Drar ikke på utstilling for å bli nr 2

[Guest Jonna]

*klør meg litt i hode* at man ønsker vinne og vet hva man har gjør jo verken avlen dårligere eller folk mindre realistisk i hva de har mellom hendene vel?

Jeg stilte nylig en hund jeg eier som jeg mente var av VG kvalitet. Jeg stilte henne, fikk VG og takket dommeren. For dommeren bekreftet det jeg mente. Hun var var en god representant, men har sine litt mindre typiske trekk som ikke gjør den til en excellent hund. 

Jeg kommer jo ikke til å bruke penger på å stille den hunden til ett championat når jeg vet den hunden verken fortjener det eller jeg ønsker kaste penger ut vinduet for prøve få noe som ikke er realistisk? 

[Pringlen]

3 minutter siden, Red Merle skrev:

Vel det er jo forskjell på folk. Noen stiller for å vinne. Jeg tror de som stiller for å vinne, ikke har glede av selve utstillingskonseptet, men å vinne. Får de ikke rusen, er det ikke gøy. Det finnes folk med bikkjer som ser ut som fugleskremsel, som stiller for å vinne. Det finnes de som er proffe handlere, som stiller for å vinne, det er jo derfor de handler andres hunder, for å vise hunden på best mulig måte, for å bli nr 1.

Selv har jeg stor glede av det å stille ut, og å bli nr 2 er helt greit. Men jeg må inrømme, at i år dropper vi Drammen, pga dommerene. Jeg vet jo at disse dommerene ikke liker hundene mine, og selvom det er gøy å stille ut, så gidder jeg ikke når jeg VET at de får gul. Men nr 2 er jo super stas i forhold til gulsløye.

Det er forskjell på hvor i "hundelivet" man er også

Med de første bikkjedyra syntes jeg det var gøy å stille. Det var selvsagt mest gøy når det gikk bra, men hele greia var morsomt. Da...

Nå er utstillinger et nødvendig "onde". Jeg vet hva jeg har av hund, bedre enn en dommer som ser bikkja i tre minutter. Jeg trenger bare å få bekreftet det på papiret. For det må man jo, skal det være godt for noe. Enten det er eksteriør eller jaktegenskaper.

[Justisia]

31 minutter siden, Red Merle skrev:

Vel det er jo forskjell på folk. Noen stiller for å vinne. Jeg tror de som stiller for å vinne, ikke har glede av selve utstillingskonseptet, men å vinne. Får de ikke rusen, er det ikke gøy. 

Dette stemmer sikkert for noen.
Selv kan jeg ikke si jeg kjenner meg igjen i det du her skriver, selv om jeg ønsker å vinne og velger utstillinger hvor jeg vet sjansen er størst for det. Men, går det ikke veien, nei vel, shit happens og dommeren likte ikke hundene mine den dagen. Selv har jeg som regel tilbragt noen timer i hyggelig selskap, før jeg skal inn i ringen, og er gjerne igjen litt etter jeg har vært i ringen også. 

Men, som nevnt, det du skriver stemmer nok for noen. Jeg har sett enkeltes reaksjon rundt ringen når ting ikke har gått deres vei. Det mest triste er de som lar det gå utover bikkja fordi den ikke var god nok for dommeren. 
Selv forteller jeg bikkja at jeg legger'n ut på finn.no fordi han/hun ikke ble BIR og at de kan få løpe etter for halv pris hjem.
 

[Guest *Kat84*]

1 time siden, simira skrev:

Hvor sier jeg at det er ille å ha tro på at det kan gå bra? Det jeg mener er feil er holdningen om å ikke stille om man ikke er garantert å vinne, som i mine øyne er noe HELT annet.

Jeg kjenner heldigvis ganske mange som stiller i både LP, AG og RL uten forventning om å vinne, selv om et napp eller opprykk kanskje er målet.

Men hvorfor stiller man championer da om det ikke er for å vinne? Det er jo ikke noe mer å hente. Ja, et CACIB kan en jo oppnå, men det er jo ikke alle som nyttiggjør seg CACIB om de får det heller. 

Den dagen min er champion så kommer jeg til å fortsette å stille om det viser seg at han fortsetter å utvikle seg så bra som han har gjort så langt, og han er en type som kan konkurrere mot de andre som stilles aktivt. Og da er det både for å få CACIB, fordi jeg vil vinne, og fordi jeg vil vise ham fram til andre. 

Av samme grunn skal jeg være aktiv i lydighet. Både fordi det er bra for hunder å få brukt hjernen, fordi det er en morsom aktivitet, og fordi jeg vil vinne titler. 
Og samme greia er det med spor når vi starter med det. Fordi det er en god aktivitet for hundene, og fordi jeg gjerne vil oppnå brukschampionat. 

