Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som stopper å venter på deg på tur...ARGH!!.


Recommended Posts

Skrevet

Forrige innlegg forsvant, så prøver igjen.

Hva er det med enkelte folk!?

Gikk tur i ettermiddag. På vei opp en bakke gikk det et par på motsatt side av veien. Vi gikk i samme retning. Når deres hund fikk øye på oss stoppet den opp. Kvinnfolket ble stående å "vente" på oss mens mannen tuslet videre. Hunden hennes drar i gang med mye lyd og min er overhodet ikke vond å be, så han satte også i gang med knurr og bjeff. Jeg tar ham inntil meg og prøver å få sånn noenlunde kontakt med ham.

Når vi så nærmer oss, kommer hun over veien og begynner å gå ved siden av oss på ca 1 meters avstand. Bikkja hennes ligger langflat og brøler å min drar i gang igjen. Jeg ser bare stygt på henne og går raskere. Makan!

Hva skjer / ikke skjer i huet på sånne folk?!?

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss  Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et v

Nope, det er irri også når man har kontroll på egne hunder. At man må ut av den egentlig ganske så brede gangveien hvor det er god plass til å passere, tråkke seg gjennom busker og bed, bare for å kom

Hvis jeg møter sånne er jeg rimelig raskt med å si høyt at de ikke skal hilse, så fint om de gir oss litt plass. Da hanker de som regel inn bikkja,og noen blir litt snurt. Det skjedde vel én gang at j

Skrevet

Jeg vet ikke, men jeg møter mange av de. Selv når jeg setter med ned for å skjerme og roe ned hunden min står de der og bruker laaaaaang tid forbi og spør om de ikke kan hilse...

  • Like 2
Skrevet

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Tuvane skrev:

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

Fantastisk:no:.

Skrevet

Jeg møter også overraskende mange av dem - og tro meg, jeg viser alle signaler på at jeg ikke vil hilse/passere kliss oppi en annen hund. :P Stopper opp, fokuserer på min egen hund, gir ''på plass''-kommando, går i kanten av veien, unngår øyekontakt og hele pakka. Men, foretrekker de som spør om de kan hilse og lar meg si nei over de som bare slipper hunden bort/i enden av båndet i det minste. 

Lurer på om en del er litt hjernevasket på at sosialisering = hilse på alt og alle, så det ikke faller dem inn at andre ikke er interessert (og det sitter godt at ikke noen form for kroppspråk/unnvikende atferd registreres engang). :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hvis noen stopper for å "venter" så stopper jeg og - og der står jeg til de tar hintet og går videre. Så har du jo de som går veeeeeelig sakte (bevisst, er jeg helt sikker på) sånn at man "tilfeldigvis" skal ta de igjen. De er nesten verre.

  • Like 3
Guest Klematis
Skrevet

Ja, har opplevd det på ulike måter flere ganger. Selv om jeg er så avvisende at det burde lyse lang vei, så er det altså enkelte som ikke evner å forstå, eller ikke bryr seg om, at vi IKKE vil hilse!

Sosiale antenner er en fin-fin ting.

 

Skrevet

Hvis jeg møter sånne er jeg rimelig raskt med å si høyt at de ikke skal hilse, så fint om de gir oss litt plass. Da hanker de som regel inn bikkja,og noen blir litt snurt. Det skjedde vel én gang at jeg fikk en sur kommentar om at jeg ødela hunden min ved å holde på sånn. Jaja. :lol:

  • Like 5
Skrevet

Jeg har ikke opplevd det så veldig mye selv, da jeg stort sett går tur med dyra i skogen hvor de får være løse og da hilser de gjerne på det som måtte komme forbi(av løse hunder så klart). Det er mest sambo som går båndturene med dem, og han har opplevd noen ganger at det kommer folk med hund i mot dem, med sånn HILSEEEEE-blikk. Den ene gangen begynte sambo å rygge vekk fra dama med minihunden mens hun bare fulgte etter. Da lurer jeg på hvordan man kan tro at en fyr som rygger og drar med seg hundene vekk, har lyst til å hilse. Men han måtte altså si høyt "vi vil ikke hilse" før hun stoppet og sa overrasket: Åh?

Men sånn generelt er ikke folk så ille på den der tvangshilsinga her. Kan tenkes det er fordi "lille søte" er flankert av "store skumle". Noen skal plent hilse på alt og alle, uavhengig av hva slags hund det er, men mange er, om enn ikke redde, så litt småskeptisk til schäfertrollet kun basert på rase heller enn opptreden og det skåner oss nok fra en del av tvangshilserne. 

