Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, mai


mokken
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Tinkie skrev:

@MegaMarie Jeg skjønner godt at det er kjipt å få vite det med såpass kort varsel når personen har ignorert henvendelsene dine såpass lenge. Akkurat det å plutselig ha fått seg en romkamerat som er allergisk er én ting, det er sånn som skjer, men at hun ikke har svart på kontakt, det synes jeg det er helt innafor å reagere på.

Jepp. Jeg visste jo at hun var på jakt etter nye roomies, så jeg tok kontakt med vilje for å minne henne på passingen og høre om hun var klar. Men da har hun som sagt ikke svart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 4.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....Nuff said    

Si hei til Yumi  

Jeg så på bilder fra i fjor sommer: ...og oppdaget at lillegutt jammen meg har vokst inn i ørene sine: De var jo mange nummer for store!  

Posted Images

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Takk :) Det ordner seg nok alltid. Er bare ubehagelig å få høre det akkurat nå.

Forstår det :) 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

:hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Men det er jo begges hund, @Pixie? Da må da for pokker meg han bidra også! Ærlig talt altså. 
Forstår godt den frustrasjonen din angående det der. Det er helt idiotisk å ture på sånn som det. 

En 40 år gammal mann med de holdningene har jeg problemer med å se at kan lære seg noe annet. Hvor lenge var han ungkar egentlig? Jeg ser at de som har vært alene lengst er de som har størst problemer med å prioritere andre enn seg selv. 

Sender deg en klem jeg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det er jo begges hund, @Pixie? Da må da for pokker meg han bidra også! Ærlig talt altså. 
Forstår godt den frustrasjonen din angående det der. Det er helt idiotisk å ture på sånn som det. 

En 40 år gammal mann med de holdningene har jeg problemer med å se at kan lære seg noe annet. Hvor lenge var han ungkar egentlig? Jeg ser at de som har vært alene lengst er de som har størst problemer med å prioritere andre enn seg selv. 

Sender deg en klem jeg :hug:

Takk for klemmer...

Jeg visste at det ikke ville bli enkelt. Han har aldri vært samboer før, lengste forholdet han har hatt var vel 6 mnd og han var singel i 8 år før vi flytta sammen. Så det er godt innprenta at han kan være sånn, bare tenke på seg selv. Men vi har jobba så fordømt mye med dette siste åra, at han burde ha skjønt begrepet fellesskap nå.

Nå har jeg liggende en faktura fra forrige dyrlegebesøk fordi jeg rett og slett var tom på konto, den skal han få. Sammen med beskjed om at han får legge ut for buret. Nå gidder jeg ikke legge det frem fint en gang. Så kan han more seg med å betale regning via den nye fancy mobilen sin :twisted:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Wednesday skrev:

 

 

Forslag til ny mobil? Billig og bra? Nekter å kjøpe iPhone :aww:

Elsker min Huawei Honor 6 <3 Ikke er den spesielt dyr heller, tror jeg betalte rundt 2500,- for min på Komplett.no.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pixie skrev:

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Om det er hovedgrunnen til at du blir boende, så er det en innmari dårlig grunn. Resten løser seg alltids, men du kan virkelig ikke bli boende der om det er grunnen til at du fremdeles er sammen med ham. For sorry, om han er så egoistisk som du gir inntrykk av, så kommer ikke det til å endre seg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse "ungkarene" er ikke så enkel å bo med alltid. (ikke at jeg heller er det :lol: ) men min erfaring er at de kan faktisk lære - må bare ha en påminnelse innimellom at de faktisk har noen andre også. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Disse "ungkarene" er ikke så enkel å bo med alltid. (ikke at jeg heller er det :lol: ) men min erfaring er at de kan faktisk lære - må bare ha en påminnelse innimellom at de faktisk har noen andre også. 

Om de ikke er komplette egoister, så kan det endre seg. Man blir jo sær med årene, og man tenker ikke alltid på konsekvensene for andre :P Men en som lar partneren omtrent pante flasker mens han bruker tusenvis på leketøy mangler empati nok til å se andre enn seg selv. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Jo da, oppdragelse er mulig. Min er en økonomisk vandrende katastrofe (selv om han framstår som rene økonomen i forhold til hva din høres ut som...) Og han har faktisk bedret seg veldig mye i løpet av de 14 årene vi har bodd sammen. Man må bare være bestemt med dem :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Om de ikke er komplette egoister, så kan det endre seg. Man blir jo sær med årene, og man tenker ikke alltid på konsekvensene for andre :P Men en som lar partneren omtrent pante flasker mens han bruker tusenvis på leketøy mangler empati nok til å se andre enn seg selv. 