 

[Katharina]

Jeg stiller ut hundene inni Mellom bare for å ha det gøy. For å ha noe å gjøre sammen med hunden annet enn skogsturer, tur, lydighet eller gåtur osv. For å ha en aktivitet å gjøre sammen. Det er det samme om vi blir sistemann siden det kun er på gøy vi stiller ut. Alle kan jo ikke vinne alt uansett. 

[Mud]

Jeg gidder ikke bruke penger på utstilling fordi vi ikke kommer til å vinne og gjør vi det er det ufortjent

Jeg har ikke fryktelig mye peil på rasen, men jeg vet hva som er positivt og negativt med bikkja allikevel liksom. Hun er en pent bygd puli med for få tenner. 

Jeg trenger ikke vite hva kreti og pleti av allround dommere synes om akkurat min puli. Hadde hun vært fulltannet hadde jeg stilt for titler og det er bare en dommer jeg hadde stilt for bare for å få bedømmelsen. 

Han har jeg fått den muntlig av , det holder lenge

Loke sin utstillingskarriere sluttet dagen han ble Nuch.  

Jeg synes utstilling er kos og alt det der, men jeg kan like gjerne reise uten å stille hund. Mye billigere . 

[SFX]

3 timer siden, simira skrev:

Jeg ser ikke problemet hverken med konkurranseaspektet eller å like å vinne. Men det er ikke konkurranse om man regner med vinne og bare stiller da? Isåfall er det ikke konkurranse det er snakk om, i mine øyne ihvertfall.

Jeg tror dette er en innstilling som er litt raseavhengig. Jeg vet aldri hvem alle påmeldte bernere er før jeg har sett utstillingskatalogen. Vi har alltid tilstrekkelig høye påmeldingstall slik at det er vill gjetning om hvem som dukker opp denne gangen. Jeg har aldri mottatt et PM, sett påmeldingstallet og visst at "åh, da kommer Gunda og Gunder, da blir jeg hjemme for jeg tror de er bedre." 

Men jeg har venner i andre raser som på brorparten av utstillingene har stålkontroll på hvem som kommer, fordi rasemiljøet er mindre - og dermed mer åpent. Så da vet de at Astrid, Beate, Constance og Doris kommer, og kan velge å bli hjemme fordi Beate slår deres egen Eva. Eller de kan velge å melde på til en annen utstilling, fordi de har hørt at konkurrenten skal til Leto, så da kan de dra til Leangen. Jeg har venner som kan avtale at de melder på de og de hundene, for å fordele certene seg i mellom, framfor at begge melder på begge dager på en dobbeltutstilling. Da er det ikke bare fordi de har bra hunder, men fordi det er få påmeldt i rasen og en kan "planlegge og bestille" på det viset.

Mens vi som har 40-60 på NKK-utstillinger og 20-40 på nasjonale utstillinger, og enda mer på spesialer - vi har ikke samme muligheten til å ha den oversikten. Joda, av og til hører en at "shit, Fido fra Danmark kommer til Bjerke" - men det gjør ikke at noen blir hjemme. Vi har for mange veldig gode hunder som kan ende på førsteplassen, det er for mange hunder å velge mellom for dommerne, og da er det ingen grunn til å ha som strategi å være hjemme. Ingen vinner hjemmefra. Det er tosifret antall hannhunder OG tisper i championklassene våre på spesialen til helga, det er ikke gitt på forhånd hvem som vinner. Det kan i grunnen være en junior som aldri har vært på utstilling før som vinner, det har skjedd før det også.

[Emilie]

Tja, jeg vil jo gjerne vinne. Jeg vet at jeg har en hund som i prinsippet kan gjøre det bra, men jeg er helt fornøyd med ck +. Jeg tar det likevel såpass seriøst og vurderer det slik at bikkjen har en viss kvalitet, så får jeg blått så blir jeg ikke akkurat glad og jeg tror ikke jeg er spesielt god på å skjule det heller.

[xxx12345]

2 timer siden, Red Merle skrev:

Jeg tror de som stiller for å vinne, ikke har glede av selve utstillingskonseptet, men å vinne. Får de ikke rusen, er det ikke gøy. 

Neivel...

[SFX]

1 time siden, Emilie skrev:

Tja, jeg vil jo gjerne vinne. Jeg vet at jeg har en hund som i prinsippet kan gjøre det bra, men jeg er helt fornøyd med ck +. Jeg tar det likevel såpass seriøst og vurderer det slik at bikkjen har en viss kvalitet, så får jeg blått så blir jeg ikke akkurat glad og jeg tror ikke jeg er spesielt god på å skjule det heller.

