Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


HeleneFS
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg ubehagelig mett, men pannekaker og betasuppe (bættasup, betasuppe høres jo bare rart ut :P ) var ingen dum lørdagsmiddag :) Laget pannekakene helt selv, nesten litt overrasket over hvor mange som ble mer eller mindre vellykkede :P 

Nå skal jeg se et par episoder til av "broen".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Posted Images

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Det høres kjempemoro ut!
Skal tro om noe sånt hadde vært mulig å få til i min rase, neppe med det første ....

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

4 timer siden, Klematis skrev:

 

@SFX Ja, det er utrolig hvor sliten man kan bli av såkalte helt dagligdagse ting...Noen lurer på hvordan jeg får sove om natta når jeg sover så mye ellers også. Det er jo ingen problem, det er jo bare å gå utafor døra en stund det, så er det bare å få lagt seg etterpå. #hundreår#

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

4 timer siden, Stine skrev:

Da blir det streik da, håper de kommer til enighet snart så vi kan gå opp litt i lønn!

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, SFX skrev:

 

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

 

http://www.nrk.no/norge/363-hoteller-og-restauranter-rammet-av-streik-1.12914399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, SFX skrev:

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

Fellesforbundet.no ellers så har VG en liste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, SFX skrev:

Det var veldig moro - 20 bernere og over 30 voksne vekker litt oppmerksomhet, vi har blitt filmet og fotografert all mass i dag. Flere har stoppet oss for å spørre om rasen (og hva vi holder på med), og det var befriende at de fleste kalte hundene for bernere og ikke st. bernhardshund...

Det var også kjekt for meg å bli bedre kjent med Hamar, det er jo en veldig koselig by. Mange fine butikker og kafeer i gågata, som virket fristende.

Men nå dunker ankelbruddet mitt, masse gåing på brostein og asfalt er ikke noe den liker.

Jeg har fått flere kommentarer fra venner og "venner" om at de ville kjedet seg og blitt rastløse om de var hjemme så mye som jeg har vært. Vel, det er jo forskjellen på å være frisk med energi og syk uten energi - sistnevnte orker ikke å bli rastløs og kan ikke kjede seg, når døgnet ikke strekker til til å få sovet ut en gang. Det er mye uvitenhet, fordommer og ubehag hos andre knyttet til mental helse.

Vet du hvordan jeg kan sjekke hvilke hotell som er involvert? Jeg skal bo på hotell i morgen... Jeg finner bare en liste over hotell i streik i 2014.

Nå skal jeg sove litt på sofaen, tenker jeg.

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at folk gjerne vil stille hundene sine.. men er det virkelig nødvendig å trø seg oppi folk da,når man har en relativt stor hund som utagerer på absolutt alt som går forbi, og dermed i samme sekund glefser tak i eieren sin ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Interessant tema, jeg har tenkt mye på det etter at jeg selv ble syk. Nå er jeg "bare" på AAP og har en slags mulighet til å komme ut i arbeid igjen om noen vil ha meg. Jeg er ikke i tvil om at det har gjort min depresjon verre å ikke være i arbeid, å ikke være et "fullverdig" menneske på en måte. Jeg har vokst opp med arbeidsmoral innprentet av min mor og jobbet for egne penger siden jeg var gammel nok til å få plukke bær for å tjene opp til rideleir. Jeg vasket i barnehagen da jeg gikk på videregående for å bidra hjemme, jeg har hatt tre jobber samtidig gjennom studietiden, jeg har hatt jobber jeg har virkelig mistrivdes i (nattskift på bensinstasjon og telefonselger). Jeg tror at det ble litt overdrevet for min del, at jeg i for stor grad ble innprentet at min verdi ligger i hva jeg gjør. Så nå når jeg ikke gjør noenting er min verdi deretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Bjeffet de eller? :lol::lol: 

 

2 timer siden, Aslan skrev:

Det har jeg gjort en gang før og, og håper jeg slipper igjen, hilsen lapphundeier :teehe: 

 

2 timer siden, Snøfrost skrev:

 

og jeg som synes Samojed er bråkete :teehe:

Det er faktisk noe av det verste jeg har vært med på mange år. Jeg måtte tilslutt flytte meg. Eierene brydde seg ikke og selv når de satt det var det konstant 2-3 stk som bjeffet. I ringen bjeffet det og hørte surmuling for dommeren mente de måtte få hundene til å holde munn så han kunne "se" de . 

1 time siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg :P

:lol: et det du som er årsaken til sperrebånd? 

Hadde vi samme dommer forresten? Jeg fikk i kritikken " correct movement and presentation". Bare lurer på om det er jeg eller bikkjen som beveget oss korrekt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det snør fortsatt om noen lurte :blink:

Nå er jeg i huset hvor vi skal ha helg sammen hele gjengen. Det skal bli godt etter en ekstremt travel dag på jobb! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

 

:lol: et det du som er årsaken til sperrebånd? 

