Gå til innhold
Hundesonen.no

 Politiet: Tenk om hundeeiere hadde lært seg å passe på hundene sine?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med det @Tonje. Det er ikke nødvendigvis flere, det blir bare så mye mer synlig. Selv om man bor sør i Norge, får man med seg hunder som forsvinner oppe i nord. Det er flere landsdekkende grupper på Facebook for hunder som stikker av eller forsvinner og da føles det nok som om hunder forsvinner for eieren hele tiden, for man snakker stort sett om hunder som forsvinner på landsbasis.

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

Jeg tror også det er en del lufting som foregår uten tilsyn, ofte går det bra, hunden holder seg i nærheten, men av og til finner den noe spennende og tar etter. Kanskje den har vært på jakt etter en katt eller noe. 

Det kan også være hunder som kommer seg ut en åpen dør som enten sjeldent får være løse eller som får lite tur, og som benytter sjansen når den først kommer ut. Eller bare en hund som er selvstendig og har en oppdagertrang som ikke bryr seg om den har eieren med seg eller ikke. 

Likevel synes jeg man skal tenke at det er noe som kan skje de fleste. Et rent uhell. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Sprettballen skrev:

 

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Margrete skrev:

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

Dangit, jeg som var ute etter en enkel quick-fix ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tonje skrev:

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

Fler som mister dem,,nei? Før mistet man ikke bikkjer. Da tok de seg en tur. Og så kom de tilbake etterhvert. Eller ikke...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Sagaa skrev:

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Nå har jo du ganske så førerorienterte hunder og du har senere skrevet at du brukte godbit når de var små og at du gjemmer deg om de surrer av sted. Da har du jo faktisk gjort noe for å få til en innkalling. Mange av de jeg treffer gjør ingenting, de slipper bare hunden og satser på at den holder seg sånn noenlunde i nærheten slik den pleier. Det er en forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var helt vilt mye meldinger om hunder som var bragt inn div steder de ti dagene i påska. En husky / Malamute om dagen på sosiale medier her nede. Akkurat når det gjelder politiet tror jeg folk er mye kjappere med å kontakte dem for alt mulig , også løshunder. Det ser man jo på hundeforum og hundegrupper på fb også. Veldig mange som hiver seg på "kontakt mattilsynet"  og ikke  " ta en prat med eier"  som første innskytelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Ozzy skrev:

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

Det står "9 stk i dag:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...