Gå til innhold
Hundesonen.no

Amubullen Alvin


Mentha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært her i ei stund, og syntes det er på tide at jeg lager ei tråd om Alvin   Alvin er en amerikansk bulldog på litt over halvåret- født 2 september 2015.  6 mnd. er tydeligvis hormon

Sitter å ser igjennom bilder fra i vinter, og det slår meg hvor kul bikkje jeg har! Jeg pleier å si når folk spør at jeg egentlig ikke har jobba så mye med han, at han nesten har kommet som "ferdig

Vi har hatt julephotoshoot for noen dager sida, ooog.. det gikk jo greit, det! Etter litt overtalelse, og pælming av x-antall snøballer i den retningen kamera stod, fikk jeg noen bilder hvor Alvin så

Posted Images

På 29.8.2017 at 8:10 PM, jma skrev:

Gratulerer så mye med fine resultater :) Han er veldig søt asså  :wub:

Takk! Er utrolig digg å få bra resultater, særlig siden rasen har problemer med dette.. 

Lille valpen min blir nå to år gammel, til lørdagen faktisk! Og i år, som i fjor skal vi gå kjærringsveiven.. Jeg gleder meg, og krysser fingre og tær for at vi får like fint vær som forrige året :) 

Et av nyeste bildene jeg tok av han nede på tomta :) han har lagt seg litt ut de siste ukene, men ligger nok fortsatt ganske stabilt på ca 33kg. Akkurat passe da jeg ikke ville ha større enn 35kg.. Det eneste jeg "savner" på han er ett litt større hode, men utenom dét så er han ganske så perfekt fysisk i mine øyene ihvertfall ;) 

 

fullsizeoutput_2ca.jpeg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Tok noen nye bilder av Alvin her om dagen vi var ute å gikk tur! Det er så flott å gå ute nå på høsten, syntes jeg! Det er bare de forbaska hjortelusfluene som jeg fint kunne klart meg uten men- pytt, pytt! Ut i skauen må vi jo uansett. Nå har frosten kommet, så da er det nok ikke lenge til dem forsvinner igjen :D 

Både meg og han har på oss refleks når vi er ute i skauen når det er jakt, bare for sikkerhetsskyld. Henger igjen fra da jeg hadde hest og var på ridetur i skauen under jakta, da var det alltid rød refleks på hjelmen, og refleksdekken på hesten. #safetyfirst, jeg tar ingen sjanser!

DSC_0040.jpg

DSC_0106.jpg

DSC_0144.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt sportreninga på is siden i sommer. Mista sykt piffen da han/vi ikke greide EN DRIT, han bare vimsa i sporet, så på fuglene, lukta etter rådyr og rev- ja, gjorde alt annet enn å gå det forbaska sporet jeg hadde lagt :P Sikkert jeg som har feila etter eller annet sted, for jeg har eeegentlig ikke så veldig god peil på det å gå/legge spor. Jeg bare går etter magefølelsen, og det har jo funka supert, helt han begynte å surre. 

Jeg søkte etter råd på en facebookgruppe, og der fikk jeg beskjed at Alvin ikke gikk spor, han gikk på overvær- og jeg måtte begynne helt fra scratch. Da mista jeg enda mer "piffen", følte at det jeg og han hadde jobba med i nesten 1 1/2 år var totalt bortkasta. Ble litt skuffa og lei meg, følte meg litt mislykka, egentlig. 

Så jeg bestemte meg for å legge alt av trening på hylla for en stund. Så de siste 2-3 mnd. har jeg egentlig bare gått turer og trent litt enkel lydighet. Har ikke hatt noe spesielle mål i det hele tatt, har kun hatt fokus på å ha det GØY.

Men i dag, for første gang på mange uker la jeg et kort spor, med en vinkel. Han fikk gå det med en gang, og greide det fint! La så et til, og han greide det også helt OK. Måtte holde han igjen, og var petimeter på at han skulle gå akkurat det hvor jeg hadde gått. Jeg la sporet såpass kort at han ville spore mer, noe jeg syntes var moro å se. Neste gang jeg skal jeg legge et lenger spor med lenger liggetid, og se hvordan han tar det. 

