Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva passer meg?


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Neste hund blir ingen staff. Jeg vil ha større hund, gjerne en hund som orker tanken på vinteren da jeg er friskest da. 

Jeg er syk og trenger jo derfor en rase som ikke "kjeder seg ihjel" etter ett par dager på sofaen. Det er alltid mye hjernetrim her selv om vi har li på sofaen eller vært ute. 

Noen dager kan jeg gå langtur, slenger da mer enn gjerne på en kløv eller lignende for å få litt mer utbytte av turen. Andre dager sitter jeg med 10 m line og koser meg i garasjegangen mens hunden kan gjøre nærmest det som måtte være ønsket. 

 

Jeg er rolig som person, i følge enkelte litt for rolig. Trives innmari godt ute i naturen og er nå klar for masse teltturer og annet gøy - dette er noe det absolutt vil bli mer av i årene fremover. Da jeg har valgt å leve alene, uten mann og om jeg mot alle odds skulle orke å ha noe mann har jeg selv valgt at jeg ikke skal ha barn pga min sykdom. 

Er mye sammen med venninna mi som heller ikke skal ha barn, hun har 4 hunder pr dd så uansett blir det mye sosialisering. 

 

Hund er mitt liv, og hunden vil få alt den måtte komme til å trenge på alle mulige måter. 

 

Åpen for det meste av forslag. Begrunn gjerne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie, kort eller lang håret. Fordi den er tilpasningsdyktig, liker å være med, men kan også kose seg i hagen eller i sofaen på late dager. Korthåren er dog noe mer aktiv enn langhåren sier de med erfaring med begge, jeg har kun erfaring med korthår.
Min er ganske stor 61, 5 cm høy og 27 kg. Elsker å være med på alt, men klarer helt fint rolige perioder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en liten spisshund, f.eks. en mittelspitz? De robuste nok til å tåle vintervær, men er også mindre krevende enn de store spisshundene og polarhundene. 

Vi kjenner en mittelspitzhann som er helt herlig. Sprek og glad hund som er med på alt :) Tåler fint rolige dager i ny og ne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter selv å ha hatt kronisk utmattelse i flere år nå, hvor jeg har hatt aussier og jaktlabrador, vil jeg anbefale en rase som krever mest av hjernetrim og ikke en som er veldig fysisk av seg. Tenker siden det er variabelt hvor ofte du kommer deg ut på tur. Aussiene mine krevde mest hjernetrim og det var enklere å gi dem enn jaktlabradoren som må få løpt ordentlig fra seg for å være fornøyd. Aussiene måtte selvsagt ha tur de også (og labradoren hjernetrim), men fikk de ikke brukt hjernen sin, var de ikke fornøyde. Da kunne jeg trene triks på stuegulvet, korte lp økter rett utenfor huset eller la dem søke etter godis eller lignende. Ting som ikke er så krevende fysisk for eier. På labradoren har jeg løst de dårlige periodene med å trene jakt, det er ikke så slitsomt å legge ut et feltsøk eller skyte ut en dummy heller, men det krever at man har områder relativt lett tilgjengelig til det.

Nå vet jeg ikke hvilken sykdom du har, men om du har leddsmerter eller lignende, vil jeg anbefale å være obs på størrelsen. Valpen og unghunden lærer til slutt å gå pent i bånd, men på veien frem til det kan det bli uforutsette rykk i båndet og det kan ta på. Det samme å gå og holde igjen i strikkbånd. Rundt 30 kg kan bli mye, så ville holdt en knapp på raser som er maks 25 kg, kanskje ideelt rundt 20 kg. Om du plages med utmattelse kan det faktisk være slitsomt med en stor hund, så er noe å ha med i vurderingen.

