Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept valp


ProRMK
 Share

Recommended Posts

Vis denne posten ligger feil, så må den bare fjærnes/flyttes.

 

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Dette var jo bare tragisk for dere alle!

Det kan høres ut som om din hund har det som kalles ressursforsvar. Hvis valpen var liten, skal normalt en voksen hund tåle at valpen kommer opp i matskåla - små valper har "valpelisens" og kan tillate seg ting som en eldre hund ikke kan gjøre ustraffet. Så alder på valpen har altså en viss betydning. En annen ting jeg ville vurdert, var om det voksne hunden ga noen advarselssignaler før angrepet kom. Hvis den advarte, f eks med knurring, og hverken valpen eller mennesket som var til stede ved foringen reagerte, blir det jo en litt annen sak enn om angrepet kom som lyn fra klar himmel.

Når du spør hva du skal gjøre nå, er jeg litt usikker på om du mener hva du skal gjøre med din egen hund eller om du lurer på hva du skal gjøre ovenfor din søster. Jeg prøver å svare kort på begge deler.

Din hund: Vær bevist på at din hun kan ha et velutviklet ressursforsvar og ikke sett han i lignende situasjoner igjen. Dvs at han bør spise aleine og ikke ha mat stående framme. Noen hunder reagerer bare på andre hunder, men ressursforsvar kan også slå ut i forhold til mennesker. Så vær OBS på f eks barn i den sammenhengen.

Din søsters valp: Her bør du ha en dialog med din søster ang erstatning av valpen. Det er din hund som har forvoldt skaden og med mindre din søster har utvist grov uforstand (f eks oversett tydelige advarselssignaler fra din hund) synes jeg nok det er rimelig at du dekker hennes økonomiske tap. Det følelsesmessige tapet får man aldri erstattet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ProRMK skrev:

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Hunden viste ikke nødvendigvis at han hadde gjort noe galt, dette høres ut som demping. Dvs at han utviste masse signaler for å få folk til å roe seg. Ikke merkelig det med tanke på hvordan stemningen sikkert var etter hendelsen.

2 timer siden, ProRMK skrev:

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Men har andre hunder vært rundt han når han har spist av skåla si? Hvordan reagerer han om du prøver å ta i fra han maten hans feks?

At du/andre ikke har sett tegn på aggresjon/ubehag betyr ikke at de ikke er der, sånt er lett å gå glipp av med mindre man vet hva man skal se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht din søster så er vell erstatning på sin plass og ellers så er vell det greieste å snakke sammen å få til en god dialog. 

Ang hunden så kommer det jo an på mye egentlig. Hva synes din søster? Hva synes du?(det er jo ikke så gøy å ha en hund man ikke føler man kan stole på, feks, om det er tilfellet). Personlig tenker jeg at det kommer an på situasjonen, hunden og hva du føler om det hele.. Gikk han inn for å drepe den eller ble det bare et veldig uheldig resultat pga stor størrelsesforskjell e.l.? Hva føler du? Vil du beholde hunden? Greier du å komme over det som har skjedd? Greier du å tilpasse slik at slikt ikke får skjedd igjen? osv.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for en forferdelig tragisk situasjon!

Jeg tenker at det beste er hvis du/dere ikke har noe erfaring med aggresjon og ressursforsvar fra før, og få en adferdsekspert til å se på og vurdere Rambo. Se på www.nafs.no for oversikt.

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Helt enig. Hadde aldri kunne følt at jeg kunne stole på hunden igjen, og en sånn påkjenning i et hundehold hadde jeg ikke orket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Han har hatt valp 6 mnd og barn 3 år gammel rundt seg samtidig. Da har det ikke vert problemer. Voksne hann hunder er han ikke begeistret for. Blir veldig domenant da.

