Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vis denne posten ligger feil, så må den bare fjærnes/flyttes.

 

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Skrevet

 

Dette var jo bare tragisk for dere alle!

Det kan høres ut som om din hund har det som kalles ressursforsvar. Hvis valpen var liten, skal normalt en voksen hund tåle at valpen kommer opp i matskåla - små valper har "valpelisens" og kan tillate seg ting som en eldre hund ikke kan gjøre ustraffet. Så alder på valpen har altså en viss betydning. En annen ting jeg ville vurdert, var om det voksne hunden ga noen advarselssignaler før angrepet kom. Hvis den advarte, f eks med knurring, og hverken valpen eller mennesket som var til stede ved foringen reagerte, blir det jo en litt annen sak enn om angrepet kom som lyn fra klar himmel.

Når du spør hva du skal gjøre nå, er jeg litt usikker på om du mener hva du skal gjøre med din egen hund eller om du lurer på hva du skal gjøre ovenfor din søster. Jeg prøver å svare kort på begge deler.

Din hund: Vær bevist på at din hun kan ha et velutviklet ressursforsvar og ikke sett han i lignende situasjoner igjen. Dvs at han bør spise aleine og ikke ha mat stående framme. Noen hunder reagerer bare på andre hunder, men ressursforsvar kan også slå ut i forhold til mennesker. Så vær OBS på f eks barn i den sammenhengen.

Din søsters valp: Her bør du ha en dialog med din søster ang erstatning av valpen. Det er din hund som har forvoldt skaden og med mindre din søster har utvist grov uforstand (f eks oversett tydelige advarselssignaler fra din hund) synes jeg nok det er rimelig at du dekker hennes økonomiske tap. Det følelsesmessige tapet får man aldri erstattet.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, ProRMK skrev:

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Hunden viste ikke nødvendigvis at han hadde gjort noe galt, dette høres ut som demping. Dvs at han utviste masse signaler for å få folk til å roe seg. Ikke merkelig det med tanke på hvordan stemningen sikkert var etter hendelsen.

2 timer siden, ProRMK skrev:

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Men har andre hunder vært rundt han når han har spist av skåla si? Hvordan reagerer han om du prøver å ta i fra han maten hans feks?

At du/andre ikke har sett tegn på aggresjon/ubehag betyr ikke at de ikke er der, sånt er lett å gå glipp av med mindre man vet hva man skal se etter.

Skrevet
52 minutter siden, Malamuten skrev:

Tenker du på hva du skal gjøre med hunden? Eller hva som er rett å gjøre ovenfor din søster? 

 

Begge deler egentlig 

Skrevet

Ifht din søster så er vell erstatning på sin plass og ellers så er vell det greieste å snakke sammen å få til en god dialog. 

Ang hunden så kommer det jo an på mye egentlig. Hva synes din søster? Hva synes du?(det er jo ikke så gøy å ha en hund man ikke føler man kan stole på, feks, om det er tilfellet). Personlig tenker jeg at det kommer an på situasjonen, hunden og hva du føler om det hele.. Gikk han inn for å drepe den eller ble det bare et veldig uheldig resultat pga stor størrelsesforskjell e.l.? Hva føler du? Vil du beholde hunden? Greier du å komme over det som har skjedd? Greier du å tilpasse slik at slikt ikke får skjedd igjen? osv.  

Skrevet

Dette blir veldig utenfor temaet, men i forhold til erstatning, be søsteren din sjekke innboforsikring. Vi har i vår at skade som skjer på husdyr forårsaket av andre dyr kan dekkes. 

  • Like 2
Skrevet

Uff, for en forferdelig tragisk situasjon!

Jeg tenker at det beste er hvis du/dere ikke har noe erfaring med aggresjon og ressursforsvar fra før, og få en adferdsekspert til å se på og vurdere Rambo. Se på www.nafs.no for oversikt.

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Skrevet

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

  • Like 2
Skrevet

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Helt enig. Hadde aldri kunne følt at jeg kunne stole på hunden igjen, og en sånn påkjenning i et hundehold hadde jeg ikke orket.

Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Han har hatt valp 6 mnd og barn 3 år gammel rundt seg samtidig. Da har det ikke vert problemer. Voksne hann hunder er han ikke begeistret for. Blir veldig domenant da.

Ingen var tilstede da hendelsen skjedde, da søsteren min var på badet.

