Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle oppdretter at jeg er langtidssykemeldt/avklaring


Sagaa
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte mye på denne problemstillingen selv da jeg kjøpte valp for tusen år siden, men ærlighet varer lengst. Da jeg kjøpte min hund spøkte oppdretteren om å kalle kullet sitt for hjerte og lungekullet. Vi valpekjøpere var tydeligvis en skral gjeng for vi var to stk med alvorlig lungesykdom og en som nettopp hadde hatt hjerteinfarkt. Vi fikk alle kjøpe valp heldigvis, men dette var da snakk om dvergpuddel - ikke verdens mest krevende hunderase.

Jeg tenker at det er lurt å være ærlig om det er slik at helseutfordringer påvirker hundeholdet. Jeg vil tro at oppdretter vet hva hunderasen trenger av aktivisering og mosjon og da er det mest redelig å stille med åpne kort - uten å nødvendigvis levere fra seg legejournalen. :) Når det er sagt er det ikke oppdretters business.hvordan en får penger til livets opphold.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en a

Nå er ikke jeg oppdretter, men blir forhåpentligvis det en gang.. Og jeg kan nesten garantere at får jeg til svar "det har ikke du noe med" hvis jeg spør om hvordan hverdagens dems ser ut, ja da blir

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen.  Tror de

Sykdommen min, som vi på det tidspunktet ikke viste hva var engang, var vel egentlig grunnen til at min far sa ja til å kjøpe hund. Aner ikke om mamma sa noe til oppdretter om det, men de innrømte det til meg etter noen år. 
Nå hadde jo jeg en hel familie rundt meg da, så om jeg hadde blitt enda værre så hadde ikke det gått utover Rocky uansett. 

Ærlighet er viktig, du trenger ikke nødvendigvis å utlevere den infoen om deg selv, men svar ærlig om oppdretter spør. Jeg synes de har krav på å vite hvem og hva de sleger valpene sine til. Det er tross alt levende individer de selger, og da føler nok de fleste et større ansvar i forhold til hvem de selger til. Og det må få være opp til dem hvem de selger til. 
Evnetuelt si at du ikke vil gå så veldig innpå det, men at du har en skade, men vil bli frisk igjen. Og at dette ikke går utover dine evner til å aktvisere en hund, kun evnene til å jobbe f.eks. Som jo fører til mer hjemmetid med hunden. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er klart det er viktig at du har en helse som gjør deg i stand til å gi hunden din et godt, normalt hundeliv med turer og aktivitet. Og det sier du at du har.

Min oppdretter spurte ikke om jobb.

Dessuten er det jo positivt for hunden om du ikke er borte fra den så mye.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Argyr skrev:

Jeg har sagt det rett ut når jeg har kjøpt hund, det er alltid naturlig å si når det kommer spørsmål om den første tiden med valp eller hvordan hverdagen ser ut (eller direkte spørsmål om hva man driver med). Jeg synes ikke det er rart om det kommer spørsmål rundt grunnen til at jeg er arbeidsufør heller, en seriøs oppdretter vil vite om hunden kommer til å få det den trenger. Jeg har aldri møtt negative reaksjoner på det.

Det er ikke som om oppdrettere flest har så voldsom interesse av å vite alt om privatlivet til alle som tar kontakt, det handler jo om at de skal føle seg trygge på at de kan overlate et levende vesen til deg uten bekymringer.  Da bør man absolutt være ærlig, det gjør ikke underverker for tilliten om man får ett inntrykk av kjøper, og så finner man ut at sannheten er en annen. Når man utelater informasjon eller svarer misvisende, så er det for å gi et mer fordelaktig bilde, om det teknisk sett er løgn eller ikke er for meg uinteressant.

Ja, det er jeg helt enig med deg i, og ville ikke vært noe annet en ærlig med oppdretter. :) Det er helt sikkert, men jeg var mest redd for en ev. reaksjon, der oppdretter kanskje er redd for at jeg ikke vil være en god/optimal eier med tanke på situasjonen min. 

