Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, mai


mokken
 Share

Recommended Posts

14 minutter siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Jeg har alltid ment at det der er en stor uting. Man pålegger andre å betale store summer bare for å feire seg selv - på en måte. Jeg hadde hatt mange andre og bedre alternativer å bruke 20 000 kr på ennå reise utenlands i et bryllup.... men jeg er muligens egoistisk. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 4.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....Nuff said    

Si hei til Yumi  

Jeg så på bilder fra i fjor sommer: ...og oppdaget at lillegutt jammen meg har vokst inn i ørene sine: De var jo mange nummer for store!  

Posted Images

1 time siden, 2ne skrev:

Det kjipeste med dette dilemmaet syns jeg, er at jeg ikke veit om jeg kommer til å bli bedre snart. I teorien skal jeg jo egentlig være bedre allerede, i teorien så skal jeg få mer og mer energi, men teori stemmer ikke helt overens med praksis. Jeg skulle ønske jeg var synsk, så jeg kunne se om jeg f.eks var i bedre form om et års tid. Eller at jeg fortsatt var "frisk" om 2 års tid. For skal man være fornuftig, så kan man ikke ha 3 aktive hunder i huset når det eneste man orker å gjøre er å ta de med i hagen å lufte de, og knapt nok det. 

Jeg har venta på å bli i bedre form hele Alis liv, faktisk. Hun ble jo født da jeg begynte med kreftbehandling, og det har tatt overraskende mye tid å komme seg etter det igjen, og nå føler jeg at jeg er tilbake på 0-punktet etter sykdom og operasjon, så når skal jeg egentlig være frisk nok til å ha hund? Og hvor lenge kan jeg ha hund før jeg innser at dette kanskje er et varig problem? Og hva om jeg setter ut min lille bebi på fôr, også er jeg i kjempeform bare et halvt år etter og kunne hatt henne hjemme? Hvordan er man fornuftig med så mange hvisomatter? 

Takk :ahappy: Om ikke formen holder, så holder sikkert staheta :lol: 

Det er kjedelig å bare være fornuftig og korrekt. Livet er for kort til det :D Vil man ha en hund til, så beholder man. Enkelt og greit. Løsninger for å få ting til å fungere, og gi hundene det de trenger, det finner man :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Jeg hadde ikke reist, men det er meg. Og da jeg passerte 50 begynte jeg plutselig å bestemme sånt selv, sosialt press preller av, og jeg merker at det blir mer og mer sånn at det har ikke noe å si hva andre mener om mine valg. Virkelig har ikke noe å si. :P

17-mai fikk jeg invitasjon til kaffeslabberas hos bror og svigerinne pr epost. Jeg svarte at jeg skulle en tur til Sara men forøvrig være hjemme. Da ringte svigerinna mi og sa at jeg kunne jo bare komme etter at jeg hadde vært hos Sara. Da var det at jeg ytret noen ord som kommer til å bli en klassiker blant deler av familien: "Tusen takk for invitasjonen, men jeg har lyst til å bare være hjemme og slappe av jeg".

 

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
14 minutter siden, Kokospaniel skrev:

Jeg trodde en ofte hadde bryllup i utlandet for mer å kunne styre hvem en ville be jeg da... 

Hvis det var meg, ville jeg blitt kjempeglad hvis noen tok seg råd til å komme, men ville absolutt ikke forventa det. Men hvis en leser Kvinneguiden kan en jo bli litt smågal av hva de kommende brudene forventer og tror. Det opereres med budsjett som en ny bil :shocked: 

Jeg kjøpte brudekjole for 700 kr jeg, alkoholfritt bryllup hadde vi og. I følge KG er vi da noen onde sjeler, sånt kan man da alldeles ikke gjøre :nesevis:

Jeg er helt enig med deg jeg. Om jeg hadde valgt å gifte meg i utlandet så hadde jeg vært glad til om noen faktisk ønsket så sterkt å være med at de tok seg bryet. 
Og angående KG: Jeg får rykninger av å lese alt folk klarer å lire av seg der. Enten er det masse fintfolk med mye penger der, eller så har de fleste der inne glemt å stikke fingeren i jorda :lol: 

22 minutter siden, Emmy skrev:

@*Kat84* Det er snakk om 20 000 for en ukes ferie, problemet er bare at den ferieformen frister overhodet ikke :teehe:

Nei, hvis man ikke har noe interesse av å reise til stedet heller så blir det i hvert fall ikke noe gøy! 
Gjør som Pippin&Symra, og bli litt sånn der 50-åring ;) Drit i hva andre måtte mene. :)