  • Like 2
Skrevet

Schæfernaboen her var en sånn hilsevalp som de slapp bort til absolutt alt. Nå er hun unghund og de trener avledning med godbit for at hun ikke skal hive seg brølende (jaja, på schæfervis, men skummelt nok for de som ikke kan brølsk) etter alt som går forbi. Så de står fremdeles og  venter på de som passerer, men nå er det for å trene på å ikke bry seg. Jeg skjønner ikke at folk ikke ser sammenhengen. Først lærer du valpen at alt og alle er til for dens skyld og så skal den plutselig ikke bort til noen. Tenk om man kunne lære de små fra dag èn at vi hilser på de vi skal omgåes og resten av verden kan vi egentlig drite i :)

  • Like 4
Skrevet
11 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

Sånn bare for å sette det på spissen så kan det jo tenkes at vedkommende filmet for å kunne vise atferden til noen som skal hjelpe eller noe i den duren.

Men uansett kjipt å måtte passere noe sånt...

 

Her er hundeeierene skikkelig godt oppdratt så vi opplever aldri det lenger. Opplevde tvertimot en nabo som ville ta følge mens hun øvde jaktfot med hunden sin. Så fikk jeg øvd på at valpen ikke skulle hilse selvom vi tok følge.

 

Men det lønner seg ofte å si ifra på forhånd, jeg pleier å si at vi trener på å ikke hilse på andre hunder feks.

  • Like 1
Skrevet

Nabolaget her er litt kjipt sånn. Vi har en diger (men heldigvis snill) labrador som alltid går løs en halvmeter foran eieren, han kommer jo bort for å hilse uansett hvor langt unna jeg drar meg meg valpen. Så har vi en schæfer unghund som henger i båndet og brøler mens unggutten som går tur med ham legger seg bakover for å greie å holde dyret. To papilloner som bjeffer fra de kommer ut døra til de går inn igjen og en chihuahua som heldigvis har lært å ikke hilse, bare synd den alltid går sammen med en cocker spaniel som "passer på dama si" og dermed skal bort til alt og alle. Legg til en gammel shih tzu som vil ha avstand mens eieren vil nært og prate og en dvergpincher som skal ta alle hunder han ser. Det gode er at Uno får god trening i å ikke hilse på. Han vil gjerne, trekker i båndet og vil bort til både folk og dyr, men blir mer og mer vant til at vi bare går forbi eller tråkker ut i snøen på leting etter godbiter eller pinner.

  • Like 1
Skrevet

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss :lol:

Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et vann i et ganske populært turområde er alle de voksne menneskene som stirrer måpende på oss og sier gjentakende til hunden sin "Se, han henter tingen, se han henter tingen" eller noe i den dur og mister helt kontroll og oppmerksomhet på hunden sin og faller totalt i staver. Jeg lurer litt på hva som foregår inne i hodene deres da, jeg blir helt fasinert av å se på :lol: Det er jo bare hyggelig at de blir imponerte og jeg trener der for å få forstyrrelser, så det går helt fint, men ja, jeg lurer noen ganger på hva det er som skjer. Menneskelig atferd, altså, rare greier! Jeg blir jo nesten like fasinerte av dem som de blir av Eine :lol:

  • Like 7
Skrevet
23 minutter siden, SiriEveline skrev:

Sånn bare for å sette det på spissen så kan det jo tenkes at vedkommende filmet for å kunne vise atferden til noen som skal hjelpe eller noe i den duren.

Men uansett kjipt å måtte passere noe sånt...

Ja, jeg tenkte tanken, men det hadde kanskje vært greit å spørre først. :P Jeg måtte passere på et par meters avstand, siden beistet sto med tre meters line og det ikke var mer plass, og det kunne jo hende at min livsfarlige schäfer fant ut at han skulle spise gneldrebikkja, liksom. :P

Ellers synes jeg det er mer irriterende med folk som vil "hilse på", når jeg åpenbart trener.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg er en av dem som stopper opp når vi ser hunder. Frøkna er svært usikker i passeringsituasjon, og selv om vi har kommet så langt at vi kan passere mindre hunder, stopper jeg ofte om det er litt trangt og alltid når det er større hunder.  Håper ikke folk tror jeg er ei sånn crazy hilsedame selv om. :P
Edit; Ser nå at dette avsnittet virker litt suspekt så for å unngå missforståelser: jeg stopper ikke for å hilse altså, stopper da det gjør treningen av passering enklere. Hunden søker lettere kontakt med meg og får ikke stresset seg opp ved en stopp kontra å passere gående.

Har selv svært lite problemer med folk som bare slipper hunden sin bort til min. De fleste enten spør eller ser det an og tar hintet når jeg har kort bånd og ikke søker kontakt. :) Det mest irriterende jeg opplever med andre hunder er folk som også stopper pga. passeringsproblemer med store hunder. Så blir vi stående der da på hver vår kant, en liten stund, før vi begge innser hva den andre driver med. :lol: I og med at jeg har den minste hunden, er det som regel forventet at jeg må gå forbi. For så vidt fair nok, men irriterende likevel. :sleep::P

Endret av CrazyTerrierLady
La til et par, oppklarende setninger.
  • Like 1
Skrevet

Eller når man går helt ut i grøftekanten og får hunden bokstavelig talt i grøfta når man ser de andre nærme seg og eieren tar det som et hint til at man har kjempelyst til at vedkommende skal slakke båndet og slippe hunden til...

