Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Vi har gått kveldstur. Noen sa i en tråd nå nettopp at det er ikke nok å bare labbe rundt i villastrøket med hundene sine. Men når villastrøket ser sånn ut så er det vel greit, sånn til hverdags?

   018a3c98-b703-4e33-82e8-164839f77974.jpg 

 

     

 

hehe for mange er det nok. Men han min som nå skal holdes roligere enn hva han vil og trenger så er det ikke nok. Men beinet trenger ikke emr nå.

Nydelig å ha fjæra i nærheten da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Posted Images

Akkurat nå, Siri skrev:

Men du TRENGER jo ikke å leke Lars Monsen mellom bedømmelse og gruppefinale da vet du *tulling :P*

Pommes Frites... :aww: 

Om du maser for mye med dette, så skal du se han blir så lei at han blir mambo som sitter på rommet sitt og spiller spill døgnet rundt :aww:. Slapp av - det er ikke hjernekirurgi å oppdra barn, de fleste fikser det helt greit, og arbeidsmoral tror jeg til en stor grad er medfødt - eller ikke medfødt. Enten liker'n å jobbe, samme hva du sier, eller han blir en sånn normal fyr som skjønner at det er  greit å ha en jobb og gjør det han skal - eller han elsker å jobbe og blir en sånn som jobber døgnet rundt, glemmer familien og sikter mot skyene... eller noe midt i mellom. Jeg tipper du vil få høre "IKKE MAS" noen ganger i årene framover... :aww:

Og apropos... for oss middelhavsfarere så er det ****** slitsomt å jobbe sammen med nerder og flinke piker :aww:

Så veldig enig! Jeg har et par kolleger som legger lista skyhøyt og stresser! Jeg vet at jeg gjør en god jobb, men jeg løper ikke rundt og organiserer både meg selv og andre for at alt skal bli så f***ngs perfekt hele tiden. Jeg blir litt smågal av sånne folk.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Siri skrev:

Men du TRENGER jo ikke å leke Lars Monsen mellom bedømmelse og gruppefinale da vet du *tulling :P*

Pommes Frites... :aww: 

Om du maser for mye med dette, så skal du se han blir så lei at han blir mambo som sitter på rommet sitt og spiller spill døgnet rundt :aww:. Slapp av - det er ikke hjernekirurgi å oppdra barn, de fleste fikser det helt greit, og arbeidsmoral tror jeg til en stor grad er medfødt - eller ikke medfødt. Enten liker'n å jobbe, samme hva du sier, eller han blir en sånn normal fyr som skjønner at det er  greit å ha en jobb og gjør det han skal - eller han elsker å jobbe og blir en sånn som jobber døgnet rundt, glemmer familien og sikter mot skyene... eller noe midt i mellom. Jeg tipper du vil få høre "IKKE MAS" noen ganger i årene framover... :aww:

Og apropos... for oss middelhavsfarere så er det ****** slitsomt å jobbe sammen med nerder og flinke piker :aww:

Nåja, leser man diverse mammaforum, så er det hjernekirurgi å oppdra et barn :lol: 

hilsen hun som absolutt ikke vinner prisen for årets mor og kommet til den konklusjonen at både foreldre og barn må bare prøve å overleve til de er gamle nok til å innse at de kan gjøre det bedre enn oss :lol: 

 

edit: for det må jeg si; jeg har hatt rottis i mange år, schäfer før det, vært aktiv i jaktmiljø og hørt de gamle gubbene fortelle at både kvinnfolk og dachs er like ubrukelige.. Men jeg har aldri blitt så dømt, verken mengde eller fort, som etter jeg ble mor.. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, lijenta skrev:

hehe for mange er det nok. Men han min som nå skal holdes roligere enn hva han vil og trenger så er det ikke nok. Men beinet trenger ikke emr nå.