4 minutter siden, Pippin&Symra skrev:

Jeg hadde ikke reist, men det er meg. Og da jeg passerte 50 begynte jeg plutselig å bestemme sånt selv, sosialt press preller av, og jeg merker at det blir mer og mer sånn at det har ikke noe å si hva andre mener om mine valg. Virkelig har ikke noe å si. :P

17-mai fikk jeg invitasjon til kaffeslabberas hos bror og svigerinne pr epost. Jeg svarte at jeg skulle en tur til Sara men forøvrig være hjemme. Da ringte svigerinna mi og sa at jeg kunne jo bare komme etter at jeg hadde vært hos Sara. Da var det at jeg ytret noen ord som kommer til å bli en klassiker blant deler av familien: "Tusen takk for invitasjonen, men jeg har lyst til å bare være hjemme og slappe av jeg".

Det der har jeg lært meg det siste halvåret. 
Hva andre måtte mene om noe som helst teller ikke. Mitt liv, mine valg, og jeg som skal leve med det. Og jeg er bare 32 ;)
Men om det er like akseptabelt i min alder er en helt annen ting. Men igjen; Andres mening om akkurat det teller ikke :lol: 

Skulle jeg kommet meg ut snart da? På tide å få handla alt det jeg skal nå. Sånn at den forvokste pirajaen som ligger her og slår og gaper kan roe seg ned litt, og den lille, skumle vaktbikkja kan slutte å bråke sånn. 
Så herlig med store fjollete dyr, og bittesmå som tror de er noe typ pitbull/mastiff mix :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Pippin&Symra skrev:

Nå er det for sent å løpe ut og kjøpe mat før teammøtet. Og jeg er bælsulten.

Varmdisken på butikker er fint til slik bruk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringte NAV igår for å høre om jeg kunne søke om å reise til utlandet i juni, selvom jeg foreløpig er sykemeldt til og med 03.06 (vil bli forlenget i følge fastlege). Det var ikke noe problem svarte NAV. Det var faktisk veldig lurt av meg å søke nå. Så jeg sendte inn søknad igår.

Nå ringte NAV for å si at jeg ikke kunne søke før sykemelding for perioden fra og med 04.06 foreligger. 

:vegg:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Pippin&Symra skrev:

Jeg hadde ikke reist, men det er meg. Og da jeg passerte 50 begynte jeg plutselig å bestemme sånt selv, sosialt press preller av, og jeg merker at det blir mer og mer sånn at det har ikke noe å si hva andre mener om mine valg. Virkelig har ikke noe å si. :P

Jeg trengte ikke engang å passere 50 for å bli sånn :lol:. Det er så deilig :D 

41 minutter siden, Pippin&Symra skrev:

17-mai fikk jeg invitasjon til kaffeslabberas hos bror og svigerinne pr epost. Jeg svarte at jeg skulle en tur til Sara men forøvrig være hjemme. Da ringte svigerinna mi og sa at jeg kunne jo bare komme etter at jeg hadde vært hos Sara. Da var det at jeg ytret noen ord som kommer til å bli en klassiker blant deler av familien: "Tusen takk for invitasjonen, men jeg har lyst til å bare være hjemme og slappe av jeg".

:lol: Og tenk at sånne utsagn ofte ikke er helt akseptert? Hvorfor skal man alltid måtte begrunne sitt fravær eller mangel på interesse for noe med noe annet enn at man faktisk ikke har lyst? Det har jeg aldri skjønt... men jeg gjør jo det selv også liksom :aww: 

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

Det var kanskje viktigere for henne å få en person å bo sammen med som hun liker, enn å passe en annen persons hund et halvt år? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det var kanskje viktigere for henne å få en person å bo sammen med som hun liker, enn å passe en annen persons hund et halvt år? 