Hadde vi samme dommer forresten? Jeg fikk i kritikken " correct movement and presentation". Bare lurer på om det er jeg eller bikkjen som beveget oss korrekt :lol: 

:lol: Det var guttungen da, ikke meg. Jeg bare dilta etter han jeg, og han konsa på bikkja. Det holder ikke med bare tape på gulvet da :P

Hadde samme dommer ja. 
Tipper han mente dere begge hadde korrekte bevegelser og presentasjon jeg :) Du er veldig dyktig i ringen, og firfotingen stod jo som en påla. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pixie skrev:

Interessant tema, jeg har tenkt mye på det etter at jeg selv ble syk. Nå er jeg "bare" på AAP og har en slags mulighet til å komme ut i arbeid igjen om noen vil ha meg. Jeg er ikke i tvil om at det har gjort min depresjon verre å ikke være i arbeid, å ikke være et "fullverdig" menneske på en måte. Jeg har vokst opp med arbeidsmoral innprentet av min mor og jobbet for egne penger siden jeg var gammel nok til å få plukke bær for å tjene opp til rideleir. Jeg vasket i barnehagen da jeg gikk på videregående for å bidra hjemme, jeg har hatt tre jobber samtidig gjennom studietiden, jeg har hatt jobber jeg har virkelig mistrivdes i (nattskift på bensinstasjon og telefonselger). Jeg tror at det ble litt overdrevet for min del, at jeg i for stor grad ble innprentet at min verdi ligger i hva jeg gjør. Så nå når jeg ikke gjør noenting er min verdi deretter...

Høres ut som vi ble oppdratt ganske likt:P

Min mor har jo jobbet fulltid i mellom 3 kreftbehandlinger og sånn er jeg opplært til at det skal være. Du skal krangle med legen om han vil sykemelde deg liksom , sykemelding er frivillig etc. 

Men vet du : alle ER ikke like! Kanskje min mor ( og jeg merker jeg ) blir friskere av å jobbe og å ha noe annet å tenke på , men ALLE er ikke sånn.  De er like fult sterke mennesker,  de er bare ikke skrudd sammen helt likt som slik jeg ble opplært til å være. 

Og noen ganger er man sterkere ved å si " dette makter jeg ikke" enn når man presser seg selv på områder man ikke burde. 

Har jeg lært på sonen :icon_redface:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Jeg jobber som lærer i vgs og det med forskjell i arbeidsmoral ser jeg veldig godt. De som har gode arbeidsvaner og jobber jevnt og trutt får stort sett også en jevn progresjon i fagene (betyr ikke at de er 6er elever, men det betyr ofte at de ender på høyere karakter enn det de kom inn med), mens mange av de som ikke jobber ikke kommer videre eller synker veldig i karakter... 
En av de elevene jeg gleder meg aller mest over er en som har knekt den koden med hvordan man tilegner seg kunnskap på en effektiv og god måte. Eleven har steget tre karakterer i mitt fag på de to årene jeg har hatt eleven. Og eleven har også blitt en stor ressurs for vennene sine og drar de med seg opp :) jeg er så stolt og glad for den utviklingen! Er nøye på at jeg er flink til å kommentere på det også. En god arbeidsmoral og gode arbeidsvaner kommer man så langt med, kan man lære og er man villig til å jobbe så har man utrolige muligheter :D 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Jeg er oppdratt til at man skal jobbe og bidra. At uten jobb så kommer man ingen vei. Hun var  alene mor til 2 med en mann som ikke giddet å jobbe eller bidra i familien. Samtidig som hun hadde fulltidsjobb og tok videreutdanning (på det tidspunktet så var vi begge veldig små). Så føler at hun har vist klart at man må bidra, og at det gjør man med å stå på og jobbe.

Før jeg ble syk så var jeg veldig arbeidsom, og hadde en høy arbeidsmoral. Skole var jeg aldri flink til (dysleksi og dyskalkuli), men arbeid med på andre måter var jeg god til. Opp tidlig om morgenen og i seng sent, fordi man må jobbe for å få penger i lommeboken for å kunne gå på kino med venner.

