Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Skrevet

Jeg synes at det er mange staffer som har problemer med innbildt. Når det er sagt synes jeg ikke man burde kastrere før man veit om det er et problem.

Skrevet
9 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Det kan jo dukke opp uansett, men det er jo stort sett genetisk. Og siden det er genetisk så er det jo ikke usannsynlig at det er mer utbredt hos noen raser, alt ettersom hva fokus har vært eller ikke har vært i avlen. Ellers er det jo litt dumt å kastrere alle forebyggende om det er et problem, for da er det jo vanskelig å holde øye med problemet å få styrt avlen i rett retning. Kastrerer man etter at man vet det er et problem er det jo greit nok for da vet man jo om det ihvertfall og kan styre unna. 

Edit: Aner ikke hvordan det er på mine raser, men antatt at det ligger på et ganske normalt nivå ettersom det er raser som generelt regnes som friske og jeg ikke har hørt om problemstillingen.

Skrevet

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Skrevet
5 timer siden, enna skrev:

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Skrevet
6 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Skrevet
8 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Forskjellen på anedokter som dine, og forskning, er at forskning samler sammen manges erfaringer -systematisk, og gjør analyser på summen av alle. Deri legges det inn analyser som sier noe om hvor sannsynlig det er at resultatet av forskningen ikke bare er en tilfeldighet,  men kan ekstrapoleres til hele populasjonen.

Enkeltindivider som faller utenfor "gjennomsnitts-resultatet" for forskningen finner man alltid. Det er derfor myter er så vanskelig å ta knekken på. Gode historier om enkeltindivider fenger mye mer enn forskningens kjedelige tall.

Jeg så også på dette som har med urininkontinens etter kastrering. Og det ser ut, per i dag, når man ser på alle studier oppsummert samlet (review) at der ikke er grunn for å tro at kastrering øker risikoen for urininkontinens. Unntak er hvis tispene kastreres i tidlig valpealder. Da er der en svak tendens til signifikant større risiko for inkontinens.

At veterinærer ikke alltid er oppdatert på alt, syns jeg ikke er rart. Forskningen kan ta sjumilssteg i perioder, og er man ikke selvgående i å søke etter oppdaterte resultater inenfor ulike emner, så blir man gjerne hengende i det som var gårsdagens sannheter.
 

Skrevet
2 timer siden, Mumle Mu skrev:

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Jeg har da ikke sagt at det jeg skriver har bevist noe som helst. Kun at det har støttet oppunder veterinærenes påstander. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...