Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Februar


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

@SFX Kan det ankes? :vegg:

--------- 

Nå har jeg fundert noen dager på om jeg skal finne en frisør, si at de får helt frie tøyler (untatt farging og permanent) og spørre om de tar utfordringen, jeg er så drittlei håret mitt... Kan ikke ha det løst, for det floker, kan ikke ha det i strikk, for det floker, kan ikke flette, for det er for "ugjevnt" til at det blir fin flette. Kan ha det i en dult da. Da floker det ikke. :aww: 

Så om noen har tips til lettholdt frisyre til meg , så blir jeg glad for det. Hakket før jeg vurderer maskinklipp

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes en motsats også. Det flyttet inn en flyktningefamilie i etasjen under oss i høst, to voksne og tre gutter. En herlig gjeng. Vi ringte på døra og sa velkommen til huset og ble invitert inn p

Kroppsspråk sjekk holdning og blikk, snakker om å holde ett øye med "rivalen" ?

Endelig ei tispe!

Posted Images

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...er jeg veldig fornøyd. 

Tiltaket jeg går i via NAV er bare helt fantastisk. Jeg får holde på med hester og RI :D Da har jeg fått begynne med drømmen min igjen som jeg måtte slutte med da jeg ble syk. 
Hestene er fantastisk fine dressurhester, to konkurreres med. I tillegg er folkene der bare helt, helt fantastiske. 

Jeg orker ikke stort og får smerter etter ingenting, men det er allikevel moro å ha noe å gå til som gir meg glede de dagene jeg orker :D Er der to dager i uka, to timer om gangen og det er litt i overkant. Men fortsatt deilig å komme seg ut og få mestringsfølelse og oppleve noe annet enn å stirre i veggen :P Det var snakk om at jeg kanskje burde ha sluttet der fordi de var redd det gjorde meg mer sliten, men da får jeg heller bli mer sliten og nyte de timene jeg orker å LEVE. Og det var helt greit for dem :) Er så glad for at det tiltaket finnes at jeg ikke får beskrevet det engang :P  

Og nå virker det som legen skal gjøre en innsats i å få ordnet litt smertelindring i tillegg - det blir bra :D 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkuat nå har jeg friert (les: skamklipt, jeg må kjøpe ei bedre saks  :whistle: ) 8 stk labber, klipt 28 klør og støvsuga stua (det hadde en sammenheng ja :P ). Skuldrene mine kjenner at jeg skal kjøpe ei matte til å ha på et av bordene så jeg får litt bedre arbeidshøyde med Bris. Hun klarer ikke å slappe av og legge seg på siden mellom beina sånn som Decoy gjør, så da får hun sitte og jeg står/ligger og fikser labber. Funker litt bedre på bord. :P mellom vår og høst pleier jeg å ha henne på trappa inn til fjøse, da får jeg riktig arbeidshøyde, men nå er det for mye snø der pga ras fra taket og slikt. Så, noe duk og/eller antiskliopplegg til et bord så blir det bedre arbeidsstilling for meg.

Nuh må vi vel ut på kveldstur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Pixie skrev:

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

Ugh :( Det er så viktig å ha en fastlege man føler man har god kontakt med altså, stakkars mammaen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Aslan skrev:

Ugh :( Det er så viktig å ha en fastlege man føler man har god kontakt med altså, stakkars mammaen din.

Ja, vi tenker ofte på hvilke skader som kunne vært unngått om han hadde gjort jobben sin. For henne hadde nok taleevnen vært det viktigste, hodet er jo lynende klart og oppegående selv om kroppen og tunga ikke henger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Ja, vi tenker ofte på hvilke skader som kunne vært unngått om han hadde gjort jobben sin. For henne hadde nok taleevnen vært det viktigste, hodet er jo lynende klart og oppegående selv om kroppen og tunga ikke henger med.