For meg kommer det an på begrunnelsen og kritikken. Foenix, for eksempel, har både good og CACIB. Hun har fått good to ganger, den ene gangen for en feil hun overhode ikke har, den andre gangen for en feil hun har. Jeg ble sur under førstnevnte tilfelle - men ikke før jeg var langt vekk fra ringen, mens jeg aksepterte det lett i andre tilfellet. Jeg vet feilen er der, jeg forstår og respekterer at den dommeren vektla det såpass mye. Andre dommere har holdt tilbake CK for samme feil, og det er greit at de legger seg på ulikt nivå, så lenge de er jevne og rettferdige gjennom dagen og forutsigbare over tid. Altså, du kan ikke trekke juniorer for en feil og ignorere samme feil i åpen klasse, er poenget mitt. Mens CACIB-dommeren også så den feilen, men mente at helheten hennes var såpass bra at han så bort fra den feilen. Alle har feil, og ikke alle feil er like lett å trekke likt for når det ikke er spesifisert i rasebeskrivelsen.

Som ringsekretær har jeg tatt fatt i utstillere som vipper over mot å være respektløs overfor dommer. Det står i reglene at det ikke er lov til å klandre dommers vurdering, er en så vilt uenig får en heller levere klage i sekretariatet. En har bedt om dommers vurdering av hunden når en meldte på, og da får en ta imot selv om en ikke er enig. Jeg synes det er umodent når utstillere ikke klarer å ta seg sammen og oppføre seg som folk. Jeg har dommere jeg ikke vil stille for igjen fordi jeg ikke forstår eller er enig i deres bedømmelse - men jeg behøver ikke å være bitchy i ringen deres for det.

[Emilie]

2 timer siden, SFX skrev:

For meg kommer det an på begrunnelsen og kritikken. Foenix, for eksempel, har både good og CACIB. Hun har fått good to ganger, den ene gangen for en feil hun overhode ikke har, den andre gangen for en feil hun har. Jeg ble sur under førstnevnte tilfelle - men ikke før jeg var langt vekk fra ringen, mens jeg aksepterte det lett i andre tilfellet. Jeg vet feilen er der, jeg forstår og respekterer at den dommeren vektla det såpass mye. Andre dommere har holdt tilbake CK for samme feil, og det er greit at de legger seg på ulikt nivå, så lenge de er jevne og rettferdige gjennom dagen og forutsigbare over tid. Altså, du kan ikke trekke juniorer for en feil og ignorere samme feil i åpen klasse, er poenget mitt. Mens CACIB-dommeren også så den feilen, men mente at helheten hennes var såpass bra at han så bort fra den feilen. Alle har feil, og ikke alle feil er like lett å trekke likt for når det ikke er spesifisert i rasebeskrivelsen.

Som ringsekretær har jeg tatt fatt i utstillere som vipper over mot å være respektløs overfor dommer. Det står i reglene at det ikke er lov til å klandre dommers vurdering, er en så vilt uenig får en heller levere klage i sekretariatet. En har bedt om dommers vurdering av hunden når en meldte på, og da får en ta imot selv om en ikke er enig. Jeg synes det er umodent når utstillere ikke klarer å ta seg sammen og oppføre seg som folk. Jeg har dommere jeg ikke vil stille for igjen fordi jeg ikke forstår eller er enig i deres bedømmelse - men jeg behøver ikke å være bitchy i ringen deres for det.

Eh, hvor skrev jeg at jeg ikke klarer å oppføre meg som folk, eller at det er ok å vise mangel på respekt overfor dommer? Jeg skriver som sant er, at jeg trekker ikke veldig på smilebåndet når jeg blir knipset ut av ringen etter to minutter. Jeg vet at det er en del av gamet, men når reisen tar ca 18 timer tur/retur og hobbyen ellers er rådyr, så ja, jeg stråler ikke. Og jeg vil gjerne ha meg frabedt å bli kalt BITCHY, for det er jeg overhodet ikke. Jeg takker for vurderingen jeg uansett, som for øvrig varer i et par minutter og som koster MEG mange hundre kroner. Men utenfor ringen så kan jeg fint uttrykke min misnøye uten å fremstå som et rasshøl. Det er litt vanskelig for meg å være glad når jeg absolutt ikke er det, selv om jeg ikke lager en scene. Det er relativt uproblematisk å være høflig OG misfornøyd på en og samme tid. Men jeg kan jo bare snakke for meg selv, mulig jeg er et overmenneske. Når det er sagt så mener jeg jo at høflighet går begge veier, og uten at jeg har laget et nummer i ringen så har jeg truffet på et par ganske ufine dommere når det gjelder folkeskikk. Hvilket jeg da har rapportert på stedet og sendt inn skriftlig klage på. 

