, så lenge hunden ikke er spesielt usikker eller utsatt for press så går det bra. Men det kan nok uansett være lurt å forebygge ved å ha et adskilt område der hunden kan få være i fred for barn som løper ut og inn av huset. Mer for hundens trygghet enn barnas, strengt tatt.

Både DSG og Dvergschnauzer har vel endel vokt i seg. Er det slike raser du tenker på, eller andre vakthunder?

Er det vanlig å ha hunden adskilt på eget rom, til voksne kommer hjem fra jobb?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.5.2016 at 2:19 PM, Poter skrev:

Hva med cocker spaniel? Sosiale og trivelige hunder som kan være med på det meste. Noe pelsstell er det og ikke den mest praktiske pelsen med tanke på klumping på vinteren, men går an å kle på dem en dress. Raser med kort pels må gjerne kles på de også for ikke å fryse.

Kan jo være greit å styre unna terriere med tanke på katt, men som det blir sagt over her, de fleste kan vennes til husets katt. Ville uansett sett på de mer milde rasene og gjerne noen med mist mulig jaktinstinkt siden dere bor tett og jeg regner med ytterdøra er mye åpen med tanke på barn som løper inn og ut :) Lett for en hund å ta seg en tur på egen hånd, da er det greit med en som er mer sosial og mild og som ikke tar seg en tur etter naboens katt :) En med lite voktinstinkt tenker jeg nok dere også vil ha, så slipper dere bjeffing i tide og utide.

Ellers er jo retrieverne trivelige, men de blir kanskje for store?

En ting jeg vil anbefale er å gå for en rase som er mild og sosial av seg, man får mye gratis med en sånn hund :) Samtidig har terrierne den fordelen at de tåler en trøkk og det er jo en god egenskap det også.

Min wheatenterrier er rett og slett glad i katter. Han vokste opp med to huskatter, og de kunne gjerne ligge i sofaen sammen alle tre. Nå er kattene borte, men han fortsetter å gå inn på gjesterommet for å se etter dem (de sov der).

Wheaten har jo pels som krever stell, men hvis man ikke er så redd for litt børsting og stussing så er det en sporty hund som tåler det meste av aktiviteter og vær.

Når det gjelder PRT (parson russel terrier for uinvidde) så har jeg bare erfaring med datterens Selma. Søt som en engel 99% av tiden, men plutselig smeller det. Hun har kort lunte og det er ikke alltid lett å skjønne hvorfor hun klikker. Har også hørt en oppdretter av rasen som sier at noen eksemplarer eksploderer av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Tusselabb skrev:

Både DSG og Dvergschnauzer har vel endel vokt i seg. Er det slike raser du tenker på, eller andre vakthunder?

DS er varslere, som sier fra når det kommer folk til gards. Hvor mye de varsler er individuelt. Det kan trenes bort til en viss grad, men er man allergisk mot bjeffing er det en dårlig deal å kjøpe DS. Mine varsler når det kommer folk inn og om det passerer hunder utenfor gjerdet (når de er i hagen). På tur bjeffer de sjelden, men det kommer an på hunden de møter. Folk bjeffer de ikke på når de er på tur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Tusselabb skrev:

Inderøy. Ca 12 mil nord for Trondheim

 

Her oppsummerer du veldig godt mitt inntrykk etter å ha lest rundt omkring :-)

Samtidig ser jeg rundt meg, at det virker som om enhver fjonball klarer å få til fine hunder av alt mulig rart. Veldig får av de jeg har snakket med, er veldig opptatt av hvilke oppdrettere de kjøper hund av. 

 

Det vi uansett bli snakk om kompromisser. Vi har ikke bruk for en hund med sterke vokt og jaktinstinkter. Men samtidig ser jeg at jeg tiltrekkes av drivet, og gutsen flere av hunder som har dette.

Det jeg aller minst vil ha, er en hund som bjeffer på alt og alle. Det er lov å si ifra, men hunden bør ha et snev av hukommelse, og huske hvem som bor i nabolaget og hvem den har hilst på flere ganger. :-) 

Som sagt skaffer vi oss ikke hund på tull. (ikke katt heller for den saks skyld) Det skal være ordentlig. Renomert oppdretter som har kontroll på hvilke egenskaper og helse det avles på.  Vi trenger hjelp i form av kurs til både valpetrening og senere lydighetskurs\sosialisering osv. Dette kan jeg godt bruke mye tid på. Og da har vi kanskje flere raser å velge i.

