Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Veldig enig med Belgerpia!! I tillegg bor jeg på bygda og har fått "høflighet" inn med morsmelka :P.Hilse gjør vi åkkesom:D.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:

Og hu skriver: Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Hilsing og nikking er noe mange av oss spesifiserer også. Det er ikke det samme som å stoppe og skravle med alle med hund (eller uten).

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Guest *Kat84*
Skrevet
2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Hadde du hatt en spesiell interesse for bil eller en spesiell Opel så hadde det sikkert vært naturlig å hilse å andre med det samme også :P 

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Skrevet

Jeg har I grunn sett på meg selv som ikke oversosial og en smule sjenert. Men når man leser tråder som dette lærere man jo nye ting om seg selv:P Jeg syntes jo det er kjempe trivelig og prate med andre hundeeiere! Og prater alltid om muligheten  byr seg og vi har tid, det er bare hyggelig og morro. Men nå er jeg veldig nysgjerrig av natur da... så det er  spennende med nye folk og hunder. Jeg har ofte blitt stående midt I byen I 30 min og pratet hund med fremmed folk, når jeg har hatt med valpen. Føles ikke unaturlig  det hele tatt. Fokus er jo på hunden uansett,  det handel jo ikke så mye om oss selv.  Jeg har ikke tenkt tanken en gang at noen kan oppfatte meg uhøflig som hilser eller spør om rasen når jeg treffer andre hundeeiere...  :blink::icon_redface:

 

Og etter og ha vært gift med en nordlending I 15 år er det blitt helt naturlig og hilse på folk. .. når man feks er på tur,  om de har hund eller ikke.  Ikke alle som hilser igjen da... 

Skrevet
4 timer siden, Belgerpia skrev:

Uhøflig?
Jeg mener - om du passerer folk hver dag over lang tid fordi dere er ute i samme ærend så er det vel ikke uhøflig å nikke og si hei? Det er normal folkeskikk det.
Der jeg bor hilser man på alle, men man må ikke alltid stoppe og det er sjelden vi har "hundemøter" på rundene - bikkjene får oppføre seg, men vi slår av noen fraser om været osv. og så tutler vi videre. Ønsker jeg ikke å snakke en dag, så hilser jeg blidt og så snakker jeg med hundene "nå må vi skynde oss" eller noe i den duren. Fungerer fint.
Jeg bor rett nok på et lite sted, men det er forbausende mye folk man aldri har sett før allikevel - men hilse pent, det gjør vi :)
 

Random quote fordi flere nevner det samme.
Men nikk og hei er ikke det samme som at man må stoppe å prate.

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

 

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener med uhøflig? Altså... Et smil og et hei koster så lite, og kan, som mange andre her har sagt, utgjøre hele forskjellen for en person den dagen. 
Jeg har ingen problemer med at fremmede sier hei hvis jeg er ute med hundene eller jeg er i et turområde. En gang har jeg blitt skeptisk og det var da jeg traff på en av de nye landsmenn som prøvde å starte samtalen med "Hello, you pretty! I need girl in my apartment!" for så å begynne å gå etter meg.. 
Da var jeg glad for at jeg hadde Schäfer som ikke var glad i menn... :getlost:
Men utover det har jeg aldri tenkt over at det er ubehagelig eller noe negativt i å hilse. 

Nå har jeg aldri bodd i storby, men synes det virker rart å ikke hilse på de man treffer uansett hvor man bor. 
Men det er vel den der typiske "ugh, byfolk" som gjør seg gjeldende :P 
(Nei, jeg har ikke fordommer mot byfolk, tenkte mer på "kulturforskjellene" ;)

Sånn er det her også :)
Alle hilser med et hei eller et nikk og smil, men det er ikke det samme som at man står og har lange samtaler med alle. 
Det er blitt mer av folk som stopper meg for å prate, men det er jo en av konsekvensene av å ha en hund de fleste verken har sett eller hørt om før. 