Ikke bare de som blir særere med åra nei :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pixie skrev:

Takk for klemmer...

Jeg visste at det ikke ville bli enkelt. Han har aldri vært samboer før, lengste forholdet han har hatt var vel 6 mnd og han var singel i 8 år før vi flytta sammen. Så det er godt innprenta at han kan være sånn, bare tenke på seg selv. Men vi har jobba så fordømt mye med dette siste åra, at han burde ha skjønt begrepet fellesskap nå.

Nå har jeg liggende en faktura fra forrige dyrlegebesøk fordi jeg rett og slett var tom på konto, den skal han få. Sammen med beskjed om at han får legge ut for buret. Nå gidder jeg ikke legge det frem fint en gang. Så kan han more seg med å betale regning via den nye fancy mobilen sin :twisted:

Han skal ikke legge ut for buret, han betaler buret. Da dere kjøpte Uno, skulle han være DERES hund, ikke DIN hund - hadde det skullet være DIN hund hadde du jo ikke kjøpt ham fordi du vet du ikke får det til å gå rundt økonomisk!

Dersom du ønsker at dette forholdet skal fungere, ville jeg tatt en alvorsprat med ham hvis jeg var deg, og prøvd å sammen finne noen løsninger som faktisk gjør at dette fungerer. Musikeren og jeg har en felles matkonto, hvor begge to setter inn penger. Hva om du foreslår for samboeren at dere begge setter inn samme %-andel av inntekten deres på en felles konto som går til hundeting?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg mener at når man har tatt på seg ansvaret å passe en hund i 6 mnd så er det ansvarlige i en slik situasjon å tenke på det. Jeg har minnet henne på passingen som sagt, og hun har ikke svart meg en gang. 

Jeg finner nok alltids noen. Men utrolig kjipt å få det slengt i trynet under 2 mnd før jeg drar midt i eksamens tid og alt annet man må fikse før man reiser. Fikk ikke noe unnskyldning en gang. 

Jeg skjønner at det er himla kjipt altså, og at hun ikke har svart på henvendelsen din synes jeg er veldig dårlig. Dog synes jeg nok du skal ha forståelse for at akkurat dette med allergi kanskje ikke var helt med i beregningene hennes. 

Akkurat nå, Raksha skrev:

Ikke bare de som blir særere med åra nei :lol:  

Mener du å antydet at.... ehhhhh.... :o Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MegaMarie skrev:

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

Au! Den er skikkelig, ordentlig kjip! Hvis det kniper så kan jeg passe, altså! Sannsynligvis hele perioden, men i hvert fall deler av den. :)

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper har endelig fått kortere klør.

Er litt frustrert på han egentlig. For de siste to månedene så har han blitt litt krakilsk når det er snakk om klosliping/klipp. Så nå har jeg begynt litt fra bunnen med kloklipp, lagt klosliperen på hyllen og kjøpt en god klosaks. Er liksom ikke måte på hvor mye han skal okke å bære seg. Hyler og skjelver, og peser.. Ser jo ut som jeg misshandler han jo :P Håper det bare er ungdomsfakter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Det er fult mulig at du har krav på bostøtte, hvis du flytter ut. Det ville jeg undersøkt i hvert fall. Det kan hjelpe på en evt ny husleie på et nytt sted.

Jeg har selv vært mange år under NAV, så jeg vet hvordan det er å leve med dårlig økonomi... Men du kan virkelig ikke fortsette i dette forholdet i mange år til, når han viser så lite vilje til å forandre seg. Er han 40 eller 14? For en umoden idiot! Og når han viser så lite interesse for Uno, så hadde jeg faktisk tatt med meg bikkja og dratt. Så kan han sitte der med skjegget i postkassa... Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du har holdt ut så lenge...

Jeg hadde også hund, når jeg var under NAV. Det går, hvis man går inn for det :) Man må ikke melde seg på kurs, råforing er billig osv. Bare for å nevne noe :) Man trenger ikke bo i en rønne av den grunn... :) Jeg har aldri bodd i noen rønne, når jeg var avhengig av NAV.

