Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki vs whippet.


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøk

Nå har jeg bare salukier, og ikke hatt whippet. Men nei, ikke etter mitt syn. Jeg synes det er mye mer "om og men" på whippetene jeg møter og leser om, enn det er på salukiene. Rundt 1årsalder er har salukiene en "kreativ" *fnis* periode. Lupin stjal kopper og tallerker og knuste dem med vilje for gnage på den ru katen :lol: Han har knust mer enn 7 bikkjer og en 2åring. Til sammen. Eller da han brøt seg inn i en lukket skuff, hentet ut en pose med en uåpnet boks med fiskemat, og spiste opp fiskematen. :aww:  Har endel slike på Lupin. 

Salukiene kan være mer reserverte mot fremmede ( jeg har en av hver - ikke bland redd og reservert - resrvert "gidder ikke, du er ikke interessant"), det er litt mer alvor og tyngde bak meningene dems enn whippetene har. Salukiener litt mer seriøse enn whippetene har jeg intrykk av. Ikke sååå fjaste og vasete. (de kan fjase og vase de og altså - men får et litt mer alvorstynget preg etterhvert ). 

Jeg er litt raseblind da, så bortsett fra størrelsen (om man ønsker en mindre hund) så kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor folk velger whippet istede for saluki :lol::icon_redface: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sagt ja. Jeg oppfatter whippeten som en enkel familie/nybegynnerhund, mens salukien er for spesielt interesserte. 

Whippeten er særdeles enkle, glade hunder som stort sett er fornøyde uansett. Miljøsterke og med på alt. Generelt sett sosiale både med folk og andre hunder. Det er vel kanskje den minst myndete mynden :P 

Jeg oppfatter salukien som mye særere. Rimelig vanlig at de er usikre på fremmede mennesker (nå snakker jeg ikke om at noen er reserverte, har sett flere som er direkte redde for fremmede, reserverte hunder aksepterer håndtering og flykter ikke med halen mellom beina), særere med hva de tolererer av andre hunder, og de virker å ha større jaktinstingt (stort sett kan en standard whippet gå løs på tur, men inntrykket mitt er at det krever mer planlegging med en saluki). En myndete mynde. :)

Saluki er en av mine drømmeraser, men da skal jeg ha tilgang på egen stor hage først. 

Mine uttalelser er basert på samtaler med eiere og observasjon og opplevelser av rasene på utstilling, LC og diverse møter. Har aldri eid saluki, så er absolutt ingen ekspert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo rimelig fersk på whippet selv og saluki kjenner jeg lite til. Jeg har lest en del om rasen, for jeg synes de er slående vakre, og jeg har truffet noen på tur, så erfaringen min er jo en del begrenset i forhold til de som har hatt begge deler lenger. 

De salukiene jeg har møtt, har ikke vært reserverte, de har vært redde. Jeg treffer en fyr på tur av og til, som har to salukier...vel, jeg har ikke sett hundene da, for de løper langt oppe i skogen og tørr ikke komme ned på stien hvor eier går for å treffe verken folk eller hunder. Han ser de nå han slipper de og når han skal ha de i bilen igjen :P 

De andre salukiene jeg har truffet har også vært veldig skeptiske til folk og hunder. Halen mellom beina og de har gjort seg små. Skvetter himmelhøyt for den minste lyd eller bevegelse ute. 

Whippet på sin side anser jeg som mye mer sosiale, selv om jeg har truffet en del whippets både på tur og på utstilling jeg synes virker fryktelig veike. Et ganske stort motstykke til min veldig sosiale og tøffe whippet. Whippet er til nå den enkleste hunden jeg har eid. Vennlige vesener. Min er også veldig trygg og stabil generelt, både i møte med fremmede både hunder og folk og i miljø. Hun har sine særegenheter, men hun er likevel veldig hund. Hun er førerorientert og veldig smart, synes det er kjempekjekt å trene og kommer som et skudd på innkalling for tørrfôr og kjøpegodbiter. Veldig matmotivert. Hun er en liten lykkepille, og man kan ikke unngå å smile og le av henne og hennes syn på verden. Hun har en avreagering som kunne gjort den beste brukshund misunnelig. Skjer det en ekkel opplevelse, så preller det av henne kjapt og det henger på ingen måte ved videre. Det er ekstremt deilig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror Lupin må ta en sonenrunde for å vise motparten av disse redde lukisene. :cry:  Tilogmed Hottie er ikke så redd som det beskrives her, hun går ikke bort til folk på tur og kan nok virkelitt redd, men hun er ikke det, begynn å ta på henne så får du aldri fred. 

