Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador, mosjonsbehov?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Men da får vel hundene mer trim når du går? Og lundehunden like lite når samboeren din går? Som en avveksling gjør det jo ikke noe med korte turer. Og så får du bare stå for den reelle trimmen :)

Ja, generelt sett er de mye oftere ute med meg enn ham, så det er ikke helt krise heldigvis. Men i perioder hvor han må ta mer ansvar, som f.eks nå som jeg pga ting ikke kan gå med de på en ukes tid, hadde det vært fint å kunne stole på at han ga de det de trenger. Labradoren er valgt og kjøpt av han, så det burde i teorien ikke vært et problem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har dere mer info om mannen enn det som blir lagt ut her, eller kaster dere virkelig samboere på dør fordi dere er uenig i hundens behov? 

Det høres jo deprimerende ut for selv den lateste hund, men tror dessverre dette er normalen for utrolig mange retrivere og andre rolige familiehundraser

Jeg synes også det er litt snodig å mene at TS burde kaste ut samboeren for en slik bagatell. Nå sier jo TS til og med at det er mer en prinsippsak, enn at denne hunden jevnt over får 2 km tur.  Man k

Hm, jeg har mine fysiske begrensninger for tida (høygravid, riktignok i fin form, men det er jo definitivt en mage i veien og det som begynner å bli en sliten kropp), og går lengre turer enn det med lapphunden min, sånn stort sett ihvertfall. Det hender turene blir kortere såklart på dager hvor tida/energinivået ikke strekker til, men minimumsrunden vår er på 2,6 km akkurat. Det blir nok oftere den i hverdagene nå enn før lungene mine ble trøkt opp i halsen (vi bruker lengre tid på den nå enn før da, det passer jo snusmumrikken godt), men jeg prøver ihvertfall å få til lengre turer de dagene det er tid og ikke minst i helgene. At 2 km er gjennomsnittsturen syns jeg hørtes forferdelig lite ut ja :hmm: Jeg vil definitivt mene at en ung labrador har mye høyere mosjonsbehov enn som så, ihvertfall om det ikke enkelte dager er annet stimuli i form av mentaltrening eller lignende! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Rimfrosthuldra skrev:

Jeg er enig. Dessverre står han på sitt, og han fant nettopp en eller annen "labradortreningsnettside" hvor det står at 45 minutters gåtur om dagen er nok for rolige labradorer (ikke at jeg vil kalle vår rolig..), og den er visst veldig mye mer pålitelig enn norske hundefolk på et forum, og 45 minutter er jo nesten det han bruker på turen sin uansett, så sånn er det med den saken.  :thumbsdown: Blæh 

Var den siden utenlandsk eller? :-P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 km er ikke særlig langt, men det kommer jo litt an på hva den turen inneholder og hvor lang den er. Siden de får gå løs et stykke, så vil jo hunden i praksis få en lenger tur enn 2 km, med mindre den går i hæla på deg likevel. Det er ikke nødvendigvis lengden i km som betyr noe ift. en tur, men hva man gjør på denne turen. 

Når jeg er lat, så kjører jeg bilen til en skog hvor hundene får løpe løse(fritatt for båndtvang). Det er et friområde, men det er ikke innegjerdet, og i båndtvangen kan vi gå og surre litt rundt og likevel være innenfor. Jeg bruker ca 15 min fra bilen og opp til dette friområde, hvor den ene delen egentlig bare en en stor åpen plass. I dag f.eks. så gikk jeg bare opp dit, men var der i halvannen-to timer hvor dyret(hadde bare med en av de i dag) løp løs og lekte seg med andre hunder, lukta, bada, og dreiv med sitt, mens jeg i praksis bare sto der. Hun gikk rett i koma da jeg kom hjem. Det er lenge siden hun har løpt så mye på en tur som hun gjorde i da.

