Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktive/krevende hunderaser


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Jeg merker det ved at det blir mye mas dersom det er roligere dager enn det pleier, og at hunden tydelig kjeder seg hvis det er lenge siden vi har gjort hjernetrimgreier. Det blir mer "trykking" på meg, hvis du skjønner hva jeg mener. 

Det er godt mulig at vi har lagt opp til en del av det selv, ved å ha tatt med hunden på en del kurs og treninger og å gå relativt lange turer til samme tid hver dag. Likevel tror jeg at det er noe som akkurat dette individet av denne rasen også krever. Spesielt som unghund.

Jeg har en belger, forresten. Det var et bevisst valg. Vi ville ha en hund som får oss opp av sofaen, som er barnslig hele livet og som egner seg til det meste av hundesport som vi skulle få lyst til å prøve. Hadde egentlig tenkt agility, men det har ikke blitt alt for mye av det så langt. 

Om jeg hadde valgt rasen igjen? Ja og nei. Jeg elsker belgere og synes de er verdens kuleste hunder, og det er så mye artig vi kan gjøre sammen. Men jeg er også litt sofagris, eller kanskje helst skapfriskus som kommer meg ut fordi hunden min krever det. Noen ganger (les: når det blåser og regner sidelengs) hadde det vært veldig behagelig å ha en litt mer bedagelig hund. Tror likevel at jeg hadde valgt dem igjen fordi jeg er litt raseentusiast med dårlig fantasi - hva ellers skal vi velge, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har golden etter jaktlinjer :) Fordelen må være at han alltid vil være med på alt. Alltid. Han kan jobbe lenge og han trenger ikke store tiden for å hente seg inn igjen. Han kan være med på flere timers skogstur på formiddagen og allikevel vil han fryktelig gjerne være med på ting på ettermiddagen også :) Åpenbare fordeler er jo også at han fungerer godt til det jeg vil trene, LP. Mye morsommere å jobbe med enn de som ikke er like "på". 

Ulempene må jo være at han også derfor trenger litt mer enn roligere hunder. Det merkes også GODT på første turen hver dag at han er en hund med mye energi, for maken til gal energibombe skal man lete lenge etter. Han lander heldigvis ganske fort :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har schäfer etter brukslinjer. Hun er nå voksen og har roet seg betraktelig med masing og sånt når det kommer til aktivitet. Hun tåler fint ro-dager og kan ligge og sove en hel dag om det skulle være nødvendig. Pr. nå er igrunnen whippeten på 10 mnd. mer krevende. Får hun ikke turen hun er vant med, eller for lite aktivitet en dag, så blir hun rastløs og trippete/masete.

Men klart, jeg kjøpte jo schäferen for å bruke henne aktivt. Min treningsmotivasjon svinger en del, men når det er litt labert på treningsfronten, så går vi desto mer tur, så hun blir stort sett fornøyd. Hun blir ikke sliten, det er lite poeng i å prøve å slite henne ut. Men hun blir fornøyd ;) 

Jeg kommer nok til å velge rasen igjen, det er en flott rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute:

De har mye energi og gir seg ikke. Utømmelige og utrolig flinke på å spare på kreftene samtidig. Mine blir rastløse og utålmodige av rolige dager. De krever fysisk aktivitet og trening. Det holder ikke å gi de hodebry, der blir de lei før de blir slitne. 

Deres aktivitetsnivå, styrke og utholdenhet passer meg perfekt. Elsker å være ute med de og finne på ulike aktiviteter og trening. Den ultimate turkameraten og treningskompisen. Malamuten har kommet for å bli hos oss. Vi planlegger flere etterhvert :)

Det slitsomme er at de krever mye selv om man er syk eller skade. De blir fort utålmodige og slitsomme å ha med å gjøre. Den største ulempen er at de er for sterke og krevende til at folk flest vil passe de. Ihvertfall to av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker det på stirring, og at de spretter opp med en gang jeg reiser meg fra stolen. Har Aussie, flere av de, og selv om de blir roligere med alderen, og det er stor variasjon på linjene så krever den sin de av hodetrim i løpet av en uke. Heldigvis! Jeg elsker å trenehund, så hadde jeg fått en Aussie uten lyst til å trene lydighet/spor/rundering OFTE så hadde jeg byttet rase- Nå har jeg hatt rasen siden 1998, det var ett bevisst valg- ville ha lydighetshund (hadde Boxer og ville "opp og fram" ) og har enda ikke byttet, så tviler det kommer til å skje ;)

Turer blir bare "brannslokning" her må det hjernetrim til før de er fornøyde- men da ER de fornøyde også og kan ligge å sove en hel dag etter en skikkelig dag i skogen.