 Vel da jeg ble 16 år så måtte mamma endre den måten å "oppdra" på. Hun har brukt mye tid på å fortelle meg at jeg er verd noe selv om jeg ikke har fullført videregående, selv om jeg ikke er i stand til å jobbe og at jeg på ingen måte er en klamp om foten for noen (kanskje mest med tanke på å være skattesnylter og alt dette som blir sagt om folk). Siste  er jeg litt usikker på da :P:lol: 

Selv om hun har fokusert på at jeg er noe selv om jeg ikke er frisk, bruker hun også mye tid på å drømme med meg. Drømmer om utdannelser (mest sannsynlig urealistisk :P ), drømmer om jobber som er urealistiske og jobber som kanskje kan bli realistiske en vakker dag. Hun bruker mye tid på å hjelpe meg med å finne andre løsninger og å være litt original når man tenker på hvordan man kan tjene penger og bidra til samfunnet. Vi har funnet mange fiffie løsninger som kan bli en bra måte å bidra på, og vi kommer til å komme frem til mange andre fiffie løsninger med tiden.

 

 

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Mud skrev:

Det hørtes utrolig gøy ut ! 

Ang det å være ufør er det noe jeg har tenkt mye på , da jeg faktisk er litt over gjennomsnittet opptatt av å lære ungen arbeidsmoral . Jeg er en av de som er overbevist om at samfunnet er i ferd med å forandre seg og at hans generasjon tjener mer på arbeidsmoral enn intellekt.  Tro meg , jeg fôrer intellektet hans også , men arbeidsmoralen MÅ være på plass. Om han så bare får en vaskejobb så skal han utføre den jobben med stolthet og grundighet.  Sånn er jeg oppdratt  ( og jeg har jobbet som vaskehjelp ) , sånn skal sønnen min oppdras. 

  Som mor er mitt hovedmål at ungen min skal være snill, grei og lykkelig liksom.  Han er - med fare for å høres ut som en myrsnipe - skarp  som få. Men jeg ser ingen grunn til at han MÅ være akademiker av den grunn, så lenge han finner glede av å arbeide . Av å bidra.  Gjøre en skikkelig jobb.  

MEN : hva hvis han blir ufør? Eller arbeidsledig?  Lærer jeg han samtidig at han blir "mindre verdt " da? Han blir jo ikke det. Alle bidrar jo. På sin måte. Med mindre man murer seg inne og ikke har kontakt med noen så er man faktisk en ressurs.  Det er flere her inne som er uføre, men som allikevel påvirker mitt liv positivt bare ved å være på et nettforum  ( du er en av de :P ) og som får meg - som har vokst opp i et hjem hvor ordet ufør er synonymt med slask - til å være en mer gjennomtenkt mor og et mer reflekterende menneske.  Jeg vil ikke at poden skal føle seg mindre verdt om han aldri betaler en krone skatt i sitt liv så lenge han har en grunn. 

Og jeg vil at han skal vokse opp og ha respekt for at alle ikke har like forutsetninger som han.  At der han er svak kan andre være sterke og omvendt + at det å være i stand til å jobbe - fysisk og psykisk - er en gave i seg selv som man skal være evig takknemlig for og ikke ta for gitt. 

Hadde det ikke vært for sonen hadde jeg vært mye mer svart /hvitt :icon_redface:

 

Forøvrig har vi grilla i kulden i dag *brrr* 

Sannsynligvis ikke ment så galt, men den var faktisk morsom :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, JeanetteH skrev:

 

 

Det er faktisk noe av det verste jeg har vært med på mange år. Jeg måtte tilslutt flytte meg. Eierene brydde seg ikke og selv når de satt det var det konstant 2-3 stk som bjeffet. I ringen bjeffet det og hørte surmuling for dommeren mente de måtte få hundene til å holde munn så han kunne "se" de . 

Ja.. På min første utstilling satt vi samlet en gjeng med 9-10 lapphunder, vedsiden av satt det 2-3 islandske fårehunder. Ringsekretæren kom bort til oss med lapphunder og ba oss passe på at hundene våre ikke bråka sånn at det var mulig å høre ting i ringen, sa ikke et kvekk til de med IF. Gjett hvilke hunder som bjeffa nonstop og bråka for 10 ganger så mange, og hvilke hunder som var stille :aww: Kjenner jeg fortsatt er litt fornærma for den :lol: og det kommer fra en som syns den jevne lapphund på utstilling egentlig er litt slitsom, men har enda ikke møtt noen som var verre enn de IFene :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roter rundt på forumet her. Er jo dreven fra EF men første gang jeg er hundeeier og dermed første gang jeg er medlem av et hundeforum :)

Sykt grumpy på alle som ikke skjønner at når jeg velger å gå i sentrum på en lørdag med valp så er ikke det en gyllen mulighet til å plystre eller smatte på henne, du får ikke sende hunden din mot henne og du får hvert fall ikke hilse uten samtykke fra meg først. Jeg må skaffe meg et strengere fjes for i dag funka ikke "Unnskyld men vi trener så hadde vært fint om du ikke hilste på hunden min". Folk altså.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, EllenJ skrev:

Sannsynligvis ikke ment så galt, men den var faktisk morsom :D 

Vel, det er det jeg synes er litt feil med samfunnet i dag :P

Per dags dato har jeg ansvaret for et budsjett på 10 mill per dag. I gjennomsnitt. 

