Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Neste hund blir ingen staff. Jeg vil ha større hund, gjerne en hund som orker tanken på vinteren da jeg er friskest da. 

Jeg er syk og trenger jo derfor en rase som ikke "kjeder seg ihjel" etter ett par dager på sofaen. Det er alltid mye hjernetrim her selv om vi har li på sofaen eller vært ute. 

Noen dager kan jeg gå langtur, slenger da mer enn gjerne på en kløv eller lignende for å få litt mer utbytte av turen. Andre dager sitter jeg med 10 m line og koser meg i garasjegangen mens hunden kan gjøre nærmest det som måtte være ønsket. 

 

Jeg er rolig som person, i følge enkelte litt for rolig. Trives innmari godt ute i naturen og er nå klar for masse teltturer og annet gøy - dette er noe det absolutt vil bli mer av i årene fremover. Da jeg har valgt å leve alene, uten mann og om jeg mot alle odds skulle orke å ha noe mann har jeg selv valgt at jeg ikke skal ha barn pga min sykdom. 

Er mye sammen med venninna mi som heller ikke skal ha barn, hun har 4 hunder pr dd så uansett blir det mye sosialisering. 

 

Hund er mitt liv, og hunden vil få alt den måtte komme til å trenge på alle mulige måter. 

 

Åpen for det meste av forslag. Begrunn gjerne. 

Skrevet

Collie, kort eller lang håret. Fordi den er tilpasningsdyktig, liker å være med, men kan også kose seg i hagen eller i sofaen på late dager. Korthåren er dog noe mer aktiv enn langhåren sier de med erfaring med begge, jeg har kun erfaring med korthår.
Min er ganske stor 61, 5 cm høy og 27 kg. Elsker å være med på alt, men klarer helt fint rolige perioder.

  • Like 1
Skrevet

Hva med en liten spisshund, f.eks. en mittelspitz? De robuste nok til å tåle vintervær, men er også mindre krevende enn de store spisshundene og polarhundene. 

Vi kjenner en mittelspitzhann som er helt herlig. Sprek og glad hund som er med på alt :) Tåler fint rolige dager i ny og ne. 

Skrevet

Etter selv å ha hatt kronisk utmattelse i flere år nå, hvor jeg har hatt aussier og jaktlabrador, vil jeg anbefale en rase som krever mest av hjernetrim og ikke en som er veldig fysisk av seg. Tenker siden det er variabelt hvor ofte du kommer deg ut på tur. Aussiene mine krevde mest hjernetrim og det var enklere å gi dem enn jaktlabradoren som må få løpt ordentlig fra seg for å være fornøyd. Aussiene måtte selvsagt ha tur de også (og labradoren hjernetrim), men fikk de ikke brukt hjernen sin, var de ikke fornøyde. Da kunne jeg trene triks på stuegulvet, korte lp økter rett utenfor huset eller la dem søke etter godis eller lignende. Ting som ikke er så krevende fysisk for eier. På labradoren har jeg løst de dårlige periodene med å trene jakt, det er ikke så slitsomt å legge ut et feltsøk eller skyte ut en dummy heller, men det krever at man har områder relativt lett tilgjengelig til det.

Nå vet jeg ikke hvilken sykdom du har, men om du har leddsmerter eller lignende, vil jeg anbefale å være obs på størrelsen. Valpen og unghunden lærer til slutt å gå pent i bånd, men på veien frem til det kan det bli uforutsette rykk i båndet og det kan ta på. Det samme å gå og holde igjen i strikkbånd. Rundt 30 kg kan bli mye, så ville holdt en knapp på raser som er maks 25 kg, kanskje ideelt rundt 20 kg. Om du plages med utmattelse kan det faktisk være slitsomt med en stor hund, så er noe å ha med i vurderingen.