[Eloise]

Jeg har bare stilt noen få ganger, og jeg stiller fordi det er spennende, fordi jeg ønsker å få hundene bedømt av noen som kan eksteriør, vinkler og den slags, og for å gi oppdretter en pekepinn på hvordan hunden ble. Jeg bor såpass langt unna, og siden oppdretterne til hundene jeg har hatt ikke har fått gleden av å se hunden som voksen (bortsett fra på bilder) så synes jeg det er ganske viktig.

Så jo, jeg stiller fordi jeg ønsker å få en bedømmelse av hunden, og vet at muligheten for å nå høyt er utenfor rekkevidde fordi jeg ikke har peiling på utstilling, og er glad dersom jeg klarer å forhindre at hunden setter seg i ringen.  Så for meg er den individuelle vurderingen gull verdt, og jeg blir veldig glad for excellent og god kritikk.

Jeg synes forsåvidt at det er helt greit at mange stiller for prestisje. Alle som er seriøse innenfor ev bestemt type hundetrening/sport, enten det er utstilling eller agility, vil jo vinne! Utstilling er ikke gratis, og for de som drar på mer enn 2 utstillinger i året, og som reiser land og strand med hundene har jo så klart et mål med dette. Man kan synes det er så heldig eller uheldig man vil at mange driver med utstilling som hundesport i stedet for et rent avlsverktøy, men i et lite, langstrakt land som Norge tror jeg vi burde være glade for det. Hadde man bare brukt utstilling som et rent avlsverktøy så hadde nok antallet utstillinger blitt kraftig redusert.

[SFX]

8 timer siden, Emilie skrev:

Eh, hvor skrev jeg at jeg ikke klarer å oppføre meg som folk, eller at det er ok å vise mangel på respekt overfor dommer? Jeg skriver som sant er, at jeg trekker ikke veldig på smilebåndet når jeg blir knipset ut av ringen etter to minutter. Jeg vet at det er en del av gamet, men når reisen tar ca 18 timer tur/retur og hobbyen ellers er rådyr, så ja, jeg stråler ikke. Og jeg vil gjerne ha meg frabedt å bli kalt BITCHY, for det er jeg overhodet ikke. Jeg takker for vurderingen jeg uansett, som for øvrig varer i et par minutter og som koster MEG mange hundre kroner. Men utenfor ringen så kan jeg fint uttrykke min misnøye uten å fremstå som et rasshøl. Det er litt vanskelig for meg å være glad når jeg absolutt ikke er det, selv om jeg ikke lager en scene. Det er relativt uproblematisk å være høflig OG misfornøyd på en og samme tid. Men jeg kan jo bare snakke for meg selv, mulig jeg er et overmenneske. Når det er sagt så mener jeg jo at høflighet går begge veier, og uten at jeg har laget et nummer i ringen så har jeg truffet på et par ganske ufine dommere når det gjelder folkeskikk. Hvilket jeg da har rapportert på stedet og sendt inn skriftlig klage på. 

Jeg beklager om du føler deg truffet, men meg bekjent har ikke jeg vært ringsekretær for deg, og jeg uttalte meg om mine opplevelser som ringsekretær og hvordan enkelte mennesker rett og slett trenger å ta seg en reality check med tanke på hvordan de reagerer - er utstilling virkelig en hobby for dem, om de skal snappe sløyfe og kritikk kjapt ut av hendene mine, trampe ut av ringen og mumle kommentarer som er lett å høre om dommerens udugelighet fordi de ikke fikk certet de ville ha?

Jeg har vært borti folk som blir nummer to i klassen med CK, og derfor ikke kommer inn igjen i BHK/BTK, fordi de gikk for BIR'et. Jeg har vært borti folk som stiller flere hunder, men bare henter kritikkene til de som fikk CK og lar de "dårlige" ligge igjen. Jeg har vært borti folk som kommer med ganske syrlige kommentarer når de ser hvilken vei det bærer. Jeg har vært borti folk som sender ungen inn i ringen når hunden har fått very good men skal plasseres i klassen, og det er mulig det er fordi barnet vil prøve seg, men for oss i teltet ser det ut som dårlig taper-mentalitet at en ikke vil gå inn igjen i ringen med en hund som ikke vinner.  Jeg har vært ute for folk som av en eller annen grunn har valgt å lage se base rett bak teltet, og tror det er en tett lydmur mellom oss og dem, slik at vi ikke hører alt det negative de sitter og sier om dommers bedømmelse, mitt stemmevolum og skrivers håndskrift. Jeg har vært borti folk som nekter å stille opp på BIR og BIM-bilde fordi de ikke ble BIR. Jeg har vært borti folk som drar hjem før de har stilt alle påmeldte hunder, fordi dommer ikke likte den første de stilte. Jeg har vært borti folk som skal oppdra dommeren på rasestandarden. Jeg har vært borti folk som når de får sin premiegrad må fortelle dommeren at den hunden faktisk har sånn og slik merittliste, så der tabba han seg ut. 