Jeg har like stor respekt for vaskedama  ( ev renholdsmedarbeideren ) sin arbeidsinnsats som min fordi jeg faktisk har jobbet med det . Jobben hennes er strengt tatt MINST like viktig! Både for helse og trivsel. 

Jeg var "usynlig " når jeg vasket , nå behandler alle meg som om jeg er sjef selv om jeg strengt tatt ikke har personalansvar.  Jeg har kontor i 2 etasje og skal liksom ikke forstyrres med mindre det er viktig eller jeg går ned på "gulvet". Men når vaskedama kommer spretter jeg opp uansett hvor opptatt jeg er og jeg hjelper alltid til med å bære ting for henne. Jeg har mer respekt for henne enn mange av selgerne,  rett og slett fordi hun gjør en jækla bra jobb :P

Hun ble forøvrig månedens ansatt en måned fordi jeg argumenterte godt for henne og de andre i "ledergruppa" var enige når de fikk tenkt seg om :P

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Mud skrev:

Høres ut som vi ble oppdratt ganske likt:P

Min mor har jo jobbet fulltid i mellom 3 kreftbehandlinger og sånn er jeg opplært til at det skal være. Du skal krangle med legen om han vil sykemelde deg liksom , sykemelding er frivillig etc. 

Men vet du : alle ER ikke like! Kanskje min mor ( og jeg merker jeg ) blir friskere av å jobbe og å ha noe annet å tenke på , men ALLE er ikke sånn.  De er like fult sterke mennesker,  de er bare ikke skrudd sammen helt likt som slik jeg ble opplært til å være. 

Og noen ganger er man sterkere ved å si " dette makter jeg ikke" enn når man presser seg selv på områder man ikke burde. 

Har jeg lært på sonen :icon_redface:

 

Jeg tror også at mange blir "friskere" av å jobbe - og jeg vet at jeg hadde blitt deppa av å gå hjemme uten å ha en jobb eller skole å gå til. Men hvordan folk reagerer på sykdom er jo veldig inviduelt, og det regner jeg selvfølgelig med at du er klar over. Supert at din mor klarte å jobbe fulltid mellom kreftbehandlingene, men jeg kjenner mange som sliter med ekstreme (livslange) bivirkninger etter heftige cellegiftskurer. Og da har det ingenting å si hvordan man er oppdratt, dessverre :(

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg :P

:lol:

 

 

.....skal jeg snart lage ferdig pizzaen. Men jeg sitter fast i sofaen.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååhh som jeg har kosa meg i dag! Besøkte ei god venninne som bor i Hurdal. Vi har gått tur, skravla, mimra, sittet ute i sola mens hundene kosa seg i inngjerda hage og ledd masse :D.Som jeg savner å ha henne i livet mitt oftere!

Så nå krysser jeg fingrene ekstra hardt for at jeg får jobb i nærheten her. Jeg digger denne sida av landet. Vil ikke tilbake til vestlandet i mårra :bye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Justisia skrev:

Det var litt pinlig da jeg oppdaget at jeg var i naboringen i BIR/BIM. Men sånn kan det gå når man bare dilter etter guttungen foran seg :P

Å, nå hadde jeg nesten klart å fortrenge den gangen jeg gikk rett gjennom en ring med to hunder på slep. Jeg trodde alle var ferdige jeg. Skulle bare lufte dogsa litt før finalene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, martehelene skrev:

Roter rundt på forumet her. Er jo dreven fra EF men første gang jeg er hundeeier og dermed første gang jeg er medlem av et hundeforum :)

Sykt grumpy på alle som ikke skjønner at når jeg velger å gå i sentrum på en lørdag med valp så er ikke det en gyllen mulighet til å plystre eller smatte på henne, du får ikke sende hunden din mot henne og du får hvert fall ikke hilse uten samtykke fra meg først. Jeg må skaffe meg et strengere fjes for i dag funka ikke "Unnskyld men vi trener så hadde vært fint om du ikke hilste på hunden min". Folk altså.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg fikk slengt i tryne at jeg ikke burde ha hund fordi å trene på å passere andre hunder er bare tullete:blink: For hunder må jo sosialiseres, og at jeg var dyremishandler. Dette etter at jeg hadde trukket meg ut i grøften, tatt hunden i kort bånd og holdt han bak meg, og sagt høflig i fra at jeg ikke ville de skulle hilse. Noen mennesker er så hyggelige:sheldon: 

Velkommen forresten :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...