Gå til innhold
Hundesonen.no

Amubullen Alvin


Mentha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært her i ei stund, og syntes det er på tide at jeg lager ei tråd om Alvin   Alvin er en amerikansk bulldog på litt over halvåret- født 2 september 2015.  6 mnd. er tydeligvis hormon

Sitter å ser igjennom bilder fra i vinter, og det slår meg hvor kul bikkje jeg har! Jeg pleier å si når folk spør at jeg egentlig ikke har jobba så mye med han, at han nesten har kommet som "ferdig

Vi har hatt julephotoshoot for noen dager sida, ooog.. det gikk jo greit, det! Etter litt overtalelse, og pælming av x-antall snøballer i den retningen kamera stod, fikk jeg noen bilder hvor Alvin så

Posted Images

På 29.8.2017 at 8:10 PM, jma skrev:

Gratulerer så mye med fine resultater :) Han er veldig søt asså  :wub:

Takk! Er utrolig digg å få bra resultater, særlig siden rasen har problemer med dette.. 

Lille valpen min blir nå to år gammel, til lørdagen faktisk! Og i år, som i fjor skal vi gå kjærringsveiven.. Jeg gleder meg, og krysser fingre og tær for at vi får like fint vær som forrige året :) 

Et av nyeste bildene jeg tok av han nede på tomta :) han har lagt seg litt ut de siste ukene, men ligger nok fortsatt ganske stabilt på ca 33kg. Akkurat passe da jeg ikke ville ha større enn 35kg.. Det eneste jeg "savner" på han er ett litt større hode, men utenom dét så er han ganske så perfekt fysisk i mine øyene ihvertfall ;) 

 

fullsizeoutput_2ca.jpeg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Tok noen nye bilder av Alvin her om dagen vi var ute å gikk tur! Det er så flott å gå ute nå på høsten, syntes jeg! Det er bare de forbaska hjortelusfluene som jeg fint kunne klart meg uten men- pytt, pytt! Ut i skauen må vi jo uansett. Nå har frosten kommet, så da er det nok ikke lenge til dem forsvinner igjen :D 

Både meg og han har på oss refleks når vi er ute i skauen når det er jakt, bare for sikkerhetsskyld. Henger igjen fra da jeg hadde hest og var på ridetur i skauen under jakta, da var det alltid rød refleks på hjelmen, og refleksdekken på hesten. #safetyfirst, jeg tar ingen sjanser!

DSC_0040.jpg

DSC_0106.jpg

DSC_0144.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt sportreninga på is siden i sommer. Mista sykt piffen da han/vi ikke greide EN DRIT, han bare vimsa i sporet, så på fuglene, lukta etter rådyr og rev- ja, gjorde alt annet enn å gå det forbaska sporet jeg hadde lagt :P Sikkert jeg som har feila etter eller annet sted, for jeg har eeegentlig ikke så veldig god peil på det å gå/legge spor. Jeg bare går etter magefølelsen, og det har jo funka supert, helt han begynte å surre. 

Jeg søkte etter råd på en facebookgruppe, og der fikk jeg beskjed at Alvin ikke gikk spor, han gikk på overvær- og jeg måtte begynne helt fra scratch. Da mista jeg enda mer "piffen", følte at det jeg og han hadde jobba med i nesten 1 1/2 år var totalt bortkasta. Ble litt skuffa og lei meg, følte meg litt mislykka, egentlig. 

Så jeg bestemte meg for å legge alt av trening på hylla for en stund. Så de siste 2-3 mnd. har jeg egentlig bare gått turer og trent litt enkel lydighet. Har ikke hatt noe spesielle mål i det hele tatt, har kun hatt fokus på å ha det GØY.

Men i dag, for første gang på mange uker la jeg et kort spor, med en vinkel. Han fikk gå det med en gang, og greide det fint! La så et til, og han greide det også helt OK. Måtte holde han igjen, og var petimeter på at han skulle gå akkurat det hvor jeg hadde gått. Jeg la sporet såpass kort at han ville spore mer, noe jeg syntes var moro å se. Neste gang jeg skal jeg legge et lenger spor med lenger liggetid, og se hvordan han tar det. 

