Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

 

2 timer siden, Stine skrev:

Fellesforbundet.no ellers så har VG en liste :)

Tusen takk! Hotellet "vårt" er ikke på lista, så da blir det forhåpentligvis fest og moro i morgen, en helaften i Oslo. Med min åtte måneder gravide bestevenninne :D

1 time siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

Det er fint med arbeidsmoral, helt til det bikker over til "flink pike"-syndrom og en presser seg forbi det sunne. Det å bli syk har jo heller ingenting med arbeidsmoral å gjøre - det rammer og treffer rimelig vilkårlig. Skal en sette det på spissen, kan en si at mine problemer i dag begynte med mobbing på barneskolen - mobbing som blant annet kom av at jeg var et skolelys som gjorde alle leksene, var aktiv i timen og trivdes med å lære. Jeg har mer enn én gang lurt på om hvor jeg ville vært i dag, om jeg hadde vært mindre skoleflink. Og det er en bitter smak i munnen når jeg som oftest konkluderer med at jeg ville hatt det bedre. 

Hadde høy arbeidsmoral, og sjonglering av tillitsverv, jobb og studier vært kuren mot noensinne å være involvert med NAV, så ville jeg vært immun mot sykdom i fire liv framover. Det er ikke sort/hvitt, og vi er forskjellig. 

  • Like 10
  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

Posted Images

Skrevet
16 minutter siden, martehelene skrev: Roter rundt på forumet her. Er jo dreven fra EF men første gang jeg er hundeeier og dermed første gang jeg er medlem av et hundeforum [emoji4]

Sykt grumpy på alle som ikke skjønner at når jeg velger å gå i sentrum på en lørdag med valp så er ikke det en gyllen mulighet til å plystre eller smatte på henne, du får ikke sende hunden din mot henne og du får hvert fall ikke hilse uten samtykke fra meg først. Jeg må skaffe meg et strengere fjes for i dag funka ikke "Unnskyld men vi trener så hadde vært fint om du ikke hilste på hunden min". Folk altså.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fikk slengt i tryne at jeg ikke burde ha hund fordi å trene på å passere andre hunder er bare tullete:blink: For hunder må jo sosialiseres, og at jeg var dyremishandler. Dette etter at jeg hadde trukket meg ut i grøften, tatt hunden i kort bånd og holdt han bak meg, og sagt høflig i fra at jeg ikke ville de skulle hilse. Noen mennesker er så hyggelige:sheldon: 

Velkommen forresten [emoji4] 

Takk :). Irriterer meg litt over at tapatalk dobbeltposter alt jeg skriver også får jeg ikke redigert/sletta der. Duste TT!

Ja gud, du er skikkelig dyremishandler!! Samme som at jeg vil at valp skal treffe hunder uten bånd og da helst hunder jeg kjenner fra før siden Amy bare er en liten baby ennå. Tenk så dyremishandlersk det er a - og la de treffes uten bånd!!

Møtte en sånn person da jeg gikk med en hund jeg passet for gamle sjefen min. Han var hundeaggresiv mot hunder han ikke kjente og da spesielt i bånd. Bodde på dette tidspunktet i Oslo og jobbet i Bogstadveien. Kom gående oppover og så en dame med en hund komme mot oss. Gikk inn ei sidegate for at de skulle få passere og da stopper neket opp og blir sur fordi hunden hennes er jo baaaare søt og snill. Da svarte jeg tørt "Vel, det kan godt være hun er det, men han er ikke det mot andre hunder" . Da måtte jeg jo selvsagt sosialisere hunden mer og spesielt i hverdagssituasjoner. Prøvde å forklare at han føler seg truet av andre hunder når han er i bånd og hvis han biter så vet jeg helt ærlig ikke hvor lenge han biter før han slipper. Og at han ble sosialisert men i former som var trygt for alle. Men tror ikke neket skjønte det :P

Skrevet

Dagens nedtur: skulle lage iskrem med en skikkelig god brunost fra lom, etter oppskrift jeg så på tv i går. Eneste sukkeret jeg fant i huset, var i en glasskrukke bak i skapet. Står og rører i blandingen, og smaker på... Det var IKKE sukker i den krukka.... :blink:

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, SFX skrev:

Det er fint med arbeidsmoral, helt til det bikker over til "flink pike"-syndrom og en presser seg forbi det sunne. Det å bli syk har jo heller ingenting med arbeidsmoral å gjøre - det rammer og treffer rimelig vilkårlig. Skal en sette det på spissen, kan en si at mine problemer i dag begynte med mobbing på barneskolen - mobbing som blant annet kom av at jeg var et skolelys som gjorde alle leksene, var aktiv i timen og trivdes med å lære. Jeg har mer enn én gang lurt på om hvor jeg ville vært i dag, om jeg hadde vært mindre skoleflink. Og det er en bitter smak i munnen når jeg som oftest konkluderer med at jeg ville hatt det bedre. 