Synes egentlig det er ganske koselig jeg at folk faktisk tar seg tid til å legge merke til de rundt seg. 
Det blir jo sett på som et stort samfunnsproblem at folk sitter med nesa i mobilen, går med headset, og mangler totalt interesse for omgivelsene. Så kanskje ikke så rart at enkelte tenker at det er frekt eller rart å si hei? 
Jeg foretrekker i hvert fall å kunne veksle et hei eller et smil med de jeg møter, enten det er i nærmeste by (hvis Haugesund kvalifiserer til det i det store bildet da :lol:), i nabolaget, eller i turområder :) 
Har jeg en skikkelig drittdag så gjør det underverker og snur tankegangen lett :)

 

Jeg tolket også innlegget som at man stopper og slår av en prat. Jeg nikker og smiler til de som tar øyekontakt eller som nikker og smiler først og svarer selvsagt hei om noen sier det. Det jeg svarte på var at jeg ikke stopper og snakker med dem og jeg trodde det var det tråden handlet om. Og for ordens skyld: begynner noen å prate eller stille spørsmål om Eine etc. så svarer jeg, det er ikke sånn at jeg overser dem og haster videre ;) Men jeg tar sjeldent initiativ selv til å slå av en prat.

For å utype hva jeg mente med at jeg synes det kan være uhøflig om en fremmed mann stopper og hilser på meg, så synes jeg det er ubehagelig, selv om han har hund. Jeg har hatt litt for mange "uheldige" (for å si det mildt) erfaringer med fremmede menn, så da skygger jeg banen så godt det lar seg gjøre. Mine nærmeste naboer som jeg ser flere ganger om dagen blir det så klart annerledes med.

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Tanken var egentlig bare at det er unaturlig for meg å ikke annerkjenne / hilse folk man ser ofte som man har en klar fellesnevner med. Jeg synes ikke det er rart at ikke alle stopper for å snakke, det er jeg ikke interessert i bestandig selv heller. -Men at man nikker, sier hei og en gang i blant kommer i prat med andre hundeeiere i samme nabolag synes jeg er naturlig (selvfølgelig avhenger det av beliggenhet osv). 

Hvis jeg gikk med barnevogn og 4 dager i uken passerte en annen med barnevogn i samme nabolag, kunne man kanskje hatt akkurat den samme diskursjonen, men jeg går med hund- og derfor er temaet hund :P (ref. opel)

Morro og interessant at det er så mange ulike syn på saken. :)

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Jeg er fra en bygda opprinnelig, så det kan jo være derfor jeg synes det er ekstra rart med denne ikke-hilse-skikken. 

 

 

edit: skriveleif

 

Skrevet
25 minutter siden, Julie Johnsen skrev:

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Ja, der må jeg motsi meg selv litt - for møter jeg andre med Cavalier da er vi bestevenner altså ;)

  • Like 1
Skrevet

Her i nabolaget har Bonita og jeg god kontakt med de fleste som har hund i området. Er så mange hunder og eiere at vi har til og med egen facebookgruppe, og har ofte felles turer og annet sosialt på gang :) Møtes vi tilfeldig utenfor så slår vi følge på lufteturen til hverandre. Nå er de fleste hundene i nabolaget enkle og omgjengelige hunder :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er en hilser! Jeg elsker å si HEI! Det som jeg synes er litt morsomt er at jeg merker stor forskjell bare jeg beveger meg utenfor kommunegrensen til Bergen. 

På fjellene og i nabolaget i  Bergen hilser ingen på meg, men der jeg bodde for et par uker siden (blir vel betegnet som bygden) hilste jeg på alle naboene, problemet var at jeg egentlig ikke visste hvem som var naboene eller bare besøkende, så jeg bare hilste på alle som gikk i gaten "min" :P . Enten jeg kjørte forbi i bil eller gikk forbi. Det er kjempehyggelig og jeg savner det nå når jeg er tilbake til "sentrale strøk", for her er jeg betegnet som en raring. Blir glad innimellom når jeg treffer en hilser da. Jeg må innrømme at nå sjekker jeg først om de er oppsøkende selv før jeg sier HEI.

  • Like 4
Skrevet

Jeg sier hei til de hundeeierne i nabolaget jeg liker - ergo, ikke alt for mange :P 

Ellers hilser jeg egentlig på de fleste som er mottakelige, med hund eller ei. Brukte det også i passeringstrening før. Da sa jeg hei til alle uansett hvor grinete de måtte være :P Funka som bare det på min.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...