Om vi må bruke litt til på pels er ikke dette noe problem. Børsting og pelsstell, er noe som jeg ser kan høre til "kveldskosen".

Fortsatt ser jeg at vi kanskje ikke er konkrete nok i våre ønsker... 

Labrador blir litt stor for oss, selv om jeg liker de veldig godt. Da må vi kjøpe oss tilhenger, eller kassebil for å få med alt og alle på tur :-)

Whippet var faktisk en av de første hundene jeg så på, som kunne passe oss. Men jeg tror som sagt ikke det går igjennom i familierådet :-)

 

Det jeg ser mest på nå, er Dvergschnauzer og Cocker Spaniel. To ganske forskjellige hunder bortsett fra størrelse.

Både DSG og Dvergschnauzer har vel endel vokt i seg. Er det slike raser du tenker på, eller andre vakthunder?

Er det vanlig å ha hunden adskilt på eget rom, til voksne kommer hjem fra jobb?

 

Tror cocker spaniel eller whippet er et bra og trygt valg for dere. De er stille og ingen bråkebøtter. Er milde og sosiale og enkle å ha med og gjøre. Man trenger jo ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

DS er varslere, som sier fra når det kommer folk til gards. Hvor mye de varsler er individuelt. Det kan trenes bort til en viss grad, men er man allergisk mot bjeffing er det en dårlig deal å kjøpe DS. Mine varsler når det kommer folk inn og om det passerer hunder utenfor gjerdet (når de er i hagen). På tur bjeffer de sjelden, men det kommer an på hunden de møter. Folk bjeffer de ikke på når de er på tur.

Er ikke allergisk mot bjeffing. Da tror jeg ikke jeg hadde vurdert hund i det hele tatt. ☺

Jeg blir bare rett og slett usikker når noen sier at den og den rasen er det mye vokt og lyd i. Tror det er forskjell på hvor mye lyd i tolererer.  Har ikke noe problem med en hund som sier i fra☺

Når jeg nevner at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer, tror jeg det har med at på 80-tallet, når jeg vokste opp, var det vanlig å ha hund i løpestreng ute på tunet. Gjerne Dunker og Elghund, som laget mye lyd. Som ikke gav seg før vi hadde passert med god margin.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tusselabb skrev:

Er ikke allergisk mot bjeffing. Da tror jeg ikke jeg hadde vurdert hund i det hele tatt. ☺

Jeg blir bare rett og slett usikker når noen sier at den og den rasen er det mye vokt og lyd i. Tror det er forskjell på hvor mye lyd i tolererer.  Har ikke noe problem med en hund som sier i fra☺

Når jeg nevner at jeg ikke vil ha en hund som bjeffer, tror jeg det har med at på 80-tallet, når jeg vokste opp, var det vanlig å ha hund i løpestreng ute på tunet. Gjerne Dunker og Elghund, som laget mye lyd. Som ikke gav seg før vi hadde passert med god margin.

 

En DS vil nok også stå og bjeffe hvis den står ute i løpestreng og passer på hele dagen, uten noe særlig annen aktivisering. Men det handler mye om hva man legger opp til selv. Men det gjelder svært mange små hunderaser, da de ofte ble brukt som varslere opprinnelig. 

Sånn apropos, så fikk jeg et spørsmål en gang i en salgsbod på utstilling om jeg hadde dopet hundene mine, for DS brukte ikke å være så rolige som mine :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.5.2016 at 6:19 PM, Tusselabb skrev:

 

Her er det iallefall bare å trå forsiktig skjønner jeg uansett rase. Ideelt sett hadde vi håpet å finne en hund som er klar til levering i uke 28, pga av at da har vi lang ferie. Men det er vel viktigere å bestemme seg for rase, og oppdretter, og sette seg på venteliste....?

 

Ser at Norsk Schnauzer Bouvierklubb har en valpeliste med flere kull leveringsklare i uke 28! Er alle oppdrettere som er godkjendt av raseklubbene ok? Virker som om mange har meninger om mangt og mange...

 

Snakket nettopp med en som har\hadde  DSG, og den ble nettopp avlivet pga den bet en nabogutt. (kjenner ikke hele historien, men i allefall) Og dette er et av de største ankepunktene jeg har mot å i det hele tatt skaffe hund. Jeg kan ikke ha kontroll på alle barna i nabolaget og hunden til en hver tid. Dvs jeg SKAL jo ha kontroll på hunden, men det kan bli en del besøk i løpet av en dag. Det er ikke slik at det er fullt kaos her til en hver tid. Vanligvis er det ganske rolig, men i sommermnd. kan det være litt trafikk.