Jeg har hatt noen kolleger opp gjennom årene som har hatt det syndromet, og jeg har ofte sett tidlig at det kom til å stoppe en dag - og det gjorde det jo dessverre :(. Jeg hadde en sjef en gang som var veldig opptatt av "godt nok" - nettopp fordi man ikke har behov for det perfekte hele tida, fordi det er umulig å få til, og folk sliter seg ut - og forsvinner fra arbeidsmarkedet. Det er bedre med "godt nok" og arbeidstakere som holder ut i jobben sin :)

... og for øvrig er jeg veldig glad i de som holder det rent og pent hos oss på jobben. Nå i vårløysinga har det ikke sett så pent ut under pulten min - sand og gress så det holder - da er det godt at det blir fjernet med jevne mellomrom :aww:

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Dagens nedtur: skulle lage iskrem med en skikkelig god brunost fra lom, etter oppskrift jeg så på tv i går. Eneste sukkeret jeg fant i huset, var i en glasskrukke bak i skapet. Står og rører i blandingen, og smaker på... Det var IKKE sukker i den krukka.... :blink:

Sorry, men :teehe:

  • Like 3
Guest Klematis
Skrevet
2 timer siden, SFX skrev:

 

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

 Jeg driver å plager meg selv med eksponeringsterapi, og det blir man rimelig sliten av, men det er nødvendig. Uansett er det viktig å ta hensyn til egen form og ikke dra strikken for langt, for da kjører man bare seg selv lenger ned i grøfta. Det er nok vanskelig å forholde seg til for de som ikke vet, men kanskje lurer på hvorfor man ikke deltar på alt mulig, men det er jo ikke alt man har lyst til å fortelle alle heller. Og noen evner jo bare ikke å forstå.

Skrevet
1 time siden, Justisia skrev:

:lol: Det var guttungen da, ikke meg. Jeg bare dilta etter han jeg, og han konsa på bikkja. Det holder ikke med bare tape på gulvet da :P

Hadde samme dommer ja. 
Tipper han mente dere begge hadde korrekte bevegelser og presentasjon jeg :) Du er veldig dyktig i ringen, og firfotingen stod jo som en påla. 

:lol: Kjekt å kunne skylde på guttungen :P;) 

Takk :)

Bebisen og Skessa var veldig flink i dag. Dog var Murphy veldig sliten til gruppen, aldri sett henne så sliten. Tar nok på med en ekstra i hus, 5 bikkjer på tur mellom bedømmelsen og gruppen. Så i morgen spørs det ikke om det bare blir rasebedømmelse på henne (om hun blir BIR da, passer bra om søsteren blir BIR :P ) 

Skrevet

Veien til lykke i livet er en god jobb og mye penger- hilsen min mor :aww: Hun har failet en plass da, siden begge barna hennes er på aap uten særlig utsikt til noe god, godt betalt 100% stilling i overskuelig fremtid. *fnis* "Du må komme deg ut i full jobb så du og kan BIDRA litt" er standard frasen fra henne. Yep, jeg må jobbe for å bidra, holder ikke at jeg er mamma, samboer, hushjelp, kokk, svigerdatter, standinbonde,  og syk. Jeg må jobbe fullt for å kunne bidra. :aww: 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal lære dattern min om sånt jeg, jeg vil ikke prente inn i henne at hun "kan bli hva hun vil" heller, for det er jammen ikke sikkert at hun kan det. Jeg tror arbeidsmoral er bra, men flink pikesyndromet er drepende. Jeg håper og tror at jeg klarer å lære henne at menneskeverd ikke henger sammen med jobb/inntekt. Og uansett så er jeg like glad i henne om hun blir "naver" eller diplomat. :wub: 

 

Fikk naboen til å hjelpe meg med foring,så nå har store og små fått det de skal ha, og har skaffet avløser til i morgen tidlig. Så håper Bonden er litt mindre grønn i morgen. Han legger barnet da, så helt døden nær er han ikke. 

