Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge skal man vente før oppdretter tar kontakt med valpekjøpere?


Kathrinebjerkan
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Jeg lurer på om hvor lang tid det som regel tar før oppdretter tar kontakt med de som er på valpeliste? Får alle på valpelisten beskjed på om det ble noe valp på de? Vist f.eks det ble født 10 valper og er 15 på lista, får de 5 siste vite om det ble noe valp på dem...? Eller er det valpekjøpere som skal ta kontakt med oppdretter? 

Er sikkert veldig forskjellig fra oppdretter til oppdretter, men lurer nå litt på hva deres erfaringer er! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri klart å vente særlig lenge, så har stort sett sendt oppdretter en melding ca et døgn etter at valpene er født. Eller så har jeg blitt oppringt i løpet av de to første dagene når jeg har fått valp. Variert sterkt hva jeg har fått høre når jeg ikke har fått valp fra et kull, noen har sagt ifra rimelig kjapt, andre har bare sendt en mail en uke senere eller noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrettere har jo mye å stå i med rett etter fødsel + at de vil se om alle valpene klarer seg gjennom de første dagene og virker friske. Jeg er ikke oppdretter så vet ikke, men etter en ukes tid burde man kanskje høre noe? Oppdretter tar kontakt med de på liste, men om man ikke hører noe "innen rimelig tid" bør det være greit å spørre. :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sender mail til alle på lista skriver de er født, antall og kjønn. Videre hvordan ting står til med mor og valper, men at videre evaluering må gjøres før jeg vet noe mer. Litt avhengig av interessentenes intensjoner med valpen også. Letter å si det antagelig blir en til de som vil ha en trivelig turkamerat enn til de son har mer spesifikke mål og ønsker.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed før fødsel, men det er fordi rønken viste klart og tydelig én valp og det da var 100% sikkert at det ikke ble valp på oss.( Skulle ha tispe og oppdretter skulle ha en tispe. Så var avhengig av at det kom to tisper.) 

Hadde det vært flere valper er jeg rimelig sikker på at jeg ville hørt noe det første døgnet pga vi hadde mye kontakt på Facebook. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett jeg som sto for første kontakten, og sendte en mail dagen etter termindato. Orket ikke ringe da jeg regnet med hun hadde nok om det var fødsel på gang. Hadde jo da hatt jevnlig kontakt, vært på besøk før valpene kom, og visste vi sto "høyt på lista". men først et par uker etter fødsel fikk jeg det 100% bekreftet at det var en valp der for meg, og da tok hun kontakt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter ringte oss en eller to dager etter at valpene var født, og spurte om vi fortsatt ville ha valp så hadde de en til oss :) Ville kanskje sendt en mail å spurt etter noen dager dersom jeg ikke hadde hørt noe. Greit å få vite uansett, tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter pleier å måtte summe seg litt de første dagene. Hun bruker aldri å gå ut med hvem som får valp den første uka (unntaket er meg og andre som hun kjenner godt og som står med høyeste prioritet i køen). Hun sender ofte ut en mail til alle som står "øverst" på lista innen noen dager, og gir beskjed til hver og en familie innen en ukes tid. :) Den første uka er valpene skjøre, og det er ikke gitt at alle overlever. Derfor venter hun av hensyn til slik risiko. 

Det går an å snede en mail og spørre, kanskje? Jeg ville ventet litt med å ringe i alle fall -  vent til de er en uke. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...