Akkurat nå, April

[MarieR]

Nå er jeg ubehagelig mett, men pannekaker og betasuppe (bættasup, betasuppe høres jo bare rart ut ) var ingen dum lørdagsmiddag Laget pannekakene helt selv, nesten litt overrasket over hvor mange som ble mer eller mindre vellykkede  

Nå skal jeg se et par episoder til av "broen".

[Justisia]

Akkurat nå, MarieR skrev:

betasuppe høres jo bare rart ut ) var ingen dum lørdagsmiddag

*døde litt nå*

[SFX]

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Det høres kjempemoro ut!
Skal tro om noe sånt hadde vært mulig å få til i min rase, neppe med det første ....

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

4 timer siden, Klematis skrev:

 

@SFX Ja, det er utrolig hvor sliten man kan bli av såkalte helt dagligdagse ting...Noen lurer på hvordan jeg får sove om natta når jeg sover så mye ellers også. Det er jo ingen problem, det er jo bare å gå utafor døra en stund det, så er det bare å få lagt seg etterpå. #hundreår#

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

4 timer siden, Stine skrev:

Da blir det streik da, håper de kommer til enighet snart så vi kan gå opp litt i lønn!

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

[Symra&Pippin]

2 minutter siden, SFX skrev:

 

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

 

http://www.nrk.no/norge/363-hoteller-og-restauranter-rammet-av-streik-1.12914399

[Stine]

2 minutter siden, SFX skrev:

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

Fellesforbundet.no ellers så har VG en liste 

[Justisia]

Lurer på hva dommeren mente med "a bit compact." jeg ...

[Mud]

6 minutter siden, SFX skrev:

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt 

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

[BareLinn]

Skjønner at folk gjerne vil stille hundene sine.. men er det virkelig nødvendig å trø seg oppi folk da,når man har en relativt stor hund som utagerer på absolutt alt som går forbi, og dermed i samme sekund glefser tak i eieren sin ..

[Pixie]

15 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt 

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Interessant tema, jeg har tenkt mye på det etter at jeg selv ble syk. Nå er jeg "bare" på AAP og har en slags mulighet til å komme ut i arbeid igjen om noen vil ha meg. Jeg er ikke i tvil om at det har gjort min depresjon verre å ikke være i arbeid, å ikke være et "fullverdig" menneske på en måte. Jeg har vokst opp med arbeidsmoral innprentet av min mor og jobbet for egne penger siden jeg var gammel nok til å få plukke bær for å tjene opp til rideleir. Jeg vasket i barnehagen da jeg gikk på videregående for å bidra hjemme, jeg har hatt tre jobber samtidig gjennom studietiden, jeg har hatt jobber jeg har virkelig mistrivdes i (nattskift på bensinstasjon og telefonselger). Jeg tror at det ble litt overdrevet for min del, at jeg i for stor grad ble innprentet at min verdi ligger i hva jeg gjør. Så nå når jeg ikke gjør noenting er min verdi deretter...

[Guest Jonna]

2 timer siden, Siri skrev:

Bjeffet de eller?  

 

2 timer siden, Aslan skrev:

Det har jeg gjort en gang før og, og håper jeg slipper igjen, hilsen lapphundeier  

 

2 timer siden, Snøfrost skrev:

 

og jeg som synes Samojed er bråkete

Det er faktisk noe av det verste jeg har vært med på mange år. Jeg måtte tilslutt flytte meg. Eierene brydde seg ikke og selv når de satt det var det konstant 2-3 stk som bjeffet. I ringen bjeffet det og hørte surmuling for dommeren mente de måtte få hundene til å holde munn så han kunne "se" de . 

1 time siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg 

 et det du som er årsaken til sperrebånd? 

Hadde vi samme dommer forresten? Jeg fikk i kritikken " correct movement and presentation". Bare lurer på om det er jeg eller bikkjen som beveget oss korrekt  

[Guest *Kat84*]

Det snør fortsatt om noen lurte 

Nå er jeg i huset hvor vi skal ha helg sammen hele gjengen. Det skal bli godt etter en ekstremt travel dag på jobb!  

