Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i nabolag


Julie Johnsen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Og hu skriver: Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Hilsing og nikking er noe mange av oss spesifiserer også. Det er ikke det samme som å stoppe og skravle med alle med hund (eller uten).

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Hadde du hatt en spesiell interesse for bil eller en spesiell Opel så hadde det sikkert vært naturlig å hilse å andre med det samme også :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har I grunn sett på meg selv som ikke oversosial og en smule sjenert. Men når man leser tråder som dette lærere man jo nye ting om seg selv:P Jeg syntes jo det er kjempe trivelig og prate med andre hundeeiere! Og prater alltid om muligheten  byr seg og vi har tid, det er bare hyggelig og morro. Men nå er jeg veldig nysgjerrig av natur da... så det er  spennende med nye folk og hunder. Jeg har ofte blitt stående midt I byen I 30 min og pratet hund med fremmed folk, når jeg har hatt med valpen. Føles ikke unaturlig  det hele tatt. Fokus er jo på hunden uansett,  det handel jo ikke så mye om oss selv.  Jeg har ikke tenkt tanken en gang at noen kan oppfatte meg uhøflig som hilser eller spør om rasen når jeg treffer andre hundeeiere...  :blink::icon_redface:

 

Og etter og ha vært gift med en nordlending I 15 år er det blitt helt naturlig og hilse på folk. .. når man feks er på tur,  om de har hund eller ikke.  Ikke alle som hilser igjen da... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Belgerpia skrev:

Uhøflig?
Jeg mener - om du passerer folk hver dag over lang tid fordi dere er ute i samme ærend så er det vel ikke uhøflig å nikke og si hei? Det er normal folkeskikk det.
Der jeg bor hilser man på alle, men man må ikke alltid stoppe og det er sjelden vi har "hundemøter" på rundene - bikkjene får oppføre seg, men vi slår av noen fraser om været osv. og så tutler vi videre. Ønsker jeg ikke å snakke en dag, så hilser jeg blidt og så snakker jeg med hundene "nå må vi skynde oss" eller noe i den duren. Fungerer fint.
Jeg bor rett nok på et lite sted, men det er forbausende mye folk man aldri har sett før allikevel - men hilse pent, det gjør vi :)
 

Random quote fordi flere nevner det samme.
Men nikk og hei er ikke det samme som at man må stoppe å prate.

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

 

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener med uhøflig? Altså... Et smil og et hei koster så lite, og kan, som mange andre her har sagt, utgjøre hele forskjellen for en person den dagen. 
Jeg har ingen problemer med at fremmede sier hei hvis jeg er ute med hundene eller jeg er i et turområde. En gang har jeg blitt skeptisk og det var da jeg traff på en av de nye landsmenn som prøvde å starte samtalen med "Hello, you pretty! I need girl in my apartment!" for så å begynne å gå etter meg.. 
Da var jeg glad for at jeg hadde Schäfer som ikke var glad i menn... :getlost:
Men utover det har jeg aldri tenkt over at det er ubehagelig eller noe negativt i å hilse. 

Nå har jeg aldri bodd i storby, men synes det virker rart å ikke hilse på de man treffer uansett hvor man bor. 
Men det er vel den der typiske "ugh, byfolk" som gjør seg gjeldende :P 
(Nei, jeg har ikke fordommer mot byfolk, tenkte mer på "kulturforskjellene" ;)

Sånn er det her også :)
Alle hilser med et hei eller et nikk og smil, men det er ikke det samme som at man står og har lange samtaler med alle. 
Det er blitt mer av folk som stopper meg for å prate, men det er jo en av konsekvensene av å ha en hund de fleste verken har sett eller hørt om før. 