Om jeg skulle anbefalt noen raser, ville det vel blitt lapphundene, buhund eller toller. Kanskje welsh spaniel, men er usikker på om de krever mest fysisk eller mentalt. Toller er jo trivelige og sosiale hunder som kan brukes til det meste. Store nok til å bære kløv eller trekke på ski, samtidig små nok til at det ikke blir "for mye". Selv om de er retrievere, har jeg inntrykk av at de trenger mest mental stimuli. Buhund er jo fin med veldig praktisk pels med tanke på teltturer. Har en del lyd. Apropo lyd, er du følsom for lyd og støy? Jeg synes det er veldig godt å ha en nesten helt stille hund nå og ikke en som piper og bjeffer innimellom sånn som aussiene gjorde. 

Det var mine tanker :)

 

  • Like 1
Skrevet

Tja.. Nå vet ikke jeg om det er en hund for deg, men det er jo en rase jeg kjenner godt til, så jeg kan jo fortelle litt om leonbergeren. Hvor mye de trenger av aktivitet kommer an på individet, men mange er godt fornøyd med en langtur, småturer og hjernetrim. God pels til vinteren har den også. 

Jeg kjenner leonbergeren som en kjærlig, selvsikker, tålmodig og behagelig hund. Intelligent, lydig, leken men rolig. 

Min erfaring er også at de fungerer veldig godt til kløv, men de vokser veldig raskt så det gjelder å starte opptrening forsiktig. Veldig god nese, så sportrening kjempegøy. De fleste er badenymfer, og er vel en av få raser som kan bli godkjent som vannredningshund tror jeg, veldig god trening for hunden uten at du trenger å gå på en topp etter den andre. :)

Noen kan ha litt vokt i seg, men dette varierer en del. 

Ulemper er røyting, og med tanke på hvor stor rasen er, så kan det følge med helseproblemer som fører til tidligere død. For noen vil den jo være for stor, men er det ikke fint å ha en stor kosebamse å fylle tomrommet i boligen med? :lol: Jeg har veldig lyst på en til om noen år. 

Jeg selv syk, og det ble Finsk Lapphund jeg gikk for nå, men jeg er en aktiv sjel selv når hodet henger på halv 8. :P  Har ikke fått opparbeidet meg noen erfaringer enda, men etter noen år med research, og erfaringer fra andre så føltes det riktig ut for meg. :)

Andre alternativer du kan se på er kanskje toller, svensk lapphund, retriever, og whippet for å nevne noen.  

  • Like 1
Skrevet

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...[emoji38]

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Skrevet
14 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...emoji38.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Digert er bra, syns jeg. :teehe:

Skrevet

Hva med en bullmastiff, og da gjerne tispe (ca 45 kg)? Rolige, takler veldig fint at lite skjer i perioder (også over tid) men likevel med på det aller meste. De er den mest atletiske av mastiffene, overraskende mye fart i dem. 

Eller kanskje mastiff ikke var helt det du så for deg :P 

Ellers er det nok mye som kan passe, labrador eller collie feks :) 

Skrevet

Det blir tispe uansett rase. Jeg liker forslag jeg ikke har tenkt på selv egentlig. Så kjør på med masse forslag, den avgjørelsen her blir ikke tatt raskt uansett[emoji14]

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker at det er mange raser som kan tilpasse seg den livsstilen, bare ikke gå for bruksvarianten eller hardecore raser som malle,hollender osv.

Schafer, labrador, aussie, collie, flatcoted retriever, belger (fra utstillingslinjer, de jeg har møt er topp familiehunder), bearded collie, weaten terrier, eurasier feks

  • Like 1
Skrevet

Hvis du vurderer leonberger og nuffe må du ta med landseer i potten også ;) Litt mer aktive, men jeg synes min landseer er lettere å jobbe med enn både nuffene vi har hatt og leonbergermixen (50% leonberger). Men de krever nok mer fysisk. Min er veldig fornøyd med å ha noen rolige dager om hun får gjøre litt mentalt, men etter noen dager er det mye steam som skal ut :) Fordelene er vel at de har mindre og lys pels i sommervarmen selv om pelsen er mer enn tykk nok til å tåle kulde.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...emoji38.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Kjedelig med mageplager!