Jeg har tenkt at det er helt naturlig at oppdretter får denne type informasjon. De fleste ønsker jo å gi valpene sine et godt hjem, og da er det naturlig å spørre om livssituasjon, bostedforhold o.l, og det er helt greit det. 

Jeg er nok godt over gjennomsnittet glad og interessert i hund, og huset føles så tomt uten. Vi har brukt mange år på å finne ut hva vi kan tilby en rase, og føler virkelig tiden er inne for familieforøkelse nå. Ble plutselig redd for at det ikke ble valp på oss likevel. Vil bare at alt skal gå bra, men nå tror jeg at jeg endelig kan senke skuldrene mine litt. Nervøs og spent fortsatt, men på en god måte. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte aldri hva folk jobba med da jeg hadde ekstra mye besøk fordi jeg planla valpekull, men jeg spurte selvsagt om hvordan de organiserte dagene sine. Årsaken til at jeg sa til den ene som tilfeldigvis ikke jobba at en valp fra det planlagte kullet nok ikke ville passe, var ikke fordi jeg tvilte på evnen til å ta vare på hunden under normale omstendigheter, men fordi jeg oppfatta at h*n var veldig avhengig av partneren sin for å klare hverdagen, og hva ville skjedd med hunden, som jeg antok ville bli svært aktiv som unghund, om forholdet røyk? 

Jeg synes ikke du skal juge om livssituasjonen din. Du har ingentig å skamme deg over, det er helt greit å være sjuk sjøl om situasjonen ikke er noe grei. Fortell hvorfor du vil ha rasen du er ute etter og om hva du kan tilby hunden, og selg deg inn som alle vi andre har måttet. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg antar det er greit for oppdrettere å pynte litt på sannheten også, når dere spør om ting, dere som ikke vil være ærlige? 

Hvis oppdretteren min velger å pynte på sannheten så får det være h*n valg. Jeg håper at det i såfall vil være noe som egentlig ikke er av betydning, på lik linje som min uærlighet er.

Jeg er ikke veldig stolt av å ikke ha sagt at jeg er syk, og det kommer garantert til å komme frem i løpet av de neste 12 månedene (tipper jeg). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg spurte aldri hva folk jobba med da jeg hadde ekstra mye besøk fordi jeg planla valpekull, men jeg spurte selvsagt om hvordan de organiserte dagene sine. Årsaken til at jeg sa til den ene som tilfeldigvis ikke jobba at en valp fra det planlagte kullet nok ikke ville passe, var ikke fordi jeg tvilte på evnen til å ta vare på hunden under normale omstendigheter, men fordi jeg oppfatta at h*n var veldig avhengig av partneren sin for å klare hverdagen, og hva ville skjedd med hunden, som jeg antok ville bli svært aktiv som unghund, om forholdet røyk? 

Jeg synes ikke du skal juge om livssituasjonen din. Du har ingentig å skamme deg over, det er helt greit å være sjuk sjøl om situasjonen ikke er noe grei. Fortell hvorfor du vil ha rasen du er ute etter og om hva du kan tilby hunden, og selg deg inn som alle vi andre har måttet. :) 

Nei, jeg ville aldri ha løyet. Trodde kanskje det kom frem i HI at jeg ville være ærlig, men kanskje ikke tydelig nok.:huh: Det er reaksjonen jeg frykter, ikke det å være ærlig i grunnen. 

Har forsåvidt allerede solgt meg selv og familien, så valp blir det sannsynligvis.. ble bare plutselig redd for at oppdretter skulle ombestemme seg når hun fikk vite at jeg ikke var helt frisk. 

Veldig fint å høre om dine meninger som oppdretter. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Snoffe skrev:

Hvis oppdretteren min velger å pynte på sannheten så får det være h*n valg. Jeg håper at det i såfall vil være noe som egentlig ikke er av betydning, på lik linje som min uærlighet er.

Jeg er ikke veldig stolt av å ikke ha sagt at jeg er syk, og det kommer garantert til å komme frem i løpet av de neste 12 månedene (tipper jeg). 