Men klart går man to km, uten å gjøre noe utav det og så hjem igjen på en halvtime, så blir jo det noe helt annet, selv om min tur i dag og din sambos tur kanskje i praksis var ca. like lange i km.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke skjelle ut samboeren din, jeg kjenner ham ikke. Men labrador burde ha aldri ha skaffet seg ! Det er en rase som trenger rikelig, variert mosjon og ditto mental trening. Mine egne labradorer får ca 3 timers tur på en vanlig dag, fordelt på to turer. I tillegg får de litt jakt/lydighets/sportrening 2-3 ganger i uken. Det er dager de får mindre tur, eller mer, men hadde jeg ikke vært interessert i å gi dem såpass som de får, så hadde jeg aldri skaffet meg denne supre rasen. DSGen er med på de alle fleste turene også.

Synes gubben din skal være voksen nok t il å kvitte seg med hunden, hvis ikk edu overtat ansvaret for den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo vise han mattilsynet sin veiledning http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/hvor_mye_mosjon_trenger_en_hund.16457 og be han sende en mail til den norske raseklubben og høre hvor mye aktivitet de anbefaler. Så kan du jo si at så lenge han bor i Norge får han følge mattilsynet sin veiledning (som sier at raseklubben kan komme med anbefaling av aktivitetsnivå) :) Jeg er ganske sikker på at retriever klubben anbefaler mer enn 45 min.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wtf?

En labrador trenger sinnsykt mye mer enn det når den er ung. Labradoren min fikk daglige fjellturer når hun var mellom 0-4 år, hun TRENGTE det. Herregud, den hunden var høyt og lavt og krevde både mental såvel som fysisk trening. Ellers ble hun destruktiv og helt ADHD. Jeg kan bare tenke meg hva en hund som får 2 km tur må gjennomgå. Selv når Labradoren min var korsbåndsoperert, så fikk hun mer enn 2 km tur etter bare 1 måned!!! (totalt, i løpet av en dag). Tenk det, selv en KNEOPERERT HUND fikk mer mosjon. I tillegg til mental stimuli med trening av diverse triks, søksoppgaver med godbiter på plen/gjemt i skogen/gjemt i huset og miljøtrening i ukjente miljø for å slite ut hodet litt.

 

Det er nå, når hun er 8 år, at hun innimellom takler å ha en uke eller to med rundt 4-5 km tur hver dag, og deretter ikke så mye mer.

 

En labrador er stort sett veldig stille av seg, om hunden varsler mye er det ingen tvil om at hun/han kjeder seg. Labradoren min bjeffer ca 1 gang i måneden, når det ringer på døren og den personen er pappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rimfrosthuldra skrev:

Jeg er enig. Dessverre står han på sitt, og han fant nettopp en eller annen "labradortreningsnettside" hvor det står at 45 minutters gåtur om dagen er nok for rolige labradorer (ikke at jeg vil kalle vår rolig..), og den er visst veldig mye mer pålitelig enn norske hundefolk på et forum, og 45 minutter er jo nesten det han bruker på turen sin uansett, så sånn er det med den saken.  :thumbsdown: Blæh 

Hvordan kan 45 minutter gåtur bli så kort som 2 km? snegler de seg avgårde? Gubben min turer ofte dachsen - og han (og ev jeg, om jeg og frk springer blir med dem)  bruker da knapt litt over en time på 7 km...når vi går.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rimfrosthuldra skrev: Jeg er enig. Dessverre står han på sitt, og han fant nettopp en eller annen "labradortreningsnettside" hvor det står at 45 minutters gåtur om dagen er nok for rolige labradorer (ikke at jeg vil kalle vår rolig..), og den er visst veldig mye mer pålitelig enn norske hundefolk på et forum, og 45 minutter er jo nesten det han bruker på turen sin uansett, så sånn er det med den saken.  :thumbsdown: Blæh 

Hvordan kan 45 minutter gåtur bli så kort som 2 km? snegler de seg avgårde? Gubben min turer ofte dachsen - og han (og ev jeg, om jeg og frk springer blir med dem)  bruker da knapt litt over en time på 7 km...når vi går.

