Gå til innhold
Hundesonen.no

Årets påskeegg er til ruging


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Palmesøndag er termin for Foenix, og jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å se hva hun gjemmer på. Foenix er ei fire og et halvt år gammel berner sennenhundtispe, røntget fri for HD og AD, cert

Tusen takk, folkens, dere er gode. Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hv

Seks uker drektig-ish, og her er et ferskt bilde av den vordende mor - puppy-tummy'en synes nå fra alle vinkler, ikke bare når hun ligger på rygg og snorker.

Fy f... Noe så forbaska urettferdig. Stakkars lille som ikke fikk en sjanse til å prøve seg på livet. Og du, SFX, som må tåle slag på slag. Jeg blir så sint og trist på en gang. Stor klem til deg som må reise hodet ditt nok en gang, ta et dypt magadrag og ta livet ved hornene. 
Ta tiden du trenger, det fortjener du. Det krever så mye, knust håp, knust hjerte. Men du kommer til å reise deg nok en gang, for du har den styrken og det engasjementet som er beundringsverdig. Følelsene du har nå beviser det, for du har kjent på de før, og du har klatret deg opp igjen og igjen etter mange tap. Jeg skulle bare ønske du kunne slippe. 

:heart: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen!

Det er et hardt slag i magen og hjertet, og jeg har brannsår under øynene etter å ha tørket tårer og enda flere tårer. Men vi reiser oss opp igjen. Det viktigste nå er Foenix, tross alt - i går var ikke den enkleste dagen for henne, hun måtte opp på soverommet og sjekke valpekassa et par ganger (jeg lar henne gjøre det, tror det gir henne mer ro enn om hun stenges vekk), og hun satt mye tett inntil meg og virket sånn passe betutta. Men det kan jo være at hun merket min sinnsstemning vel så mye også. Jeg har sovet to netter på sofaen, for jeg orker ikke å sove i senga som står inntil valpekassa, og jeg har ikke orket å demontere den enda. Kanskje i morgen...

I dag synes jeg hun er tilbake til sitt vanlige seg, og jeg jobber med å legge planer og gjøre avtaler så vi kommer oss litt ut av huset. Det er veldig tomt her uten den lille, og kalenderen ble også plutselig veldig tom. Men vi karrer oss tilbake.

Jeg er ikke direkte klar for å planlegge nytt kull enda, og jeg har øyeblikk hvor jeg benekter at jeg noen gang kommer til å ha valper igjen. Men gi meg et par uker, så har jeg nok revidert den holdningen.

Takk for omtanken, det er godt å vite at andre forstår hvor trist og urettferdig dette føles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

12890859_10156623911340136_1496462701599

  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

12890859_10156623911340136_1496462701599

Hunder er gode sånn, vi mennesker har jammen litt å lære av de fantastiske dyrene vi deler våre liv med :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...