Lupin er bestevennen din fra det øyeblikket du ser på han og han hilser gjerne i nesehøyde. :aww: 

 

Men ja, er desverre en del redde luksier, de skal ikke være sånn. Jeg har sett akkurat det samme hos whippetene, men det er kanskje ikke like utbredt? Nå er det jo flere whippeter som registreres enn salukier. 

Edit: 

Mine er ikke glade i andre hunder da - ingen av dem. Lupin er den største pingla i verden om det er flere fremmede hunder. En og en går greit, litt pingle da og men ikke som med flere. Jeg som er vant med helt andre raser enn mynder synes at salukiene er litt miljøsvake. Mulig whippeten er bedre der, eller om det bare er jeg som er kravstor. 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror Lupin må ta en sonenrunde for å vise motparten av disse redde lukisene. :cry:  Tilogmed Hottie er ikke så redd som det beskrives her, hun går ikke bort til folk på tur og kan nok virkelitt redd, men hun er ikke det, begynn å ta på henne så får du aldri fred. 

Lupin er bestevennen din fra det øyeblikket du ser på han og han hilser gjerne i nesehøyde. :aww: 

 

Men ja, er desverre en del redde luksier, de skal ikke være sånn. Jeg har sett akkurat det samme hos whippetene, men det er kanskje ikke like utbredt? Nå er det jo flere whippeter som registreres enn salukier. 

Jeg har truffet flere veike whippeter, men de har ikke vært redde i samme grad som salukiene jeg har truffet. De jeg har truffet har sett på meg med skrekk i øynene om jeg har prøvd å ta direkte kontakt med de for å hilse. Som om hånda mi egentlig var en krokodille :P Den ene kom og tok godbiter av hånda mi, veeeeldig forsiktig, med lang hals og klar til å hoppe vekk om jeg gjorde mine til å røre meg. 

Jeg har truffet en whippet som var skikkelig usikker, og det var ei bråkebøtte av en annen verden. Gneldring på alt mulig store deler av turen. De fleste jeg har truffet er ikke som den da. De er vel det mange kaller reserverte, hilser ikke på folk, men tar du kontakt så ser du at de er skeptiske, ikke bare "gidder ikke". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basert på hvor mange whippeter jeg har møtt og sett vil jeg si det er svært sjeldent de er usikre/redde/skeptiske mot folk. Noen er reserverte, men jeg vil si det er relativt få. Tror jeg kun har sett et par whippeter som har vært redde for folk og f.eks motsatt seg håndtering av dommer eller vist flukttendenser. Rasen er tallmessig svært stor, så jeg hadde forventet å se mer rusk.

Jeg har sett salukier som motsetter seg håntering og er tydelig usikre på hver eneste utstilling jeg har deltatt på, og har sett det samme på hvert eneste LC arrangement. Saluki er en tallmessig liten rase, så når jeg ser slik hver gang jeg ser rasen tenker i alle fall jeg at usikkerhet mot folk er utbredt.

Jeg tror nok en del faller i fellen med å unnskylde usikkerhet og skepsis som at hunden bare er reservert? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg har truffet flere veike whippeter, men de har ikke vært redde i samme grad som salukiene jeg har truffet. De jeg har truffet har sett på meg med skrekk i øynene om jeg har prøvd å ta direkte kontakt med de for å hilse. Som om hånda mi egentlig var en krokodille :P Den ene kom og tok godbiter av hånda mi, veeeeldig forsiktig, med lang hals og klar til å hoppe vekk om jeg gjorde mine til å røre meg. 