Planen framover blir å legge et par spor i uka. Nå har jeg fått tilbake lysta, og håper på at vi greier å måke til med noen lengre og godt utførte spor før vinteren kommer! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Så lurt å ta en pause, for så å begynne helt enkelt igjen :) Det gjør jeg ofte når ting låser seg i treningen med hestene, akkurat som om de trenger en pause for å fordøye det litt før man kan plukke ting opp på nytt. Gøy at du merker lysten til å gjøre mer :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har hatt julephotoshoot for noen dager sida, ooog.. det gikk jo greit, det! Etter litt overtalelse, og pælming av x-antall snøballer i den retningen kamera stod, fikk jeg noen bilder hvor Alvin så normal ut, og ikke som om kunne få pryl når som helst :P  Han hater å ta bilder og han likte ikke lua jeg dro på han, så jeg hadde ikke veldige forventninger til et bra resultat :P

 

fullsizeoutput_361.thumb.jpeg.3bea20c8a83a136d2fbf8d9932c6cee7.jpeg

fullsizeoutput_365.thumb.jpeg.4a47c36a5e4a264b8a07d01aebab9f2b.jpeg
 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 26.12.2017 at 2:49 AM, Raksha skrev:

Så fine dere er :) 

 

 

På 27.12.2017 at 9:42 AM, LØJ skrev:

Kjempe fine julebilder:wub:

 

På 28.12.2017 at 5:40 PM, jma skrev:

så søte da :D 

Tusen takk, dere :heart: han er ingen perfekt ambull, men han er perfekt for meg :wub:

De siste ukene har Alvin vært en seriøs, SERIØS masebikkje! Kan komme hjem fra to timers tur i skauen, han setter seg like herlig ned ved utgangsdøra å piper for og ut. Spretter opp bare jeg leer på stortåa. Jeg blir gal. Normalt sett er han greit fornøyd med sånn lengde på turene våre, men plutselig er det ikke nok lenger.  

Planen i dag blir derfor å legge prioriteringen på hodetrim, så kanskje han blir fornøyd stakkar. Jeg har trent LP med han gjevnt, men har hatt hovedfokus på at han skal få svirra fra seg i skauen fordi det er det han har trengt.. Fram til nå :P Så stikker ut å legger et spor for han nå, trasker en luftetur og trener litt lydighet før vi går gjennom sporet.. Krysser fingrene for at det hjelper 

Og, haha! Jeg har prøvd ut ballonger på Alvin, jeg døøør. De første gangene han fikk til å bære på den trudde jeg det var helt tilfeldigheter, men nå ser jeg at det er dét han jobber for. Hoppinga og sprettinga etter den er bare en bonus :punk:

DSC_0003.thumb.JPG.2cb96e10897a3c68d77071a44e30aa3f.JPG
Freser litt rundt med en gang, dette er dritmoro!DSC_0027.thumb.JPG.c6fd35d555c3c73ea6003693c4c0503c.JPG
Endelig! Trur egentlig ikke det har gått helt opp for han at han har den i kjeften..
DSC_0030.thumb.JPG.01ad7e134ac73a294565595b6d4b1ca1.JPG
Bullefnatt i pur lykke når det går opp for han at han fikk tak i ballongen
DSC_0072.thumb.JPG.bcad94a8eccb5f7a2992385dea9d271f.JPG

"Shit ass, mams, har du sett? Jeg fikk tak i den! Ta bilde av meg nå. Jeg skal til og med stå stille for deg"
DSC_0091.thumb.JPG.f052d6cbd51602eef5cb2e94c0044518.JPG
"Øy, den sprakk?! What the... Det her var SYKT gøy! Har du fler? Du pleier å trylle fram fler? Jeg bare står her full av forventing mens du blåser opp en til, jeg :thumbsup: " 

Noen ganger har jeg lyst til kaldkvæle den forbaska dritbikkja. Så ser jeg sånne bilder som dette, også er han plutselig verdens beste klovnehund igjen, som jeg aldri ville byttet ut med noe, eller noen :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 31.12.2017 at 10:29 AM, LØJ skrev:

Han høres ut som den perfekte bulle for deg:wub: Har man først fått ambullen under huden så blir den der...:heart:-rase!!