 

Må jo være sneglefart. Jeg brukte nettopp 40 min på litt over 2 km kveldstissetur, men det fordi jeg plutselig fant ut at litt lydighetstrening var på sin plass da vi var halvveis. [emoji14]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Rimfrosthuldra skrev:

Den var amerikansk tror jeg (han har høyere tanker om amerikanske hundefolk enn norske :P vi er visst for dullete)

Amerikanerne har jo helt sært hundehold (mange av dem), bikkjene får springe i hagen. Tur unødvendig :-P

 

Til og med cæsar Milan råder folk til å trimme bikkja

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund... Hva om du legger det frem på denne måten; Tiden han bruker på aktivisering av hunden er den tida hunden koser seg og har det moro. Han kan sammenligne det med tv-titting, pc, spill o.l som han selv gjør for å underholde seg selv. Tur/aktivisering er hundens form for underholdning. 

Be han bruke en hel dag på sofaen uten tv, musikk, spill eller noe som helst. Han skal bare ligge der å glo, sove, slappe av. Til nød tusle på kjøkkenet og hente seg vann, følge etter deg på do osv. Så får han lov til å se tv feks i 30 min. Deretter er det rett tilbake til sofaen uten noe som helst. Høres ut som en trivelig dag? Ikke? Vel, sånn er det hunden hans har det. 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden amerikanere er greia, sjekk ut sidene til Susan Garret og Eileen and dogs? Eller, hvis han hører på egne landsmenn, Victoria Stilwell, som det jo linkes til over her? Greier du å finne noe saklig raseinformasjon om at rasen er utsatt for HD og at riktig og variert mosjon er forebyggende?

9 timer siden, enna skrev:

Hvordan kan 45 minutter gåtur bli så kort som 2 km? snegler de seg avgårde? Gubben min turer ofte dachsen - og han (og ev jeg, om jeg og frk springer blir med dem)  bruker da knapt litt over en time på 7 km...når vi går.
 

Fullt mulig om hunden(e) soser og snuser litt? Som sagt er vår korte runde ca så lang. Jeg bruker vel kanskje en halvtime på den når jeg lar hundene ta den tiden de vil ha på stolper og hjørner. Når jeg går lang tur med hundene har jeg en gangfart på rundt 3,5km/t.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, enna skrev:

Hvordan kan 45 minutter gåtur bli så kort som 2 km? snegler de seg avgårde? Gubben min turer ofte dachsen - og han (og ev jeg, om jeg og frk springer blir med dem)  bruker da knapt litt over en time på 7 km...når vi går.
 

Dette kommer jo helt an på terrenget også. Jeg har gått 2,5 times tur i skogen som var på under 5 km (om jeg husker riktig). Hadde jeg gått 2,5 times tur på asfalt/grusvei hadde jeg vel gått nærmere 10 km minst. Jeg er enig med @Sprettballen, jeg syns det handler mer om hvor lang tid man bruker på aktiviteten, ikke hvor langt man går.

Edit: Altså jeg har min tvil om at TS sin samboer bruker 45 min på 2 km, men jeg mener at terrenget også påvirker hvor langt man går på en viss tid. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå vet jo ikke jeg hva dere gjør ellers heller, men enig med @Tonje og at det kan være en fin måte å legge det frem på. For meg ihvertfall så handler det ikke først og fremst om den fysiske mosjonen, men det at de skal få komme seg ut litt. Vi er jo på jobb/skole, da ligger hundene hjemme å sover. Vi sover om natten, da sover også hundene, så kommer vi hjem og er slitne, da må de også ligge å sove/kjede seg. En hund har like mange timer i døgnet som oss, men de er ikke i stand til å bestemme over eget liv, gå ut når de vil, gjøre det de vil osv. Og det er jo bevist mange ganger at hunder ikke er så ulike oss ifht at de også trenger stimuli for å trives. Hjernen trenger litt stimuli for å føle seg bra, produsere endorfiner osv, viss ikke blir man nedstemt, frustrert og deprimert. Å ligge bak huset 4 vegger 23.5 timer i døgnet er mye, og det vil jo føles som ekstra mye om hunden i tillegg ikke har fått utløp for sin energi, bare luntet litt av gårde. Og det er ofte ikke så mye som skal til. 