Om jeg skulle anbefalt noen raser, ville det vel blitt lapphundene, buhund eller toller. Kanskje welsh spaniel, men er usikker på om de krever mest fysisk eller mentalt. Toller er jo trivelige og sosiale hunder som kan brukes til det meste. Store nok til å bære kløv eller trekke på ski, samtidig små nok til at det ikke blir "for mye". Selv om de er retrievere, har jeg inntrykk av at de trenger mest mental stimuli. Buhund er jo fin med veldig praktisk pels med tanke på teltturer. Har en del lyd. Apropo lyd, er du følsom for lyd og støy? Jeg synes det er veldig godt å ha en nesten helt stille hund nå og ikke en som piper og bjeffer innimellom sånn som aussiene gjorde. 

Det var mine tanker :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Nå vet ikke jeg om det er en hund for deg, men det er jo en rase jeg kjenner godt til, så jeg kan jo fortelle litt om leonbergeren. Hvor mye de trenger av aktivitet kommer an på individet, men mange er godt fornøyd med en langtur, småturer og hjernetrim. God pels til vinteren har den også. 

Jeg kjenner leonbergeren som en kjærlig, selvsikker, tålmodig og behagelig hund. Intelligent, lydig, leken men rolig. 

Min erfaring er også at de fungerer veldig godt til kløv, men de vokser veldig raskt så det gjelder å starte opptrening forsiktig. Veldig god nese, så sportrening kjempegøy. De fleste er badenymfer, og er vel en av få raser som kan bli godkjent som vannredningshund tror jeg, veldig god trening for hunden uten at du trenger å gå på en topp etter den andre. :)

Noen kan ha litt vokt i seg, men dette varierer en del. 

Ulemper er røyting, og med tanke på hvor stor rasen er, så kan det følge med helseproblemer som fører til tidligere død. For noen vil den jo være for stor, men er det ikke fint å ha en stor kosebamse å fylle tomrommet i boligen med? :lol: Jeg har veldig lyst på en til om noen år. 

Jeg selv syk, og det ble Finsk Lapphund jeg gikk for nå, men jeg er en aktiv sjel selv når hodet henger på halv 8. :P  Har ikke fått opparbeidet meg noen erfaringer enda, men etter noen år med research, og erfaringer fra andre så føltes det riktig ut for meg. :)

Andre alternativer du kan se på er kanskje toller, svensk lapphund, retriever, og whippet for å nevne noen.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...emoji38.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Digert er bra, syns jeg. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en bullmastiff, og da gjerne tispe (ca 45 kg)? Rolige, takler veldig fint at lite skjer i perioder (også over tid) men likevel med på det aller meste. De er den mest atletiske av mastiffene, overraskende mye fart i dem. 

Eller kanskje mastiff ikke var helt det du så for deg :P 

Ellers er det nok mye som kan passe, labrador eller collie feks :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er mange raser som kan tilpasse seg den livsstilen, bare ikke gå for bruksvarianten eller hardecore raser som malle,hollender osv.

Schafer, labrador, aussie, collie, flatcoted retriever, belger (fra utstillingslinjer, de jeg har møt er topp familiehunder), bearded collie, weaten terrier, eurasier feks

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vurderer leonberger og nuffe må du ta med landseer i potten også ;) Litt mer aktive, men jeg synes min landseer er lettere å jobbe med enn både nuffene vi har hatt og leonbergermixen (50% leonberger). Men de krever nok mer fysisk. Min er veldig fornøyd med å ha noen rolige dager om hun får gjøre litt mentalt, men etter noen dager er det mye steam som skal ut :) Fordelene er vel at de har mindre og lys pels i sommervarmen selv om pelsen er mer enn tykk nok til å tåle kulde.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sliter med magen.. (Det hender det blir noen grøfteturer:p)

Er ikke noe fan av aussie/gjeter..

Leonberger og nuffe har vært til vurdering, men det er så digert...emoji38.png

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Kjedelig med mageplager!