Misforstå meg rett, de er i et mindretall - men jeg opplever dem som umodne og bitchy. Det er faktisk bare en utstilling, og hunden har ikke fått en dødsdom av å få en slett excellent.

Jeg synes det er fryktelig umodent når folk blir såpass uhøflige og ufine, og da kan de revurdere om de passer til å drive med utstilling. Ingen hund er uovervinnelig og garantert seier hver gang. Utstilling er også mye mer enn de tre minuttene en er i ringen, og det burde da være bedre med litt avreagering, riste resultatet av seg og ha det trivelig med vennene sine, framfor å tjate om det i flere timer etterpå.

Jeg har da blitt både sur og skuffet over resultat før, jeg, men det er noe med hvordan en håndterer det. Jeg kjørte til WDS i Salzburg med ei juniortispe, som dommeren fire måneder tidligere dømte på et valpeshow med en meget god kritikk, og hun slo ut flere andre valper. Jeg var ikke imponert over at dommeren da valgte å gi tispa very good begrunnet med tegningene, som var identiske som de var på valpeshowet. Så du er ikke den eneste som kjører tosifret antall timer og legger ned mye penger for av og til å få deg en metaforisk right jab. Men det er en del av gamet - dommeren hevet terskelen på WDS for virkelig å få sortert ut kremen, og så lenge han var konsekvent den dagen må en respektere det, også får jeg ta med andre gode minner fra den turen. Og vurdere hvorvidt jeg skal melde på om han kommer til Norge en gang.

Men jeg må få legge til at de aller fleste menneskene jeg har innom ringen når jeg praktiserer som ringsekretær er helt ordinære, noen er usedvanlig hyggelige (for to helger siden fikk jeg en klem av en utstiller som fikk very good, for det utløste et championat), noen er morsomme, og noen er direkte ubehagelige. Men det store flertallet er vanlige mennesker med folkeskikk.

[Djervekvinnen]

  Det er god psykologistudie av å dra på utstilling  Mye å se på.

Jeg blir vel egentlig aldri blitt kjempeskuffet på utstillng siden jeg kommer med blanke kort. Nitro har alltid fått rødt og ck, så jeg vet at han er en fin hund innen standard. Den ene gangen jeg fikk blått var fordi dommeren mente at han haltet, så i mine øyne burde jeg da heller ha fått et KIP. Har det vært andre hunder med i konkurransen, har han alltid blitt BIM. Jeg er ikke spesielt god på å stille ut, eller intr nok til å trene masse. Dette smitter litt over på hunden og han blir bare "med meg", og ikke digger det. Så kan nok skylde på meg selv i stor grad for at det ikke blir tipp topp.  Mynte har jeg bare stilt ut en gang uten å håpe på noen ting pga halen. Da hun fikk certet, ble jeg fristet til å prøve en gang til, kanskje se om jeg kunne få et championat på henne hvis jeg fikk det denne gangen og.  Men nå vet jeg at vi ikke får certet i denne runden, så da drar jeg isåfall for å prøve å få rød +rosa bånd   (som tilsvarer lik kvalitet, bare ikke aller best den dagen) Var litt usikker i startinnlegget, men etter å ha lest innleggene tenker jeg mer i den banen.

[Emilie]

16 minutter siden, SFX skrev:

Jeg beklager om du føler deg truffet, men meg bekjent har ikke jeg vært ringsekretær for deg, og jeg uttalte meg om mine opplevelser som ringsekretær og hvordan enkelte mennesker rett og slett trenger å ta seg en reality check med tanke på hvordan de reagerer - er utstilling virkelig en hobby for dem, om de skal snappe sløyfe og kritikk kjapt ut av hendene mine, trampe ut av ringen og mumle kommentarer som er lett å høre om dommerens udugelighet fordi de ikke fikk certet de ville ha?