[Justisia]

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

 

 et det du som er årsaken til sperrebånd? 

Hadde vi samme dommer forresten? Jeg fikk i kritikken " correct movement and presentation". Bare lurer på om det er jeg eller bikkjen som beveget oss korrekt  

 Det var guttungen da, ikke meg. Jeg bare dilta etter han jeg, og han konsa på bikkja. Det holder ikke med bare tape på gulvet da 

Hadde samme dommer ja. 
Tipper han mente dere begge hadde korrekte bevegelser og presentasjon jeg  Du er veldig dyktig i ringen, og firfotingen stod jo som en påla. 

[Mud]

5 minutter siden, Pixie skrev:

Interessant tema, jeg har tenkt mye på det etter at jeg selv ble syk. Nå er jeg "bare" på AAP og har en slags mulighet til å komme ut i arbeid igjen om noen vil ha meg. Jeg er ikke i tvil om at det har gjort min depresjon verre å ikke være i arbeid, å ikke være et "fullverdig" menneske på en måte. Jeg har vokst opp med arbeidsmoral innprentet av min mor og jobbet for egne penger siden jeg var gammel nok til å få plukke bær for å tjene opp til rideleir. Jeg vasket i barnehagen da jeg gikk på videregående for å bidra hjemme, jeg har hatt tre jobber samtidig gjennom studietiden, jeg har hatt jobber jeg har virkelig mistrivdes i (nattskift på bensinstasjon og telefonselger). Jeg tror at det ble litt overdrevet for min del, at jeg i for stor grad ble innprentet at min verdi ligger i hva jeg gjør. Så nå når jeg ikke gjør noenting er min verdi deretter...

Høres ut som vi ble oppdratt ganske likt:P

Min mor har jo jobbet fulltid i mellom 3 kreftbehandlinger og sånn er jeg opplært til at det skal være. Du skal krangle med legen om han vil sykemelde deg liksom , sykemelding er frivillig etc. 

Men vet du : alle ER ikke like! Kanskje min mor ( og jeg merker jeg ) blir friskere av å jobbe og å ha noe annet å tenke på , men ALLE er ikke sånn.  De er like fult sterke mennesker,  de er bare ikke skrudd sammen helt likt som slik jeg ble opplært til å være. 

Og noen ganger er man sterkere ved å si " dette makter jeg ikke" enn når man presser seg selv på områder man ikke burde. 

Har jeg lært på sonen 

[Turb]

42 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt 

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Jeg jobber som lærer i vgs og det med forskjell i arbeidsmoral ser jeg veldig godt. De som har gode arbeidsvaner og jobber jevnt og trutt får stort sett også en jevn progresjon i fagene (betyr ikke at de er 6er elever, men det betyr ofte at de ender på høyere karakter enn det de kom inn med), mens mange av de som ikke jobber ikke kommer videre eller synker veldig i karakter... 
En av de elevene jeg gleder meg aller mest over er en som har knekt den koden med hvordan man tilegner seg kunnskap på en effektiv og god måte. Eleven har steget tre karakterer i mitt fag på de to årene jeg har hatt eleven. Og eleven har også blitt en stor ressurs for vennene sine og drar de med seg opp  jeg er så stolt og glad for den utviklingen! Er nøye på at jeg er flink til å kommentere på det også. En god arbeidsmoral og gode arbeidsvaner kommer man så langt med, kan man lære og er man villig til å jobbe så har man utrolige muligheter  

[Snoffe]

33 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt 

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Jeg er oppdratt til at man skal jobbe og bidra. At uten jobb så kommer man ingen vei. Hun var  alene mor til 2 med en mann som ikke giddet å jobbe eller bidra i familien. Samtidig som hun hadde fulltidsjobb og tok videreutdanning (på det tidspunktet så var vi begge veldig små). Så føler at hun har vist klart at man må bidra, og at det gjør man med å stå på og jobbe.