Jeg har truffet en whippet som var skikkelig usikker, og det var ei bråkebøtte av en annen verden. Gneldring på alt mulig store deler av turen. De fleste jeg har truffet er ikke som den da. De er vel det mange kaller reserverte, hilser ikke på folk, men tar du kontakt så ser du at de er skeptiske, ikke bare "gidder ikke". 

Stakkars :cry: De skal ikke være sånn!  De skal heller ikke være like bestiss med alt og alle på to bein som min ene er, men heller det en rett ut redsel. Men tilogmed nevrotikaen min er jo ikke så ille som dette. 

 

Jeg mener at dersom man er litt obs, møter foreldredyr og gjør jobben sin, så er det ikke noe problem å finne saluki som ikke er redd. @Pippin&Symra er ikke akkurat noen nybegynner med hund, så jeg hadde ikke hatt problem med å anbefale rasen til deg. Ikke når det står om det eller whippet. Men nå er det ingen hemmelighet at det er ytterst få whippeter jeg liker ordentlig, så det går kanskje litt på personlighet? 

 

Det går omtrent 4 salukier på en basenji. :aww::lol: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kjent to salukier. Ingen av dem var redde. Den første hadde en del adferdsproblemer som mest sannsynlig kom av en blanding av ikke ideell oppvekst og dårllig/feil oppdragelse eller mangelen på det. Han ble til slutt avlivd pga temperamentet. :( Synes det var veldig synd for tror han kunne vært en grei hund med ordentlig oppdragelse og klare rammer.  Den andre var en kjempetrivelig hund, enkel, snill, sosial med folk. Han var herlig. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Stakkars :cry: De skal ikke være sånn!  De skal heller ikke være like bestiss med alt og alle på to bein som min ene er, men heller det en rett ut redsel. Men tilogmed nevrotikaen min er jo ikke så ille som dette. 

 

Jeg mener at dersom man er litt obs, møter foreldredyr og gjør jobben sin, så er det ikke noe problem å finne saluki som ikke er redd. @Pippin&Symra er ikke akkurat noen nybegynner med hund, så jeg hadde ikke hatt problem med å anbefale rasen til deg. Ikke når det står om det eller whippet. Men nå er det ingen hemmelighet at det er ytterst få whippeter jeg liker ordentlig, så det går kanskje litt på personlighet? 

 

Det går omtrent 4 salukier på en basenji. :aww::lol: 

 

Basenji tør jeg ikke! :lol:

Kan du si litt om hva det er du ikke er så glad i i whippeter? 

Utstilling er jo gøy, selv om det ikke er noe hovedtema i mitt hundehold. Begge disse rasene skal man jo løpe med, men er det sånn at man må løpe fort for å vise bevegelsene. Fort as in FORT?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Basenji tør jeg ikke! :lol:

Kan du si litt om hva det er du ikke er så glad i i whippeter? 

:lol: Pokker, jeg er dårlig basenjiselger ja, stemmer. Unskyld :lol: 

 

Jeg synes det er betydelig mer stress; fjerne stressa sprettballer som ingen får kontakt med. Ikke alle selvsagt, men jeg har møtt flere. Jeg synes salukien har beina litt mer på bakken, er litt enklere å prate til, (forutsatt at man har grunnleggende oppdragelse i orden - for salukien må oppdras). Også hørt om mye seperasjonsangst med destruktiv atferd på whippet (mye er relativt, jeg har jo ikke hørt om sååå mange). Mynder generelt er jo ikke spesielt glade i å være alene, men jeg har hørt om mye mer rett ut seperasjonsangst på whipser enn på salukier. 

Regner med jeg blir skutt nå :lol: For jeg har ikke, og har aldri eid og absolutt ingen planer om å eie, whippet. Men av det jeg har sett på både nært og "fjernt" så synes jeg salukiene er mye mer behagelige hunder å ha med å gjøre. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: Pokker, jeg er dårlig basenjiselger ja, stemmer. Unskyld :lol: 

 

Jeg synes det er betydelig mer stress; fjerne stressa sprettballer som ingen får kontakt med. Ikke alle selvsagt, men jeg har møtt flere. Jeg synes salukien har beina litt mer på bakken, er litt enklere å prate til, (forutsatt at man har grunnleggende oppdragelse i orden - for salukien må oppdras). Også hørt om mye seperasjonsangst med destruktiv atferd på whippet (mye er relativt, jeg har jo ikke hørt om sååå mange). Mynder generelt er jo ikke spesielt glade i å være alene, men jeg har hørt om mye mer rett ut seperasjonsangst på whipser enn på salukier. 