Ingen var tilstede da hendelsen skjedde, da søsteren min var på badet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden dere ikke vet hva som skjedde så ville jeg startet med en grundig sjekk hos vetrinær og etter det gått videre med en test hos en adferdsspesialist. SÅ hadde jeg tatt avgjørelsen om hva jeg ville gjort med hunden. 

I forhold til din søster så ville jeg erstattet valpen.

Men en går aldri fra en hund som spiser når det er andre dyr i samme huset. Det er min leveregel og jeg går inn og styrer hvis den ene vil oppi skålen til den andre. Dette for ting skjer så fort. og det kan gå galt så fort. Seint å vite det nå men greit til en seinere anledning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med såpass stor størrelsesforskjell, kan uhell skje uten at det er noe galt med hunden. Å slenge ut en advarsel til en annen hund som er på vei opp i matkoppen, er ikke unormalt, og kan på ingen måte uten videre overføres til mennesker. Her ble tydeligvis advarselen for hard i forhold til størrelsen. Trist, men slikt kan skje. Med mindre bc'en virkelig gikk inn for å ta den lille. Dette ser dere trolig ut fra skadene på den lille? Om det var et uhell eller ei?

Erstatt valpen og la ikke andre hunder komme opp i matskåla til bc'en..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, JeanetteH skrev:

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Må si meg enig!

Vet om en stor hund som ødela øyet på en valp da den sa ifra om at beinet var hennes! Hunden kastet med kjeften og brummet, nedre hjørnetann traff øyet og øyet hang og slang... Det skal ikke mye til, og det trenger ikke være en voldsom reaksjon fra den voksne heller. De er levende dyr, de kan feilberegne... Slike situasjoner er ganske enkelt å unngå om man vet ressursforsvaret er der! Og en hund i matsituasjon trenger ikke være agressiv eller noe for å si ifra, også til valper. I og med at dere ikke vet situasjonen heller, det kan være den voksne hunden sa ifra med kroppspråk og knurring før utfallet skjedde... Jeg hadde ikke avlivet hunden! Jeg hadde erstattet valpen/det økonomiske for valpeeier og notert i bakhue at man må være obs mtp ressurser i senere situasjoner.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Glemte jo å skrive på mitt forslag at det kan være vegen å gå i forhold til å få tryggheten tilbake eller i forhold til om hunden skal omplasseres eller ikke. En vil jo ikke at det skal skje

Ting kan skje fort og desverre bli fatalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at uhell KAN skje. Risikoen er også mye større med et slikt størrelsesforskjell.

Men å bare la det passere for at det KAN skje, synes jeg er veldig å avdramatisere det. Heller være litt forsiktig og få sjekka hunden i hodet og rævva, enn å chille på sofaen for at "slikt kan skje ..."

TS har selv skrevet at ingen var til stede. Ingen SÅ faktisk hva som skjedde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok et uhell den dagen en av oss kverker en ufyselig ungdom i heimen, også. Vi har jo ikke gjort det før. Ikke min skyld at h*n ikke har tatt signalene mine!

Fra tull til alvor: Det er alvorlig det som skjedde, og jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde gjort i den situasjonen. Jeg hadde uansett erstattet valpen og snakket med søsteren min om hva HUN ønsket at jeg gjorde med hunden. Personlig får ingen valper lov å være alene med mine hunder i og med at slikt kan skje og det er min største skrekk. Barn og valper får aldri lov til å være sammen med voksne hunder alene. Det har vel TS og valpeeier lært nå, stakkars.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, hundefrelst skrev:

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

 

16 timer siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

 

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, hundefrelst skrev:

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Og jeg er HELT enig med deg i at bikkja med fordel kan sjekkes, det var ikke det jeg diskuterte. :) Samtidig tenker jeg at dette høyst sannsynlig har vært et eksempel på stor hund vs liten hund, og at ikke alle "atferdsproblemer" kan forklares veterinærmedisinsk. Noen ganger går det fryktelig galt sjøl uten at hunden har en svulst på hjernen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...