Synes egentlig det er ganske koselig jeg at folk faktisk tar seg tid til å legge merke til de rundt seg. 
Det blir jo sett på som et stort samfunnsproblem at folk sitter med nesa i mobilen, går med headset, og mangler totalt interesse for omgivelsene. Så kanskje ikke så rart at enkelte tenker at det er frekt eller rart å si hei? 
Jeg foretrekker i hvert fall å kunne veksle et hei eller et smil med de jeg møter, enten det er i nærmeste by (hvis Haugesund kvalifiserer til det i det store bildet da :lol:), i nabolaget, eller i turområder :) 
Har jeg en skikkelig drittdag så gjør det underverker og snur tankegangen lett :)

 

Jeg tolket også innlegget som at man stopper og slår av en prat. Jeg nikker og smiler til de som tar øyekontakt eller som nikker og smiler først og svarer selvsagt hei om noen sier det. Det jeg svarte på var at jeg ikke stopper og snakker med dem og jeg trodde det var det tråden handlet om. Og for ordens skyld: begynner noen å prate eller stille spørsmål om Eine etc. så svarer jeg, det er ikke sånn at jeg overser dem og haster videre ;) Men jeg tar sjeldent initiativ selv til å slå av en prat.

For å utype hva jeg mente med at jeg synes det kan være uhøflig om en fremmed mann stopper og hilser på meg, så synes jeg det er ubehagelig, selv om han har hund. Jeg har hatt litt for mange "uheldige" (for å si det mildt) erfaringer med fremmede menn, så da skygger jeg banen så godt det lar seg gjøre. Mine nærmeste naboer som jeg ser flere ganger om dagen blir det så klart annerledes med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Tanken var egentlig bare at det er unaturlig for meg å ikke annerkjenne / hilse folk man ser ofte som man har en klar fellesnevner med. Jeg synes ikke det er rart at ikke alle stopper for å snakke, det er jeg ikke interessert i bestandig selv heller. -Men at man nikker, sier hei og en gang i blant kommer i prat med andre hundeeiere i samme nabolag synes jeg er naturlig (selvfølgelig avhenger det av beliggenhet osv). 

Hvis jeg gikk med barnevogn og 4 dager i uken passerte en annen med barnevogn i samme nabolag, kunne man kanskje hatt akkurat den samme diskursjonen, men jeg går med hund- og derfor er temaet hund :P (ref. opel)

Morro og interessant at det er så mange ulike syn på saken. :)

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Jeg er fra en bygda opprinnelig, så det kan jo være derfor jeg synes det er ekstra rart med denne ikke-hilse-skikken. 

 

 

edit: skriveleif

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Julie Johnsen skrev:

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Ja, der må jeg motsi meg selv litt - for møter jeg andre med Cavalier da er vi bestevenner altså ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i nabolaget har Bonita og jeg god kontakt med de fleste som har hund i området. Er så mange hunder og eiere at vi har til og med egen facebookgruppe, og har ofte felles turer og annet sosialt på gang :) Møtes vi tilfeldig utenfor så slår vi følge på lufteturen til hverandre. Nå er de fleste hundene i nabolaget enkle og omgjengelige hunder :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en hilser! Jeg elsker å si HEI! Det som jeg synes er litt morsomt er at jeg merker stor forskjell bare jeg beveger meg utenfor kommunegrensen til Bergen. 

På fjellene og i nabolaget i  Bergen hilser ingen på meg, men der jeg bodde for et par uker siden (blir vel betegnet som bygden) hilste jeg på alle naboene, problemet var at jeg egentlig ikke visste hvem som var naboene eller bare besøkende, så jeg bare hilste på alle som gikk i gaten "min" :P . Enten jeg kjørte forbi i bil eller gikk forbi. Det er kjempehyggelig og jeg savner det nå når jeg er tilbake til "sentrale strøk", for her er jeg betegnet som en raring. Blir glad innimellom når jeg treffer en hilser da. Jeg må innrømme at nå sjekker jeg først om de er oppsøkende selv før jeg sier HEI.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier hei til de hundeeierne i nabolaget jeg liker - ergo, ikke alt for mange :P 

Ellers hilser jeg egentlig på de fleste som er mottakelige, med hund eller ei. Brukte det også i passeringstrening før. Da sa jeg hei til alle uansett hvor grinete de måtte være :P Funka som bare det på min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...