Mhm.. Det er jo så viktig å bytte fastlege om det ikke er riktig eller man ikke føler seg tatt på alvor, men erfaringsmessig er ikke den litt eldre garde de letteste å få med på det alltid, de skal jo ikke være til bry syns så mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Aslan skrev:

Mhm.. Det er jo så viktig å bytte fastlege om det ikke er riktig eller man ikke føler seg tatt på alvor, men erfaringsmessig er ikke den litt eldre garde de letteste å få med på det alltid, de skal jo ikke være til bry syns så mange.

Og noen steder i bygdenorge krever fastlegebytte at man må reise et stykke. Forøvrig samme legekontor som fikk tilsynssak mot seg etter dette: http://www.smp.no/nyheter/article8021575.ece og nå ikke lenger får lov å ta imot turnuskandidater fordi de ikke fikk tilstrekkelig oppfølging men ble brukt som ferdige leger og var alene på vakt f.eks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dusja bikkjegnomen. Ofte tenker jeg at det hadde vært kjekt med en hund som hadde pels som funka i kulda. Men herrefred så mye kjekkere det er å dusje en korthåret sak som tørker på 10 min enn å måte kjøpe egen hårføner til bikkja ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg forstår så innmari godt hvordan du har det :hug: men jeg må si at jeg støtter deg veldig, for hvis jeg ikke husker helt feil så var jo du helt åpen ifra starten av ang hund, og han skrøt vel seg også på hund, så da synes jeg det er ganske så urimelig av han og plutselig ikke godta hund.. 

Det er litt imponerende at du vet dette, men ja jeg var åpen fra start om at drømmen var en hund igjen. Vi møttes jo via nettdating og det sto klart og tydelig på profilen der også. Han klarte å lire av seg  "Jeg trodde det kom til å gå over", så han har tydelig ingen peiling på hva det vil si å ha en lidenskap.

9 timer siden, Tonje skrev:

Du skal få en klem fra meg også :hug:

Det der må være kjempetøft, og jeg greier ikke helt å se for meg hvordan jeg hadde reagert i samme situasjon, men antageligvis helt likt som deg. Hund er en stor hobby og del av mitt liv (det samme med turgåing, kan ikke be meg slutte med det!) og jeg tror ikke jeg noen gang hadde blitt helt tilfreds med tanken på at den som liksom skal stå meg nærmest her i verden ikke hadde unnet meg den gleden. 

Var han helt låst bare ved tanken på at du skulle ha eneansvaret for en hund i fremtida? Eller diskuterte dere ut i fra at begge skulle eie og dele? 

Dette var snakk om eneansvaret, jeg sa han ikke engang trengte å lufte den.

8 timer siden, Aslan skrev:

@HeleneFS høres ikke lett ut nei :no: Og er helt enig. Hvordan kunne jeg levd med meg selv om jeg ba samboeren min slutte å se fotball liksom, eller han ba meg om å slutte å lese bøker? Syns ikke ultimatum hører hjemme i parforhold overhodet, selv om her var det vel allergi som kompliserte ting? Uansett, veldig trist situasjon :hug: 

Allergien kompliserte ting, men vi hadde forsåvidt funnet en løsning på det for vi visste "in the end" at han tålte portis, jeg ville bare teste noen andre raser først som jeg syntes var mer aktuelle. Via helgens diskusjon kom det tydelig frem at han bruker allergi som en unnskyldning for han har aldri ønsket hund. Fint at han sier det etter tre år..

8 timer siden, Mud skrev:

 

7 timer siden, Snøfrost skrev:

Det er jeg helt enig med deg i. Fordi om det må være vanskelig akkurat nå.

 

Tusen takk begge to :) 

 

----

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Vet du hva, akkurat nå er jobben din å være så selvsentrert som du bare vil og trenger. :aww: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, HeleneFS skrev:

Det er litt imponerende at du vet dette, men ja jeg var åpen fra start om at drømmen var en hund igjen. Vi møttes jo via nettdating og det sto klart og tydelig på profilen der også. Han klarte å lire av seg  "Jeg trodde det kom til å gå over", så han har tydelig ingen peiling på hva det vil si å ha en lidenskap.