Jeg har vært borti folk som blir nummer to i klassen med CK, og derfor ikke kommer inn igjen i BHK/BTK, fordi de gikk for BIR'et. Jeg har vært borti folk som stiller flere hunder, men bare henter kritikkene til de som fikk CK og lar de "dårlige" ligge igjen. Jeg har vært borti folk som kommer med ganske syrlige kommentarer når de ser hvilken vei det bærer. Jeg har vært borti folk som sender ungen inn i ringen når hunden har fått very good men skal plasseres i klassen, og det er mulig det er fordi barnet vil prøve seg, men for oss i teltet ser det ut som dårlig taper-mentalitet at en ikke vil gå inn igjen i ringen med en hund som ikke vinner.  Jeg har vært ute for folk som av en eller annen grunn har valgt å lage se base rett bak teltet, og tror det er en tett lydmur mellom oss og dem, slik at vi ikke hører alt det negative de sitter og sier om dommers bedømmelse, mitt stemmevolum og skrivers håndskrift. Jeg har vært borti folk som nekter å stille opp på BIR og BIM-bilde fordi de ikke ble BIR. Jeg har vært borti folk som drar hjem før de har stilt alle påmeldte hunder, fordi dommer ikke likte den første de stilte. Jeg har vært borti folk som skal oppdra dommeren på rasestandarden. Jeg har vært borti folk som når de får sin premiegrad må fortelle dommeren at den hunden faktisk har sånn og slik merittliste, så der tabba han seg ut. 

Misforstå meg rett, de er i et mindretall - men jeg opplever dem som umodne og bitchy. Det er faktisk bare en utstilling, og hunden har ikke fått en dødsdom av å få en slett excellent.

Jeg synes det er fryktelig umodent når folk blir såpass uhøflige og ufine, og da kan de revurdere om de passer til å drive med utstilling. Ingen hund er uovervinnelig og garantert seier hver gang. Utstilling er også mye mer enn de tre minuttene en er i ringen, og det burde da være bedre med litt avreagering, riste resultatet av seg og ha det trivelig med vennene sine, framfor å tjate om det i flere timer etterpå.

Jeg har da blitt både sur og skuffet over resultat før, jeg, men det er noe med hvordan en håndterer det. Jeg kjørte til WDS i Salzburg med ei juniortispe, som dommeren fire måneder tidligere dømte på et valpeshow med en meget god kritikk, og hun slo ut flere andre valper. Jeg var ikke imponert over at dommeren da valgte å gi tispa very good begrunnet med tegningene, som var identiske som de var på valpeshowet. Så du er ikke den eneste som kjører tosifret antall timer og legger ned mye penger for av og til å få deg en metaforisk right jab. Men det er en del av gamet - dommeren hevet terskelen på WDS for virkelig å få sortert ut kremen, og så lenge han var konsekvent den dagen må en respektere det, også får jeg ta med andre gode minner fra den turen. Og vurdere hvorvidt jeg skal melde på om han kommer til Norge en gang.

Men jeg må få legge til at de aller fleste menneskene jeg har innom ringen når jeg praktiserer som ringsekretær er helt ordinære, noen er usedvanlig hyggelige (for to helger siden fikk jeg en klem av en utstiller som fikk very good, for det utløste et championat), noen er morsomme, og noen er direkte ubehagelige. Men det store flertallet er vanlige mennesker med folkeskikk.

Det er mange kjipe utstillere, det er jeg smertelig klar over. Men du siterte nå en gang meg - det er litt vanskelig å ikke oppleve det som en direkte kritikk av seg selv, på tross av det mindre detaljerte avsnittet jeg skrev i utgangspunktet. 

[yurij]

16 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

  Det er god psykologistudie av å dra på utstilling  Mye å se på.

Jeg blir vel egentlig aldri blitt kjempeskuffet på utstillng siden jeg kommer med blanke kort. Nitro har alltid fått rødt og ck, så jeg vet at han er en fin hund innen standard. Den ene gangen jeg fikk blått var fordi dommeren mente at han haltet, så i mine øyne burde jeg da heller ha fått et KIP. Har det vært andre hunder med i konkurransen, har han alltid blitt BIM. Jeg er ikke spesielt god på å stille ut, eller intr nok til å trene masse. Dette smitter litt over på hunden og han blir bare "med meg", og ikke digger det. Så kan nok skylde på meg selv i stor grad for at det ikke blir tipp topp.  Mynte har jeg bare stilt ut en gang uten å håpe på noen ting pga halen. Da hun fikk certet, ble jeg fristet til å prøve en gang til, kanskje se om jeg kunne få et championat på henne hvis jeg fikk det denne gangen og.  Men nå vet jeg at vi ikke får certet i denne runden, så da drar jeg isåfall for å prøve å få rød +rosa bånd   (som tilsvarer lik kvalitet, bare ikke aller best den dagen) Var litt usikker i startinnlegget, men etter å ha lest innleggene tenker jeg mer i den banen.