Hva som er av betydning og ikke, er åpenbart subjektivt. Du mener at din langtidssykdom ikke er av betydning, det kan være at det finnes oppdrettere som er uenig med deg i det. Det tviler jeg dog på, langtidssyke (kronisk syke) er ikke et ukjent fenomen i hundeverden. Og om du virkelig mener at det er uten betydning, hvorfor sa du det ikke bare? 

Det jeg er forholdsvis sikker på derimot, er at ingen liker å bli løyet for eller få en pyntet sannhet. Jeg hadde slitt mer med det, om jeg var din oppdretter, enn at du er hjemmeværende. Jeg hadde hadde lurt på hva mer du hadde løyet om eller pynta på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med @2ne her, jeg hadde reagert langt mer på en løgn enn på at situasjonen kanskje ikke var helt ideell pga skade eller sykdom. Jeg vet folk som ikke er optimale på jobbmarkedet kan være supre hundefolk. Jeg kjenner jo flere selv. Men ærlighet setter jeg pris på.
Jeg har samtidig forståelse for at folk ikke utleverer hele livet sitt til meg, og det er helt greit å ikke si i første email/samtale at man er syk/skadet sånn og slik men heller fokusere på hva de kan gi hunden. Men nå er jeg en som spør hvordan hverdagen ser ut, og da forventer jeg å høre om jobb/studier/ufør/arbeidsledig/skadet osv.   Jeg spør selvsagt om mye annet også. Som familieforhold, boligforhold, hundeerfaring, andre kjæledyr, hva de ønsker av hunden osv.  Alt er jo ikke fordi jeg har så himla lyst til å grave i privatlivet til folk, men for at jeg skal kunne danne meg et bilde av hva slags mennesker de er og ikke minst hvilken valp i kullet som eventuelt kan passe de best.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Jeg er enig med @2ne her, jeg hadde reagert langt mer på en løgn enn på at situasjonen kanskje ikke var helt ideell pga skade eller sykdom. Jeg vet folk som ikke er optimale på jobbmarkedet kan være supre hundefolk. Jeg kjenner jo flere selv. Men ærlighet setter jeg pris på.
Jeg har samtidig forståelse for at folk ikke utleverer hele livet sitt til meg, og det er helt greit å ikke si i første email/samtale at man er syk/skadet sånn og slik men heller fokusere på hva de kan gi hunden. Men nå er jeg en som spør hvordan hverdagen ser ut, og da forventer jeg å høre om jobb/studier/ufør/arbeidsledig/skadet osv.   Jeg spør selvsagt om mye annet også. Som familieforhold, boligforhold, hundeerfaring, andre kjæledyr, hva de ønsker av hunden osv.  Alt er jo ikke fordi jeg har så himla lyst til å grave i privatlivet til folk, men for at jeg skal kunne danne meg et bilde av hva slags mennesker de er og ikke minst hvilken valp i kullet som eventuelt kan passe de best.

Håper ikke det virker som om at jeg ville utelatt informasjon eller løyet, for det ville jeg ikke.:hmm: Jeg hadde og har fortsatt et godt forhold til oppdretteren av min forrige hund, og ønsker det også med denne oppdretteren, så ærlighet er viktig. Jeg har ikke nevnt jobbsituasjon til verken meg eller samboer, og tenkte rett og slett ikke på det før nå nylig. Vi skal jo på besøk snart, og tenkte å ta det opp da. Ønsket bare å høre hva andre tenkte. 

Det å fortelle om skade/sykdom er ubehagelig ja, og jeg kan forstå noen kanskje ikke ønsker å ta det opp, men jeg føler jo at oppdretter har krav på å vite hvem som skal ha hundene, så jeg blir å fortelle om det uansett om det kommer opp eller ikke. :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirah skrev:

Håper ikke det virker som om at jeg ville utelatt informasjon eller løyet, for det ville jeg ikke.:hmm: Jeg hadde og har fortsatt et godt forhold til oppdretteren av min forrige hund, og ønsker det også med denne oppdretteren, så ærlighet er viktig. Jeg har ikke nevnt jobbsituasjon til verken meg eller samboer, og tenkte rett og slett ikke på det før nå nylig. Vi skal jo på besøk snart, og tenkte å ta det opp da. Ønsket bare å høre hva andre tenkte. 