Det skjønner jeg. Men vi har som sagt avtalt dette for 1 år siden. Det var hun som tilbudet seg. Ikke jeg som spurte henne. Det hadde vært en ting om hun sa: "Unnskyld Marie, jeg har bestemt at roomiene min blir xxx som dessverre er allergisk mot hund." Men hun har faktisk ikke sjekket om hun er allergisk før ETTER hun har bestemt at de skal bo sammen. Jeg mener har man tatt på seg ansvaret å passe hunden til noen som er bortreist i 6 mnd (det er ikke bare bare å finne pass for en såpass lang periode) så sjekker man med den nye roomies FØR man avtaler at hun skal flytte inn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

3 timer siden, JeanetteH skrev:

Må si jeg fikk sjokk når veterinæren ringte kl.0730. Da døde jeg litt innvendig :huh: 

Men det var heldigvis gode nyheter om at Murphy hadde klart de strålende igjennom natten og at de alt har tatt neste sted med å vekke henne opp litt. Det var ikke planlagt før ut på formiddag/ettermiddag å prøve det :D 

GUD, da jeg først så på dette innlegget så jeg bare "veterinæren ringte" og "døde", og jeg bare Å NEI, men så var det jo bare gladnyheter jo :D 

3 timer siden, SFX skrev:

Åh, det er ufint å ringe så tidlig uten avtale, en tenker jo bare i én retning. Men en får tilgi dem, når det går så veldig bra med Murresmurf.

Jeg har hatt en forvirrende morgen, for jeg våknet til tekstmelding med påminnelse om møte i dag for å evaluere det som har skjedd så langt i forhold til å få meg tilbake i jobb. Og jeg trodde det møtet var neste torsdag, og svarer akkurat det. Så kommer det telefon fra NAV om at dagens møte er avlyst på grunn av sykdom hos min saksbehandler, og at de har informert det firmaet som jobber med arbeidsutprøving og -avklaring. I mellomtiden kommer ny tekstmelding som bekrefter at møtet ER i dag, og at møtet neste torsdag er for å evaluere selve utplasseringen. Så da må jeg nesten ringe opp, og det viser seg at jeg ikke har fått innkalling til det møtet i dag, men siden det er sykdom hos NAV blir det likevel avlyst.

Det er godt det er flere enn meg som kan rote litt. Så da får jeg vel gjøre meg klar for vanlig arbeidsdag, det vil si dytte i meg noe frokost og ta en dusj. Jeg føler at jeg burde få lakket neglene også, jeg kjenner jeg stresser litt over klær og utseende der, å finne noe som er bra nok og å være bra nok. Ei venninne mente i helga at jeg ikke skal forandre meg for dem, at jeg er mer enn bra nok, og om de ikke ser det så er det deres problem. Men jeg sliter likevel med å vite hva jeg skal ha på meg, og jeg finner aldri nok tid til å fikse hår, negler og sminke. Jeg er sånn i alle nye situasjoner, så det går seg nok til, at jeg blir mer avslappa etter hvert. Men i mellomtiden sitter jeg her med vondt i magen og stress i huet.

Jeg synes venninna di har helt rett, jeg. :aww: Husk også at de ser deg i et 10.000 ganger mindre kritisk lys enn det du gjør selv, så hvis du selv synes du ser litt halvkjip ut, men egentlig ganske OK, så synes de at du er kjempefin! :) 

@Raksha Blir så glad av å lese at du gjør sånn, jeg. "Nei, i dag er vi ikke i form, så i dag er vi hjemme!" Særlig når du ikke helt stoler på at barnehagen sier fra om hun har en dårlig dag. God mamma!

 

Når det gjelder bryllup i utlandet så er jeg enig i at det er en uting å forvente at folk kommer. Hvis jeg skulle giftet meg i utlandet, hadde det måttet være fordi jeg og min forlovede ønsket å gifte oss akkurat der, og så heller ta det som en bonus om det kom én eneste gjest. Imidlertid er det å informere om at man gifter seg i Hellas 15. juli 2017 og alle som ønsker og kan er hjertelig velkomne, noe litt annet, føler jeg. Så lenge det går tydelig frem at det er ment som informasjon dersom det skulle passe seg slik og ikke en forventning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, MegaMarie skrev:

Det skjønner jeg. Men vi har som sagt avtalt dette for 1 år siden. Det var hun som tilbudet seg. Ikke jeg som spurte henne. Det hadde vært en ting om hun sa: "Unnskyld Marie, jeg har bestemt at roomiene min blir xxx som dessverre er allergisk mot hund." Men hun har faktisk ikke sjekket om hun er allergisk før ETTER hun har bestemt at de skal bo sammen. Jeg mener har man tatt på seg ansvaret å passe hunden til noen som er bortreist i 6 mnd (det er ikke bare bare å finne pass for en såpass lang periode) så sjekker man med den nye roomies FØR man avtaler at hun skal flytte inn. 

Dersom hun ikke er sånn superduper opptatt av hunder og tenker hund døgnet rundt slik mange av oss her inne gjør, så har hun kanskje ikke reflektert over dette med allergi før det plutselig dukket opp som en problemstilling? 