Tenk om den andre ikke møter ( om selvbruningen ble skjoldete e.l.  )  Da er det dumt å ikke ha reist på tross av

[Kristiin]

..åsså har du meg da, som bare håpet på å få en premiegrad  (og vi fikk VG, så fornøyd). Jeg skal høste meg litt mer erfaring og trening til neste gang vi skal stille ut - og da tror jeg at jeg håper på excellent.

Jeg skjønner at folk går inn i ringen for å vinne. Det gjør feks jeg og i agility, eller lydighet. Men til forskjell så vet jeg hva hunden kan og ikke/hva dommeren kan dømme feil. Og hva jeg kan trene mer på. På utstilling har du jo faktisk ikke noe råderett over hundens eksteriør. Hunden er som den er, det er ikke noe du kan trene på, eller terpe på for å få hunden finere. Så poenget mitt er at jeg tror aldri jeg kommer til å få samme "vinnerinstinkt" på utstilling kontra andre hundesporter, det blir for meg en eksteriørbedømming.

 

[Anilex]

Jeg er en av de som stiller mye og har utstilling som hobby. 

Jeg reiser heller ikke på utstilling for å bli nr. 2, MEN, hver hund sitt mål!

Min første hund var ingen stjerne, men han fikk 2 små CERT. At han aldri ble Champion var helt greit. Jeg stilte han mye og syntes det var moro. Og ikke minst lærte jeg mye av å stille ham. og fikk mange venner innen rasemiljøet.

Nå stiller jeg ikke min nåværende eldste og beste hund (7 år) på det som er av småutstillinger lenger. En av grunnene til det er at jeg er en dårlig taper når det gjelder han. Med han så forventer jeg å bli BIR, det vil si, jeg stiller for å få gruppe og BIS plasseringer. Med han er det helt meningsløst  å stille for en 2 BHK på Letohallen for en uinteressert dommer som hverken kan eller ønsker å dømme rasen. Men jeg stiller selvfølgelig på tittelutstillinger med mål om å vinne og sanke flere bokstaver. Og selv om vi ikke vinner har vi det allikevel moro og det er sosialt. 

Min mellomste hann er ingen shower. Han er ikke BIR og langt mindre gruppemateriale, med han var målet å bli champion. Og det ble han, både Nordisk og Internasjonal. Men han klarte aldri å få noe CACIB i Norge. Og det syntes jeg er helt rett. Han er nå pensjonert fra ringen. Han er en knakende god familiehund som liker å kose, gå på tur og være med i stallen hos sin fôrvert.

Så er det minstemann da. Han ble fullcertet på mer eller mindre første forsøk. Noe som overasket meg stort, for jeg selv syntes ikke han er så god. Tok Certet på dansk vinner gjorde han også. Så i sommer forsøker vi Sverige og fortsetter jakten på første CACIB. Det er liten vits i å stille han på type Letohallen, da han heller ikke er BIR materiale, og har heller ingenting i gruppa gjøre. Det er ikke noe moro å gå inn i en gruppefinale med en hund som bare er listefyll.

Men jeg elsker å reise på utstilling selv om jeg ikke kommer med vinneren, det er jo så mange delmål. Som CERT og Jr titler og poeng til mestvinnerlister. Jeg har mange gode venner i miljøet. Jeg er konkurransemenneske og går fra kvalm, ekstatisk, oppgitt, happy, trøtt og tilbake til kvalm hver eneste gang jeg skal på utstilling. 

For meg er også planlegging og det å glede seg til utstillingsturer nesten like moro som selve utstillingen. Om man ikke vinner da.

Men som det er skrevet lenger opp her. Man vinner ikke fra sofaen hjemme, og alt kan skje på utstilling, så jeg tenker alltid at jeg må prøve (om jeg ikke vet at dommeren slår ned på feil mine hunder har.)

Unntaket er klubbens spesialutstilling. Da melder jeg på uansett om jeg vet dommeren ikke liker mine hunder. Spesialen er for moroskyld.

[Anilex]

13 minutter siden, Kristiin skrev:

..åsså har du meg da, som bare håpet på å få en premiegrad  (og vi fikk VG, så fornøyd). Jeg skal høste meg litt mer erfaring og trening til neste gang vi skal stille ut - og da tror jeg at jeg håper på excellent.

Jeg skjønner at folk går inn i ringen for å vinne. Det gjør feks jeg og i agility, eller lydighet. Men til forskjell så vet jeg hva hunden kan og ikke/hva dommeren kan dømme feil. Og hva jeg kan trene mer på. På utstilling har du jo faktisk ikke noe råderett over hundens eksteriør. Hunden er som den er, det er ikke noe du kan trene på, eller terpe på for å få hunden finere. Så poenget mitt er at jeg tror aldri jeg kommer til å få samme "vinnerinstinkt" på utstilling kontra andre hundesporter, det blir for meg en eksteriørbedømming.

