Gå til innhold
Hundesonen.no

Misfarget /hårløs flekk på halen


Recommended Posts

De siste månedene har Casper hatt en flekk på halen. Jeg har tenkt på den som misfarget, men så litt nærmere på den i dag, og den er ganske hårløs, så det er vel egentlig det som skaper fargen. Snakket med dyrlege om den, som mente det ikke var grunn til bekymring så lenge den ikke er irritert eller Casper slikker  på den. Noe han ikke gjør så vidt jeg har sett. Men fikk ikke noe klart svar på hva det kommer av, og er litt nysgjerrig på det. Må avlyse veterinær neste uke, så blir to uker til jeg får spurt mer.

Har lagt merke til at andre dalmatinere har en slik flekk på halen og, i veteranklassen på utstillinger.  Casper blir jo veteran i mars. 

Noen som vet hva det kommer av og har sett lignende? Er det ikke en kjertel der? Eller var det hos undulater kanskje.

20160211_151857.thumb.jpg.24f132c26875fb

20160211_151906.thumb.jpg.6f92635191f76a

20160211_151804.thumb.jpg.b1955f07de2442

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke på halen, men svigers sin hund hadde hårløs flekk på flanken en lang periode. Gikk vekk av seg selv etterhvert, men det tok noen måneder. Vi aner ikke hva det kom av, dyrelegen hadde heller ikke peiling på hva det kunne være. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være betennelse i den kjertelen. En venninnes hund fikk det. Mistet først all pelsen, så hovnet kjertelen mer opp og han fikk vondt der. Måtte på antibiotikakur og fikk dorull på halen :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Polfarer skrev:

Som Shlush sier ligger supracaudal gland rett i område der :) Har han alltid hatt litt mindre ned hår der eller har det komt nylig?

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

 Nei aldri lagt merke til det før, må ha kommet de siste månedene, veldig gradvis. Så har tenkt at det var en aldersgreie egentlig.  Men ikke så pent da...

57 minutter siden, Turb skrev:

Det kan være betennelse i den kjertelen. En venninnes hund fikk det. Mistet først all pelsen, så hovnet kjertelen mer opp og han fikk vondt der. Måtte på antibiotikakur og fikk dorull på halen :P 

Huff da, håper ikke det er noen betennelse i sikte... han går dagelig på smertestillende da, som og virker betennelsesdempende, så håper det ikke blir noe mer. Sa veterinær noe om hva som kunne forårsake betennelse der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er veldig vanlig på whippet i alle fall. Begge mine har det i varierende grad. Den ene har det sånn at det ikke går an å se med mindre en vet det (pelsen er bitte litt stivere der kjertelen befinner seg). Den andre er det ganske synlig på, men varierer litt hvor mye pels det er der. Ingen av mine (eller noen andre whippeter jeg vet om med dårlig pels der) bryr seg om flekken. Så jeg ville nok sjekket det ut om det virker å irritere hunden, hvis ikke ville jeg ikke tenkt noe mer over det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Lola Pagola skrev:

 Nei aldri lagt merke til det før, må ha kommet de siste månedene, veldig gradvis. Så har tenkt at det var en aldersgreie egentlig.  Men ikke så pent da...

Huff da, håper ikke det er noen betennelse i sikte... han går dagelig på smertestillende da, som og virker betennelsesdempende, så håper det ikke blir noe mer. Sa veterinær noe om hva som kunne forårsake betennelse der?

Viste bildet til venninnen som hadde det på sin hund. Hun sa at det nok var samme sak, men at det ikke så ut som om det var noen betennelse. Hennes hund var veldig rød i området. I følge hennes veterinær var det ikke uvanlig på intakte hannhunder. Er sikkert bare å se det an å se om det endrer seg.

https://en.wikipedia.org/wiki/Violet_gland

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget en hårløs flekk akkurat der på Milla og for et par måneder siden. Så kom noe som lignet på sårskorpe, og jeg renset lett men hjalp ikke. Så hovnet det opp, til en kul, og den ble større og større... Så vi dro til dyrlegen-infeksjon. Han kuttet opp kulen, renset og bandasjerte og satte henne på 10-12 dager antibioktikakurs. Kulen/såret er helt borte og pelsen kom sakte tilbake igjen. :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ei som har slik på setteren sin (bare mye større). Det irriterer han i perioder så størrelsen går opp og ned. Dyrlegen sa det bare fikk gro seg til (er ikke noe infeksjon eller betennelse i hans tilfelle), men han begynner alltid å klø før det blir helt bra :P Men farlig var det visstnok ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

tar opp trånden igjen. liste - korthårs collie har å fått en hårløs flekk på halen. den har blitt større. men ikke noe værre enn den var når hun var yngre. er det noe jeg kan smøre på eller går det bare over av seg selv etter hvert ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Taco har nå hatt en ekkel flekk på halen siden i mars. Det startet med at jeg oppdaget hun reagerte ved berøring, og fant en hudforandring med ekkelt gult "verk" nede ved hårrøttene- det ble barbert og jeg fant ett par kuler- den ene hadde litt verk. Huden er blålig og sorte prikker ved hårrøttene. Vi har forsøkt med antibiotika, kortison salve, honningsalve og laserbehandling. Huden er bedre, men det er fortsatt ømt og det er minst en kul der- men det rare er at den forandrer seg- noen ganger virker den nesten borte-- andre ganger er den veldig følbar. 
Har behandlet med honningsalve og laser lenge nå, men det skjer ikke så mye. (det gule som ses på det siste bildet fra i dag er rester av honningsalven)

Veterinæren mener det IKKE er den kjertelen (og dette er jo tispe, og den kjertelen er vel mest vanlig på gutta) og kulen sitter nederst i det "blå" partiet, litt på siden,  ca det det kom verk ut, men utenom det aner vi virkelig ikke hva det er. Siste mulighet er å prøve å åpne opp, men siden den forandrer seg så vet man liksom ikke helt hvor mye som da evnt må fjernes...
Ser ikke ut til å plage henne i det daglige, selv om hun ikke liker at det klemmes på...

 

 

Endret av AussieAllTheWay
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...