 

  • Like 3
Skrevet

Ungen min er så sliten at hun gikk og la seg på gulvteppet på stua mens vi spiser ferdig middagen.. :blink: 

Jeg har aldri opplevd at hun har gått og lagt seg for å hvile seg.. Så hun våkner sikkert i natt med feber eller omgangssyke :aww: 

Skrevet

En liten overgang å ha kelpie istedet for toller i hus... mistet en pomfrit på gulvet. Tolleren hadde danset matdansen over at noe ble mistet og goflet den i seg også danset ettermatdansen. Kelpien ser mistenksomt på pomfriten tygger den i små biter og moser den ned i gulvet før han erklærer den oätbar og ser dømmende på meg...

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

En liten overgang å ha kelpie istedet for toller i hus... mistet en pomfrit på gulvet. Tolleren hadde danset matdansen over at noe ble mistet og goflet den i seg også danset ettermatdansen. Kelpien ser mistenksomt på pomfriten tygger den i små biter og moser den ned i gulvet før han erklærer den oätbar og ser dømmende på meg...

Talli sier kelpien din er feilvare :lol::lol: 

Skrevet

Av en eller annen grunn frister det ikke med sjokolade og pottis idag!?:icon_confused: Derfor baker jeg scones istede...

Skrevet

Jeg sådde tomat, agurk, brokkoli og paprika tidligere i uka. Jeg EIER ikke tålmodighet og hvis jeg skal gjøre noe, vil jeg helst se resultater UMIDDELBART! :P Så tenker at dette egentlig ikke er noe for meg :P Men det har kommet grønne ting ut av jorda der brokkolien er sådd :D Maaasse! (Mistenker at jeg kanskje har sådd noe tett). 

  • Like 6
Skrevet
7 minutter siden, JeanetteH skrev:

Talli sier kelpien din er feilvare :lol::lol: 

Hahaha han elsker blåbær og det meste av mat egentlig, men pomfrit (jeg tror jeg staver det feil hver eneste gang og ikke likt hver gang en gang...) det var ikke hundemat... :P 

Skrevet
22 timer siden, Justisia skrev:

Litt ekkelt når man finner ut at man godt visste hvem den drepte og hennes sønn var/er ...

Fant nettopp ut det samme, kjøpte nesten hund av henne for ca et år siden...

Skrevet

@Mud Da føler man seg som B-vare, snylter, lat og arbeidssky. At arbeidsmoral er et problem på kommende generasjoner har jeg fin liten tro på, for hele samfunnet forteller deg hele tiden at du ikke er verdt noe om du ikke kan bidra til samfunnet. Så man prøver, og prøver, også prøver man litt til. Man drar på jobb for å bevise for seg selv, men mest alle andre, at man er faktisk ikke bare lat, man er faktisk syk, man ønsker faktisk å jobbe, og man gjør det til man er så sjuk at man havner på legevakta av det - og selv da har man dårlig samvittighet fordi man ikke orker å jobbe. Så går det noen dager på medisiner og formen er fortsatt dårlig, og du tenker at du burde vært bedre, så du oppfører deg som du er bedre, helt til alt bare bryter sammen, og selv da så har du dårlig samvittighet fordi at kroppen din er så teit at den ikke lar deg jobbe. 

Sånn ca. 

Skrevet
49 minutter siden, SFX skrev:

 

Tusen takk! Hotellet "vårt" er ikke på lista, så da blir det forhåpentligvis fest og moro i morgen, en helaften i Oslo. Med min åtte måneder gravide bestevenninne :D

Det er fint med arbeidsmoral, helt til det bikker over til "flink pike"-syndrom og en presser seg forbi det sunne. Det å bli syk har jo heller ingenting med arbeidsmoral å gjøre - det rammer og treffer rimelig vilkårlig. Skal en sette det på spissen, kan en si at mine problemer i dag begynte med mobbing på barneskolen - mobbing som blant annet kom av at jeg var et skolelys som gjorde alle leksene, var aktiv i timen og trivdes med å lære. Jeg har mer enn én gang lurt på om hvor jeg ville vært i dag, om jeg hadde vært mindre skoleflink. Og det er en bitter smak i munnen når jeg som oftest konkluderer med at jeg ville hatt det bedre. 