Guest lijenta
Skrevet

Siden dere ikke vet hva som skjedde så ville jeg startet med en grundig sjekk hos vetrinær og etter det gått videre med en test hos en adferdsspesialist. SÅ hadde jeg tatt avgjørelsen om hva jeg ville gjort med hunden. 

I forhold til din søster så ville jeg erstattet valpen.

Men en går aldri fra en hund som spiser når det er andre dyr i samme huset. Det er min leveregel og jeg går inn og styrer hvis den ene vil oppi skålen til den andre. Dette for ting skjer så fort. og det kan gå galt så fort. Seint å vite det nå men greit til en seinere anledning. 

Skrevet

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Skrevet

Med såpass stor størrelsesforskjell, kan uhell skje uten at det er noe galt med hunden. Å slenge ut en advarsel til en annen hund som er på vei opp i matkoppen, er ikke unormalt, og kan på ingen måte uten videre overføres til mennesker. Her ble tydeligvis advarselen for hard i forhold til størrelsen. Trist, men slikt kan skje. Med mindre bc'en virkelig gikk inn for å ta den lille. Dette ser dere trolig ut fra skadene på den lille? Om det var et uhell eller ei?

Erstatt valpen og la ikke andre hunder komme opp i matskåla til bc'en..

  • Like 7
Skrevet
21 minutter siden, JeanetteH skrev:

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Må si meg enig!

Vet om en stor hund som ødela øyet på en valp da den sa ifra om at beinet var hennes! Hunden kastet med kjeften og brummet, nedre hjørnetann traff øyet og øyet hang og slang... Det skal ikke mye til, og det trenger ikke være en voldsom reaksjon fra den voksne heller. De er levende dyr, de kan feilberegne... Slike situasjoner er ganske enkelt å unngå om man vet ressursforsvaret er der! Og en hund i matsituasjon trenger ikke være agressiv eller noe for å si ifra, også til valper. I og med at dere ikke vet situasjonen heller, det kan være den voksne hunden sa ifra med kroppspråk og knurring før utfallet skjedde... Jeg hadde ikke avlivet hunden! Jeg hadde erstattet valpen/det økonomiske for valpeeier og notert i bakhue at man må være obs mtp ressurser i senere situasjoner.

  • Like 5
Guest lijenta
Skrevet

Glemte jo å skrive på mitt forslag at det kan være vegen å gå i forhold til å få tryggheten tilbake eller i forhold til om hunden skal omplasseres eller ikke. En vil jo ikke at det skal skje

Ting kan skje fort og desverre bli fatalt.

Skrevet

Greit nok at uhell KAN skje. Risikoen er også mye større med et slikt størrelsesforskjell.

Men å bare la det passere for at det KAN skje, synes jeg er veldig å avdramatisere det. Heller være litt forsiktig og få sjekka hunden i hodet og rævva, enn å chille på sofaen for at "slikt kan skje ..."

TS har selv skrevet at ingen var til stede. Ingen SÅ faktisk hva som skjedde :)

Skrevet

Det er nok et uhell den dagen en av oss kverker en ufyselig ungdom i heimen, også. Vi har jo ikke gjort det før. Ikke min skyld at h*n ikke har tatt signalene mine!

Fra tull til alvor: Det er alvorlig det som skjedde, og jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde gjort i den situasjonen. Jeg hadde uansett erstattet valpen og snakket med søsteren min om hva HUN ønsket at jeg gjorde med hunden. Personlig får ingen valper lov å være alene med mine hunder i og med at slikt kan skje og det er min største skrekk. Barn og valper får aldri lov til å være sammen med voksne hunder alene. Det har vel TS og valpeeier lært nå, stakkars.

  • Like 2
Skrevet
16 timer siden, hundefrelst skrev:

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

 

16 timer siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

  • Like 21
Skrevet
11 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

 

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Skrevet
Akkurat nå, hundefrelst skrev:

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Og jeg er HELT enig med deg i at bikkja med fordel kan sjekkes, det var ikke det jeg diskuterte. :) Samtidig tenker jeg at dette høyst sannsynlig har vært et eksempel på stor hund vs liten hund, og at ikke alle "atferdsproblemer" kan forklares veterinærmedisinsk. Noen ganger går det fryktelig galt sjøl uten at hunden har en svulst på hjernen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...