Regner med jeg blir skutt nå :lol: For jeg har ikke, og har aldri eid og absolutt ingen planer om å eie, whippet. Men av det jeg har sett på både nært og "fjernt" så synes jeg salukiene er mye mer behagelige hunder å ha med å gjøre. 

 

Kan fortsette litt, jeg :P Har du møtt en whippet, så har du møtt alle (jeg kommer til å bli korsfesta for den uttalelsen her :P), jeg synes de rett og slett er litt kjedelige og veldig "hundehold light".

Kjenner haugevis av whippet, og kan telle på en hånd hvor mange av de jeg kunne tenke meg. Er litt stress, magetrøbbel og seperasjonsangst. Jeg har totalt angst for syting og piping, og det er det mer enn nok av hos whippet.

 

 

Borzoi er uansett best. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Kan fortsette litt, jeg :P Har du møtt en whippet, så har du møtt alle (jeg kommer til å bli korsfesta for den uttalelsen her :P), jeg synes de rett og slett er litt kjedelige og veldig "hundehold light".

Kjenner haugevis av whippet, og kan telle på en hånd hvor mange av de jeg kunne tenke meg. Er litt stress, magetrøbbel og seperasjonsangst. Jeg har totalt angst for syting og piping, og det er det mer enn nok av hos whippet.

 

 

Borzoi er uansett best. :D

:lol: 

Borzoi  :wub: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da veldig til å putte whippet i båsen "kjedelig og irriterende" :teehe:

Men klart, alle liker ikke alle hunder, og det er jo igrunnen bare bra :) Jeg kjenner meg ikke igjen i deres beskrivelser, ikke når det kommer til Blitz i hvert fall :) Men jeg kan gå med på at mange whippeter virker kjedelige når man treffer de ute, om man ikke har en mer eksplosiv labradorsosial type som jeg har, som faktisk gidder å hilse på folk. Blitz er en av de morsomste hundene jeg har hatt. Hun er så uttrykksfull og livet er en bløtkake. Hun er en skikkelig lykkepille og finner på mye krumspring og gjør mye rart ute på tur. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg ler eller smiler av henne hver gang vi er ute. Hun er mye smartere å lettere å trene enn jeg ga whippet kredit for før jeg fikk henne i hus.

Lagt til: Jeg kan gå med på destruktiv, men jeg tillegger nok det mer alderen enn rasen. Nemi var ikke det spor bedre på samme alder hun heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Det var da veldig til å putte whippet i båsen "kjedelig og irriterende" :teehe:

Men klart, alle liker ikke alle hunder, og det er jo igrunnen bare bra :) Jeg kjenner meg ikke igjen i deres beskrivelser, ikke når det kommer til Blitz i hvert fall :) Men jeg kan gå med på at mange whippeter virker kjedelige når man treffer de ute, om man ikke har en mer eksplosiv labradorsosial type som jeg har, som faktisk gidder å hilse på folk. Blitz er en av de morsomste hundene jeg har hatt. Hun er så uttrykksfull og livet er en bløtkake. Hun er en skikkelig lykkepille og finner på mye krumspring og gjør mye rart ute på tur. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg ler eller smiler av henne hver gang vi er ute. Hun er mye smartere å lettere å trene enn jeg ga whippet kredit for før jeg fikk henne i hus.

Lagt til: Jeg kan gå med på destruktiv, men jeg tillegger nok det mer alderen enn rasen. Nemi var ikke det spor bedre på samme alder hun heller.

Nei det er jo nettopp det da, jeg kjenner ikke igjen salukiene mine, ikke engang nevrotikaen, i det dere skriver - så det blir jo "bare" synsinger fra oss som ikke har begge rasene. Det koker vel ned til at @Pippin&Symra  trenger å høre begges versjon og så danne seg sin helt egne. 

