Gå til innhold
Hundesonen.no

Røytefri, barnevennlig, sosial, liten hund til småbarnsfamilie.


tripptrapp
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde inntrykk av var frisé var mer bjeffete enn havanais, men det er mulig jeg tar feil? I mine ører er det ikke positivt at en rase er mer terrierlignende. Jeg skjønner at de kan være tøffere og mindre nærvøse, men jeg ønsker ikke en sta hund heller om dere skjønner hva jeg mener. Men jeg skal absolutt ikke utelukke rasen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å ha sagt det. Jeg trener med en havanais- den er rallylydighets champion og opprykk til klasse 3 i lydighet. Så det er mulig og få de lydige :P Hun er også en veldig fin, trygg og sosial hund. Så jeg har et godt inntrykk av havanais, men ikke truffet så mange. :)

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bichon havanais er de skjønneste av selskapshundene! :heart: Har alltid sett for meg at jeg skal ha en sånn når jeg vil ha en annen type hund enn jeg har nå, og det eneste som stopper meg, er at jeg har inntrykk av at svært mange av dem har store problemer med å være aleine. Kan dere som har havaneser si noe om det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tripptrapp skrev:

Jeg hadde inntrykk av var frisé var mer bjeffete enn havanais, men det er mulig jeg tar feil? I mine ører er det ikke positivt at en rase er mer terrierlignende. Jeg skjønner at de kan være tøffere og mindre nærvøse, men jeg ønsker ikke en sta hund heller om dere skjønner hva jeg mener. Men jeg skal absolutt ikke utelukke rasen! :)

De heter forsåvidt Bichon Frisé og Bichon Havanais. Bichon-rasene er relativt like, og vil si de er like lite/mye bjeffete. Så det er ingen terrier i den forstand :) Møt en del individer før du bestemmer deg.

Havanaisen har litt vokt, bare så det er sagt.

 

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Jeg synes Nicholas havanais er de skjønneste av selskapshundene! :heart: Har alltid sett for meg at jeg skal ha en sånn når jeg vil ha en annen type hund enn jeg har nå, og det eneste som stopper meg, er at jeg har inntrykk av at svært mange av dem har store problemer med å være aleine. Kan dere som har havaneser si noe om det? 

Vår klarer helt fint å være hjemme alene, men han reagerer vidt forskjellig på lange dager enn whippeten min feks. De blir veldig knyttet til eieren sin (kalles jo skyggehunder) og liker å være i nærheten av en. Seperasjonsangst er utbredt på rasen, noe som ofte "bortforklares" med at de er menneskekjær.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, tripptrapp skrev:

Jeg hadde inntrykk av var frisé var mer bjeffete enn havanais, men det er mulig jeg tar feil? I mine ører er det ikke positivt at en rase er mer terrierlignende. Jeg skjønner at de kan være tøffere og mindre nærvøse, men jeg ønsker ikke en sta hund heller om dere skjønner hva jeg mener. Men jeg skal absolutt ikke utelukke rasen! :)

Jeg har også inntrykk av at friseen er noe mer bjeffete enn havanais, men kanskje ikke i så stor grad at det er noe jeg ville tatt hensyn til i rasevalg. Havanaisen kan i en del tilfeller være en mildere hund enn friseen, men mildere er ikke det samme som mer nervøs. Jeg definerer en mild hund som en som foretrekker å trekke seg ut av konflikter i stedet for å gå inn for å vinne dem. Nervøsitet handler om andre ting. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
På 24 April 2016 at 5:33 PM, Tempus skrev:

Neivel, deg om det ;) 

Du bør kanskje utdype det litt mer så ts har litt mer å gå på :) 

Er vel ikke så mye mer å utdype annet enn at jeg ikke har inntrykk av at denne rasen i helhet er spesielt stødig. Veldig mye myke hunder er vanlig og også direkte nervøse (etter min oppfatning). Det har jeg og diskutert med vet. som har samme oppfatning som meg. Sett flere havanais på kontoret som må dopes ned for å klipp klør eller barberes etc. 