Om du tar med deg hunden ut så er det jo selvsagt ikke noe problem for hunden, spørsmålet er vell da heller om det er greit for deg? 

Edit: Og noe som kanskje hjelper, man må jo ikke gå kjempelangt hver dag, men bare hunden får litt ekstra utløp annenhver dag feks da så vil nok bare det hjelpe mye for hunden. Som sagt, sette seg på sykkelen så man får til kanskje det tredobbelte og høyere intensitet på samme tid. Gå litt lengre, eller kanskje tom bare noe så simpelt som å legge inn litt ballkasting på veien så hunden får løpt skikkelig og man er ute 10-15 min ekstra. Godbitsøk mens man selv setter seg ned å ser på. Gå litt lengre og ha på en kløv. Dra i hundeparken å bare stå å se på, eller avtale private lekedater om man ikke har hundepark. Kjøre opp til vann av noe slag å bare stå på bredden å kaste ball mens hunden svømmer. Det kan være så enkelt. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså - er det snakk om hver dag at hunden kun får 2 km tur? Annenhverdag? En uke i strekk? En mnd i strekk? 

Tror ikke jeg hadde giddet å ta noen krig om et er snakk om en dag eller to - tre i uka, annen hveruke, eller en uke i strekk en periode. Hunder tåler fint roligere perioder. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Rimfrosthuldra skrev:

Samboeren min og jeg er litt uenige ang. mosjonsbehovet på labradoren (1 år) vår, så jeg vil gjerne ha noen synspunkter fra "hundefolk" på dette. Han har en fast rusletur på ca 2 km, der halvparten av turen går på område hvor hunden får løpe løs. Resten av turen foregår i kort bånd. Dette mener han er mer enn nok, noe jeg ikke klarer å si meg enig i (når det er jeg som går med hundene blir selvsagt aktivitet mer i tråd med hva jeg selv mener er fornuftig :P ).så nå lurer jeg på hva andre folk mener om saken? 

Hunden er rolig og fin inne, ikke destruktiv, så det kan jo tenkes hun er fornøyd, men jeg klarer liksom ikke å se for meg at 2 km pr dag skal være nok for en så aktiv rase...  

Kan ikke ikke du ta med deg hundene ut i tillegg hver dag da ? Og bare forklare det med at du selv trenger mosjon og vil ha selskap av hundene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det hørtes ut som er kjedelig problem. Det blir dumt at du skal måtte ta deg av hans hund og han ikke gir hunden det den trenger. Og så er det heller ikke bare-bare å skal si det til han. Enten må du sette deg ned i fred og ro og ta en alvorsprat med han, og fortelle at du synes at han ikke tar nok vare på hunden sin, og at du sitter der med dårlig samvittighet og må ta ansvar. Kanskje han ser at du tar tak og derfor blir han mer tilbakelent  i forhold til det?

Sånn forholdsmessig forstår jeg problemet. I mitt forhold har vi like mye ansvar for hundene, og jeg forventer at han skal gå tur, men jeg ser jo at det oftest blir meg som på generell basis bruker mest tid på dem og tenker mer på dem og deres behov.

Kanskje han er litt lei? At den lille turen blir et ork ? Kan det være noe å ta opp? Om du er villig å ta ansvar for hans hund, eller om den skal omplasseres? Dette er ting som kan være greit å snakke om og få ut i lyset.  Da får du høre hva han føler og tenker og kan ta det derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Uff, det hørtes ut som er kjedelig problem. Det blir dumt at du skal måtte ta deg av hans hund og han ikke gir hunden det den trenger. Og så er det heller ikke bare-bare å skal si det til han. Enten må du sette deg ned i fred og ro og ta en alvorsprat med han, og fortelle at du synes at han ikke tar nok vare på hunden sin, og at du sitter der med dårlig samvittighet og må ta ansvar. Kanskje han ser at du tar tak og derfor blir han mer tilbakelent  i forhold til det?