Om du tenkte på at jeg nevnte aussier, så anbefalte jeg ikke aussie, bare for å tydeliggjøre det :)

  • Like 2
Skrevet

Tenker golden jeg :) kjekke, hyggelige hunder som tilpasser seg det meste, er med på det meste og går over ens med alt og alle som regel og stort sett lett å ha med seg rundt, og en pels som tåler en del ihvertfall. Og fin str, stor, men ikke for stor.

  • Like 1
Skrevet

Enig angående golden. Er med på det meste, uansett årstid, men tåler rolige dager/perioder. :) Grei størrelse på dem er det og.

Skrevet

Overrasket over golden svarene, men fornuftige. Har aldri møtt en rastløs golden.. Naboen hadde det, den gikk løs hele dagen men gadd ikke gå.. Haha

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Skrevet
10 timer siden, Kristin_nord skrev:

Overrasket over golden svarene, men fornuftige. Har aldri møtt en rastløs golden.. Naboen hadde det, den gikk løs hele dagen men gadd ikke gå.. Haha

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Det er dessverre mange golden (og retrievere generelt) som er daffe fordi folk tror de skal være overvektige. De får for mye mat og for lite tur, og folk ser dessverre ikke at de er tjukke.. Derfor ender mange som overvektige, eller så har de rett og slett for dårlig kondisjon til å holde følge over tid. De "vanlige" goldene fra utstillingslinjer, som er i normalt hold, er med på absolutt alt og de er alt annet en slitne og daffe. 

Jeg har møtt utrolig mange "late" labber, men det er ikke fordi de ikke er gira, for det er de absolutt, men kroppen deres hindrer dem i å være aktive. "De skal jo være sånn" er en vanlig unnskyldning... Men de skal ikke det. Man ser at hundene har sååå lyst til å løpe tulling i skogen, men de klarer kun å tusle med eierne sine. Det er rett og slett trist å se på :( 

Utifra dine kriterier ville nok en vanlig golden passet supert. De er roligere og mer behersket enn labbene, men de er fortsatt utrolig kule både å trene med og å ha med på tur. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Lunatic skrev:

Det er dessverre mange golden (og retrievere generelt) som er daffe fordi folk tror de skal være overvektige. De får for mye mat og for lite tur, og folk ser dessverre ikke at de er tjukke.. De "vanlige" goldene fra utstillingslinjer, som er i normalt hold, er med på absolutt alt og de er alt annet en slitne og daffe. 

Utifra dine kriterier ville nok en vanlig golden passet supert. De er roligere og mer behersket enn labbene, men de er fortsatt utrolig kule både å trene med og å ha med på tur. 

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

De fleste er jo ikke veldig aktive, men de som får trimturer osv fra starten av blir jo å fortsette å bli med på det senere også. Jeg har ikke møtt en eneste golden (utstilling) som er spesielt aktiv, som er av typen jeg ville anbefale til noen som vil komme seg noen plass i hundesport eller ha en trekkhund som trekker dem raskt av gårde på ski/sykkel e.l. men samtlige jeg kjenner som bor i vanlige hjem hvor de blir brukt litt og får jevnlig trim (trim altså ikke 30 min daffetur i nabolaget) osv de henger på ingen måte bak eier på tur og de er ikke helt ubrukelig på treningsfronten heller(for noen som vil pusle litt når det passer seg). Ikke har jeg sett mange av de vi ellers møter som går bak eier, legger seg ned eller ser ut som livet er forferdelig, de få jeg har sett av det kaliberet er gjerne tydelig gamle, feite, halte, så man ser at det ikke bare er viljen det står på. De finnes sikkert, men det slår meg ikke som et  raseproblem at de knapt vil ut av gårdsplassen.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

