Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept valp


ProRMK
 Share

Recommended Posts

Vis denne posten ligger feil, så må den bare fjærnes/flyttes.

 

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Dette var jo bare tragisk for dere alle!

Det kan høres ut som om din hund har det som kalles ressursforsvar. Hvis valpen var liten, skal normalt en voksen hund tåle at valpen kommer opp i matskåla - små valper har "valpelisens" og kan tillate seg ting som en eldre hund ikke kan gjøre ustraffet. Så alder på valpen har altså en viss betydning. En annen ting jeg ville vurdert, var om det voksne hunden ga noen advarselssignaler før angrepet kom. Hvis den advarte, f eks med knurring, og hverken valpen eller mennesket som var til stede ved foringen reagerte, blir det jo en litt annen sak enn om angrepet kom som lyn fra klar himmel.

Når du spør hva du skal gjøre nå, er jeg litt usikker på om du mener hva du skal gjøre med din egen hund eller om du lurer på hva du skal gjøre ovenfor din søster. Jeg prøver å svare kort på begge deler.

Din hund: Vær bevist på at din hun kan ha et velutviklet ressursforsvar og ikke sett han i lignende situasjoner igjen. Dvs at han bør spise aleine og ikke ha mat stående framme. Noen hunder reagerer bare på andre hunder, men ressursforsvar kan også slå ut i forhold til mennesker. Så vær OBS på f eks barn i den sammenhengen.

Din søsters valp: Her bør du ha en dialog med din søster ang erstatning av valpen. Det er din hund som har forvoldt skaden og med mindre din søster har utvist grov uforstand (f eks oversett tydelige advarselssignaler fra din hund) synes jeg nok det er rimelig at du dekker hennes økonomiske tap. Det følelsesmessige tapet får man aldri erstattet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ProRMK skrev:

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Hunden viste ikke nødvendigvis at han hadde gjort noe galt, dette høres ut som demping. Dvs at han utviste masse signaler for å få folk til å roe seg. Ikke merkelig det med tanke på hvordan stemningen sikkert var etter hendelsen.

2 timer siden, ProRMK skrev:

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Men har andre hunder vært rundt han når han har spist av skåla si? Hvordan reagerer han om du prøver å ta i fra han maten hans feks?

At du/andre ikke har sett tegn på aggresjon/ubehag betyr ikke at de ikke er der, sånt er lett å gå glipp av med mindre man vet hva man skal se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht din søster så er vell erstatning på sin plass og ellers så er vell det greieste å snakke sammen å få til en god dialog. 

Ang hunden så kommer det jo an på mye egentlig. Hva synes din søster? Hva synes du?(det er jo ikke så gøy å ha en hund man ikke føler man kan stole på, feks, om det er tilfellet). Personlig tenker jeg at det kommer an på situasjonen, hunden og hva du føler om det hele.. Gikk han inn for å drepe den eller ble det bare et veldig uheldig resultat pga stor størrelsesforskjell e.l.? Hva føler du? Vil du beholde hunden? Greier du å komme over det som har skjedd? Greier du å tilpasse slik at slikt ikke får skjedd igjen? osv.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for en forferdelig tragisk situasjon!

Jeg tenker at det beste er hvis du/dere ikke har noe erfaring med aggresjon og ressursforsvar fra før, og få en adferdsekspert til å se på og vurdere Rambo. Se på www.nafs.no for oversikt.

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Helt enig. Hadde aldri kunne følt at jeg kunne stole på hunden igjen, og en sånn påkjenning i et hundehold hadde jeg ikke orket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Han har hatt valp 6 mnd og barn 3 år gammel rundt seg samtidig. Da har det ikke vert problemer. Voksne hann hunder er han ikke begeistret for. Blir veldig domenant da.