Før jeg ble syk så var jeg veldig arbeidsom, og hadde en høy arbeidsmoral. Skole var jeg aldri flink til (dysleksi og dyskalkuli), men arbeid med på andre måter var jeg god til. Opp tidlig om morgenen og i seng sent, fordi man må jobbe for å få penger i lommeboken for å kunne gå på kino med venner.

 Vel da jeg ble 16 år så måtte mamma endre den måten å "oppdra" på. Hun har brukt mye tid på å fortelle meg at jeg er verd noe selv om jeg ikke har fullført videregående, selv om jeg ikke er i stand til å jobbe og at jeg på ingen måte er en klamp om foten for noen (kanskje mest med tanke på å være skattesnylter og alt dette som blir sagt om folk). Siste  er jeg litt usikker på da  

Selv om hun har fokusert på at jeg er noe selv om jeg ikke er frisk, bruker hun også mye tid på å drømme med meg. Drømmer om utdannelser (mest sannsynlig urealistisk ), drømmer om jobber som er urealistiske og jobber som kanskje kan bli realistiske en vakker dag. Hun bruker mye tid på å hjelpe meg med å finne andre løsninger og å være litt original når man tenker på hvordan man kan tjene penger og bidra til samfunnet. Vi har funnet mange fiffie løsninger som kan bli en bra måte å bidra på, og vi kommer til å komme frem til mange andre fiffie løsninger med tiden.

 

 

 

 

[EllenJ]

55 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt 

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Sannsynligvis ikke ment så galt, men den var faktisk morsom  

[Aslan]

27 minutter siden, JeanetteH skrev:

 

 

Det er faktisk noe av det verste jeg har vært med på mange år. Jeg måtte tilslutt flytte meg. Eierene brydde seg ikke og selv når de satt det var det konstant 2-3 stk som bjeffet. I ringen bjeffet det og hørte surmuling for dommeren mente de måtte få hundene til å holde munn så han kunne "se" de . 

Ja.. På min første utstilling satt vi samlet en gjeng med 9-10 lapphunder, vedsiden av satt det 2-3 islandske fårehunder. Ringsekretæren kom bort til oss med lapphunder og ba oss passe på at hundene våre ikke bråka sånn at det var mulig å høre ting i ringen, sa ikke et kvekk til de med IF. Gjett hvilke hunder som bjeffa nonstop og bråka for 10 ganger så mange, og hvilke hunder som var stille  Kjenner jeg fortsatt er litt fornærma for den  og det kommer fra en som syns den jevne lapphund på utstilling egentlig er litt slitsom, men har enda ikke møtt noen som var verre enn de IFene  

[martehelene]

Roter rundt på forumet her. Er jo dreven fra EF men første gang jeg er hundeeier og dermed første gang jeg er medlem av et hundeforum

Sykt grumpy på alle som ikke skjønner at når jeg velger å gå i sentrum på en lørdag med valp så er ikke det en gyllen mulighet til å plystre eller smatte på henne, du får ikke sende hunden din mot henne og du får hvert fall ikke hilse uten samtykke fra meg først. Jeg må skaffe meg et strengere fjes for i dag funka ikke "Unnskyld men vi trener så hadde vært fint om du ikke hilste på hunden min". Folk altså.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[martehelene]

Dobbelpost! Noen som har samme problemet med tapatalk?

[Mud]

7 minutter siden, EllenJ skrev:

Sannsynligvis ikke ment så galt, men den var faktisk morsom  

Vel, det er det jeg synes er litt feil med samfunnet i dag

Per dags dato har jeg ansvaret for et budsjett på 10 mill per dag. I gjennomsnitt. 

Jeg har like stor respekt for vaskedama  ( ev renholdsmedarbeideren ) sin arbeidsinnsats som min fordi jeg faktisk har jobbet med det . Jobben hennes er strengt tatt MINST like viktig! Både for helse og trivsel. 