Sånn forholdsmessig forstår jeg problemet. I mitt forhold har vi like mye ansvar for hundene, og jeg forventer at han skal gå tur, men jeg ser jo at det oftest blir meg som på generell basis bruker mest tid på dem og tenker mer på dem og deres behov.

Kanskje han er litt lei? At den lille turen blir et ork ? Kan det være noe å ta opp? Om du er villig å ta ansvar for hans hund, eller om den skal omplasseres? Dette er ting som kan være greit å snakke om og få ut i lyset.  Da får du høre hva han føler og tenker og kan ta det derifra.

Han er lei, ja. Han liker ikke å gå tur generelt, spesielt ikke hverdagsturer som foregår i kjente omgivelser. Selv mener han hunden får det hun trenger, og hun står i hans navn, så omplassering er garantert ikke aktuelt. Han ser ikke problemet, og mener jeg (og alle som er enige med meg :P ) i denne saken er "hysterisk" og ute etter å krangle om småting.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre med ham, så jeg får bare fortsette å ha hovedansvaret, for hundens del. Trodde kanskje tilbakemeldinger fra hundefolk hadde gjort ham litt mer ydmyk, men han avfeier alt som ikke er i tråd med hans egne meninger og blir bare sint når jeg forsøker å snakke om det :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Rimfrosthuldra skrev:

Som regel er det jeg som går med de, så det ingen krise. Det er mer en prinsippsak, å forsøke å få ham til å innse at han ikke behandler hunden han selv har kjøpt slik han burde.

Jeg hadde ikke giddet å mase om det. Din hund trenger uansett aktivisering, så da får begge aktivisering. Jeg skjønner jo at du gjerne vil dele på det om dere begge er i full jobb. Men så lenge han faktisk tar de små lufteturene, så bidrar han jo. Så kan dere jo heller ta en hyggelig langtur sammen, når begge har fri? Med niste og litt sånt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg hadde ikke giddet å mase om det. Din hund trenger uansett aktivisering, så da får begge aktivisering. Jeg skjønner jo at du gjerne vil dele på det om dere begge er i full jobb. Men så lenge han faktisk tar de små lufteturene, så bidrar han jo. Så kan dere jo heller ta en hyggelig langtur sammen, når begge har fri? Med niste og litt sånt :)

Samme her. Så lenge hundene får dekket behovet sitt uansett, og det bare er snakk om innimellom, så ser jeg ikke helt problemet. Ser prinsippet, for all del, men hadde ikke giddet å lage bråk om det her, uansett hvor mye hans hund det er. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Rimfrosthuldra skrev:

Han er lei, ja. Han liker ikke å gå tur generelt, spesielt ikke hverdagsturer som foregår i kjente omgivelser. Selv mener han hunden får det hun trenger, og hun står i hans navn, så omplassering er garantert ikke aktuelt. Han ser ikke problemet, og mener jeg (og alle som er enige med meg :P ) i denne saken er "hysterisk" og ute etter å krangle om småting.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre med ham, så jeg får bare fortsette å ha hovedansvaret, for hundens del. Trodde kanskje tilbakemeldinger fra hundefolk hadde gjort ham litt mer ydmyk, men han avfeier alt som ikke er i tråd med hans egne meninger og blir bare sint når jeg forsøker å snakke om det :frantics:

Hvorfor skaffet han seg da hund, hvis han visste at han ikke ville aktivisere den nok?

Sorry altså, men hvordan orker du å være sammen med en som tar så lite ansvar, er lat og som helt tydelig er egoist? Og som mener han er verdensmester i alt og alle andre tar feil? Jeg hadde kastet han ut/evt flyttet fra han jeg altså....

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...