Er en hundeeier som gjør meg skikkelig forbanna som vi dessverre ofte møter på tur. Hunden er grei, men altfor voldsom/leken for min hund så det er ubehagelig i møtesituasjoner da hunden alltid er løs eller eieren bare slipper båndet når de ser oss. Har sagt tydelig ifra at det ikke er greit flere ganger og at hunden min blir skremt av det, men denne personen er så sykt frekk og kommer med ironiske kommentarer som "Å, stakkars deg" og "Det må være kjedelig å ha det sånn som deg" osv. Fy flate altså, noen mennesker...

Skrevet
2 timer siden, Poter skrev:

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss :lol:

Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et vann i et ganske populært turområde er alle de voksne menneskene som stirrer måpende på oss og sier gjentakende til hunden sin "Se, han henter tingen, se han henter tingen" eller noe i den dur og mister helt kontroll og oppmerksomhet på hunden sin og faller totalt i staver. Jeg lurer litt på hva som foregår inne i hodene deres da, jeg blir helt fasinert av å se på :lol: Det er jo bare hyggelig at de blir imponerte og jeg trener der for å få forstyrrelser, så det går helt fint, men ja, jeg lurer noen ganger på hva det er som skjer. Menneskelig atferd, altså, rare greier! Jeg blir jo nesten like fasinerte av dem som de blir av Eine :lol:

:lol::lol: ikke ukjent fenomen her i byen faktisk,  dør på meg :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg MÅ stoppe opp, noen ganger, når bikkja får ferten på andres hunder. Jeg VENTER overhodet ikke på folk, jeg håper selvsagt de skal gå en annen veg. Men bikkja mi veier 30 kilo, hun er operert i et bein og hun er sta som et esel. Den eneste måten å håndtere hunde"hangupen" hennes, er å stoppe opp og la de andre passere. Jeg vil ikke hilse på andres hunder, jeg vil bare ha de ferdig passert og borte vekk.

Skrevet

Jeg forstod ikke dette en gang jeg, eller er det jeg som er av de fæle tro? :P Jeg stopper opp på tur sånn hvis vi bare er på rolige rusleturer og alle går fortere en oss. Monti blir så styrete og vil hilse på de som kommer bak, så da slipper jeg de heller forbi så alle kan gå i fred og ro, er det gærent? :P 

  • Like 2
Skrevet
7 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg MÅ stoppe opp, noen ganger, når bikkja får ferten på andres hunder. Jeg VENTER overhodet ikke på folk, jeg håper selvsagt de skal gå en annen veg. Men bikkja mi veier 30 kilo, hun er operert i et bein og hun er sta som et esel. Den eneste måten å håndtere hunde"hangupen" hennes, er å stoppe opp og la de andre passere. Jeg vil ikke hilse på andres hunder, jeg vil bare ha de ferdig passert og borte vekk.

Det er vanlig, det måtte jeg selv nesten alltid i møte med andre hunder selv tidligere med rottweilermix jeg passet, tror neppe det er det som menes her. :) 

Skrevet

Problemet er vel de som åpenbart stopper fordi de mener at hundene deres har rett til å hilse på hunden din. De fleste har vel vært borti dem. De er stort sett ganske lett å skille fra de som stopper for å trene kontakt eller bare greie å holde igjen hunden mens du går forbi.

Jeg har også hatt folk klatrende oppi grøfter etter meg når jeg har gått ut av veien med to småstressa og knurrende hunder for å unngå dem... Tragikomisk.

  • Like 1
Skrevet

De som stopper, trekker litt ut til siden og får hunden i sitt med kontakt f.eks. er jo noe annet - det skjønner man er trening. Når dyret står og drar ukontrollert i båndet og garantert kommer til å "overfalle" min hund når vi passerer, derimot...

  • Like 1
Skrevet

Haha, huff da. På morgentur i dag vimet Tinka løs, som hun pleier. Selvfølgelig kom det to andre småttiser av noe slag mot oss og hun styrter bort, for de er jo helt sikkert bestevennene hennes. Jeg roper unnskyld, og hører bare: "Neimen ville du hilse, du da. Såååå koselig :)"  Og tre hunder snurrer og logrer og fjoller i noen sekunder før kula (Tinka) kommer som en strek etter meg. Jeg gadd ikke å gå bort til de andre, men smilte og vinket :)  Vi kan nok oppfattes som grusomt irriterende, når jeg tenker meg om. Ikke kan jeg love å skjerpe meg, heller. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...