 

Men å si at Salukien er VESTENTLIG mer krevende enn Whippeten, syns jeg er å dra det langt altså. Det er tross alt en mynde, og mynder er pr def. enkle sjeler. :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Nei det er jo nettopp det da, jeg kjenner ikke igjen salukiene mine, ikke engang nevrotikaen, i det dere skriver - så det blir jo "bare" synsinger fra oss som ikke har begge rasene. Det koker vel ned til at @Pippin&Symra  trenger å høre begges versjon og så danne seg sin helt egne. 

 

Men å si at Salukien er VESTENTLIG mer krevende enn Whippeten, syns jeg er å dra det langt altså. Det er tross alt en mynde, og mynder er pr def. enkle sjeler. :aww: 

 

Jeg har ikke uttalt meg om at saluki er noe mer krevende enn whippet, jeg kjenner ikke til rasen. Jeg vurderte den litt på alvor et par timer for en stund siden, men etter å ha blitt bombander med hvor utrolig redde, usikre og skye de er, så har jeg slått det fra meg. Nytter ikke med pen hund om den ikke funker ellers liksom. Jeg trenger ikke labradorsosial, det kan bli litt mye av det gode, men litt sånn "jeg ser dere er der, og det er greit. Du kan til og med ta på meg, men jeg har egentlig bedre ting å ta meg til". Sånn som Nemi(schäfer). Jeg har også hørt at de kan være fryktelig bitchy med andre hunder. Hadde jeg dog fått vite at det går an å få en normalt sosial og trygg hund(at man ikke må lete med forstørrelsesglass for å finne en), så hadde rasen kanskje vært aktuell igjen, for det er i hovedsak skjør mentalitet som har gjort at jeg har slått den fra meg, underbygget av de få individene jeg har truffet og sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har ikke uttalt meg om at saluki er noe mer krevende enn whippet, jeg kjenner ikke til rasen. Jeg vurderte den litt på alvor et par timer for en stund siden, men etter å ha blitt bombander med hvor utrolig redde, usikre og skye de er, så har jeg slått det fra meg. Nytter ikke med pen hund om den ikke funker ellers liksom. Jeg trenger ikke labradorsosial, det kan bli litt mye av det gode, men litt sånn "jeg ser dere er der, og det er greit. Du kan til og med ta på meg, men jeg har egentlig bedre ting å ta meg til". Sånn som Nemi(schäfer). Jeg har også hørt at de kan være fryktelig bitchy med andre hunder. Hadde jeg dog fått vite at det går an å få en normalt sosial og trygg hund(at man ikke må lete med forstørrelsesglass for å finne en), så hadde rasen kanskje vært aktuell igjen, for det er i hovedsak skjør mentalitet som har gjort at jeg har slått den fra meg, underbygget av de få individene jeg har truffet og sett.

Den var ikke direkte myntet mot deg nei. 

Men jeg har en labradorsosial saluki, så de finnes :ahappy:  Han er ikke tøffeste gutten i gata med andre hunder, men helt grei, mye der kan jeg skylde på manglende sosialisering men then again, han har ikke blitt sosialisert særlig mye mer med folk enn med hunder... 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man trenger ikke å løpe fort i ringen.. Ikke med whippet i alle fall.. Man skal løpe slik at man får vist de fint i trav, men likevel ikke så raskt at dommerne ikke får sett bevegelsene.. 

Men det er stor variasjon på individene i myndegruppen.. Jeg har møtt både whippeter og salukier som egentlig bare ignorerer folket, og jeg har møtt sosiale vesener.. Jeg har dog kun møtt salukier som er faktisk redd både fremmende hunder og mennesker, til tross for at de er vokst opp i byen, i en hundeflokk og eier sosialisert masse.. 