Nydelig å ha fjæra i nærheten da

Hunder trenger selvsagt kondisjonstrening, det trenger jo folk også. Men "villastrøk" kan være så mangt, vi har små indianerskoger og strandområder et par hundre meter fra huset. Hundene synes slett ikke at det er kjedelig å gå her. Hunder trenger ikke nødvendigvis villmark for å trives og få mosjon. :)

Pippin vil også vise fram nærområdet vårt.

cb438645-e1d2-4ffb-84f0-8578361f5a1f.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Hunder trenger selvsagt kondisjonstrening, det trenger jo folk også. Men "villastrøk" kan være så mangt, vi har små indianerskoger og strandområder et par hundre meter fra huset. Hundene synes slett ikke at det er kjedelig å gå her. Hunder trenger ikke nødvendigvis villmark for å trives og få mosjon. :)

 

Nei det trengs variasjon. Han jeg har nå trenger en tur på sykkel. så han får springe fra seg. Men da blir det den evigvarende sprøyta etterpå. Han har en skade i det ene beinet. Ikke vist på rønken eller mr. Håper det er noen sener som er slarkete og som jeg kan få tak i med rett styrketrening.  Og nabolaget vårt består av skog og huser. bor da langt på landet men han må gå i band og ikke for lange oppoverbakker. Da begrenser ting seg når du bor mitt i en oppover bakke

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Turb skrev:

En liten overgang å ha kelpie istedet for toller i hus... mistet en pomfrit på gulvet. Tolleren hadde danset matdansen over at noe ble mistet og goflet den i seg også danset ettermatdansen. Kelpien ser mistenksomt på pomfriten tygger den i små biter og moser den ned i gulvet før han erklærer den oätbar og ser dømmende på meg...

 

1 time siden, JeanetteH skrev:

Talli sier kelpien din er feilvare :lol::lol: 

Harly og Lykke signerer den! :lol:

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Snoffe skrev:

Prøv å plant hvitløksfedd og vårløk (det hvite), de vokser til fort! Jeg er kjempe utålmodig, men syntes at dette har gått fort :D 

Ja, jeg tenkte på om jeg skulle prøve meg på løk, men så kom jeg på at jeg jo hater løk :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Så veldig enig! Jeg har et par kolleger som legger lista skyhøyt og stresser! Jeg vet at jeg gjør en god jobb, men jeg løper ikke rundt og organiserer både meg selv og andre for at alt skal bli så f***ngs perfekt hele tiden. Jeg blir litt smågal av sånne folk.

Ja, ikke sant? :D 

36 minutter siden, Krutsi skrev:

Nåja, leser man diverse mammaforum, så er det hjernekirurgi å oppdra et barn :lol: 

hilsen hun som absolutt ikke vinner prisen for årets mor og kommet til den konklusjonen at både foreldre og barn må bare prøve å overleve til de er gamle nok til å innse at de kan gjøre det bedre enn oss :lol: 

edit: for det må jeg si; jeg har hatt rottis i mange år, schäfer før det, vært aktiv i jaktmiljø og hørt de gamle gubbene fortelle at både kvinnfolk og dachs er like ubrukelige.. Men jeg har aldri blitt så dømt, verken mengde eller fort, som etter jeg ble mor.. 

:lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, klarer jeg å bære en kano? Skal frakte noen saker for sønnen i morgen, og så spurte han om jeg kunne ta med en kano hjem og lagre den under verandaen. Men jeg glemte å spørre om jeg klarer å bære den alene, og nå svarer han ikke på sms. Hvor tung er en kano liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Dere, klarer jeg å bære en kano? Skal frakte noen saker for sønnen i morgen, og så spurte han om jeg kunne ta med en kano hjem og lagre den under verandaen. Men jeg glemte å spørre om jeg klarer å bære den alene, og nå svarer han ikke på sms. Hvor tung er en kano liksom?

Tipper på rundt 30 kg. Den sammenleggbare til ally veier ca 20 kg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Dere, klarer jeg å bære en kano? Skal frakte noen saker for sønnen i morgen, og så spurte han om jeg kunne ta med en kano hjem og lagre den under verandaen. Men jeg glemte å spørre om jeg klarer å bære den alene, og nå svarer han ikke på sms. Hvor tung er en kano liksom?

Jeg hadde hvertfall ikke klart å bære noen kano.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Ok. Det må jeg vel klare å forflytte på et vis. Takk!