Min er heller ikke en hund jeg vil kalle stødig av natur akkurat. Ofte tenkt over at denne hunden ikke hadde passet hos mange andre (bare mer hektisk liv hadde ikke passet denne hunden), men har det jo ypperlig hos meg og min samboer som er svært hjemmekjære, rolige og tålmodige folk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Yellow skrev:

Er vel ikke så mye mer å utdype annet enn at jeg ikke har inntrykk av at denne rasen i helhet er spesielt stødig. Veldig mye myke hunder er vanlig og også direkte nervøse (etter min oppfatning). Det har jeg og diskutert med vet. som har samme oppfatning som meg. Sett flere havanais på kontoret som må dopes ned for å klipp klør eller barberes etc. 

Min er heller ikke en hund jeg vil kalle stødig av natur akkurat. Ofte tenkt over at denne hunden ikke hadde passet hos mange andre (bare mer hektisk liv hadde ikke passet denne hunden), men har det jo ypperlig hos meg og min samboer som er svært hjemmekjære, rolige og tålmodige folk. 

Hvilken rase har du? Tenker du det er andre raser som kunne passe bedre som vi ikke har tenkt på? Har notert meg frisé :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
1 time siden, tripptrapp skrev:

Hvilken rase har du? Tenker du det er andre raser som kunne passe bedre som vi ikke har tenkt på? Har notert meg frisé :)

Har havanais. Kjenner ikke mye til andre små hårraser enn disse to. Har godt inntrykk av pudlene generelt, men kjenner ingen godt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut löwchen også forresten :) Nært beslektet bichon-rasene. Vær dog obs på at de kan være litt hissige på andre hunder (sagt av ei jeg kjenner som har rasen). Jeg kjenner to - en tispe og en hann. Begge er tøffere enn toget, tispa kanskje litt i overkant overfor andre hunder. Mot folk er de helt fantastiske. Morsomme, kvikke, spreke hunder.  

@MollyC kan kanskje fortelle mer? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I 2012-2013 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om gemyttet på bichon havanais:

"I spørreundersøkelsen blant eiere fra 2012/2013 svarte 71,7% av eiere at de vurderte hundens gemytt som “Meget Godt”, mens 22,1% svarte at gemyttet var “godt”. Tilsammen 1,3% svarte at hunden hadde “Litt dårlig” eller “Dårlig” gemytt.

I samme undersøkelse ble eiere spurt om de vurderte hunden sin som modig eller nervøs. 31% svarte at hunden var “Litt modig” eller “Veldig modig”. 18,6% svarte at hunden var “Litt nervøs” eller “Veldig nervøs”. Avlsrådet mener at 18,6% nervøse hunder er for høyt, og at det representerer betydelige avvik fra rasestandard.

Aggresjon er ikke et stort problem hos rasen. Andelen hunder som aldri viser unormal/uønsket aggresjon mot andre hunder eller mennesker er henholdsvis 86,3% og 92,9%, i følge undersøkelsen. Andelen hunder som viser hyppig eller alvorlig aggresjon mot andre hunder eller mennesker ligger på omtrent 1%. "

Kilde: http://web2.nkk.no/filestore/RAS/RASHavanaisetterinnspillfraNKK.pdf

I dokumentet over kan du lese mye om rasens tilstand.

Du kan lese tilsvarende dokumenter på de andre rasene du er interessert i her: http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ras/

Desverre er ikke det ikke like mye informasjon tilgjengelig på mange av de andre rasene, så det kan være vanskelig å sammenligne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Tuesday, April 26, 2016 at 5:04 PM, Maria skrev:

Sjekk ut löwchen også forresten :) Nært beslektet bichon-rasene. Vær dog obs på at de kan være litt hissige på andre hunder (sagt av ei jeg kjenner som har rasen). Jeg kjenner to - en tispe og en hann. Begge er tøffere enn toget, tispa kanskje litt i overkant overfor andre hunder. Mot folk er de helt fantastiske. Morsomme, kvikke, spreke hunder.  