Bakdelen er når jeg har dager som jeg ikke er i form, og de kun får kortere turer/løping løs på tomten, da blir de etterhvert mye stirring. Men litt hjernetrim hjelper på det meste :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nuka skrev:

Dere som har en hund av en rase som er kjent for å være krevende/aktiv, hvordan merker DU dette, positivt/negativt? 

Var det et bevisst valg, hvorfor, og ville du valgt rasen igjen? Vil gjerne høre litt om deres tanker! :)

Tja, jeg merker egentlig ikke noe negativt av det. Først hadde jeg jo malamuter, de ble alt for late for min smak. Dvs, de var jo gjerne med på tur og jobbet gjerne, men de har liksom litt sparebluss samtidig og for meg som bedre liker sprint og fart enn langdistanse rolig tung jobbing så ble det helt feil. Inne var de jo omtrent like krevende som en stein, de lå strødd uansett og reagerte ikke om folk reiste seg og skulle gjøre noe og maste vell aldri, samme hvor mange rolige dager det ble. Nå er det ikke så utbredt med rolige dager her sånn sett, men det hendte jo. Veldig behagelige sånn sett da. Men en rase jeg ihvertfall synes er veldig opphypet mtp hvor kravstore de er ifht aktivitet.

Nå har vi en malle og to hollendere i hus, fra brukslinjer, de er jo en helt annen type hund da, uansett energinivå så sover de mye lettere, spretter opp med en gang det kanskje skjer noe, fotfølger deg over alt i huset (om de får lov) osv, men her også er det lite mas, de tåler rolige dager fint, og de tåler middels rolige dager over tid fint, de tåler lite hjernetrim over tid fint om det bare blir tur en stund, og har generelt en veldig fin avknapp. Det sagt så vet jeg at en del av disse rasene har veldig mye stress og dårlig avknapp og de er kanskje ikke alltid like kjekke å ha i hus, men det har jo egentlig ikke noe med motor eller arbeidskapasitet å gjøre. 

Pluss med aktiv hund, de er enkle å aktivisere, de er med på alt, liker alt, de gir alt hele tiden og jeg liker intensiteten og motivasjonen de har. 

Minus jeg har ingen egentlig, som sagt er de veldig tilpassningsdyktige og tåler rolige dager også om man har behov for det. Mallen her er jo litt utypisk og lat og hun krever nok minst sånn egentlig, men hun er den vanskeligste å aktivisere nettopp fordi hun ikke gidder hva som helst. Jeg hadde tatt 3 av vims (hollender) eller annen aktiv hund fremfor en av varga (mallen) any day. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Malamuten skrev:

Tja, jeg merker egentlig ikke noe negativt av det. Først hadde jeg jo malamuter, de ble alt for late for min smak. Dvs, de var jo gjerne med på tur og jobbet gjerne, men de har liksom litt sparebluss samtidig og for meg som bedre liker sprint og fart enn langdistanse rolig tung jobbing så ble det helt feil. Inne var de jo omtrent like krevende som en stein, de lå strødd uansett og reagerte ikke om folk reiste seg og skulle gjøre noe og maste vell aldri, samme hvor mange rolige dager det ble. Nå er det ikke så utbredt med rolige dager her sånn sett, men det hendte jo. Veldig behagelige sånn sett da. Men en rase jeg ihvertfall synes er veldig opphypet mtp hvor kravstore de er ifht aktivitet.

Må kommentere her. Vi har utrolig forskjellige malamuter! Mine piper, går rundt urolige, uler og maser om de ikke får det de skal. Mer enn en dag med ro er slitsomt for oss og naboene. Nå har jeg en svært aktiv malamute, og en som veldig gjerne henger seg på det. De jeg kjenner som bruker malamutene sine mye, opplever jeg som like krevende og masete om det blir lang tid med ro. Det går nok mye på linjer :) Jeg foretrekker helt klart linjene med futt. Det er det det blir her fremover.