Det å fortelle om skade/sykdom er ubehagelig ja, og jeg kan forstå noen kanskje ikke ønsker å ta det opp, men jeg føler jo at oppdretter har krav på å vite hvem som skal ha hundene, så jeg blir å fortelle om det uansett om det kommer opp eller ikke. :) 

Fra min side høres det helt OK ut at du ikke har nevnt det enda. For da regner jeg jo ikke med at oppdretter har spurt heller?
Det viktigste for meg som oppdretter, og jeg er neppe aleine med å synes dette, er jo at hunden får et godt hjem. Hva eierne gjør for å sørge for dette gode hjemmet er ikke viktig.

Min egen samboer er forøvrig ufør. Jeg hadde nok ikke solgt ham 9 hunder som vi har dersom han var aleine, han har jo dårlige dager. Men det er jo ikke noe problem når man er to om hundene :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Snøfrost skrev:

Fra min side høres det helt OK ut at du ikke har nevnt det enda. For da regner jeg jo ikke med at oppdretter har spurt heller?
Det viktigste for meg som oppdretter, og jeg er neppe aleine med å synes dette, er jo at hunden får et godt hjem. Hva eierne gjør for å sørge for dette gode hjemmet er ikke viktig.

Min egen samboer er forøvrig ufør. Jeg hadde nok ikke solgt ham 9 hunder som vi har dersom han var aleine, han har jo dårlige dager. Men det er jo ikke noe problem når man er to om hundene :) 

Nei, oppdretter har ikke spurt. :) Min første mail var jo ganske fyldig, så ikke sikkert at de tenkte på det. Nå har vi heldigvis gode muligheter til å dra ofte på besøk, så vi får sjansen til å bli godt kjent med hverandre om det er ønskelig. 

Ja, det er veldig fint å være to, spesielt på tunge dager. Vi gleder oss begge veldig, så jeg blir så absolutt ikke alene med ansvaret. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid så enkelt dette her. En kronisk sykdom kan være så mye. Jeg var hjemmeværende og fikk APP da jeg kjøpte valp forrige gang. Jeg sa det vel til oppdretter mener jeg å huske, for jeg vil virkelig ikke legge skjul på noe. Men så vil jo man stort sett fremstå som en egnet valpekjøper, og å brette ut om eget sykdomsbilde kan jo være med på å sette spørsmålstegn ved egnethet og/eller egen kapasitet. 

Også er det forskjeller på de ulike diagnosene. Har man først brent seg på å bli møtt med skepsis og lite forståelse i forhold til sykdom i andre settinger, så kan man bli skremt nok til å utelate informasjon om sitt eget sykdomsbilde. Hva om man har en sykdom som ikke synes? Eller for eksempel en psykiatrisk lidelse? Jeg kan forstå at en oppdretter vil være skeptisk til å selge valp til en med paranoid schizofreni for eksempel. Hvis man ikke vet så mye om denne sykdommen så kan det virke avskrekkende for en oppdretter som skal selge en av babyene sine. Det er liksom ikke en diagnose den syke ønsker å kringkaste, i fare for å bli forhåndsdømt. 

Men igjen, jeg tror på ærlighet, det gjør jeg. Og en oppegående oppdretter vil nok forstå og sette pris på valpekjøpers ærlighet

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Emilie skrev:

Det er ikke alltid så enkelt dette her. En kronisk sykdom kan være så mye. Jeg var hjemmeværende og fikk APP da jeg kjøpte valp forrige gang. Jeg sa det vel til oppdretter mener jeg å huske, for jeg vil virkelig ikke legge skjul på noe. Men så vil jo man stort sett fremstå som en egnet valpekjøper, og å brette ut om eget sykdomsbilde kan jo være med på å sette spørsmålstegn ved egnethet og/eller egen kapasitet. 