@MollyC kan kanskje fortelle mer? 

Takk for tips. Skal kikke på den, men ønsker egentlig en hund som trekker seg unna konflikt  heller enn å gå rett på. 

 

På Tuesday, April 26, 2016 at 6:16 PM, Havana skrev:

I 2012-2013 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om gemyttet på bichon havanais:

"I spørreundersøkelsen blant eiere fra 2012/2013 svarte 71,7% av eiere at de vurderte hundens gemytt som “Meget Godt”, mens 22,1% svarte at gemyttet var “godt”. Tilsammen 1,3% svarte at hunden hadde “Litt dårlig” eller “Dårlig” gemytt.

I samme undersøkelse ble eiere spurt om de vurderte hunden sin som modig eller nervøs. 31% svarte at hunden var “Litt modig” eller “Veldig modig”. 18,6% svarte at hunden var “Litt nervøs” eller “Veldig nervøs”. Avlsrådet mener at 18,6% nervøse hunder er for høyt, og at det representerer betydelige avvik fra rasestandard.

Aggresjon er ikke et stort problem hos rasen. Andelen hunder som aldri viser unormal/uønsket aggresjon mot andre hunder eller mennesker er henholdsvis 86,3% og 92,9%, i følge undersøkelsen. Andelen hunder som viser hyppig eller alvorlig aggresjon mot andre hunder eller mennesker ligger på omtrent 1%. "

Kilde: http://web2.nkk.no/filestore/RAS/RASHavanaisetterinnspillfraNKK.pdf

I dokumentet over kan du lese mye om rasens tilstand.

Du kan lese tilsvarende dokumenter på de andre rasene du er interessert i her: http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ras/

Desverre er ikke det ikke like mye informasjon tilgjengelig på mange av de andre rasene, så det kan være vanskelig å sammenligne.

Takk for nyttig info! 

 

På Tuesday, April 26, 2016 at 10:09 PM, Katharina skrev:

Hva med rasen Bolonka? Fine herlige hunder.

Takk for tips, skal sjekke den ut. Har vært såvidt innom den før, men usikker på om den ble for "spinkel" rundt små barn. Jeg hadde inntrykk av at bichon havanais og frisé var litt mer robuste i fysikken. Får ta en titt og sammenligne på utstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at jeg svarer sent.

Løwchen er en bishon-rase. Den er en glad og livlig rase, de er lettlærte og morsomme å trene med,  men syns ikke at de er krevende  (hva man nå legger i det ordet).  Ikke syns jeg at det er alt for mye lyd i dem heller.

Det er tøffe hunder, men jeg har aldri opplevd at mine har gått rett på fremmede hunder for å bråke. De er tøffe på den måten at de ikke er redde for alt og vil heller si at de fleste er normalt utrustet når det gjelder gemytt. De er glade i utfordringer og er med på det meste, morsomme og oppfinsomme er de. Man kan få seg mang en god latter når de holder på som verst både enkeltvis og sammen.  Har vel truffet noen få som kanskje kunne angripe om de hadde fått lov, men hvor alvorlig det er, vet jeg ikke. Mine har ikke gått i forsvarsposisjon når vi har møtt dem.   Det er absolutt ikke noen små pingler. De skal ikke være agressive.

Hvordan de er med barn, tror jeg de er greie nok.  Mine er ikke vandt til små barn (mine barnebarn er nå tenåringer), men oppfører seg helt normalt og vil gjerne hilse og klappes på av de vi treffer eller er på besøk her. Da jeg fikk de første løvene, var barnebarna små og det var aldri noen problem.  En familie fikk låne med seg en hund for å se om ene datteren ville bli syk, hun var allergisk, og denne hunden lå i senga hennes om nettene. Jenta var da 5 år. Antagelig var det et helt vanlig familieliv med 3 barn under 7 år.

Er det noe mer dere vil vite, er det bare å spørre.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...