Planen framover blir å legge et par spor i uka. Nå har jeg fått tilbake lysta, og håper på at vi greier å måke til med noen lengre og godt utførte spor før vinteren kommer! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Så lurt å ta en pause, for så å begynne helt enkelt igjen :) Det gjør jeg ofte når ting låser seg i treningen med hestene, akkurat som om de trenger en pause for å fordøye det litt før man kan plukke ting opp på nytt. Gøy at du merker lysten til å gjøre mer :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har hatt julephotoshoot for noen dager sida, ooog.. det gikk jo greit, det! Etter litt overtalelse, og pælming av x-antall snøballer i den retningen kamera stod, fikk jeg noen bilder hvor Alvin så normal ut, og ikke som om kunne få pryl når som helst :P  Han hater å ta bilder og han likte ikke lua jeg dro på han, så jeg hadde ikke veldige forventninger til et bra resultat :P

 

fullsizeoutput_361.thumb.jpeg.3bea20c8a83a136d2fbf8d9932c6cee7.jpeg

fullsizeoutput_365.thumb.jpeg.4a47c36a5e4a264b8a07d01aebab9f2b.jpeg
 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 26.12.2017 at 2:49 AM, Raksha skrev:

Så fine dere er :) 

 

 

På 27.12.2017 at 9:42 AM, LØJ skrev:

Kjempe fine julebilder:wub:

 

På 28.12.2017 at 5:40 PM, jma skrev:

så søte da :D 

Tusen takk, dere :heart: han er ingen perfekt ambull, men han er perfekt for meg :wub:

De siste ukene har Alvin vært en seriøs, SERIØS masebikkje! Kan komme hjem fra to timers tur i skauen, han setter seg like herlig ned ved utgangsdøra å piper for og ut. Spretter opp bare jeg leer på stortåa. Jeg blir gal. Normalt sett er han greit fornøyd med sånn lengde på turene våre, men plutselig er det ikke nok lenger.  

Planen i dag blir derfor å legge prioriteringen på hodetrim, så kanskje han blir fornøyd stakkar. Jeg har trent LP med han gjevnt, men har hatt hovedfokus på at han skal få svirra fra seg i skauen fordi det er det han har trengt.. Fram til nå :P Så stikker ut å legger et spor for han nå, trasker en luftetur og trener litt lydighet før vi går gjennom sporet.. Krysser fingrene for at det hjelper 

Og, haha! Jeg har prøvd ut ballonger på Alvin, jeg døøør. De første gangene han fikk til å bære på den trudde jeg det var helt tilfeldigheter, men nå ser jeg at det er dét han jobber for. Hoppinga og sprettinga etter den er bare en bonus :punk:

DSC_0003.thumb.JPG.2cb96e10897a3c68d77071a44e30aa3f.JPG
Freser litt rundt med en gang, dette er dritmoro!DSC_0027.thumb.JPG.c6fd35d555c3c73ea6003693c4c0503c.JPG
Endelig! Trur egentlig ikke det har gått helt opp for han at han har den i kjeften..
DSC_0030.thumb.JPG.01ad7e134ac73a294565595b6d4b1ca1.JPG
Bullefnatt i pur lykke når det går opp for han at han fikk tak i ballongen
DSC_0072.thumb.JPG.bcad94a8eccb5f7a2992385dea9d271f.JPG

"Shit ass, mams, har du sett? Jeg fikk tak i den! Ta bilde av meg nå. Jeg skal til og med stå stille for deg"
DSC_0091.thumb.JPG.f052d6cbd51602eef5cb2e94c0044518.JPG
"Øy, den sprakk?! What the... Det her var SYKT gøy! Har du fler? Du pleier å trylle fram fler? Jeg bare står her full av forventing mens du blåser opp en til, jeg :thumbsup: " 

Noen ganger har jeg lyst til kaldkvæle den forbaska dritbikkja. Så ser jeg sånne bilder som dette, også er han plutselig verdens beste klovnehund igjen, som jeg aldri ville byttet ut med noe, eller noen :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 31.12.2017 at 10:29 AM, LØJ skrev:

Han høres ut som den perfekte bulle for deg:wub: Har man først fått ambullen under huden så blir den der...:heart:-rase!!