Har du ikke noen i familien som kan passe henne for deg i stedet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Dersom hun ikke er sånn superduper opptatt av hunder og tenker hund døgnet rundt slik mange av oss her inne gjør, så har hun kanskje ikke reflektert over dette med allergi før det plutselig dukket opp som en problemstilling? 

Har du ikke noen i familien som kan passe henne for deg i stedet? 

Jeg mener at når man har tatt på seg ansvaret å passe en hund i 6 mnd så er det ansvarlige i en slik situasjon å tenke på det. Jeg har minnet henne på passingen som sagt, og hun har ikke svart meg en gang. 

Jeg finner nok alltids noen. Men utrolig kjipt å få det slengt i trynet under 2 mnd før jeg drar midt i eksamens tid og alt annet man må fikse før man reiser. Fikk ikke noe unnskyldning en gang. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Jeg hadde ikke brukt 20 000 på å dra et sted som ikke frister, uansett om det er snakk om en ferie i tillegg eller ikke. Det er fortsatt 20 000 på et sted jeg ikke har lyst til å bruke så mye penger på. Men mannen måtte jo uansett dratt, det er jo søsterens bryllup. Han er liksom programforpliktet til å dra. Men så synes jeg egentlig at utenlandsbryllup er litt vel råflott og tullete, jeg da. Håper jeg ikke tråkker noen på tærne :P Og jeg har droppet å dra i bryllupet til et par av samboerns søskenbarn, fordi jeg ikke hadde hatt noen glede av det, mens det er kjempekjekt for samboern som kjenner halve selskapet. Da synes ikke jeg det er verdt flybilletten og hotelloppholdet for min del. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Jeg skjønner at folk synes det er fint å gifte seg i utlandet, men jeg synes også det er en uting.. Bestekompisen til gubben giftet seg i USA han for et par år siden. Og gubben ble brudesvenn eller hva det kalles.. Han sto på brudgommen sin side slik som på film i alle fall :P gubben dro kun ei helg, og ble det svidd av en del penger i bare flybilletter. Jeg ble ikke med, for vi hadde jo en liten baby da.. Men følte det var veldig kjedelig å kunne møte opp i bryllupet til en som sto så nærme mannen, og mannen følte seg veldig mellom barken og veden for at han måtte dra fra oss (samtidig jobbet han på sjøen og var borte halve året utenom) og følte han heller ikke kunne droppe bryllupet.. 

Mens jeg derimot prøver å finne en overkommelig løsning, økonomisk, for alle gjestene mine og oss selv, for at alle som ønsker å komme skal ha råd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Nei, syns ikke du er urimelig. Forventer folk at man skal komme i slike bryllup så får man inkludere folk i planlegging så det kan tas hensyn til interesser og lommebok.  

Men then again, jeg har aldri vært i bryllup :o Ikke invitert engang :lol: så vet ikke helt om du skal høre på meg. :aww: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Emmy skrev:

Sukk. Er det bare jeg som synes det er en uting å ha bryllup i utlandet og forvente at folk kommer? Søsteren til mannen min skal gifte seg på Kypros i juli 2017. Nå er datoen satt og alle detaljer på plass, og de anbefaler at vi bestiller nå fordi det er et populært hotell osv. Men jeg merker at jeg har veldig lite lyst til å dra, sjekket hotellet i går og ble ikke litt fristet en gang, og det ser ut til at det vil koste rundt 20 000 kr. Vi har pengene, det er ikke det, men med såpass store summer vil jeg velge selv hva jeg skal bruke det på. Chartertur til familiehotell på Kypros er liksom det siste vi ville ha valgt. Jeg har heller ikke noe forhold til henne, de bor i England og det går gjerne et par år mellom hver gang vi møtes, har ingen kontakt ellers. Jeg har vel egentlig bestemt meg for at mannen får dra uten meg, men er litt nysgjerrig på hva andre tenker. Er det hun eller jeg som er urimelig? :P 

Er usikker på om jeg hadde dratt. 

Dro ikke i min onkel sitt bryllup i Vietnam (hadde ikke råd, var syk og litt kort varsel). Er vanvittig mye penger, for noe man kanskje ikke ønsker.  

Jeg mener at gifter man seg i utlandet så får de gjestene som kommer være en bonus. Man kan ikke forvente masse gjester og gaver når man gifter seg langt vekke fra der man bor. 