Jeg var "usynlig " når jeg vasket , nå behandler alle meg som om jeg er sjef selv om jeg strengt tatt ikke har personalansvar.  Jeg har kontor i 2 etasje og skal liksom ikke forstyrres med mindre det er viktig eller jeg går ned på "gulvet". Men når vaskedama kommer spretter jeg opp uansett hvor opptatt jeg er og jeg hjelper alltid til med å bære ting for henne. Jeg har mer respekt for henne enn mange av selgerne,  rett og slett fordi hun gjør en jækla bra jobb

Hun ble forøvrig månedens ansatt en måned fordi jeg argumenterte godt for henne og de andre i "ledergruppa" var enige når de fikk tenkt seg om

[Benedicte]

27 minutter siden, Mud skrev:

Høres ut som vi ble oppdratt ganske likt:P

Min mor har jo jobbet fulltid i mellom 3 kreftbehandlinger og sånn er jeg opplært til at det skal være. Du skal krangle med legen om han vil sykemelde deg liksom , sykemelding er frivillig etc. 

Men vet du : alle ER ikke like! Kanskje min mor ( og jeg merker jeg ) blir friskere av å jobbe og å ha noe annet å tenke på , men ALLE er ikke sånn.  De er like fult sterke mennesker,  de er bare ikke skrudd sammen helt likt som slik jeg ble opplært til å være. 

Og noen ganger er man sterkere ved å si " dette makter jeg ikke" enn når man presser seg selv på områder man ikke burde. 

Har jeg lært på sonen 

 

Jeg tror også at mange blir "friskere" av å jobbe - og jeg vet at jeg hadde blitt deppa av å gå hjemme uten å ha en jobb eller skole å gå til. Men hvordan folk reagerer på sykdom er jo veldig inviduelt, og det regner jeg selvfølgelig med at du er klar over. Supert at din mor klarte å jobbe fulltid mellom kreftbehandlingene, men jeg kjenner mange som sliter med ekstreme (livslange) bivirkninger etter heftige cellegiftskurer. Og da har det ingenting å si hvordan man er oppdratt, dessverre

[mokken]

2 timer siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg 

 

 

.....skal jeg snart lage ferdig pizzaen. Men jeg sitter fast i sofaen.... 

[Tonje]

Ååhh som jeg har kosa meg i dag! Besøkte ei god venninne som bor i Hurdal. Vi har gått tur, skravla, mimra, sittet ute i sola mens hundene kosa seg i inngjerda hage og ledd masse .Som jeg savner å ha henne i livet mitt oftere!

Så nå krysser jeg fingrene ekstra hardt for at jeg får jobb i nærheten her. Jeg digger denne sida av landet. Vil ikke tilbake til vestlandet i mårra 

[Symra&Pippin]

2 timer siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg 

Å, nå hadde jeg nesten klart å fortrenge den gangen jeg gikk rett gjennom en ring med to hunder på slep. Jeg trodde alle var ferdige jeg. Skulle bare lufte dogsa litt før finalene. 

[Snoffe]

16 minutter siden, martehelene skrev:

Roter rundt på forumet her. Er jo dreven fra EF men første gang jeg er hundeeier og dermed første gang jeg er medlem av et hundeforum

Sykt grumpy på alle som ikke skjønner at når jeg velger å gå i sentrum på en lørdag med valp så er ikke det en gyllen mulighet til å plystre eller smatte på henne, du får ikke sende hunden din mot henne og du får hvert fall ikke hilse uten samtykke fra meg først. Jeg må skaffe meg et strengere fjes for i dag funka ikke "Unnskyld men vi trener så hadde vært fint om du ikke hilste på hunden min". Folk altså.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fikk slengt i tryne at jeg ikke burde ha hund fordi å trene på å passere andre hunder er bare tullete For hunder må jo sosialiseres, og at jeg var dyremishandler. Dette etter at jeg hadde trukket meg ut i grøften, tatt hunden i kort bånd og holdt han bak meg, og sagt høflig i fra at jeg ikke ville de skulle hilse. Noen mennesker er så hyggelige 

Velkommen forresten