 

Da jeg kjøpte så tenkte jeg vekt blandt annet fordi jeg ikke er høyere enn 158 og måtte få kanoen over hodet for å få den opp på bilen. Ned av bilen alene har ikke vært noe problem. Det som er største problemet med å flytte på kanoen er lengden på den. Men ville tro du får det til. KAn jo få den ned på grasset og dra den bortover hvis den tåler det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wednesday skrev:

Ser på XXL sin nettbutikk at vekta tydeligvis varierer sterkt, men fasongen gjør den jo uansett veldig uhåndterlig. 

Ja. Spørs om jeg må ta med sønnen i bilen så han kan hjelpe meg å bære, og så kjøre ham hjem igjen. Men sånn går det når jeg oppdrar en sønn til å bli så grønn at han ikke vil ha bil. Min egen skyld! :lol:

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en kano på hytta som vi bar ned til stranden for sommeren, der den lå til noen orket å bære den opp igjen om høsten. To stykker bar seg halvt i hjel de noenoghundre meterne. Diger, tung og grønn. Men koselig å padle i, da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SFX skrev:

 

Tusen takk! Hotellet "vårt" er ikke på lista, så da blir det forhåpentligvis fest og moro i morgen, en helaften i Oslo. Med min åtte måneder gravide bestevenninne :D

Det er fint med arbeidsmoral, helt til det bikker over til "flink pike"-syndrom og en presser seg forbi det sunne. Det å bli syk har jo heller ingenting med arbeidsmoral å gjøre - det rammer og treffer rimelig vilkårlig. Skal en sette det på spissen, kan en si at mine problemer i dag begynte med mobbing på barneskolen - mobbing som blant annet kom av at jeg var et skolelys som gjorde alle leksene, var aktiv i timen og trivdes med å lære. Jeg har mer enn én gang lurt på om hvor jeg ville vært i dag, om jeg hadde vært mindre skoleflink. Og det er en bitter smak i munnen når jeg som oftest konkluderer med at jeg ville hatt det bedre. 

Hadde høy arbeidsmoral, og sjonglering av tillitsverv, jobb og studier vært kuren mot noensinne å være involvert med NAV, så ville jeg vært immun mot sykdom i fire liv framover. Det er ikke sort/hvitt, og vi er forskjellig. 

Jeg lider litt av det samme selv. Nå er jeg frisk og alt det der. Men noen ganger vil jeg langt mer en kroppen og hodet mener er lurt. Jeg har derfor fått meg en brems som samboer :aww:   Ærlig talt så er den bremsen gull verd til tider fordi om jeg kanskje ikke er enig der og da :wub:

 

2 timer siden, Klematis skrev:

 Jeg driver å plager meg selv med eksponeringsterapi, og det blir man rimelig sliten av, men det er nødvendig. Uansett er det viktig å ta hensyn til egen form og ikke dra strikken for langt, for da kjører man bare seg selv lenger ned i grøfta. Det er nok vanskelig å forholde seg til for de som ikke vet, men kanskje lurer på hvorfor man ikke deltar på alt mulig, men det er jo ikke alt man har lyst til å fortelle alle heller. Og noen evner jo bare ikke å forstå.

Synes dere som må gjennom dette er flinke til å stå på jeg!
Vet jo selv hvor lite jeg liker enkelte ting, og hvor stor dørterskelen dit er.
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Turb skrev:

Ha håret hengende ned så er det ingen som ser det :P Ev om noen kommenterer det så kan du si Eh...det er bare lite bajs :D:D 

Hahaha knallrød shit i nakken, da ville jeg oppsøkt legevakta, trur eg :D Nå som håret er tørt ser jeg også at det ble tofarget. Blondine som farger håret rødt i et par år, så får et røkk og farger det sort, men skal gå tilbake til rødt - hun får knallrød ettervekst og rødsort resten :P Jaja, jeg driter i det, jeg var lei av etterveksten som så grå ut i alt det sorte, nå er den i hvert fall ikke grå. Det er bare hår. Jeg er mer bekymret over at ankelbruddet fremdeles er vondt, for jeg vil danse i morgen.