Dette var snakk om eneansvaret, jeg sa han ikke engang trengte å lufte den.

Allergien kompliserte ting, men vi hadde forsåvidt funnet en løsning på det for vi visste "in the end" at han tålte portis, jeg ville bare teste noen andre raser først som jeg syntes var mer aktuelle. Via helgens diskusjon kom det tydelig frem at han bruker allergi som en unnskyldning for han har aldri ønsket hund. Fint at han sier det etter tre år..

 

 

Tusen takk begge to :) 

 

----

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Åh. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det! :( Slik var det med meg og eksen også. Han "kunne ikke se for seg å bo på landet med hunder og slikt...." For en fjomp, men jeg er nå glad det ble slutt, ellers hadde jeg ikke truffet samboeren min som jeg deler mange interesser med, deriblant hund og har det så bra med på andre måter også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@HeleneFS, jeg syns det er rimelig respektløst av ham. Det er dritvondt å ta avgjørelsen, men jeg tror du får det bedre uten. Han får meg til å tenke på ei jeg kjente før, som ikke likte musikken mannen hennes hørte på. Hun la beslag på stua og sa at han måtte finne seg et annet sted å høre på musikk. Han lagde seg man-cave over garasjen, jeg ville bedt henne ryke og reise... Er man glad i et menneske så tar man jo hele mennesket, og lidenskap er jo en av de vakreste tingene et menneske kan vise. Jeg kan bli sprø når gubben her vil kjøpe ny gitar istedenfor bilbur til hunden selv om han har tre (snart fire) og nesten ikke bruker dem, men jeg elsker jo fortsatt lidenskapen han har for musikken...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Nå har jo vi snakket litt om ting, og la en ting være helt klart frøken - er det en som ikke er selvsentrert så er det du. Nå skal du prioritere deg selv litt, det er et tøft valg du har gjort, og det er mye følelser i spill. Ta vare på deg selv, og vær selvsentrert så mye du vil :hug: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

@SFX, det er helt utrolig :sint_01:

Men jeg blir ikke overraska over noe lenger i helse-Norge... Mamma gikk i over et år med sterk svimmelhet, ekstremt søvnbehov, dobbeltsyn og muskelsvinn mens fastlegen bare sa "det er stoffskiftet ditt, gå ned i vekt du så blir det bedre". Så plutselig en dag klarte ikke dama å gå lenger, sykesøsternabo kjefta seg til en ambulanse og en skikkelig utredning. Vi var jo redde for hjerneslag og sånne ting. Viste seg til slutt at hun har autoimmun cerebellær ataksi (kroppen har trodd at lillehjernen var noe som måtte bekjempes) og har hatt det lenge. De hjerneskadene som er der vil jo aldri bli bedre, hun går såvidt med rullator og trener hele tiden for å vedlikeholde sånt som tommelfingergrep. Det kan holdes sånn noenlunde i sjakk med cellegift hver tredje måned, men vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å få det. Hun vil jo aldri bli bedre av det, bare unngå å bli raskere verre. Så jeg er spent på når helsenorge bare sier "vi vil ikke lenger bruke penger på deg".

God klem til dere - håper hun fortsatt får hjelpen, så lenge den fungerer og det er noe å gjøre. I vårt tilfelle aner ikke legene hva de kan gjøre og har prøvd alt. Riksen og Volvat har vært fantastiske, og fastlegen leter med lykt og lupe for å finne løsninger. Men det er forferdelig når legetabber går så drastisk ut over pasienten.