Hadde høy arbeidsmoral, og sjonglering av tillitsverv, jobb og studier vært kuren mot noensinne å være involvert med NAV, så ville jeg vært immun mot sykdom i fire liv framover. Det er ikke sort/hvitt, og vi er forskjellig. 

Nå er jeg forsåvidt ikke så redd for at han skal få flink pike syndrom,  han er er jo gutt med alt det vel si av overdreven tro på egen fortreffelighet :P Det ER en forskjell på kjønnene der.  

Men hvisomatte dersomatte han skulle havne i en situasjon som gjorde at han ikke kan jobbe , så vil jeg ikke at han skal føle seg mindre verdt eller vellykket av den grunn.  For man er jo faktisk ikke det. 

Men det er innmari vanskelig å balansere med det å lære han at man faktisk må jobbe hardt for ting, spesielt for meg som overtenker alt :P

Til nå har jeg landet på " man må jobbe hvis man er frisk til det,   hvis ikke blir man syk" :blink:

Men hva hvis han ikke får jobb? Ingen vet hvordan arbeidsmarkedet er om 15-20 år. ..

Det med at han muligens blir skoleflink plager meg også litt faktisk,  det var nemlig ikke et pluss i boka sosialt når jeg vokste opp. Men heldigvis for han ser det ut til at det har endret seg.  

Jeg tror det jeg prøver å få frem er at jeg synes det er trist at selvfølelsen skal bygges på oppnåelse på faglig plan og på karriereplanet. 

1 time siden, Benedicte skrev:

 

Jeg tror også at mange blir "friskere" av å jobbe - og jeg vet at jeg hadde blitt deppa av å gå hjemme uten å ha en jobb eller skole å gå til. Men hvordan folk reagerer på sykdom er jo veldig inviduelt, og det regner jeg selvfølgelig med at du er klar over. Supert at din mor klarte å jobbe fulltid mellom kreftbehandlingene, men jeg kjenner mange som sliter med ekstreme (livslange) bivirkninger etter heftige cellegiftskurer. Og da har det ingenting å si hvordan man er oppdratt, dessverre :(

For mamma var arbeidet det som har reddet livet hennes.  Det er sånn hun er skrudd sammen genetisk og det er på en måte sånn jeg har lært at verden er fordi jeg selv er litt sånn.  

Men nei, det gjelder absolutt ikke alle. Mamma er nok unntaket.  Hun er strengt tatt ufør,  men har lederstilling og jobber over 100 % stilling..Slutter hun å jobbe er jeg ganske sikker på at hun dør :hmm:

Skrevet
3 minutter siden, Mud skrev:

For mamma var arbeidet det som har reddet livet hennes.  Det er sånn hun er skrudd sammen genetisk og det er på en måte sånn jeg har lært at verden er fordi jeg selv er litt sånn.  

Men nei, det gjelder absolutt ikke alle. Mamma er nok unntaket.  Hun er strengt tatt ufør,  men har lederstilling og jobber over 100 % stilling..Slutter hun å jobbe er jeg ganske sikker på at hun dør :hmm:

Mamma jobbet og pendlet lenge etter at hun burde vært innlagt på sykehus, for hun SKULLE på jobb. Kjørte bil selv om hun nesten ikke så veien og var så svimmel at hun ikke gikk ut av bilen på ferga lenger, og var på jobb selv om hun måtte få elevene til å bære bøkene hennes så hun selv kom seg opp trappa til klasserommet. For å innse at hun var syk det gikk jo ikke, da måtte hun jo sykmelde seg. Det skjedde jo ikke før hun plutselig mista taleevnen og ikke kunne gå...

Så i forhold til henne er jeg jo ikke syk i det hele tatt, og det er ingen grunn til at jeg ikke er i jobb. Det går ikke ei uke uten at jeg får tilsendt minst to ledige stillinger jeg burde søke på eller en måned uten tips om nytt studie eller kurs jeg burde ta.

  • Like 1
Skrevet
26 minutter siden, 2ne skrev:

@Mud Da føler man seg som B-vare, snylter, lat og arbeidssky. At arbeidsmoral er et problem på kommende generasjoner har jeg fin liten tro på, for hele samfunnet forteller deg hele tiden at du ikke er verdt noe om du ikke kan bidra til samfunnet. Så man prøver, og prøver, også prøver man litt til. Man drar på jobb for å bevise for seg selv, men mest alle andre, at man er faktisk ikke bare lat, man er faktisk syk, man ønsker faktisk å jobbe, og man gjør det til man er så sjuk at man havner på legevakta av det - og selv da har man dårlig samvittighet fordi man ikke orker å jobbe. Så går det noen dager på medisiner og formen er fortsatt dårlig, og du tenker at du burde vært bedre, så du oppfører deg som du er bedre, helt til alt bare bryter sammen, og selv da så har du dårlig samvittighet fordi at kroppen din er så teit at den ikke lar deg jobbe. 