De fleste er jo ikke veldig aktive, men de som får trimturer osv fra starten av blir jo å fortsette å bli med på det senere også. Jeg har ikke møtt en eneste golden (utstilling) som er spesielt aktiv, som er av typen jeg ville anbefale til noen som vil komme seg noen plass i hundesport eller ha en trekkhund som trekker dem raskt av gårde på ski/sykkel e.l. men samtlige jeg kjenner som bor i vanlige hjem hvor de blir brukt litt og får jevnlig trim (trim altså ikke 30 min daffetur i nabolaget) osv de henger på ingen måte bak eier på tur og de er ikke helt ubrukelig på treningsfronten heller(for noen som vil pusle litt når det passer seg). Ikke har jeg sett mange av de vi ellers møter som går bak eier, legger seg ned eller ser ut som livet er forferdelig, de få jeg har sett av det kaliberet er gjerne tydelig gamle, feite, halte, så man ser at det ikke bare er viljen det står på. De finnes sikkert, men det slår meg ikke som et  raseproblem at de knapt vil ut av gårdsplassen.

Det er ikke sånn at det ser ut som de har det forferdelig altså. Nabohunden ser veldig lykkelig ut der den ligger og slapper av på tur :P Ser heller ikke ut som om den ikke VIL på tur, den bare girer aldri opp fra første, om du skjønner. Av de goldenene jeg kjenner godt og som er  fra showlinjer så føler jeg meg rimelig sikker på at de får endel trim altså (dog ikke type LP, kickbike, etc). Allikevel er de ekstremt rolige. Noen av de har jeg kjent siden de var valper og de har liksom alltid vært sånn.. Og at ikke de duger til feks LP og sånn er jo "greit nok", i blant kommer det golden fra showlinjer på treningene våre og de har ikke så veldig mye å gi akkurat. Men jeg skulle ønske jeg kunne se litt mer futt i de allikevel :) Det er nå mine observasjoner og erfaringer :) 

Uansett mener jeg fremdeles at problemet ikke ligger på vekta som påstått over, jeg mener det ligger i linjene. 

Skrevet
7 minutter siden, soelvd skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

Men om nabodama er 80 så får de kanskje ikke de lengste turene heller? For som sagt: Alle er ikke tjukke, men de får lite turer og har derfor dårlig kondisjon. De er jo jevnt over ganske rolige, men jeg synes ikke jeg har møtt så mange "drog", med mindre de er tjukke eller har en ufattelig dårlig kondisjon (og lite muskler). 

Jeg er ellers enig med @Malamuten. De jeg har møtt som er daffe er de som er gamle, tjukke eller de som kun får en 30 min rundt nabolaget.

Skrevet

Jeg har golden i familien, og har vært på kurs med flere av utstillingslinjer innenfor ulike hundesporter. Jeg synes jevnt over de virker treige, men aktive, hvis dere skjønner. Den vi har i familien er seig og skikkelig hannhund (snuuuuser og stikker gjerne av etter damer), men han krever faktisk mye aktivitet, hvis ikke blir han ordentlig slitsom. Han er til og med en overvektig familiegolden. Dessuten er han sterk som en bjørn. :P

Til TS: Jeg foreslo en mye mindre rase over her, men det er ikke aktuelt med en mindre hund, eller?

 

Skrevet
Akkurat nå, Lunatic skrev:

Men om nabodama er 80 så får de kanskje ikke de lengste turene heller? For som sagt: Alle er ikke tjukke, men de får lite turer og har derfor dårlig kondisjon. De er jo jevnt over ganske rolige, men jeg synes ikke jeg har møtt så mange "drog", med mindre de er tjukke eller har en ufattelig dårlig kondisjon (og lite muskler). 

Jeg er ellers enig med @Malamuten. De jeg har møtt som er daffe er de som er gamle, tjukke eller de som kun får en 30 min rundt nabolaget.

Nabodama på 80 er nok et ekstremtilfelle ja. Som sagt over så synes jeg fremdeles de er fryktelig rolige og "late" hunder selv de med ganske aktive eiere, de er verken dårlig trent, overvektige, gamle eller syke. Det er jo selvsagt smak og behag, selv synes jeg det er trist at golden retriever skal bli en sånn hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...