Tusen takk for klemmer og kommentarer, alle sammen - jeg slettet innlegget, siden det ikke bare handler om meg. Vi vil nok anke, og vi har fått oppfordring om å kontakte advokat. Men vi er slitne og motløse, og det er en mur å stange mot. Det hjelper ikke at en av ekspert-uttalelsene mener at det ikke er snakk om permanent skade før det har gått ti år, at før det har gått så lang tid kan en håpe at kroppen kommer over bøygen på egenhånd, så å si. Og det har "bare" gått to og et halvt år siden de nesten tok livet av ham, så spørsmålet er om vi må vente i syv og et halvt til. Jeg er ikke religiøs nok til å tro at kroppen klarer å kurere en tabbe som legevitenskapen ikke vet hvordan de skal snu på.

Nå skal jeg sette på en tørketrommel, lage pannekakerøre, vaske opp stekepanne, og lage middag. En riktig så spennende mandagskveld. Og så blir det vel en natt med jobbing for å få medlemsbladet klart til trykk. Jeg gleder meg til årsmøtet, når vi får supplert inn flere folk, så slipper jeg å betjene fire verv i ett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Du - som de andre sier: det er lov til å være selvsentrert i denne situasjonen altså! Og vi heier på deg alle sammen tror jeg, for du har vært kjempetøff og tatt et valg jeg ikke tror du vil angre på etter hvert *klem*. 

Vi har vært på tidenes aller beste skitur!!!! Ååååå, det var bare så vakkert så vakkert med solnedgangen som laget så fantastiske farger på himmelen, det var masse snø, supre spor, supre ski, deilig temperatur - og ikke minst flinkeflinke hunder :heart:. Willy går jo som en maskin - ja, når han ikke må jumpe to meter ut i djupsnøen for å bæsje da, eller bare MÅ sniffe litt på noen snøkanter her og der, men han er altså så fin og stødig når han trekker. Yasmine er jo prinsesse, men hun skjønte at det var lurt å løpe foran sammen med Willy, da, så det gjorde hun store deler av turen, selv om hun jo ikke akkurat hjelper til med å trekke *ler*. Men av og til måtte hun bare tilbake til meg og susse litt.. hun er veldig søt :ahappy:.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Tinkie skrev:

Vet du hva, akkurat nå er jobben din å være så selvsentrert som du bare vil og trenger. :aww: 

 

19 minutter siden, Papillon skrev:

Åh. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det! :( Slik var det med meg og eksen også. Han "kunne ikke se for seg å bo på landet med hunder og slikt...." For en fjomp, men jeg er nå glad det ble slutt, ellers hadde jeg ikke truffet samboeren min som jeg deler mange interesser med, deriblant hund og har det så bra med på andre måter også :) 

 

19 minutter siden, Pixie skrev:

@HeleneFS, jeg syns det er rimelig respektløst av ham. Det er dritvondt å ta avgjørelsen, men jeg tror du får det bedre uten. Han får meg til å tenke på ei jeg kjente før, som ikke likte musikken mannen hennes hørte på. Hun la beslag på stua og sa at han måtte finne seg et annet sted å høre på musikk. Han lagde seg man-cave over garasjen, jeg ville bedt henne ryke og reise... Er man glad i et menneske så tar man jo hele mennesket, og lidenskap er jo en av de vakreste tingene et menneske kan vise. Jeg kan bli sprø når gubben her vil kjøpe ny gitar istedenfor bilbur til hunden selv om han har tre (snart fire) og nesten ikke bruker dem, men jeg elsker jo fortsatt lidenskapen han har for musikken...

 

18 minutter siden, Line skrev:

Nå har jo vi snakket litt om ting, og la en ting være helt klart frøken - er det en som ikke er selvsentrert så er det du. Nå skal du prioritere deg selv litt, det er et tøft valg du har gjort, og det er mye følelser i spill. Ta vare på deg selv, og vær selvsentrert så mye du vil :hug: 

 

11 minutter siden, Siri skrev:

Du - som de andre sier: det er lov til å være selvsentrert i denne situasjonen altså! Og vi heier på deg alle sammen tror jeg, for du har vært kjempetøff og tatt et valg jeg ikke tror du vil angre på etter hvert *klem*.

 

 

 

:hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug::hug:
Dere er fine alle sammen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...