1 time siden, Kokospaniel skrev:

Jeg trodde en ofte hadde bryllup i utlandet for mer å kunne styre hvem en ville be jeg da... 

Hvis det var meg, ville jeg blitt kjempeglad hvis noen tok seg råd til å komme, men ville absolutt ikke forventa det. Men hvis en leser Kvinneguiden kan en jo bli litt smågal av hva de kommende brudene forventer og tror. Det opereres med budsjett som en ny bil :shocked: 

Jeg kjøpte brudekjole for 700 kr jeg, alkoholfritt bryllup hadde vi og. I følge KG er vi da noen onde sjeler, sånt kan man da alldeles ikke gjøre :nesevis:

Er derfor KG er så gøy å lese på :lol: 

Hvis jeg skal gifte meg så blir det lite og rimelig bryllup. Å forvente at folk skal bruke mye penger på meg og gubben for noe som mest sannsynlig ikke varer livet ut er litt dumt :P Er nok litt miljøpåvirket ang skilsmisser :lol: 

54 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Ringte NAV igår for å høre om jeg kunne søke om å reise til utlandet i juni, selvom jeg foreløpig er sykemeldt til og med 03.06 (vil bli forlenget i følge fastlege). Det var ikke noe problem svarte NAV. Det var faktisk veldig lurt av meg å søke nå. Så jeg sendte inn søknad igår.

Nå ringte NAV for å si at jeg ikke kunne søke før sykemelding for perioden fra og med 04.06 foreligger. 

:vegg:

Er dessverre ikke overasket. Er ofte jeg har opplevd at nav ikke har kontroll på sånt, og gir feil informasjon. 

Men som jeg sa til deg i går, så får du dra på ferie :) Det ordner seg nok :) 

42 minutter siden, MegaMarie skrev:

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

:hug: 

Skulle ønske jeg var bra nok til å hjelpe deg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Emmy skrev:

@*Kat84* Det er snakk om 20 000 for en ukes ferie, problemet er bare at den ferieformen frister overhodet ikke :teehe:

Hvordan kan en uke charter på Kypros koste 20 000? Men uansett, det er søstra til mannen din. Om han sier han vil dere skal dra, så synes jeg du skal bite det i deg. Det er hans nærmeste familie, som han ser sjelden, og da bør hans ønske telle tyngst. Sende ham avgårde alene? "Hvor er kona di da - nei, hun hadde ikke lyst til å være med..." Så lenge dere er to om det, så må man nesten jenke seg innimellom.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Hvordan kan en uke charter på Kypros koste 20 000? Men uansett, det er søstra til mannen din. Om han sier han vil dere skal dra, så synes jeg du skal bite det i deg. Det er hans nærmeste familie, som han ser sjelden, og da bør hans ønske telle tyngst. Sende ham avgårde alene? "Hvor er kona di da - nei, hun hadde ikke lyst til å være med..." Så lenge dere er to om det, så må man nesten jenke seg innimellom.

 

Blir vel hele familien, pluss utlegg for mat og opplevelser der nede? Og bryllupsgave?

Jeg synes det er urimelig at man skal jenke seg for så mye penger. Hadde det vært i en annen del av landet så hadde jeg nok tenkt annerledes, men utlandet er faktisk ganske mye lenger...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Blir vel hele familien, pluss utlegg for mat og opplevelser der nede? Og bryllupsgave?

Jeg synes det er urimelig at man skal jenke seg for så mye penger. Hadde det vært i en annen del av landet så hadde jeg nok tenkt annerledes, men utlandet er faktisk ganske mye lenger...

Det hadde neppe blitt billigere å reise til Alta heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå har jeg Polygon på besøk! Underetasjen må renses og vaskes, alle sofaer og stuen i 2. etasje må også renses. Rommet til kidden på renses plettfritt, alt av leker, klær og diverse. Varmepumpen må sendes til service, og ja.. 

Dette blir dyre summer, og veldig glad vi har forsikring, men siden vi er leietakere og huseier har en annen forsikring så blir det nok en del i egenandeler vi må dekke. Griset brus på pc'en min også, så ser ut til at dette blir noen dyre måneder for oss. 

Uhell kommer sjeldent alene. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MegaMarie Jeg skjønner godt at det er kjipt å få vite det med såpass kort varsel når personen har ignorert henvendelsene dine såpass lenge. Akkurat det å plutselig ha fått seg en romkamerat som er allergisk er én ting, det er sånn som skjer, men at hun ikke har svart på kontakt, det synes jeg det er helt innafor å reagere på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...