Ellers vil jeg gi deg en god klem :) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Siri skrev:

Mener du å antydet at.... ehhhhh.... :o Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... :aww:

Neeeida, gjelder ikke alle, spesielt ikke folk som foretrekker hunders selskap fremfor folk. :whistle::lol: 

 

Sool - snøen har stort sett smeltet, så vi pilte ut og så på kaniner og luftet hunder. Nå skal jeg forhåpentligvis får snuppelure til å sove en dupp (kan hende mamman og trenger en dupp). Pappaen jobber til 18 i kveld, så jeg planlegger å ha risengrysngrøt som kvelsmat/middag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

:lol:  Nå kan du sove godt i natt :aww: 

 

Huff enda en fly"ulykke" :( 

 

Skummelt. Jeg synes det er skikkelig skremmende. Ikke bare ekstremister fra den ene eller andre sida som er skummelt heller. Mye som skjer nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wednesday skrev:

Skummelt. Jeg synes det er skikkelig skremmende. Ikke bare ekstremister fra den ene eller andre sida som er skummelt heller. Mye som skjer nå.

Enig :(

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snoffe skrev:

 fløyen i dag eller i morgen, men så skal min søster jobbe. Så da får det bli en annen gang. Gidder ikke dra inn dit alene. Liker at man kan dra på fjellet selvom man ikke orker å gå så langt :D 

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Morfar 82 gikk fra sentrum og opp sammen med meg, litt drahjelp av Talli (ikke helt planlagt men hun fikk ofre seg :P ) og ett par utsikts stopper og han gikk opp han!

12745561_10156553416750072_8168413030266

12728909_10156553417005072_6485703464850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Morfar 82 gikk fra sentrum og opp sammen med meg, litt drahjelp av Talli (ikke helt planlagt men hun fikk ofre seg :P ) og ett par utsikts stopper og han gikk opp han!

12745561_10156553416750072_8168413030266

12728909_10156553417005072_6485703464850

Høres lovende ut :P jeg har skikkelig dårlig kondis, så skal jeg klare det må det være greit å gå :P har gått Hananipa og til redningshytta på Gullfjellet før uten større problem, men i år er formen ille :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Det er bratt, men ikke uoverkommelig bratt :) Litt usikker på hvor langt det er å gå, jeg tror vi har brukt ca. 45 minutter opp og 20-30 min ned. Men det skal jeg ikke si helt sikkert. For jeg har aldri tatt tiden :P  

 

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Høres lovende ut :P jeg har skikkelig dårlig kondis, så skal jeg klare det må det være greit å gå :P har gått Hananipa og til redningshytta på Gullfjellet før uten større problem, men i år er formen ille :no:

Arnanipa og gullfjellet er tyngre :) Hele veien opp til fløyen er grusvei, så terenget er ikke tungt. Og det er ikke veldig langt. Så tiden jeg bruker er mye lengre enn hva et frisk menneske bruker.

Det siste året så har vi tatt banen opp (gratis med hund, og ikke veldig dyrt for voksne) og gått ned. Det fordi jeg har vært veldig dårlig. Blir en fin tur fordi om :) Når jeg har veldig lyst å dra opp men ikke orker å gå noe mye så tar vi banen opp og ned :) Er det jeg liker med fløyen. Også kan man gå litt innover på selve fjellet, og det er ikke veldig bratt. Også er det grusvei store deler :) 

Du får sifra hvis du vil en tur, så kan vi gå der sammen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Det er bratt, men ikke uoverkommelig bratt :) Litt usikker på hvor langt det er å gå, jeg tror vi har brukt ca. 45 minutter opp og 20-30 min ned. Men det skal jeg ikke si helt sikkert. For jeg har aldri tatt tiden :P  

 

Arnanipa og gullfjellet er tyngre :) Hele veien opp til fløyen er grusvei, så terenget er ikke tungt. Og det er ikke veldig langt. Så tiden jeg bruker er mye lengre enn hva et frisk menneske bruker.

Det siste året så har vi tatt banen opp (gratis med hund, og ikke veldig dyrt for voksne) og gått ned. Det fordi jeg har vært veldig dårlig. Blir en fin tur fordi om :) Når jeg har veldig lyst å dra opp men ikke orker å gå noe mye så tar vi banen opp og ned :) Er det jeg liker med fløyen. Også kan man gå litt innover på selve fjellet, og det er ikke veldig bratt. Også er det grusvei store deler :) 

Du får sifra hvis du vil en tur, så kan vi gå der sammen :) 

Høres bra ut :ahappy: vi blir gjerne med på tur! Må bare komme over min mors 60årsdag i helgen og komme meg på beina igjen etter den først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...