Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som stopper å venter på deg på tur...ARGH!!.


SAGA
 Share

Recommended Posts

Forrige innlegg forsvant, så prøver igjen.

Hva er det med enkelte folk!?

Gikk tur i ettermiddag. På vei opp en bakke gikk det et par på motsatt side av veien. Vi gikk i samme retning. Når deres hund fikk øye på oss stoppet den opp. Kvinnfolket ble stående å "vente" på oss mens mannen tuslet videre. Hunden hennes drar i gang med mye lyd og min er overhodet ikke vond å be, så han satte også i gang med knurr og bjeff. Jeg tar ham inntil meg og prøver å få sånn noenlunde kontakt med ham.

Når vi så nærmer oss, kommer hun over veien og begynner å gå ved siden av oss på ca 1 meters avstand. Bikkja hennes ligger langflat og brøler å min drar i gang igjen. Jeg ser bare stygt på henne og går raskere. Makan!

Hva skjer / ikke skjer i huet på sånne folk?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss  Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et v

Nope, det er irri også når man har kontroll på egne hunder. At man må ut av den egentlig ganske så brede gangveien hvor det er god plass til å passere, tråkke seg gjennom busker og bed, bare for å kom

Hvis jeg møter sånne er jeg rimelig raskt med å si høyt at de ikke skal hilse, så fint om de gir oss litt plass. Da hanker de som regel inn bikkja,og noen blir litt snurt. Det skjedde vel én gang at j

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tuvane skrev:

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

Fantastisk:no:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter også overraskende mange av dem - og tro meg, jeg viser alle signaler på at jeg ikke vil hilse/passere kliss oppi en annen hund. :P Stopper opp, fokuserer på min egen hund, gir ''på plass''-kommando, går i kanten av veien, unngår øyekontakt og hele pakka. Men, foretrekker de som spør om de kan hilse og lar meg si nei over de som bare slipper hunden bort/i enden av båndet i det minste. 

Lurer på om en del er litt hjernevasket på at sosialisering = hilse på alt og alle, så det ikke faller dem inn at andre ikke er interessert (og det sitter godt at ikke noen form for kroppspråk/unnvikende atferd registreres engang). :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, har opplevd det på ulike måter flere ganger. Selv om jeg er så avvisende at det burde lyse lang vei, så er det altså enkelte som ikke evner å forstå, eller ikke bryr seg om, at vi IKKE vil hilse!

Sosiale antenner er en fin-fin ting.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg møter sånne er jeg rimelig raskt med å si høyt at de ikke skal hilse, så fint om de gir oss litt plass. Da hanker de som regel inn bikkja,og noen blir litt snurt. Det skjedde vel én gang at jeg fikk en sur kommentar om at jeg ødela hunden min ved å holde på sånn. Jaja. :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke opplevd det så veldig mye selv, da jeg stort sett går tur med dyra i skogen hvor de får være løse og da hilser de gjerne på det som måtte komme forbi(av løse hunder så klart). Det er mest sambo som går båndturene med dem, og han har opplevd noen ganger at det kommer folk med hund i mot dem, med sånn HILSEEEEE-blikk. Den ene gangen begynte sambo å rygge vekk fra dama med minihunden mens hun bare fulgte etter. Da lurer jeg på hvordan man kan tro at en fyr som rygger og drar med seg hundene vekk, har lyst til å hilse. Men han måtte altså si høyt "vi vil ikke hilse" før hun stoppet og sa overrasket: Åh?

Men sånn generelt er ikke folk så ille på den der tvangshilsinga her. Kan tenkes det er fordi "lille søte" er flankert av "store skumle". Noen skal plent hilse på alt og alle, uavhengig av hva slags hund det er, men mange er, om enn ikke redde, så litt småskeptisk til schäfertrollet kun basert på rase heller enn opptreden og det skåner oss nok fra en del av tvangshilserne. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfernaboen her var en sånn hilsevalp som de slapp bort til absolutt alt. Nå er hun unghund og de trener avledning med godbit for at hun ikke skal hive seg brølende (jaja, på schæfervis, men skummelt nok for de som ikke kan brølsk) etter alt som går forbi. Så de står fremdeles og  venter på de som passerer, men nå er det for å trene på å ikke bry seg. Jeg skjønner ikke at folk ikke ser sammenhengen. Først lærer du valpen at alt og alle er til for dens skyld og så skal den plutselig ikke bort til noen. Tenk om man kunne lære de små fra dag èn at vi hilser på de vi skal omgåes og resten av verden kan vi egentlig drite i :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

Sånn bare for å sette det på spissen så kan det jo tenkes at vedkommende filmet for å kunne vise atferden til noen som skal hjelpe eller noe i den duren.

