Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge skal man vente før oppdretter tar kontakt med valpekjøpere?


Kathrinebjerkan
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Jeg lurer på om hvor lang tid det som regel tar før oppdretter tar kontakt med de som er på valpeliste? Får alle på valpelisten beskjed på om det ble noe valp på de? Vist f.eks det ble født 10 valper og er 15 på lista, får de 5 siste vite om det ble noe valp på dem...? Eller er det valpekjøpere som skal ta kontakt med oppdretter? 

Er sikkert veldig forskjellig fra oppdretter til oppdretter, men lurer nå litt på hva deres erfaringer er! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri klart å vente særlig lenge, så har stort sett sendt oppdretter en melding ca et døgn etter at valpene er født. Eller så har jeg blitt oppringt i løpet av de to første dagene når jeg har fått valp. Variert sterkt hva jeg har fått høre når jeg ikke har fått valp fra et kull, noen har sagt ifra rimelig kjapt, andre har bare sendt en mail en uke senere eller noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere har jo mye å stå i med rett etter fødsel + at de vil se om alle valpene klarer seg gjennom de første dagene og virker friske. Jeg er ikke oppdretter så vet ikke, men etter en ukes tid burde man kanskje høre noe? Oppdretter tar kontakt med de på liste, men om man ikke hører noe "innen rimelig tid" bør det være greit å spørre. :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sender mail til alle på lista skriver de er født, antall og kjønn. Videre hvordan ting står til med mor og valper, men at videre evaluering må gjøres før jeg vet noe mer. Litt avhengig av interessentenes intensjoner med valpen også. Letter å si det antagelig blir en til de som vil ha en trivelig turkamerat enn til de son har mer spesifikke mål og ønsker.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed før fødsel, men det er fordi rønken viste klart og tydelig én valp og det da var 100% sikkert at det ikke ble valp på oss.( Skulle ha tispe og oppdretter skulle ha en tispe. Så var avhengig av at det kom to tisper.) 

Hadde det vært flere valper er jeg rimelig sikker på at jeg ville hørt noe det første døgnet pga vi hadde mye kontakt på Facebook. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett jeg som sto for første kontakten, og sendte en mail dagen etter termindato. Orket ikke ringe da jeg regnet med hun hadde nok om det var fødsel på gang. Hadde jo da hatt jevnlig kontakt, vært på besøk før valpene kom, og visste vi sto "høyt på lista". men først et par uker etter fødsel fikk jeg det 100% bekreftet at det var en valp der for meg, og da tok hun kontakt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter ringte oss en eller to dager etter at valpene var født, og spurte om vi fortsatt ville ha valp så hadde de en til oss :) Ville kanskje sendt en mail å spurt etter noen dager dersom jeg ikke hadde hørt noe. Greit å få vite uansett, tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter pleier å måtte summe seg litt de første dagene. Hun bruker aldri å gå ut med hvem som får valp den første uka (unntaket er meg og andre som hun kjenner godt og som står med høyeste prioritet i køen). Hun sender ofte ut en mail til alle som står "øverst" på lista innen noen dager, og gir beskjed til hver og en familie innen en ukes tid. :) Den første uka er valpene skjøre, og det er ikke gitt at alle overlever. Derfor venter hun av hensyn til slik risiko. 

Det går an å snede en mail og spørre, kanskje? Jeg ville ventet litt med å ringe i alle fall -  vent til de er en uke. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...