Om du tenkte på at jeg nevnte aussier, så anbefalte jeg ikke aussie, bare for å tydeliggjøre det :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker golden jeg :) kjekke, hyggelige hunder som tilpasser seg det meste, er med på det meste og går over ens med alt og alle som regel og stort sett lett å ha med seg rundt, og en pels som tåler en del ihvertfall. Og fin str, stor, men ikke for stor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

Overrasket over golden svarene, men fornuftige. Har aldri møtt en rastløs golden.. Naboen hadde det, den gikk løs hele dagen men gadd ikke gå.. Haha

Sent fra min LG-H340n via Tapatalk

Det er dessverre mange golden (og retrievere generelt) som er daffe fordi folk tror de skal være overvektige. De får for mye mat og for lite tur, og folk ser dessverre ikke at de er tjukke.. Derfor ender mange som overvektige, eller så har de rett og slett for dårlig kondisjon til å holde følge over tid. De "vanlige" goldene fra utstillingslinjer, som er i normalt hold, er med på absolutt alt og de er alt annet en slitne og daffe. 

Jeg har møtt utrolig mange "late" labber, men det er ikke fordi de ikke er gira, for det er de absolutt, men kroppen deres hindrer dem i å være aktive. "De skal jo være sånn" er en vanlig unnskyldning... Men de skal ikke det. Man ser at hundene har sååå lyst til å løpe tulling i skogen, men de klarer kun å tusle med eierne sine. Det er rett og slett trist å se på :( 

Utifra dine kriterier ville nok en vanlig golden passet supert. De er roligere og mer behersket enn labbene, men de er fortsatt utrolig kule både å trene med og å ha med på tur. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Det er dessverre mange golden (og retrievere generelt) som er daffe fordi folk tror de skal være overvektige. De får for mye mat og for lite tur, og folk ser dessverre ikke at de er tjukke.. De "vanlige" goldene fra utstillingslinjer, som er i normalt hold, er med på absolutt alt og de er alt annet en slitne og daffe. 

Utifra dine kriterier ville nok en vanlig golden passet supert. De er roligere og mer behersket enn labbene, men de er fortsatt utrolig kule både å trene med og å ha med på tur. 

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

De fleste er jo ikke veldig aktive, men de som får trimturer osv fra starten av blir jo å fortsette å bli med på det senere også. Jeg har ikke møtt en eneste golden (utstilling) som er spesielt aktiv, som er av typen jeg ville anbefale til noen som vil komme seg noen plass i hundesport eller ha en trekkhund som trekker dem raskt av gårde på ski/sykkel e.l. men samtlige jeg kjenner som bor i vanlige hjem hvor de blir brukt litt og får jevnlig trim (trim altså ikke 30 min daffetur i nabolaget) osv de henger på ingen måte bak eier på tur og de er ikke helt ubrukelig på treningsfronten heller(for noen som vil pusle litt når det passer seg). Ikke har jeg sett mange av de vi ellers møter som går bak eier, legger seg ned eller ser ut som livet er forferdelig, de få jeg har sett av det kaliberet er gjerne tydelig gamle, feite, halte, så man ser at det ikke bare er viljen det står på. De finnes sikkert, men det slår meg ikke som et  raseproblem at de knapt vil ut av gårdsplassen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

De fleste er jo ikke veldig aktive, men de som får trimturer osv fra starten av blir jo å fortsette å bli med på det senere også. Jeg har ikke møtt en eneste golden (utstilling) som er spesielt aktiv, som er av typen jeg ville anbefale til noen som vil komme seg noen plass i hundesport eller ha en trekkhund som trekker dem raskt av gårde på ski/sykkel e.l. men samtlige jeg kjenner som bor i vanlige hjem hvor de blir brukt litt og får jevnlig trim (trim altså ikke 30 min daffetur i nabolaget) osv de henger på ingen måte bak eier på tur og de er ikke helt ubrukelig på treningsfronten heller(for noen som vil pusle litt når det passer seg). Ikke har jeg sett mange av de vi ellers møter som går bak eier, legger seg ned eller ser ut som livet er forferdelig, de få jeg har sett av det kaliberet er gjerne tydelig gamle, feite, halte, så man ser at det ikke bare er viljen det står på. De finnes sikkert, men det slår meg ikke som et  raseproblem at de knapt vil ut av gårdsplassen.

