Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Betyr en del ja. :) På siste hund kviet jeg meg- alt klaffet bortsett fra størrelsen, fant heller ikke noe annen rase med ønsket størrelse. Nå er hunden ett år, fortsatt ikke komfertabel med størrelsen. :) Har en hund til, perfekt størrelse. :)

Perfekt str: 25-30 kg :)

Skrevet

Jeg har én i "riktig" størrelse og en som er alt for liten. Så størrelsen betyr mye for meg. Jeg foretrekker mellomstor/stor hund på 20-30 kg. Portisen er perfekt i hannhundstørrelse (25 kg ca), men liiit liten i tispestørrelse. Men tispe blir det, så da får jeg leve med størrelsen også. De er alt fra 16-22 kg. 

Minien min på 3 kg er sinnsykt praktisk på mange måter, men hun er for liten altså. Det blir lenge til jeg går for en sååå liten hund igjen. Mye fordi jeg synes det er vanskelig å trene en så liten hund, og fordi hun aldri blir tatt seriøst hverken av andre hunder eller av folk. Jeg vet hun er egnet for alt mulig av aktiviteter, men hun blir ofte den som forsvinner i mengden fordi hun er såpass uanseelig. 

Egentlig digger jeg den lille størrelsen på minien innendørs, mens jeg foretrekker den store utendørs :P Fremover blir det bare 20-ish kilo her i huset. 

Skrevet

Størrelsen betyr ganske mye. Jeg trener ganske mye og ryggen min hadde ikke taklet å hatt en veldig liten hund. Nå har jeg en som jeg synes er så nærme ideel størrelse som mulig. Hun er ca 59cm og 17kg. Hvis jeg kunne valgt så hadde hun vært 5cm høyere. Da hadde hun vært helt perfekt :) 

Skrevet

Størrelse er ikke det viktigste, men det er absolutt en ting jeg tenker på i rasevalg. Det er flere raser jeg har slått fra meg blant annet pga. at de er for små i forhold til hva jeg ønsker meg. Jeg er godt fornøyd med størrelsen på hundene mine, bortsett fra at jeg noen ganger skulle ønske at de var litt større. Eneste gangen jeg gjerne skulle hatt en litt mindre hund er når vi reiser. Det er litt dårlig plass under togseter etc. når hunden din er 40kg++

Skrevet

Mye :) Men litt kompromisser har jeg inngått. Jeg liker egentlig best veldig store hunder, typ 40 kg og opp, uten at jeg helt vet hvorfor, men hunder på den str passer ikke helt optimalt til mitt bruk så da har jeg lagt meg på mellomstor type. 20-30 kg, aller helst en plass i midten der synes jeg er ganske perfekt egentlig, det er jo ikke små hunder, de passer perfekt ifht min bruk og de er litt mer praktiske og ha med seg rundt enn en hund på 40 kg. Så får man se da hva tiden bringer etterhvert.

Guest Klematis
Skrevet

Størrelse betyr mye. Jeg kan ikke tenke meg hund av stor størrelse. Helst godt under 20 kg,og helst godt under 50 cm høy også.

 

Skrevet

Størrelse har en del å si, ja. Jeg har ikke lyst på en liten hund. Kan til nøds gå med på en mellomstor en, lapphundstørrelse ca. Men er godt fornøyd med bikkje på rundt 25 kg :)

Skrevet

Størrelse har mye å si. Det er en av grunnene til mitt rasevalg også. 
Hannen vår har en perfekt størrelse syns jeg. Tispen blir nok hakket for liten i forhold til hva jeg egentlig ønsker. Men jeg har funnet drømmerasen så da får det være! Et par cm og kg fra eller til gjør ikke noe mtp at jeg har fått det jeg ville ha av egenskaper. 

Skrevet

Det betyr mye for meg. Størrelsen må passe til vårt bruk, og hva som er praktisk i vår hverdag. Jeg vokste opp med 20-35 kg hunder, samboer med 10-13 kg hunder. Samboer var litt skeptisk til 10 kg hund, men nå tror jeg nesten ikke han ville ha hatt noe annet (bortsett fra en stor tjukk svart labrador med navnet Viggo?). 

Skrevet

Jeg bryr meg mye om størrelse, og en av kriteriene jeg hadde da vi skulle skaffe oss hund var at den måtte være mellomstor/stor. :ahappy: Den jeg har nå er 56 cm høy og veier 27 kg, og jeg synes det er helt passe. Kunne tenkt meg større, men ikke mindre.

Skrevet

Ja, størrelse er avgjørende. Jeg kan fravike kravet med et par kilo +/-, men jeg er ganske bestemt på at jeg skal ha liten hund (6-8 kg er den størrelsen jeg liker). 