Men uansett kjipt å måtte passere noe sånt...

 

Her er hundeeierene skikkelig godt oppdratt så vi opplever aldri det lenger. Opplevde tvertimot en nabo som ville ta følge mens hun øvde jaktfot med hunden sin. Så fikk jeg øvd på at valpen ikke skulle hilse selvom vi tok følge.

 

Men det lønner seg ofte å si ifra på forhånd, jeg pleier å si at vi trener på å ikke hilse på andre hunder feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabolaget her er litt kjipt sånn. Vi har en diger (men heldigvis snill) labrador som alltid går løs en halvmeter foran eieren, han kommer jo bort for å hilse uansett hvor langt unna jeg drar meg meg valpen. Så har vi en schæfer unghund som henger i båndet og brøler mens unggutten som går tur med ham legger seg bakover for å greie å holde dyret. To papilloner som bjeffer fra de kommer ut døra til de går inn igjen og en chihuahua som heldigvis har lært å ikke hilse, bare synd den alltid går sammen med en cocker spaniel som "passer på dama si" og dermed skal bort til alt og alle. Legg til en gammel shih tzu som vil ha avstand mens eieren vil nært og prate og en dvergpincher som skal ta alle hunder han ser. Det gode er at Uno får god trening i å ikke hilse på. Han vil gjerne, trekker i båndet og vil bort til både folk og dyr, men blir mer og mer vant til at vi bare går forbi eller tråkker ut i snøen på leting etter godbiter eller pinner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss :lol:

Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et vann i et ganske populært turområde er alle de voksne menneskene som stirrer måpende på oss og sier gjentakende til hunden sin "Se, han henter tingen, se han henter tingen" eller noe i den dur og mister helt kontroll og oppmerksomhet på hunden sin og faller totalt i staver. Jeg lurer litt på hva som foregår inne i hodene deres da, jeg blir helt fasinert av å se på :lol: Det er jo bare hyggelig at de blir imponerte og jeg trener der for å få forstyrrelser, så det går helt fint, men ja, jeg lurer noen ganger på hva det er som skjer. Menneskelig atferd, altså, rare greier! Jeg blir jo nesten like fasinerte av dem som de blir av Eine :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, SiriEveline skrev:

Sånn bare for å sette det på spissen så kan det jo tenkes at vedkommende filmet for å kunne vise atferden til noen som skal hjelpe eller noe i den duren.

Men uansett kjipt å måtte passere noe sånt...

Ja, jeg tenkte tanken, men det hadde kanskje vært greit å spørre først. :P Jeg måtte passere på et par meters avstand, siden beistet sto med tre meters line og det ikke var mer plass, og det kunne jo hende at min livsfarlige schäfer fant ut at han skulle spise gneldrebikkja, liksom. :P

Ellers synes jeg det er mer irriterende med folk som vil "hilse på", når jeg åpenbart trener.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av dem som stopper opp når vi ser hunder. Frøkna er svært usikker i passeringsituasjon, og selv om vi har kommet så langt at vi kan passere mindre hunder, stopper jeg ofte om det er litt trangt og alltid når det er større hunder.  Håper ikke folk tror jeg er ei sånn crazy hilsedame selv om. :P
Edit; Ser nå at dette avsnittet virker litt suspekt så for å unngå missforståelser: jeg stopper ikke for å hilse altså, stopper da det gjør treningen av passering enklere. Hunden søker lettere kontakt med meg og får ikke stresset seg opp ved en stopp kontra å passere gående.

Har selv svært lite problemer med folk som bare slipper hunden sin bort til min. De fleste enten spør eller ser det an og tar hintet når jeg har kort bånd og ikke søker kontakt. :) Det mest irriterende jeg opplever med andre hunder er folk som også stopper pga. passeringsproblemer med store hunder. Så blir vi stående der da på hver vår kant, en liten stund, før vi begge innser hva den andre driver med. :lol: I og med at jeg har den minste hunden, er det som regel forventet at jeg må gå forbi. For så vidt fair nok, men irriterende likevel. :sleep::P

Endret av CrazyTerrierLady
La til et par, oppklarende setninger.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller når man går helt ut i grøftekanten og får hunden bokstavelig talt i grøfta når man ser de andre nærme seg og eieren tar det som et hint til at man har kjempelyst til at vedkommende skal slakke båndet og slippe hunden til...