Noen whippeter er mer sutrete enn andre, feks den som bor hjemme nå er helt stille unntatt når hun varsler at det kommer noen bort til huset når hun er løs i Hagen.. Den som er ute på for, forteller litt mer om følelsene sine.. Hjemme alene kan være et problem, men hos veldig mange som jeg kjenner godt til, så har eier laget halvparten av problemene selv.. For en whippetvalp kan gjerne fortelle høyt hva den synes uten å egentlig være redd.. Og når de da lærer at lager de lyd så kommer det folk, så er ballen i gang.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Nei det er jo nettopp det da, jeg kjenner ikke igjen salukiene mine, ikke engang nevrotikaen, i det dere skriver - så det blir jo "bare" synsinger fra oss som ikke har begge rasene. Det koker vel ned til at @Pippin&Symra  trenger å høre begges versjon og så danne seg sin helt egne. 

 

Men å si at Salukien er VESTENTLIG mer krevende enn Whippeten, syns jeg er å dra det langt altså. Det er tross alt en mynde, og mynder er pr def. enkle sjeler. :aww: 

Hva mener du egentlig med det? Du skriver jo selv at det dessverre er en del redde salukier? :)  

Det blir på generelt grunnlag nevnt at det virker å være relativt vanlig med folkesky/redde salukier, men ikke at det gjelder de fleste eller at alle er sånn. 

Jeg har møtt mange trivelige salukier, og det er en rase som står høyt på listen hos meg. 

Jeg tenker at whippeten er en nybegynnerhund mens salukien er for spesielt interesserte. 

 

Når det gjelder whippeten syns jeg det er meget lite stress der. Sammenlignet med raser jeg har hatt, dvergpinscher, bc og retrievere er det virkelig en annen verden. Rolige hunder som slapper av og ikke stresser seg lett opp. Og som klarer å koble rett ut selv etter langvarig stressende aktivitet. F.eks null problem å kobler rett ut etter 40 min frisbee, er vi ferdige så er vi ferdige, ikke noe gjenværende stress. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Hva mener du egentlig med det? Du skriver jo selv at det dessverre er en del redde salukier? :)  

Det blir på generelt grunnlag nevnt at det virker å være relativt vanlig med folkesky/redde salukier, men ikke at det gjelder de fleste eller at alle er sånn. 

Jeg har møtt mange trivelige salukier, og det er en rase som står høyt på listen hos meg. 

Jeg tenker at whippeten er en nybegynnerhund mens salukien er for spesielt interesserte. 

 

Når det gjelder whippeten syns jeg det er meget lite stress der. Sammenlignet med raser jeg har hatt, dvergpinscher, bc og retrievere er det virkelig en annen verden. Rolige hunder som slapper av og ikke stresser seg lett opp. Og som klarer å koble rett ut selv etter langvarig stressende aktivitet. F.eks null problem å kobler rett ut etter 40 min frisbee, er vi ferdige så er vi ferdige, ikke noe gjenværende stress. :)

At jeg sitter med et helt annet inntrykk av salukier enn det "dere" sitter med, og jeg sitter med et ganske annet inntrykk av whippetene enn det dere beskriver. :=)  

Ja det finnes redde salukier, og det finnes redde whippeter.  Det finnes labradorsalukier(jeg har en) og det finnes labrador whippeter. 

 

Jeg er ikke enig i at salukien er for spesiellt interesserte, jeg er ikke enig i at salukien er vesentlig mer krevende enn whippeten. Den er større, sterkere og har mer meninger, så noe mer krevende er den. Men ikke vesentlig. Nå anbefales jo whippeten til alt som kan krype og gå som skal ha seg hund, noe jeg ikke skjønner bæret av, og nei, jeg hadde ikke anbefalt salukien til førstegangseier som vil ha en enkel, trivelig og sosial hund og kun har sett bilder av søte salukier med lange ører. Men jeg mener at de aller fleste som har tatt i en hund før, og vet at de vil trives med mynde - med det det innebærer - hadde taklet salukiene mine helt utmerket. Og jeg har to salukier som er totalt forskjellige. 