Må legge tid noe mer: min ene er ekstra slitsom på rolige dager fordi hun spretter opp for action med det samme jeg reiser meg. Har jobba veldig med "legg deg" for at det skal være greit å ha henne inne for å slappe av. Hun får forventninger bare jeg ser bort på henne.. Ute i hundegården er det full ståhei om jeg går mot boden med seler og bånd. Hun er nå 3 år, og vi jobber daglig med ro og at hun ikke skal bråke når hun tror noe er på gang. Men hun er en utrolig kul hund! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en border collie. Nå har jeg vært veldig opptatt av ro fra han var liten, og vi har hele tiden hatt (og har) med vilje rolige dager hvor det ikke skjer noen ting annet enn tissing i hagen. Rett og slett fordi jeg vil ha en hund som takler rolige dager. Og det går helt fint. Han ligger og sover inne, evt tusler litt rundt for seg selv. Merker veldig lite til ham inne. Frem til jeg evt spør om noe. Da er det full guffe, og han selger sjela si for en tom dorull.

Ute, derimot, er det noe annet enn inne. Han har alltid masse energi og er sprudlende og ivrig, uansett hva jeg ber om. Har vi hatt en rolig dag eller to, merker jeg dette tydelig ute ved at han er mer ekorn på speed. Hender han kan være litt slitsom de første minuttene, så roer det seg.

Jeg elsker iveren og entusiasmen hans. Uansett om vi skal trene lydighet, triks, gå tur i skogen, kjøre bil, dra på besøk, trene agility, gjete osv, er han helt med. Han vil helst være med på absolutt alt, hele tiden. Agility er vår store lidenskap, og han blir aldri lei. Eneste som stopper oss her er en smule dårlig kondis [emoji28]

Tømmer jeg ham helt til han ligger rett ut og peser, ligger han til lading et kvarters tid, så er han klar igjen.

At det ble border collie var et veldig bevisst og nøye gjennomtenkt valg, og jeg har ikke angret et sekund. Jeg planlegger nr 2 i løpet av et par år (forhåpentligvis), og det blir også en border collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Må kommentere her. Vi har utrolig forskjellige malamuter! Mine piper, går rundt urolige, uler og maser om de ikke får det de skal. Mer enn en dag med ro er slitsomt for oss og naboene. Nå har jeg en svært aktiv malamute, og en som veldig gjerne henger seg på det. De jeg kjenner som bruker malamutene sine mye, opplever jeg som like krevende og masete om det blir lang tid med ro. Det går nok mye på linjer :) Jeg foretrekker helt klart linjene med futt. Det er det det blir her fremover.

Nja, hannen jeg hadde var det ganske mye futt i, tispa var egentlig ganske rolig fra dag en (men uansett en bra arbeidshund), men selv hollenderunghunden (fra noen av de heftigste hollenderlinjene som er) som er helt vill i flettene tåler rolige dager uten å plage naboer eller oss så jeg tror nok det er andre ting enn arbeidslyst som er årsak der. Dårligere avknapp, lettere for stress, annet hundehold(mine mutter bodde jo inne) eller hva vet jeg. At det er forskjell på linjer er jeg altså ikke i tvil om, men jeg tviler på at det er mer futt i en malamute, selv fra de heftigste linjene enn mange bruks maller/hollendere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund av brukslinjer.

Et veldig bevist valg, etter å ha drømt om den lenge siden jeg be introdusert for den som liten jentunge da min tidligere stefar drev med hund og hadde rasen. Jeg vippet mellom det og BC, men landet på GSD ettersom jeg hadde en BC-blanding fra før, og var usikker på om det egnet seg med to veldig gjetende-hunder på det tidspunktet.

Jeg valgte rasen ettersom jeg ønsket å bruke hunden aktivt til noe, da konkurranse. Drevet mange år med agility med blandingen (enda relativt aktiv, men ikke på samme nivå pga alder på hunden), men hva som blir vår greie er jeg enda ikke helt sikker på. Ser ut som en lovende agility-hund faktisk, selv om jeg var forberedt på at hun ikke ville bli det pga rasen. Men jeg ønsker å utforske sportene bruks og IPO noe mer med henne, siden blanding ikke egnet seg helt til dette. Så får vi se hva fremtiden bringer!