Det er ikke sånn at det ser ut som de har det forferdelig altså. Nabohunden ser veldig lykkelig ut der den ligger og slapper av på tur :P Ser heller ikke ut som om den ikke VIL på tur, den bare girer aldri opp fra første, om du skjønner. Av de goldenene jeg kjenner godt og som er  fra showlinjer så føler jeg meg rimelig sikker på at de får endel trim altså (dog ikke type LP, kickbike, etc). Allikevel er de ekstremt rolige. Noen av de har jeg kjent siden de var valper og de har liksom alltid vært sånn.. Og at ikke de duger til feks LP og sånn er jo "greit nok", i blant kommer det golden fra showlinjer på treningene våre og de har ikke så veldig mye å gi akkurat. Men jeg skulle ønske jeg kunne se litt mer futt i de allikevel :) Det er nå mine observasjoner og erfaringer :) 

Uansett mener jeg fremdeles at problemet ikke ligger på vekta som påstått over, jeg mener det ligger i linjene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, soelvd skrev:

Det er jeg ikke enig i. Jeg kjenner til veldig, veldig mange "show"-golden og uavhengig av om de er overvektige eller ei så er de rolige "drog". Unntak skjer, har møtt de arbeidssomme og kjekke også, men generelt er de bare avla helt utrolig rolige mange av de. Nabodama her er sikkert 80 år men hun går alltid først når de er på tur, bikkja kommer subbende 8 m bak i flexi. Ja, hvis ikke den bare legger seg ned da, for å slappe av. Selv om den bare har gått 50 meter fra huset sitt. Og der kan den ligge mens dama venter. Lenge... Dessverre har jeg møtt mange sånne. 

Synes allikevel ikke at golden er et dårlig forslag, men finn en hund som er "midt på treet", litt futt vil man jo ha i de selv om de ikke trenger å være jaktgolden-gærne. Og finn en oppdretter som er opptatt av gemytt i tillegg til helsa, det skranter litt der også på endel. Nå ble det veldig negativt, men du finner deg fint en trivlig og passe aktiv golden om du vil :)

Men om nabodama er 80 så får de kanskje ikke de lengste turene heller? For som sagt: Alle er ikke tjukke, men de får lite turer og har derfor dårlig kondisjon. De er jo jevnt over ganske rolige, men jeg synes ikke jeg har møtt så mange "drog", med mindre de er tjukke eller har en ufattelig dårlig kondisjon (og lite muskler). 

Jeg er ellers enig med @Malamuten. De jeg har møtt som er daffe er de som er gamle, tjukke eller de som kun får en 30 min rundt nabolaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har golden i familien, og har vært på kurs med flere av utstillingslinjer innenfor ulike hundesporter. Jeg synes jevnt over de virker treige, men aktive, hvis dere skjønner. Den vi har i familien er seig og skikkelig hannhund (snuuuuser og stikker gjerne av etter damer), men han krever faktisk mye aktivitet, hvis ikke blir han ordentlig slitsom. Han er til og med en overvektig familiegolden. Dessuten er han sterk som en bjørn. :P

Til TS: Jeg foreslo en mye mindre rase over her, men det er ikke aktuelt med en mindre hund, eller?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Men om nabodama er 80 så får de kanskje ikke de lengste turene heller? For som sagt: Alle er ikke tjukke, men de får lite turer og har derfor dårlig kondisjon. De er jo jevnt over ganske rolige, men jeg synes ikke jeg har møtt så mange "drog", med mindre de er tjukke eller har en ufattelig dårlig kondisjon (og lite muskler). 

Jeg er ellers enig med @Malamuten. De jeg har møtt som er daffe er de som er gamle, tjukke eller de som kun får en 30 min rundt nabolaget.

Nabodama på 80 er nok et ekstremtilfelle ja. Som sagt over så synes jeg fremdeles de er fryktelig rolige og "late" hunder selv de med ganske aktive eiere, de er verken dårlig trent, overvektige, gamle eller syke. Det er jo selvsagt smak og behag, selv synes jeg det er trist at golden retriever skal bli en sånn hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...