Også er det forskjeller på de ulike diagnosene. Har man først brent seg på å bli møtt med skepsis og lite forståelse i forhold til sykdom i andre settinger, så kan man bli skremt nok til å utelate informasjon om sitt eget sykdomsbilde. Hva om man har en sykdom som ikke synes? Eller for eksempel en psykiatrisk lidelse? Jeg kan forstå at en oppdretter vil være skeptisk til å selge valp til en med paranoid schizofreni for eksempel. Hvis man ikke vet så mye om denne sykdommen så kan det virke avskrekkende for en oppdretter som skal selge en av babyene sine. Det er liksom ikke en diagnose den syke ønsker å kringkaste, i fare for å bli forhåndsdømt. 

Men igjen, jeg tror på ærlighet, det gjør jeg. Og en oppegående oppdretter vil nok forstå og sette pris på valpekjøpers ærlig. 

Nei, det er jo akkurat det. Jeg føler meg så liten når jeg kommer i situasjoner der jeg må fortelle om dagens tilstand. Jeg tror frykten for å bli dømt er større enn antall folk som faktisk dømmer. Har jo faktisk opplevd at folk rett ut har sagt at  jeg burde ikke blitt mor på grunn av min helse, og det svir. 

Jeg ble et øyeblikk så redd for å bli oppfattet som en uegnet eier, men som så mange her sier så er mange hundeeiere uføre, hjemmeværende osv., og at oppdrettere som oftest ikke har noe imot det, så nå føler jeg meg mer trygg på meg selv. Jeg blir å si det til oppdretter uansett, og det ville aldri falt meg inn å utelate det, men kjenner jo at jeg gruer meg litt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at det er noe problem,  da det virker som et overtall av oppdrettere er uføre selv :) 

 

Så om ikke oppdretteren til din kommende valp er det, er det allikevel en stor sannsynlighet for at vedkommende kjenner opp til flere som er aktive med hund og gir hundene et godt liv til tross for uførhet.  

Jeg tror faktisk mesteparten av mine hunder har hatt uføre oppdrettere :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn litt uttafor temaet, hvor jeg er helt enig med de fleste: Ærlighet varer lengst, spør oppdretter så svarer man ærlig.

Jeg har forøvrig begynt å svare ærlig på hvorfor jeg ikke jobber om dagen og du dæven! Jeg skal aldri mer kjimse av at folk føler seg stigmatisert! Folk er jo hærenfløtte meg så utrolig frekke. "Hvorfor det da?" Eh, jeg vil ikke si hva årsaken er til hvem som helst. Å si at man var hjemmeværende var så mye greiere gitt. Så jeg går tilbake til det jeg. For oppfølgingsspørsmålet på sykdomshistorien din er "Er du ufør du da?" Nei, for jeg tør ikke NAV-systemet ser du ... BAM, du er dømt! Nei, Husmor there is til hvem som helst. Kommer det direkte spørsmål fra folk som trenger å vite det, de får vite den hele og fulle sannheten, men ikke folk på en tilfeldig fest eller sammenkomst.

Sånn forøvrig, har 1 av 5 oppdrettere vært i arbeid :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt greit den regelen som gjelder for arbeid og sjukdom jeg. Arbeidsgiver har krav til å vite hva du kan og ikke kan gjøre ifht arbeid, årsaken til hvorfor trenger de ikke å vite. Den synes jeg passer i mange settinger. Altså det er ingenting galt i å bare si ting som det er heller, men kanskje vil man ikke alltid det, da trenger man hverken lyve eller pynte på sannheten, men rett og slett bare holde seg til det som er relevant for settingen man er i. Ifht hundehold så synes jeg det begrenser seg til hvordan man kan ta seg av hunden. Hvor mye blir den alene, hvor mye tid har man tenkt å bruke på tur og aktivisering og er man i stand til det? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Margrete skrev:

Sånn litt uttafor temaet, hvor jeg er helt enig med de fleste: Ærlighet varer lengst, spør oppdretter så svarer man ærlig.