Forøvrig merker jeg jo at det er en helt annen type hund enn hva jeg er vandt med. Når jeg har trent og delt liv med samme hund i 9 år, før hun kom i hus, merker jeg hvor "lite" jeg "kan" og erfaring jeg egentlig har - altså jeg har enda MASSE å lære! Trass i at jeg er nærmest oppvokst med rasen og den dermed ikke er helt ukjent for meg, er det noe helt annet enn å faktisk ha en selv. HUn blir 2 år i Mai, og er enda ikke helt voksen - det merkes ettersom rolige dager er dager hvor hun er maete, høy energi og overalt. Noe slitsomt, spesielt siden livet mitt er... Tja, går litt opp og ned hvis jeg kan si det slik (ønsker ikke å legge ut for mye privat offentlig). Treningsmotivasjonen går derfor litt opp og ned dessverre. Men jeg både håper og tror det er noe som vil roe seg ned etterhvert som hun blir litt eldre nå, dette med rolige dager. Det er liksom ikke overdramatsik for å si det sånn, og går helt greit med rolige dager. Men jeg får aldri slitt henne ut, men til hun kommer til et punkt hvor hun er fornøyd. Jeg har trent og fokusert på ro fra dag 1.

Men hun er med på alt. Riktignok må har vi enda mye å lære fra hverandre; jeg som kun har hatt 1 hund tidligere å trene og lære av/med. Men når vi finner de riktige knappene og forstår hverandre, er det en drøm! Og det elsker jeg. Hun elsker å jobbe og arbeide, trass si litt ufokus noen ganger, men er en trenings-sak det. Men det jeg elsker aller mest med henne er at trass i irritasjonen mellom oss noen ganger, føler jeg hun passer meg perfekt, og passer perfekt inn i livet mitt :heart: Hun har en fantastisk personlighet, og hun og jeg bare klikker bra sammen. Kan ikke ha en regnbue uten litt regn først, heter det. Jeg verken stresser eller rusher når det gjelder dette med trening, og gråter nesten en skvett når jeg innser at jeg har (forhåpentligvis) denne hunden ved min side i mange år fremover.

Jeg ender nok opp med denne rasen igjen. Men om det blir neste hund, vet jeg ikke. Men hun blir garantert ikke den siste Schäferhunden i mitt eie, for rasen står meg nærmest hjertet mitt. Og jeg angrer ikke et sekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Nja, hannen jeg hadde var det ganske mye futt i, tispa var egentlig ganske rolig fra dag en (men uansett en bra arbeidshund), men selv hollenderunghunden (fra noen av de heftigste hollenderlinjene som er) som er helt vill i flettene tåler rolige dager uten å plage naboer eller oss så jeg tror nok det er andre ting enn arbeidslyst som er årsak der. Dårligere avknapp, lettere for stress, annet hundehold(mine mutter bodde jo inne) eller hva vet jeg. At det er forskjell på linjer er jeg altså ikke i tvil om, men jeg tviler på at det er mer futt i en malamute, selv fra de heftigste linjene enn mange bruks maller/hollendere.

Mener ikke at en mutt og en hollender kan sammenliknes, de er totalt ulike hunder :) men at malamuten er en rase som går under "aktiv rase" mener jeg absolutt. Men de skal ha en god av og på knapp. Mine har det til vanlig, men ikke når det blir flere roligere dager på rad. De bor både inne og ute. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Malamuten skrev:

Tja, jeg merker egentlig ikke noe negativt av det. Først hadde jeg jo malamuter, de ble alt for late for min smak. Dvs, de var jo gjerne med på tur og jobbet gjerne, men de har liksom litt sparebluss samtidig og for meg som bedre liker sprint og fart enn langdistanse rolig tung jobbing så ble det helt feil. Inne var de jo omtrent like krevende som en stein, de lå strødd uansett og reagerte ikke om folk reiste seg og skulle gjøre noe og maste vell aldri, samme hvor mange rolige dager det ble. Nå er det ikke så utbredt med rolige dager her sånn sett, men det hendte jo. Veldig behagelige sånn sett da. Men en rase jeg ihvertfall synes er veldig opphypet mtp hvor kravstore de er ifht aktivitet.
 