 

Nå syns jo jeg at jeg "kjenner" @Symra&Pippin noe etter mange år på samme forum, og jeg har null nada nix reservasjoner mot å anbefale saluki til henne. Om det er rette hunden får hun jo selvsagt bestemme selv, men jeg har ingen skrupler med det - og jeg pleier å være særdeles restriktiv med å anbefale rasen. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke whippet kan sidestilles med andre lettrente, førerorienterte raser - men det betyr ikke at jeg mener hunden min er vrang eller ikke kan trenes. Hun er bare ikke en retriever, jakthund eller gjeterhund! Er ikke helt sikker på om det er riktig å anbefale whippet (nå tenker jeg ikke på denne tråden, for her spørres det direkte) til alle som ønsker en snill hund å trene med. 

Syns det blir innmari mye "kasting" frem og tilbake her nå. Jeg har ikke så mye å si om saluki annet enn at jeg også har inntrykk av de få jeg har kjent tidligere at de mer myndete enn whippeten, og da mener jeg at de er litt mer likegyldige ovenfor fremmede, kanskje hakket mindre førerorientert/trenbart/lettrent. På linje med en irsk ulvehund, vil jeg si. At de kanskje virker veldig overbærende for de som ikke kjenner dem eller er i familien. Om de er nervøse eller mentalt dårlige sammenlignet med en whippet kan jeg ikke si noe om. 

Forøvrig syns jeg det er feil å fremstille whippet som en stressa hund. Det er en fartsrakett ut av en annen verden når de får løpe og være løse, men med hånda på hjertet - superenkel hund å ha med å gjøre. Det må legges ned lydighet og tid for å styre "jeg er glad, tjohei alt skal skje i 90km/t og helst istad!" det er klart. Men det er ikke sånn at du har en hund som spoler langs veggene eller STRESSER og peser. Jeg vil definitivt si at de har en veldig god av-knapp. Vi har hvertfall ikke trengt å trene den inn (kan vel ikke generalisere basert på min ene whippet, men det er det jeg hører fra andre også). 
Jeg er ofte på whippettreff her i fylket og da er det hannhunder og tisper sammen, generelt går alle veldig bra overens og det er lite problemer. 

Litt trist at det skal bli sånn "æsj nei jeg ville ikke hatt A, aldri i livet ville jeg vurdert det" når det er eiere av begge raser i tråden her. Jeg tror det er VELDIG lett å uttale seg om at andre mynderaser er kjedelige eller sånn og sånn når man ikke eier en selv. Ja, de kan virke dritkjedelige når man ikke kjenner dem, men for meg er det litt typisk mynde, da. Akkurat som jeg ikke sier at alle sheltier er kjedelige fordi jeg kjenner to stk som er det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@RakshaDa skjønner jeg ikke helt hvilket inntrykk du mener jeg har av saluki? For meg bekrefter du nemlig det inntrykket jeg har av salukien med det du skriver. 

Slik jeg kjenner whippeten en det en superenkel hund som ikke krever noen forkunnskaper, og som passer for de fleste som bare ønsker en familiehund/turkamerat uten å egentlig tenke noe mer over saken. Men man må ville ha en myndete mynde for å ønske seg saluki utifra det inntrykket jeg har, uten at det er noe negativt. At den er utpreget vanskelig har jeg ikke inntrykk av, som du skriver er mynder generelt enkle vesner :)

18 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Vil to whippeter som er sammen ha mindre separasjonsangst enn en?

Ville heller undersøkt linjer :) Om du likevel skal være uheldig er mitt inntrykk at whippeten trives veldig godt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Vil to whippeter som er sammen ha mindre separasjonsangst enn en?

Ikke nødvendigvis.. Det spørs helt på årsak osv.. 

Jeg vet om feks ei tispe som ble omplassert som unghund/voksen.. Flyttet fra et hjem med andre hunder til et hjem med også andre hunder.. Hun fungerte helt fint i sitt første hjem, og den nye eieren diagnostiserte henne med separasjonsangst.. "Angsten" gikk da ut på at hunden sto i vinduet og bjeffet når den så eieren sin var ute, for den ville være med.. 

Ikke noe uvanlig i mitt hode, men andre hunder hjalp da ikke.. 

En del whippeter trives godt sammen med likesinnede.. Mine har egentlig aldri vært sånn.. Hun på for har alltid bodd med flere andre hunder, er nå alenehund og null stress ang det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...