Mulig jeg krisemaksimerer dette punktet??

 

 

 

 

 

Ja, det beste er nok å først velge rase/oppdretter, finne rett kull og ta ferie osv deretter, men man kan jo være heldig at ting klaffer også, ingenting galt i å prøve på det, kanskje det går, kanskje ikke.

 

Nei, oppdrett som er godkjent av raseklubben er ikke nødvendigvis ok. Det er ofte ikke all verdens til krav klubben stiller for at kull skal bli godkjent og det kan være mye annet som kan være mindre bra selv om avlshundene oppfyller klubbens krav. Men det er jo selvsagt en plass og begynne :) 

Hunder flest har høy terskel for å bite noen som helst. Og de aller aller fleste vil jo aldri finne på noe sånt, uansett rase. Men man skal selvsagt ta slike ting alvorlig og man bør være forsiktig med å ha barn og hund uten oppsyn av voksne, både for barnets del og også for hundens del. Barn kan gjøre ganske mange kjipe ting innimellom (selv om de selvsagt ikke mener det sånn) og det kan ende uheldig både for dem selv og for hunden. Nå er det jo ikke noe gøy å stenge vekk hunden, men en hund som får være med på det meste har over hodet ikke vondt av å måtte holde seg inne i huset, bak en sperring eller på et eget rom i små perioder hvor man føler at det blir for kaotisk med masse barn eller at man føler at akkurat nå kan/vil/orker jeg ikke å følge med. Fult mulig og enkelt fjerne hele problemstillingen med slike situasjoner :) 

6 timer siden, Tusselabb skrev:

 

 

 

Samtidig ser jeg rundt meg, at det virker som om enhver fjonball klarer å få til fine hunder av alt mulig rart. Veldig får av de jeg har snakket med, er veldig opptatt av hvilke oppdrettere de kjøper hund av. 

 

 

Det jeg ser mest på nå, er Dvergschnauzer og Cocker Spaniel. To ganske forskjellige hunder bortsett fra størrelse.

 

Noen "fjonballer" får fine hunder samme hvilken rase det er og hvilken oppdretter den kommer fra, det har ikke nødvendigvis noe med eier å gjøre. men det er også veldig mange, både kompetente og mindre kompetente eiere som sitter igjen med et ganske problematisk hundehold pga dårlig mentalitet og kjipe utfordringer på hunden, men disse roper vell ofte ikke like høyt som suksesshistoriene så man hører kanskje ikke like mye om dem. Litt fordi det kanskje ikke er så gøy å snakke om og ganske sikkert mye fordi man ofte får slegt i trynet at det er ens egen feil. Hunden blir hva man gjør den til, alt kommer an på eier osv har man vell hørt mer enn en gang. Vell, det er absolutt ikke alltid så enkelt. Det kan komme gode hunder i dårlige kull og det kan komme dårlige hunder i gode kull, men sannsynligheten for å få det man ønsker øker jo betraktelig om man velger oppdretter etter egne ønsker og behov. Avl og oppdrett er ikke 1+1=2 alltid, men det er ikke helt bortkastet og vite hva man holder på med heller, det ser man tydelig enten det er snakk om helse, mentalitet eller noe annet blant de som driver. 

Vær obs på at en del cockere har en del ressursforsvar og noen er ganske ufyselige til folk, selv om rasen skal være mild og omgjengelig. Mange fine cockere også, men ifht cocker så er kanskje springer et tryggere valg, med mindre de blir for store eller noe igjen? De er ikke perfekte de heller, men på meg så virker cockeren som litt mer belastet rase(og sånn sett et litt mer utrygt valg) enn springeren. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Malamuten skrev:

Vær obs på at en del cockere har en del ressursforsvar og noen er ganske ufyselige til folk, selv om rasen skal være mild og omgjengelig. Mange fine cockere også, men ifht cocker så er kanskje springer et tryggere valg, med mindre de blir for store eller noe igjen? De er ikke perfekte de heller, men på meg så virker cockeren som litt mer belastet rase(og sånn sett et litt mer utrygt valg) enn springeren. 

Jeg sitter med samme inntrykk av cocker, som er mye av grunnen til at jeg trolig lander på springer neste gang jeg skal ha hund selv om den egentlig er litt for stor for min smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...