Er ganske enig i denne. Vi merker stor forskjell før og etter aktivitet. Han er mer behagelig etter aktivitet men han ligger som et slakt inne uansett egentlig. Men han er veldig på når vi er med på noe. Ennå valp så mye kan skje og han blir jo fortere utslitt nå enn han vil bli med alderen men jeg liker det slik jeg og kjenner meg veldig igjen i det du skriver ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pointer går under som aktiv rase vil jeg tro? I såfall, så kjøpte jeg bevist en pointer for agility og jakt. Har hatt en god del erfaring med de tidligere da jeg har hatt en pointerblanding og pappa har pointere, og det generelt er masse fuglehunder i slekta mi :)

Jeg har vært sjukt nøye med ro med dem som valper, og det har jeg igjen mye for senere merker jeg. Tundra er ikke en hund man merker mye til hjemme. Da ligger ho å sover for det meste, hender ho står i vinduet å holder utkikk. Men ellers takler ho fint 1-2 dager i ro inne. Men skal ikke nekte for atter jeg merker det når vi kommer ut, da er det bånn gass hele veien! Ho løper jo lett over 1 mil innen jeg har gått 3km liksom.. 

Vil så definitivt appsolutt ha en pointer senere også. En helt perfekt for min smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en alaska husky og en puli. 

De er krevende på hver sin måte , men ikke fryktelig krevende føler jeg. 

Pulien krever å få utfordret hodet sitt jevnlig , hvis ikke får hun fluer i huet og satser hardt på vokterjobben.  Hun virker ikke synlig rastløs,  men hun blir altså mer krevende på andre ting og gir seg selv litt mye ansvar.  Hun er enkel å trene fysisk fordi hun kan være løs og gjerne løper 14 runder på jordet . 

Huskyen blir rastløs hvis han ikke får jobbet fysisk. Han tåler et par dager med lite aktivitet,  mer enn det og han blir veldig rastløs inne  til tross for at han leker mye med pulien.  Han krever ikke timevis med tur for å roe seg akkurat,  så det er ikke store jobben å holde han fornøyd.  1 times tid hvor han trekker alt han kan i mens jeg går bak og bremser med hoftebeltet holder lenge . Eller en tur med kløv eller på ski. 

Om sommeren krever han next to nada.  Da går han i dvale.  At pulien leker med han holder. 

 

Puli var et bevisst valg,  huskien bare kom ... Men vi er mye ute i skog og mark , sånn sett passer muligens huskyen vår livstil bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare legge til, i tilfelle jeg missforsto litt av startinnlegget, for jeg føler at både malamute, malle og hollender er krevende raser på hver sin måte, men det er ikke så mye på aktivitet jeg føler at de er krevende. Det som er/kan være krevende er mer å holde kontroll på dem. Malle/hollender har jo mye vokt feks som man må passe på, Dårlig gemytt hos mange som gjør at man får mer å passe på, mye jaktinnstinkter ofte osv. Og litt det samme med mutten, de har jo ikke vokt eller skarphet, men de også har jo mye jakt, de er selvstendige, de liker ikke alltid andre hunder av samme kjønn (og de er svære og kan gjøre stor skade om det blir klammeri), men ellers er de enkle og greie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt dobermann, og det er i mine øyne en krevende rase.  Jeg la merke til det pga aktivitetsnivået og hvor "på" hunden er. Det er et stressnivå som ligger under der som kan være vanskelig å holde i sjakk. De vil gjerne bruke hodet en god del, for å være tilfreds, noe jeg personlig syns ble utfordrende. (pga interesse rett og slett). Så er det spreke hunder, liker å trimme, så det nytter ikke være lat :P  Utfordringen med rasen er hvis man ikke klarer å stimulere dem nok, kan det bli stress og adferdsproblemer ut av det.

Jeg vil ikke ha rasen igjen, fordi den ikke passer min livsstil.

Nå har jeg greyhound, og ja jeg syns det også er aktive hunder, men ikke krevende. De krever mer ren fysisk aktivitet, noe som for meg, er lettere å gi enn mental stimuli.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Nuka skrev:

Dere som har en hund av en rase som er kjent for å være krevende/aktiv, hvordan merker DU dette, positivt/negativt? 