Jeg har kommet langt den dagen håret er mitt største problem her i livet :whistle:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wednesday skrev:

Ja, jeg tenkte på om jeg skulle prøve meg på løk, men så kom jeg på at jeg jo hater løk :P

:huh: du sa hva?:huh: vel, da planter du de bare for å se at det vokser fort :aww::lol:  

49 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Dere, klarer jeg å bære en kano? Skal frakte noen saker for sønnen i morgen, og så spurte han om jeg kunne ta med en kano hjem og lagre den under verandaen. Men jeg glemte å spørre om jeg klarer å bære den alene, og nå svarer han ikke på sms. Hvor tung er en kano liksom?

Min kano veier ca. 35-40 kg. I utgangspunktet skal ikke det være ett problem, men siden kanoer er plagsomt uhamselig så får man litt problemer. Selv når man er to som skal frakte. Er vanskelig å få et godt tak og klare å gå normalt.

Man kan binne et tau i ene enden på kanoen å dra den med seg, men da børr det helst være gress man drar over. Eller man kan kjøpe en kanotrille (på biltema, ikke veldig god men er rimelig). Det gjør det enklere å frakten kanoen alene. 

Jo, er det en Ally kano så er det enklere å frakte den alene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Raksha skrev:

Veien til lykke i livet er en god jobb og mye penger- hilsen min mor :aww: Hun har failet en plass da, siden begge barna hennes er på aap uten særlig utsikt til noe god, godt betalt 100% stilling i overskuelig fremtid. *fnis* "Du må komme deg ut i full jobb så du og kan BIDRA litt" er standard frasen fra henne. Yep, jeg må jobbe for å bidra, holder ikke at jeg er mamma, samboer, hushjelp, kokk, svigerdatter, standinbonde,  og syk. Jeg må jobbe fullt for å kunne bidra. :aww: 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal lære dattern min om sånt jeg, jeg vil ikke prente inn i henne at hun "kan bli hva hun vil" heller, for det er jammen ikke sikkert at hun kan det. Jeg tror arbeidsmoral er bra, men flink pikesyndromet er drepende. Jeg håper og tror at jeg klarer å lære henne at menneskeverd ikke henger sammen med jobb/inntekt. Og uansett så er jeg like glad i henne om hun blir "naver" eller diplomat. :wub: 

 

Fikk naboen til å hjelpe meg med foring,så nå har store og små fått det de skal ha, og har skaffet avløser til i morgen tidlig. Så håper Bonden er litt mindre grønn i morgen. Han legger barnet da, så helt døden nær er han ikke. 

 

Hva med "man gjør så godt man kan utifra de forutsetningene man har, og så får det være bra nok?" 

Jeg mener arbeidsmoral og vilje til å stå på er bra, og ser ingen motsetning mellom det å være stolt av å ha en jobb selv om det ikke er en høystatusjobb, og å ha en verdi til tross for at man er syk. For verdi har man jo uansett, og det er lov å være syk. Vi har et sikkerhetsnett i velferdssystemet, og det er der for at vi skal benytte oss av det når vi trenger det. Men dersom man ikke trenger det, eller bare trenger det litt, så er det vel en god ting at man gjør en ordentlig jobb hva man enn driver med? Og med ordentlig mener jeg godt nok og ikke sykt perfekt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående arbeidsmoral og barn/ungdommer - som lærer så ser jeg betydningen av at man lærer dette hjemmefra, på samme måte som at man også skal lære seg folkeskikk. Mange er ikke i nærheten av å oppfylle sitt potensial, fordi de er mer opptatte av sport, gaming, og likes på insta, enn å lære og utvikle seg.  Det er selvfølgelig ikke et problem i seg selv at de er opptatte av å være flinke i sport, men systemet er bygd opp etter en viss progresjonsplan, og de får huller i grunnopplæringen sin som er vanskelig for mange å klare å ta igjen senere.. 

Samtidig så er det en balansegang, at man ikke krever at de skal klare alt. Det er mange som jobber ekstremt hardt for å klare å oppnå forventningene fra foreldrene, i så stor grad at de "mister" ungdomstiden sin. Jaget etter å være perfekt blir for noen et nesten uoverkommelig hinder..

Så ja takk, begge deler?..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...