Jeg har forøvrig begynt å svare ærlig på hvorfor jeg ikke jobber om dagen og du dæven! Jeg skal aldri mer kjimse av at folk føler seg stigmatisert! Folk er jo hærenfløtte meg så utrolig frekke. "Hvorfor det da?" Eh, jeg vil ikke si hva årsaken er til hvem som helst. Å si at man var hjemmeværende var så mye greiere gitt. Så jeg går tilbake til det jeg. For oppfølgingsspørsmålet på sykdomshistorien din er "Er du ufør du da?" Nei, for jeg tør ikke NAV-systemet ser du ... BAM, du er dømt! Nei, Husmor there is til hvem som helst. Kommer det direkte spørsmål fra folk som trenger å vite det, de får vite den hele og fulle sannheten, men ikke folk på en tilfeldig fest eller sammenkomst.

Sånn forøvrig, har 1 av 5 oppdrettere vært i arbeid :)

Enig! Folk har en tendens til å bli fryktelig nysgjerrige og rett og slett frekke, og jeg synes ikke at fremmede folk har så veldig mye å gjøre med meg og min sykdom. Det er noe jeg velger å fortelle om dersom det passer, ikke noe folk fritt kan grave og spørre om etter eget forgodtbefinnende. Jeg har til og med opplevd å bli spurt i detaljer om mageproblemene mine under en middag, fra en person jeg har null tilknytning til. I tillegg er folk veldig opptatt av hvor mye penger man får osv, som om det er noe de har noe med - jeg driver da ikke og går rundt og spør folk hvor mye de tjener sånn ut av det blå. For ikke å snakke om alle de som skal foreslå diverse behandlinger osv som en eller annen bekjent har hatt nytte av, gjerne et eller annet veldig alternativt som ananaskur eller brenneslesuppe.

Etter at jeg ble syk har jeg blitt veldig god på å avledningsmanøvre i sosiale sammenhenger, for det er rett og slett nødvendig når all fornuft forsvinner med en gang noen begynner å spørre om sykdom.

Jeg har null problemener med å fortelle at jeg er syk, men en eller annen tilfeldig person har ikke noe behov for å vite noe mer enn det. Til oppdretter fortalte jeg at jeg var syk, fordi det var naturlig for meg.

Jeg reagerer litt på at det tidligere i tråden ble skrevet at man er uærlig fordi man ønsker å framstå som mer fordelaktig, og det er jeg uenig i - jeg vil tro at mange syke er redd for å bli stigmatisert og sett ned på. Alle som får penger fra NAV er jo late slasker som bare må ta seg sammen og komme i arbeid. Det første året jeg var syk var det ingen bortsett fra mine aller nærmeste som visste det, for jeg synes det var så vanskelig å bli møtt med skepsis og mistro, og ikke minst gravende spørsmål fra folk som ikke har noe med meg eller min sykdom å gjøre.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal velge valpekjøpere så snakker jeg med dem, jeg vil møte dem, og om alt eller ser greit ut så googler, fisker og leter jeg. Dette for å sikre at mine valper faktisk får det hjemmet kjøper forespeiler. Om jeg av en eller annen årsak skulle finne at valpekjøper har holdt tilbake informasjon, så må jeg jo vurdere om dette er relevant for valpens hverdag. So far, so good.

Men for meg som har en rase med stor etterspørsel er det da veldig lett å utelukke en slik valpekjøper, som holder tilbake informasjon som kan være relevant. Tanken blir fort - hvis de ikke vil innrømme dette, hva mer skjuler de? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Vel, jeg fikk min første revmatiske diagnose for 12 år siden, jeg veit en ting eller tre om hvordan det er å være kronisk syk og utenfor arbeidslivet, MEN. Å ikke si noe om det eller rett ut juge om det når man blir spurt, spray så mye parfyme på det som dere bare vil, det er løgn, og jeg, selv jeg, som har vært "hjemmeværende" de siste 12 årene, hadde syns det var rart at noen løy om noe sånt, og jeg hadde lurt på hva mer de lyver om.