Var det et bevisst valg, hvorfor, og ville du valgt rasen igjen? Vil gjerne høre litt om deres tanker! :)

Jeg har en Australsk Kelpie. Jeg merker det på dager slik som nå, hvor jeg er syk og sengeliggende, så merkes det at det er en hund som krever mer aktivitet enn eks Papillonen jeg har. Papillonen kunne lagt i sengen med meg i flere dager og virkelig foretrekt det, mens kelpien veldig gjerne vil ut å få litt aktivitet. Hun maser ikke, men hun leker en del for seg selv. 

Innendørs til vanlig merkes det ikke stort. Kelpien har en super avknapp og slår seg til ro alle steder. Men utendørs er det stor forskjell. Da er kelpien på 100 %. Det finnes liksom ingen mellom ting. Hun er full fart rundt, løper, leker, finner pinner osv. Mens papillonen kanskje bare tripper avgårde. Mange som er med oss på tur som ikke er hundevandte lurer på hvor gal kelpien er innendørs når hun er slik ute :lol: De tror meg ikke når jeg sier at hun sover og er en stor kosegris inne. 

Begge hundene er veldig på når de jobber, men kelpien har bedre utholdenhet, og lærer enda kjappere. Det skal ikke mange repetisjonene til før hun kan det. En veldig stor fordel. Kelpien er like klar for full action dagen etter en dag med stor akvititet, mens papillonen gjerne kan ta en dag med ro om vi har vært veldig aktive dagen før. En fordel og en ulempe, kommer an på om jeg ønsker mye aktivitet den dagen eller ikke.

Det var et bevisst valg da jeg ønsket en rase som var mer utholden i treningssammenheng. Jeg angrer ikke et sekund :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har en hund av en rase som er kjent for å være krevende/aktiv, hvordan merker DU dette, positivt/negativt? 

Var det et bevisst valg, hvorfor, og ville du valgt rasen igjen? Vil gjerne høre litt om deres tanker! [emoji4]

Jeg har en flat coated retriever. Jeg var vant til cavalier fra før, så i begynnelsen merket jeg stor forskjell ved at hun raskt ble rastløs om hun ikke fikk løpt litt hver dag f.eks.

Nå som jeg har hatt henne i litt over tre år, så har vi tilpasset oss hverandre, og jeg synes ikke hun krever mer enn jeg hadde forventet. (Og det er selvfølgelig mer slitsomt i valpe/unghund perioden)

Synes det er veldig deilig at hun holder lenge under trening, og hun holder på turer uansett hvor langt og lenge vi går.

Det var ett helt bevisst valg og kjøpe seg flat, og jeg kunne ikke tenke meg noen bedre rase :)

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva som skulle være negativt med å ha aktive hunder, jeg :P De må jo kunne oppføre seg fordet, liksom. Selv om et vanlig slipp for hygenen betyr minst 4-5 mil i intenst sporarbeid etter et dyr som lukter mindre enn en fingernegl, og som i tillegg legger sjela si i å rundlure bikkja, så er det ikke noe mas på dager uten jakt. Det er jo tross alt flest av dem ila året. Både hare og rådyrhundene får selvsagt mosjon ellers, men det blir bare løpetrening hvor de ikke får brukt hodet, og det gjør dem strengt tatt mer rastløse, enn dager hvor det ikke skjer en dritt :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke dalmatiner lengre, men min krevde ihvertfall veldig mye fysisk for å være fornøyd, fikk han ikke det ommøblerte han leiligheta. Det gjorde han egentlig fram til han ble borte.

Borzoiene er enklere sjeler. De krever ingenting (bortsett fra ene russern, hu hylskriker :P), men de blir veldig, veldig deppa og passifiserte om de ikke får gått noen timer på tur hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

22 timer siden, Nuka skrev:

Dere som har en hund av en rase som er kjent for å være krevende/aktiv, hvordan merker DU dette, positivt/negativt? 