Sånn ca. 

Vel, det er det der jeg prøver å unngå :P

Nå har jeg sett nok folk som prøver å sykemelde seg for den minste lille ting til at jeg ikke helt tror på at alle har lyst til å jobbe,  så jeg er fortsatt opptatt av at han skal ha arbeidsmoral.  Spesielt i yrker som kanskje ikke er "drømmejobben " hans,  jeg lar meg stadig provosere av folk som ikke gidder ta jobber som er under deres "verdighet",  og om de tar dem så gjør de en dårlig jobb fordi de ikke gidder å anstrenge seg.  Sånn får han rett og slett ikke lov til å bli , man skal være glad man HAR en jobb og behandle den med respekt og gjøre sitt beste uansett.  

Men igjen : ting kan skje på 15 -20 år og jeg føler det er en balansegang å lære barnet arbeidsmoral  ( som jeg personlig mener de bør lære tidlig, spesielt mtp skolegang  ) samtidig som jeg ikke knytter hele menneskeverdet hans opp i mot det å yte til samfunnet.  

  • Like 3
Skrevet
13 minutter siden, 2ne skrev:

@Mud Da føler man seg som B-vare, snylter, lat og arbeidssky. At arbeidsmoral er et problem på kommende generasjoner har jeg fin liten tro på, for hele samfunnet forteller deg hele tiden at du ikke er verdt noe om du ikke kan bidra til samfunnet. Så man prøver, og prøver, også prøver man litt til. Man drar på jobb for å bevise for seg selv, men mest alle andre, at man er faktisk ikke bare lat, man er faktisk syk, man ønsker faktisk å jobbe, og man gjør det til man er så sjuk at man havner på legevakta av det - og selv da har man dårlig samvittighet fordi man ikke orker å jobbe. Så går det noen dager på medisiner og formen er fortsatt dårlig, og du tenker at du burde vært bedre, så du oppfører deg som du er bedre, helt til alt bare bryter sammen, og selv da så har du dårlig samvittighet fordi at kroppen din er så teit at den ikke lar deg jobbe. 

Sånn ca. 

Vel, det er det der jeg prøver å unngå :P

Nå har jeg sett nok folk som prøver å sykemelde seg for den minste lille ting til at jeg ikke helt tror på at alle har lyst til å jobbe,  så jeg er fortsatt opptatt av at han skal ha arbeidsmoral.  Spesielt i yrker som kanskje ikke er "drømmejobben " hans,  jeg lar meg stadig provosere av folk som ikke gidder ta jobber som er under deres "verdighet",  og om de tar dem så gjør de en dårlig jobb fordi de ikke gidder å anstrenge seg.  Sånn får han rett og slett ikke lov til å bli , man skal være glad man HAR en jobb og behandle den med respekt og gjøre sitt beste uansett.  

Men igjen : ting kan skje på 15 -20 år og jeg føler det er en balansegang å lære barnet arbeidsmoral  ( som jeg personlig mener de bør lære tidlig, spesielt mtp skolegang  ) samtidig som jeg ikke knytter hele menneskeverdet hans opp i mot det å yte til samfunnet.  

Skrevet
43 minutter siden, Wednesday skrev:

Jeg sådde tomat, agurk, brokkoli og paprika tidligere i uka. Jeg EIER ikke tålmodighet og hvis jeg skal gjøre noe, vil jeg helst se resultater UMIDDELBART! :P Så tenker at dette egentlig ikke er noe for meg :P Men det har kommet grønne ting ut av jorda der brokkolien er sådd :D Maaasse! (Mistenker at jeg kanskje har sådd noe tett). 

Prøv å plant hvitløksfedd og vårløk (det hvite), de vokser til fort! Jeg er kjempe utålmodig, men syntes at dette har gått fort :D 

Skrevet

Noe helt annet: 

Nå har jeg farget håret, så jeg skal føle meg fresh, kul og pyntet til morgendagens konsert, og etter kveldsmaten skal jeg lakke neglene sorte. 

