Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sofa  

84 stemmer

  1. 1. Lar dere hundene deres ligge i sofaen?

    • Ja
      77
    • Nei
      7


Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er klart. Noen ganger får vi sitte der også.

Ja, hvor skal de ellers ligge, liksom 

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde be

Posted Images

Skrevet

Min har fri tilgang til sofa (har et saueskinn å ligge på der) og seng hjemme hos meg, men ikke når vi besøker foreldrene mine eller andre som ikke vil ha hund i møblene. 

Skrevet

Min ligger i sofa'n når vi er hjemme hos oss. Er vi borte på besøk hos andre, får han ikke lov. Det respekterer han og han vet forskjellen :) 

Skrevet

Ja :-) Nå er jeg den fordel at jeg har røytefrie hunder, men ser ikke for meg at jeg skulle kunne ha hund uten å tillate tilgang til sofa. Det er liksom en stor del av kosen med hund, kose myk pels når jeg slapper av i sofa :wub:

  • Like 1
Skrevet

Personlig ville jeg latt hunden min ligge i sofaen også, men bor fortsatt hjemme og min mor tillater ikke hund i sofaen. Den har derimot et saueskinn i stua, en hundeseng i skinn og fri tilgang på seng og sofa på mitt eget rom. 

Skrevet

Nemi får lov til å ligge i sofaen hjemme, men "spør" alltid om lov først og maser aldri om å få komme opp hvis vi har besøk. 

Skrevet

Ja, men det er ikke fri tilgang i alle møbler av den grunn altså. De vet hvilke som er tillatt, og på besøk hos andre får de selvsagt ikke lov.

Skrevet

For meg er det en selvfølge og noe jeg selv synes er veldig hyggelig, men når vi er på besøk hos andre får det være opp til de vi er på besøk hos hva de synes er greit og samme om vi har besøk her så trenger ikke hundene å sitte oppå besøket med mindre besøket ønsker det selv. Så har et kriterie da og det er at de skal gå ned når de evt får beskjed om det, men det har stort sett aldri vært et problem. 

Skrevet

Jeg har ikke sofa, men hos foreldrene mine er det kun lov å ha hund i sofaen dersom den er på fanget. Det er egentlig ganske praktisk, for da kan vi kose oss i sofaen sammen, men ingen hund i sofaen på egenhånd. Da slipper man problemene med sølete labber, sikkel, og løpetid siden man har kontroll på sofaliggingen selv.

Skrevet

Jeg har ikke sofa, men en stor dagseng. Anskaffet nettopp for å ha plass til hunder og innredet slik at den tåler litt hard medfart. Hundene får være med i dagsenga når jeg er der - ellers ikke. Jeg må gjerne gå noen runder med nye hunder, men ellers aksepterer de denne regelen veldig greit (når jeg er tilstede i rommet). De blir helt yre når de skjønner at det vanker litt kvalitetstid i dagsenga.

Hvis hundene er aleine på stua, tror jeg nok at de sniker seg til litt tid i dagsenga uten min godkjenning.

 

Skrevet
2 timer siden, MaritaS skrev:

De kan finne på å ligge i sofaen hjemme, men ikke når vi er på besøk (med mindre de blir invitert opp). 

Samme her.

Synes det er greit å respektere at andre kanskje ikke vil ha hund i sofaen.

  • Like 1
Skrevet

Min har fri tilgang på sofa hjemme. Det hadde gamle hunden også, men han lå i sofaen ytterst sjeldent.

Er vi hos andre sier de som regel det er greit med hund i sofa hvis det er det, også sier de ingen ting hvis det ikke er det. Er vanskelig å holde han unna sofaen når vi er på besøk :P så da må jeg passe veldig på. Som ekte whippet så viser han med hele seg at han syntes det er teit at han ikke får opp i sofaen :P 

Er vi borte så har jeg alltid med noe mykt å ligge på til hunden.

Skrevet

Freia har egentlig ikke lov til å være i sofaen, men hun får komme opp på fanget og få litt kos når det passer seg slik, somregel et par ganger i løpet av dagen. Hadde det vært opp til meg hadde hunden hatt så og si fri tilgang til sofaen her hjemme (bor fortsatt med mine foreldre). :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...