 

Sorry for dobbeltpost.

Du har kanskje ikke råderett over hundens eksteriør. Men du har råderett over hvilke feil og fordeler du presenterer dommer for. Det er lettere for dommer å bedømme en hund som oppfører seg som den skal, står og går riktig. Har hunden en løs albue, så sørger du for at hunden står med hode litt mot dommer slik at den albuen ikke blir skutt ut. Har du en hund som beveger seg bra fra siden, men trangt bakfra, så går du ikke hele ringen frem og tilbake, men stopper halvveis. og heller løper sirkelen helt ut. osv osv.

Jeg stilte for en dommer i gruppa en gang som rett ut fortalte meg at han så hva jeg forsøkte å skjule, men jeg fikk for forsøket.  Vi ble BIG 3. Dagen etter vant vi gruppa for en annen dommer og skulle inn i BIS for gårsdagens. der endte vi faktisk som BIS 3, så selv om det var noen han ikke likte med min hund har jo andre også feil.

[Djervekvinnen]

32 minutter siden, yurij skrev:

Tenk om den andre ikke møter ( om selvbruningen ble skjoldete e.l.  )  Da er det dumt å ikke ha reist på tross av

Det er helt sant! Mye som kan skje egentlig.

[Katharina]

Jeg stiller også ut fordi føler det er en bedre grunn til å komme på den aktuelle utstillingen enn kun kommer for å titte hver eneste gang. Når jeg uansett har lyst til å se på alle de vakre hundene og alle de fineste bodene med hundestæsj og ting er en stor grunn til å melde på en hund eller to. ?

[Mud]

@SFX jeg må innrømme at jeg en gang fikk lyst til å spørre dommeren om h*n hadde lest rasestandarden etter at vedkommende spurte handleren min om det samme  

Det var på belger.  Greit at Loke var litt stor , men han ble trekt på at han så ut som en belger og ikke en sort Borzoi / Collie - blanding , ikke for størrelsen. 

Det var vel egentlig med Loke jeg mistet litt troen på dommere som kvalitetsbedømmere egentlig.  Han fikk lett cert og blått med en ukes mellomrom,  alt etter om dommeren synes belgere skal ha stopp eller ikke. 

At ørene ikke var dritlekre og øynene var for lyse la ingen merke til  Det var enten wow eller æsj.  

En stund siden jeg har lest standarden , og jeg tror den må være  endret. De skulle ha stopp før, nå ser jeg nesten ingen som har det, så da regner jeg med det punktet er fjernet

 

 

[Wildlife]

Vi stillte hunden vår i dag for første gang utenom valpeshow. Han er langbent og uferdig og er midt i røyting av både valpepels og underull så han ser ikke særlog fin ut nå. Jeg ville vært fornøyd så lenge jeg fikk npe som helst i dag fordi rett før vi skulle inn begynte han å kødde så sinnsykt og ville ikke vise tenner. Han var dog eksemplarisk og oppførte seg perfekt. Vi fikk VG og var utrolig fornøyd med det. Så fornøyd at vi spirte om det gikk an å kjøpe blå sløyfe? som di visstnok ikke solgte! Haha. Resten av hannene i klassen fikk også blå mens en fikk gul. Alle var drita sure utenom oss som synes vi gjorde det så bra. Haha. Men det jeg stussa på var at dommeren så ut som å stå fast på blå. Det endte opp med eneste tispa i rasen som var siste ut ble BIR. Virka nesten som han bare måtte gi det til henne for han ikke hadde fler alternativ igjen. Men men. Det er vel slik dett er☺ jeg var vertfall strålende fornøyd og dette var i utgangspunkt trening for oss. Men skjønner at folk blir skuffa over blå☺

[Snøfrost]

Mange dommere kan dømme uten og gi en eneste CK (og dermed ingen BIR/BIM) uten å mukke. Og det er jo bare rett og rimelig. Holder ikke hundene CK kvalitet så skal de jo heller ikke ha det.

[Zitka]

4 timer siden, Snøfrost skrev:

Mange dommere kan dømme uten og gi en eneste CK (og dermed ingen BIR/BIM) uten å mukke. Og det er jo bare rett og rimelig. Holder ikke hundene CK kvalitet så skal de jo heller ikke ha det.

Og så har man de dommerne som egentlig ikke skjønner helt premiesystemet, og deler ut CK til alle.. Og så gjør han jobben med å rangere hundene