Problemet med å bo alene er dog at jeg har hårfarge i nakken. Tror jeg. Jeg klarer ikke å se, men jeg pleier å ha det, så jeg har skrubbet så godt jeg kan, men det er sikkert mer der :P

Jeg fant feiring av William Shakespeare, live, på NRK og koser meg med det.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Noe helt annet: 

Nå har jeg farget håret, så jeg skal føle meg fresh, kul og pyntet til morgendagens konsert, og etter kveldsmaten skal jeg lakke neglene sorte. 

Problemet med å bo alene er dog at jeg har hårfarge i nakken. Tror jeg. Jeg klarer ikke å se, men jeg pleier å ha det, så jeg har skrubbet så godt jeg kan, men det er sikkert mer der :P

Jeg fant feiring av William Shakespeare, live, på NRK og koser meg med det.

Ha håret hengende ned så er det ingen som ser det :P Ev om noen kommenterer det så kan du si Eh...det er bare lite bajs :D:D 

  • Like 1
Skrevet

@Mud ; hvorfor gjøre det egentlig mer komplisert enn det er? Jeg ønsker gjerne at mitt barn skal bli sånn og sånn, men sannheten er jo at det er jo egentlig opp til henne.. Mitt mål er at hun skal lære seg at så lenge hun gjør så godt hun kan, så er det bra nok. Og det er jo egentlig det som er greia, uansett om man er frisk eller syk.. Man gjør sitt beste ut fra situasjonen.. 

  • Like 9
Skrevet

Vi har gått kveldstur. Noen sa i en tråd nå nettopp at det er ikke nok å bare labbe rundt i villastrøket med hundene sine. Men når villastrøket ser sånn ut så er det vel greit, sånn til hverdags?

   018a3c98-b703-4e33-82e8-164839f77974.jpg 

 

     

 

  • Like 9
Skrevet
1 time siden, JeanetteH skrev:

Så i morgen spørs det ikke om det bare blir rasebedømmelse på henne (om hun blir BIR da, passer bra om søsteren blir BIR :P ) 

Men du TRENGER jo ikke å leke Lars Monsen mellom bedømmelse og gruppefinale da vet du *tulling :P*

1 time siden, Turb skrev:

Hahaha han elsker blåbær og det meste av mat egentlig, men pomfrit (jeg tror jeg staver det feil hver eneste gang og ikke likt hver gang en gang...) det var ikke hundemat... :P 

Pommes Frites... :aww: 

20 minutter siden, Mud skrev:

Vel, det er det der jeg prøver å unngå :P

Nå har jeg sett nok folk som prøver å sykemelde seg for den minste lille ting til at jeg ikke helt tror på at alle har lyst til å jobbe,  så jeg er fortsatt opptatt av at han skal ha arbeidsmoral.  Spesielt i yrker som kanskje ikke er "drømmejobben " hans,  jeg lar meg stadig provosere av folk som ikke gidder ta jobber som er under deres "verdighet",  og om de tar dem så gjør de en dårlig jobb fordi de ikke gidder å anstrenge seg.  Sånn får han rett og slett ikke lov til å bli , man skal være glad man HAR en jobb og behandle den med respekt og gjøre sitt beste uansett.  

Men igjen : ting kan skje på 15 -20 år og jeg føler det er en balansegang å lære barnet arbeidsmoral  ( som jeg personlig mener de bør lære tidlig, spesielt mtp skolegang  ) samtidig som jeg ikke knytter hele menneskeverdet hans opp i mot det å yte til samfunnet.  

Om du maser for mye med dette, så skal du se han blir så lei at han blir mambo som sitter på rommet sitt og spiller spill døgnet rundt :aww:. Slapp av - det er ikke hjernekirurgi å oppdra barn, de fleste fikser det helt greit, og arbeidsmoral tror jeg til en stor grad er medfødt - eller ikke medfødt. Enten liker'n å jobbe, samme hva du sier, eller han blir en sånn normal fyr som skjønner at det er  greit å ha en jobb og gjør det han skal - eller han elsker å jobbe og blir en sånn som jobber døgnet rundt, glemmer familien og sikter mot skyene... eller noe midt i mellom. Jeg tipper du vil få høre "IKKE MAS" noen ganger i årene framover... :aww:

Og apropos... for oss middelhavsfarere så er det ****** slitsomt å jobbe sammen med nerder og flinke piker :aww:

  • Like 5
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...