Han er min lille trollunge :wub: Og selvom jeg av og til blir dritlei hele bikkja, vil jeg aldri ALDRI bytta han vekk, eller gjort om på avgjørelsen om å kjøpe han. Veien blir til mens man går, og han har gitt meg noen grå hår oppgjennom de to åra jeg har hatt han. Samtidig ser jeg at de egenskapene han kommer litt til kort på, tar han igjen med sjarm, kjærlighet og spillopper :) Hundeholdet mitt har utvikla seg til at jeg vil ha en litt mer reinavla brukshund enn det Alvin er, men det er jo ikke han sin skyld! :P Så når ting går litt på tverke for oss, må jeg se alle de jækla gode egenskapene han har, og ikke "alt" det han IKKE har/er. For han er en sinnsykt ålreit bikkje. Sånn egentlig :heart:

Jeg har sagt at det aldri mer kommer en ambull til i hus med mindre avlen endrer seg drastisk. Noe jeg personlig IKKE trur kommer til å skje. Jeg syntes det er forferdelig trist, for jeg trur at ambull ER den perfekte rasen for meg. Neste hund jeg skal ha vil jeg også skal være en FCI og NKK godkjent rase, og der faller jo ambullen totalt vekk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Lenge siden jeg har oppdatert her inne- Macen gikk ad-undas, og gidder ikke sitte på telefonen å skrive... 

Vi har kost oss veldig mye med all snøen- jeg ELSKER vinteren! Til neste vinter skal jeg spare til nye, bedre ski så jeg får utnytta langrennsløypene i området maksimalt. Jeg bor rett ved en langrennsløype på 7km., et kvarters kjøretur fra en løype på litt over mila. Etter 30 minutters kjøring har jeg flere steder med sinnsykt fine løyper, enten i skog eller på fjellet. GLEDER meg til jeg får bedre råd, så jeg kan spandere bedre utstyr til både meg og Alvin :) 

Vi har også sysla litt med lydigheten, og vi har mange elementer som nesten er perfekt! Må "bare" litt finpussing til :P Selv om jeg p.d.d ikke har noen planer om å starte i konkurranse med han liker jeg at det vi gjør er 100%. Planer har lett for å forandre seg. I hvert fall mine planer :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Lenge siden jeg har oppdatert her, for føler jeg ikke har hatt så mye å komme med... 

MEN det har forandre seg!! Vi ble nemlig godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder i september!! 

Alvin er den første amerikanske bulldog i Norge som har kommet igjennom, og dere aner ikke hvor hvor STOLT jeg er av oss. Med 2 1/2 år jobbing kom vi jaggu i mål ?

Han har utviklet seg til å bli en GOD hund. Jeg har ikke presset han igjennom noen av prøvene, og ukas arbeid gikk som en drøm. 

Jeg har også tenkt igjennom om jeg orker å møte med en bulldog, på grunn av all stigmatiseringen som følger.. Men etter hvert så har jeg tenkt - **** it!-. Nå står vi på lista og er klare til å redde liv. 

Hurra for oss!  

  • Like 10
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Alvin blir sju til høsten, og jeg har allerede begynt å se på ny rase. Det eneste jeg vet er at jeg vil ha en 15-20 kilos hund som er omgjengelig med "alt".  Ser for meg at jeg kommer til å fortsette med redningshund, så det må være litt trøkk i dyret. Har sirkla meg inn på en håndfull raser, så nå er det bare å begynne jobbinga med å undersøke linjer på det som er interessant. 

Alvin er en skikkelig mammadalt. Han kan ikke komme nærme nok meg. Han maser om å ligge på armen på natta, og på kvelden ligger vi skje i sofaen. En borrelås-hund, rett og slett. Litt usikker på om det er en rasegreie eller en Alvin-greie. Men det er noe jeg ønsker meg veldig i neste hund også. Håper jeg får det! Men viktigst er en mentalt og fysisk frisk hund, så er resten en bonus ?

Endret av Mentha
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...