Skrevet

Hvilken størrelsegruppe de faller inn under har jo noe å si. Men for meg er det ikke alfa og omega ved et rasevalg. Jeg synes Siberians har fin størrelse alle sammen, enten det er en liten tispe litt under minimumsmål på 50cm og 15kg eller en diger hannhund på litt over maks med 62cm og 25kg.  Rasen er ikke først og fremst valgt på størrelse, men på egenskaper og væremåte. Jeg kunne fint hatt en annen polar rase - Grønlandshund. Men de er betraktelig større og sterkere, og har litt flere utfordringer i forhold til samkjønnsagressjon,  så jeg hadde nok hatt litt færre av dem.

Har lyst på en maskottrase og da ser jeg først og fremst etter mindre raser, uten at de blir for små. Middels små og tøffe rager vel øverest på "muligens" lista.  Men har også snust litt på f.eks. Wetterhoun som jo er litt større enn alle mine Siberians er pr idag.

Så for meg er størrelsen viktig, men langt ifra viktigst. Det er det hundens egenskaper, væremåte og helse som er.  Men jeg har sperrer på de aller minste rasene og det som er nevneverdig større enn en schäfer hann. Men nå har de fleste raser i disse størrelsekategoriene heller ikke de egenskapene jeg ønsker i en hund. Selv om det sikkert finnes unntak.

Skrevet
9 minutter siden, bianka skrev:

Virker som hundesonen liker best større hunder. :D :D

Jeg syns seks kilo er akkurat passe. Nå skal det sies at jeg har syntes 12, 17, 21 og 25 har vært akkurat passe, også :lol: Men Tinka er den første lille hunden her i huset og definitivt ikke den siste! Jeg brukte litt tid på tilvenning, men godbiter kan knipses og hun er så trygg og tøff i de fleste situasjoner at all den løftingen jeg planla å drive med i møte med store hunder, har ikke blitt noe av :sleep:

Skrevet

Størrelse har en del å si, men jeg har en del kg. slingringsmonn likevel. Jeg foretrekker mellomstore hunder i det øverste sjiktet, evt. store hunder i de laveste kg. klassene. Sånn grovt mellom 45-60 cm manke og mellom ca 15 og 30 kg. Rundt 20 kg er vel det mest ideelle for min del.

  • Like 1
Skrevet

Betyr lite. (Bortsett fra de veldig små, som jeg er redd for å tråkke på...og derfor ikke vil ha).
Jeg er mest opptatt av hvordan hunden er sammenskrudd i hodet, gemyttet, egenskaper. Så alt fra 10 kg og oppover er greit. Mtp størrelse alene. Jeg har hatt fra 10 kg til 40 kg. De jeg har nå er 12 og 21 kg.

Guest lijenta
Skrevet

etter 22 år med hund så ser jeg at jeg faller mest for hunder rundt c 60 cm i mankehøyde og rundt ca 25 - 30 kg tunge. 

Jeg ser jo også etter en maskott hund men den må jo tåle å holde følge med de andre så den blir forhåpentligvis byttet ut med en fyr i steden

Skrevet

30 kg-50 kg. Liker ikke små hunder men er glad for vi er forskjellige☺ ser det praktiske med små hunder men uten helt å vite hvorfor har jeg alltid foretrukket litt større hunder. Husker enda når familien min skulle få hund når jeg var liten og vi skulle ha cavalier. Jeg skulle på død pg liv ha schæfer. Ville ha stor hund. Dette har fulgt meg hele livet. Likte alltid de store hundene best. Så nå føler jeg for første gang jeg har hunden jeg ønsket meg hele livet. Malamute??

Skrevet

Store, korthårede mastiffer/bulletyper. Jeg elsker virkelig den størrelsen uten å ha hatt en sånn selv, og det har alltid vært et hemmelig ønske i mitt hundehjerte. Samtidig så ser jeg hvor ufattelig herlig det er med de små franske bulldogene på ca 10 kg. De er små, men ikke så små at de blir så altfor sarte. Fanghund med god størrelse! Sånn sett faller boxeren utenfor begge deler.

Neste gang blir det en liten hund på rundt 10 kg, rett og slett fordi det praktiske i hverdagen veier tungt. Jeg kan strekke meg til en staff av liten størrelse (altså rasestandard vekt) den ene veien, eller en shiba andre veien. Jeg ser ingen ulemper med den størrelsen i det hele tatt, bortsett fra at de akkurat overstiger vekten man kan ha med inn på flyet. :P

 

Skrevet

Jeg synes min belgerhanne er perfekt i størrelse. Han veier rundt 28-29 og er ca 66cm høy. Men tenker at alle belgere er innenfor egentlig. Det er en rase jeg trives så godt med at det ikke spiller så stor rolle om jeg skulle få et stort eller lite individ.

Det blir derfor veldig spennende nå som pyrren kommer i hus! Han blir vel ca halve vekta og rundt 15cm lavere. Rasen ble valgt nettopp fordi jeg måtte fire på størrelsen (praktiske årsaker og hensyn til han jeg har fra før). Var egentlig vanskeligere å svelge at det måtte bli en annen rase enn at den måtte være mindre. Tror det blir bra jeg. :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...