Han er min lille trollunge :wub: Og selvom jeg av og til blir dritlei hele bikkja, vil jeg aldri ALDRI bytta han vekk, eller gjort om på avgjørelsen om å kjøpe han. Veien blir til mens man går, og han har gitt meg noen grå hår oppgjennom de to åra jeg har hatt han. Samtidig ser jeg at de egenskapene han kommer litt til kort på, tar han igjen med sjarm, kjærlighet og spillopper :) Hundeholdet mitt har utvikla seg til at jeg vil ha en litt mer reinavla brukshund enn det Alvin er, men det er jo ikke han sin skyld! :P Så når ting går litt på tverke for oss, må jeg se alle de jækla gode egenskapene han har, og ikke "alt" det han IKKE har/er. For han er en sinnsykt ålreit bikkje. Sånn egentlig :heart:

Jeg har sagt at det aldri mer kommer en ambull til i hus med mindre avlen endrer seg drastisk. Noe jeg personlig IKKE trur kommer til å skje. Jeg syntes det er forferdelig trist, for jeg trur at ambull ER den perfekte rasen for meg. Neste hund jeg skal ha vil jeg også skal være en FCI og NKK godkjent rase, og der faller jo ambullen totalt vekk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Lenge siden jeg har oppdatert her inne- Macen gikk ad-undas, og gidder ikke sitte på telefonen å skrive... 

Vi har kost oss veldig mye med all snøen- jeg ELSKER vinteren! Til neste vinter skal jeg spare til nye, bedre ski så jeg får utnytta langrennsløypene i området maksimalt. Jeg bor rett ved en langrennsløype på 7km., et kvarters kjøretur fra en løype på litt over mila. Etter 30 minutters kjøring har jeg flere steder med sinnsykt fine løyper, enten i skog eller på fjellet. GLEDER meg til jeg får bedre råd, så jeg kan spandere bedre utstyr til både meg og Alvin :) 

Vi har også sysla litt med lydigheten, og vi har mange elementer som nesten er perfekt! Må "bare" litt finpussing til :P Selv om jeg p.d.d ikke har noen planer om å starte i konkurranse med han liker jeg at det vi gjør er 100%. Planer har lett for å forandre seg. I hvert fall mine planer :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Lenge siden jeg har oppdatert her, for føler jeg ikke har hatt så mye å komme med... 

MEN det har forandre seg!! Vi ble nemlig godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder i september!! 

Alvin er den første amerikanske bulldog i Norge som har kommet igjennom, og dere aner ikke hvor hvor STOLT jeg er av oss. Med 2 1/2 år jobbing kom vi jaggu i mål ?

Han har utviklet seg til å bli en GOD hund. Jeg har ikke presset han igjennom noen av prøvene, og ukas arbeid gikk som en drøm. 

Jeg har også tenkt igjennom om jeg orker å møte med en bulldog, på grunn av all stigmatiseringen som følger.. Men etter hvert så har jeg tenkt - **** it!-. Nå står vi på lista og er klare til å redde liv. 

Hurra for oss!  

  • Like 10
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Alvin blir sju til høsten, og jeg har allerede begynt å se på ny rase. Det eneste jeg vet er at jeg vil ha en 15-20 kilos hund som er omgjengelig med "alt".  Ser for meg at jeg kommer til å fortsette med redningshund, så det må være litt trøkk i dyret. Har sirkla meg inn på en håndfull raser, så nå er det bare å begynne jobbinga med å undersøke linjer på det som er interessant. 

Alvin er en skikkelig mammadalt. Han kan ikke komme nærme nok meg. Han maser om å ligge på armen på natta, og på kvelden ligger vi skje i sofaen. En borrelås-hund, rett og slett. Litt usikker på om det er en rasegreie eller en Alvin-greie. Men det er noe jeg ønsker meg veldig i neste hund også. Håper jeg får det! Men viktigst er en mentalt og fysisk frisk hund, så er resten en bonus ?

Endret av Mentha
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...