Var det et bevisst valg, hvorfor, og ville du valgt rasen igjen? Vil gjerne høre litt om deres tanker! :)

Tja, Australian Shepherd skal jo gå som krevende da. Om hu kjeder seg for mye, så blir hun mer maste og det kommer mer lyd. Hun han rett og slett bli ei gneldrebøtte. Jeg er glad i å trene hund, så rasen var et bevisst valg, da jeg villle ha en hund som ville være med. Nå har jeg aldri synes hun har vært noe spesielt krevende, det skal litt til for at jeg synes en hund er krevende. Ja hadde valgt rasen igjen, fordi den passer meg, den liker og være mer, er lojal og har mye humor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo litt et definisjonsspørsmål. Hva er aktive raser? Er min vorsteh en del av den kategorien? Jeg synes det er vanskelig å svare på uten å ha et "referansepunkt", for jeg har hvertfall forstått det sånn at andre kan synes at min hverdag med hund kanskje er litt mer aktiv enn hva de selv kunne tenke seg, uten at jeg selv føler at jeg er noen spesielt aktiv person. :P (Og noen synes sikkert det motsatte). Og min oppfattelse av hva som er aktive hunder har sterkt endret seg med årene. I motsetning da: Hva er en middels aktiv hund? Hva er en lite aktiv hund?

Jeg har vært veldig fornøyde med alle mine hunder, men kjente godt på det nå de siste årene at gamlingene ikke strakk helt til sånn aktivitetsmessig i forhold til mine behov. Nå ble jo den ene skrøplig til beins, mens den andre rett og slett egentlig ikke krever noe lengre. Hun bare tar det hun får og resten av tiden nyter å late seg hjemme. Har aldri før vært borti at hundene har gitt meg begrensninger på hva de kan være med på, men det gjorde det plutselig nå. Så kjedelig! Det var derfor det ble en vorsteh på meg, kunne ikke fått et større arbeidsjern, men han liker også å snorke på sofaen en dag eller to, han blir bare litt ekstra loppe når vi først kommer ut. Ser ikke bort i fra at han kan bli destruktiv dersom det går lengre perioder med mindre aktivitet, men foreløpig har ikke det vært en problemstilling. Nå skal han her få lov å bli voksen først, så tar jeg gjerne en til. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som valp og unghund ble riesendyret masete og skrekkelig kreativ om hun ikke fikk nok. Som voksen så fant hun seg i alt. Nå var hun syk da, så ikke helt representativ siden hun ble manisk aktiv ute i vonde perioder, og stura inne. Det som var mer krevende med henne var den innebygde usikkerheten kombinert med en porsjon skarphet - det krevde MYE jobb og MYE hjernevasking før hun ble en hund som var trygg på folk. Det er ikke en rase man forventer at skal gå over ens med alt og alle på fire bein, så at hun etterhvert ikke likteandre tisper så jeg mer på som naturlig enn som krevende.

Salukien var "krevende" som valp og unghund, han ble også kreativ om han ikke fikk løpe ordentlig fra seg, det gikk over rundt to årsalderen mener jeg. Nå blir han litt ekstra gretten om han ikke får løpt og skrekkelig slitsom å gå ut døra med :lol: Blir litt mer lyd  om han får lov å kjede seg da. Men igjen, ikke krevende rase. 

 

Jeg skal ha riesen igjen, men ikke akkurat nuh. Skarpheten og tyngden i meningene passer ikke livssituasjonen min nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drever:

har to her hjemme, og de er som natt og dag. Tispa er glad for å være med på alt, men krever niks og nada. Hannhunden krever mer, men han har ikke problemer med noen rolige dager. Vi har aldri hatt rutine på når vi går tur, hvor vi går eller hvor langt, og vi har bevisst lagt inn en rolig dag i ny og ned. Han kan faktisk sutre mer en dag vi har vært på tur, enn en dag vi ikke har gjort en dritt, men det er ikke ofte. Nå blir han to år i mars, og har roet seg betraktelig siste månedene. 

Han blir ALDRI sliten. Han kan løpe noen mil i skogen med aktivt sporarbeid uten at han blir utslitt. Fornøyd skal det som oftest ikke mye til for at han blir, men sliten? Aldri. Det er både positivt og negativt. Positive er jo at han alltid er klar for å bli med på noe, det negative er jo at man ikke kan slite ut bikkja før man feks skal noe. Hjernetrim er visst kjedelige greier, så det gidder han ikke :aww:

bevisst valg av rase, da vi skulle ha jakthund til rådyr og hare. Samtidig som de er fiine familiehunder :wub: samboer er oppvokst med drever, så valget var enkelt. Kommer nok alltid til å ha drever her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...