Er en hundeeier som gjør meg skikkelig forbanna som vi dessverre ofte møter på tur. Hunden er grei, men altfor voldsom/leken for min hund så det er ubehagelig i møtesituasjoner da hunden alltid er løs eller eieren bare slipper båndet når de ser oss. Har sagt tydelig ifra at det ikke er greit flere ganger og at hunden min blir skremt av det, men denne personen er så sykt frekk og kommer med ironiske kommentarer som "Å, stakkars deg" og "Det må være kjedelig å ha det sånn som deg" osv. Fy flate altså, noen mennesker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poter skrev:

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss :lol:

Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et vann i et ganske populært turområde er alle de voksne menneskene som stirrer måpende på oss og sier gjentakende til hunden sin "Se, han henter tingen, se han henter tingen" eller noe i den dur og mister helt kontroll og oppmerksomhet på hunden sin og faller totalt i staver. Jeg lurer litt på hva som foregår inne i hodene deres da, jeg blir helt fasinert av å se på :lol: Det er jo bare hyggelig at de blir imponerte og jeg trener der for å få forstyrrelser, så det går helt fint, men ja, jeg lurer noen ganger på hva det er som skjer. Menneskelig atferd, altså, rare greier! Jeg blir jo nesten like fasinerte av dem som de blir av Eine :lol:

:lol::lol: ikke ukjent fenomen her i byen faktisk,  dør på meg :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg MÅ stoppe opp, noen ganger, når bikkja får ferten på andres hunder. Jeg VENTER overhodet ikke på folk, jeg håper selvsagt de skal gå en annen veg. Men bikkja mi veier 30 kilo, hun er operert i et bein og hun er sta som et esel. Den eneste måten å håndtere hunde"hangupen" hennes, er å stoppe opp og la de andre passere. Jeg vil ikke hilse på andres hunder, jeg vil bare ha de ferdig passert og borte vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod ikke dette en gang jeg, eller er det jeg som er av de fæle tro? :P Jeg stopper opp på tur sånn hvis vi bare er på rolige rusleturer og alle går fortere en oss. Monti blir så styrete og vil hilse på de som kommer bak, så da slipper jeg de heller forbi så alle kan gå i fred og ro, er det gærent? :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg MÅ stoppe opp, noen ganger, når bikkja får ferten på andres hunder. Jeg VENTER overhodet ikke på folk, jeg håper selvsagt de skal gå en annen veg. Men bikkja mi veier 30 kilo, hun er operert i et bein og hun er sta som et esel. Den eneste måten å håndtere hunde"hangupen" hennes, er å stoppe opp og la de andre passere. Jeg vil ikke hilse på andres hunder, jeg vil bare ha de ferdig passert og borte vekk.

Det er vanlig, det måtte jeg selv nesten alltid i møte med andre hunder selv tidligere med rottweilermix jeg passet, tror neppe det er det som menes her. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel de som åpenbart stopper fordi de mener at hundene deres har rett til å hilse på hunden din. De fleste har vel vært borti dem. De er stort sett ganske lett å skille fra de som stopper for å trene kontakt eller bare greie å holde igjen hunden mens du går forbi.

Jeg har også hatt folk klatrende oppi grøfter etter meg når jeg har gått ut av veien med to småstressa og knurrende hunder for å unngå dem... Tragikomisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, huff da. På morgentur i dag vimet Tinka løs, som hun pleier. Selvfølgelig kom det to andre småttiser av noe slag mot oss og hun styrter bort, for de er jo helt sikkert bestevennene hennes. Jeg roper unnskyld, og hører bare: "Neimen ville du hilse, du da. Såååå koselig :)"  Og tre hunder snurrer og logrer og fjoller i noen sekunder før kula (Tinka) kommer som en strek etter meg. Jeg gadd ikke å gå bort til de andre, men smilte og vinket :)  Vi kan nok oppfattes som grusomt irriterende, når jeg tenker meg om. Ikke kan jeg love å skjerpe meg, heller. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...