Ingen var tilstede da hendelsen skjedde, da søsteren min var på badet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden dere ikke vet hva som skjedde så ville jeg startet med en grundig sjekk hos vetrinær og etter det gått videre med en test hos en adferdsspesialist. SÅ hadde jeg tatt avgjørelsen om hva jeg ville gjort med hunden. 

I forhold til din søster så ville jeg erstattet valpen.

Men en går aldri fra en hund som spiser når det er andre dyr i samme huset. Det er min leveregel og jeg går inn og styrer hvis den ene vil oppi skålen til den andre. Dette for ting skjer så fort. og det kan gå galt så fort. Seint å vite det nå men greit til en seinere anledning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med såpass stor størrelsesforskjell, kan uhell skje uten at det er noe galt med hunden. Å slenge ut en advarsel til en annen hund som er på vei opp i matkoppen, er ikke unormalt, og kan på ingen måte uten videre overføres til mennesker. Her ble tydeligvis advarselen for hard i forhold til størrelsen. Trist, men slikt kan skje. Med mindre bc'en virkelig gikk inn for å ta den lille. Dette ser dere trolig ut fra skadene på den lille? Om det var et uhell eller ei?

Erstatt valpen og la ikke andre hunder komme opp i matskåla til bc'en..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, JeanetteH skrev:

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Må si meg enig!

Vet om en stor hund som ødela øyet på en valp da den sa ifra om at beinet var hennes! Hunden kastet med kjeften og brummet, nedre hjørnetann traff øyet og øyet hang og slang... Det skal ikke mye til, og det trenger ikke være en voldsom reaksjon fra den voksne heller. De er levende dyr, de kan feilberegne... Slike situasjoner er ganske enkelt å unngå om man vet ressursforsvaret er der! Og en hund i matsituasjon trenger ikke være agressiv eller noe for å si ifra, også til valper. I og med at dere ikke vet situasjonen heller, det kan være den voksne hunden sa ifra med kroppspråk og knurring før utfallet skjedde... Jeg hadde ikke avlivet hunden! Jeg hadde erstattet valpen/det økonomiske for valpeeier og notert i bakhue at man må være obs mtp ressurser i senere situasjoner.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Glemte jo å skrive på mitt forslag at det kan være vegen å gå i forhold til å få tryggheten tilbake eller i forhold til om hunden skal omplasseres eller ikke. En vil jo ikke at det skal skje

Ting kan skje fort og desverre bli fatalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at uhell KAN skje. Risikoen er også mye større med et slikt størrelsesforskjell.

Men å bare la det passere for at det KAN skje, synes jeg er veldig å avdramatisere det. Heller være litt forsiktig og få sjekka hunden i hodet og rævva, enn å chille på sofaen for at "slikt kan skje ..."

TS har selv skrevet at ingen var til stede. Ingen SÅ faktisk hva som skjedde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok et uhell den dagen en av oss kverker en ufyselig ungdom i heimen, også. Vi har jo ikke gjort det før. Ikke min skyld at h*n ikke har tatt signalene mine!

Fra tull til alvor: Det er alvorlig det som skjedde, og jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde gjort i den situasjonen. Jeg hadde uansett erstattet valpen og snakket med søsteren min om hva HUN ønsket at jeg gjorde med hunden. Personlig får ingen valper lov å være alene med mine hunder i og med at slikt kan skje og det er min største skrekk. Barn og valper får aldri lov til å være sammen med voksne hunder alene. Det har vel TS og valpeeier lært nå, stakkars.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, hundefrelst skrev:

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

 

16 timer siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

 

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, hundefrelst skrev:

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Og jeg er HELT enig med deg i at bikkja med fordel kan sjekkes, det var ikke det jeg diskuterte. :) Samtidig tenker jeg at dette høyst sannsynlig har vært et eksempel på stor hund vs liten hund, og at ikke alle "atferdsproblemer" kan forklares veterinærmedisinsk. Noen ganger går det fryktelig galt sjøl uten at hunden har en svulst på hjernen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...