Hadde jeg ferska noen av mine interessenter i noe sånt, ville jeg sannsynligvis bedt de kjøpe valp et annet sted, fordi jeg er selv opptatt å være ærlig med mine valpekjøpere, og da forventer jeg såpass tilbake. 

Fader, jeg blir små-paranoid av dette jeg, nesten så jeg vurderer å spørre valpekjøperne mine om de faktisk er student, hjemmeværende eller har mulighet til å ha med seg bikkja på jobb. Det er åpenbart greit å juge om sånt, så hvem veit? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke helt kurrant å bare si "jeg er hjemmeværende for tiden"? Må man utbrodere så mye mer enn det om ikke oppdretter spør? Kroniker selv jeg, og for tiden hjemmeværende pga sykdom. Nå var jeg student da jeg kjøpte de to valpene jeg har kjøpt fra ukjente oppdrettere, så da var det jo enkelt nok. Men jeg hadde mailkontakt med endel oppdrettere en periode i 2013 og da var det naturlig å si at jeg var hjemmeværende, men antakeligvis skulle ut i jobb etterhvert. De fleste spurte for å få vite hvordan vi tenkte å gjøre det i forhold til alenetrening osv. 

Når det er sagt, så er jeg langt fra komfortable med å utbrodere når folk spør, de får noe vage svar og så skifter vi tema , med mindre de må vite fordi jeg skal overta deres elskede lille valp:aww: 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok for morroskyld, snu litt på saken:

Er det noe bedre å være kronisk syk/hjemmeværende å kjøpe valp, enn det det er å være kronisk syk/hjemmeværende oppdretter? Har en som er uføretrygda råd til å drive oppdrett? Hvordan gjør oppdretter det med alene trening? Har valpekjøper noe med helsetilstanden til oppdretter? Bør valpekjøper spørre om helsetilstanden til oppdretter?

Jeg tenker at har man en god dialog med oppdretter, så kommer slikt frem av seg selv. Og har man en god tone, så er man ikke redd for å si det som det er, eller å ærlig svare når man bli spurt. Det er ikke å juge å si at man er hjemmeværende, man er jo det, hva som er årsaken, er i grunn ikke relevant så lenge personen kan ta vare på seg selv, og har tid/interesse/økonomi til å ta vare på hunden.

 




 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Red Merle skrev:

Ok for morroskyld, snu litt på saken:

Er det noe bedre å være kronisk syk/hjemmeværende å kjøpe valp, enn det det er å være kronisk syk/hjemmeværende oppdretter? Har en som er uføretrygda råd til å drive oppdrett? Hvordan gjør oppdretter det med alene trening? Har valpekjøper noe med helsetilstanden til oppdretter? Bør valpekjøper spørre om helsetilstanden til oppdretter?

Jeg tenker at har man en god dialog med oppdretter, så kommer slikt frem av seg selv. Og har man en god tone, så er man ikke redd for å si det som det er, eller å ærlig svare når man bli spurt. Det er ikke å juge å si at man er hjemmeværende, man er jo det, hva som er årsaken, er i grunn ikke relevant så lenge personen kan ta vare på seg selv, og har tid/interesse/økonomi til å ta vare på hunden.

Tja, det er nå slik at det er oppdretter som velger hvem de vil selge valpene til, og derfor er det valpekjøper som må overbevise oppdretter om at h*n bør få kjøpe en av dem - ikke motsatt. Så å snu litt på saken er kanskje ikke helt relevant?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Red Merle skrev:

Ok for morroskyld, snu litt på saken:

Er det noe bedre å være kronisk syk/hjemmeværende å kjøpe valp, enn det det er å være kronisk syk/hjemmeværende oppdretter? Har en som er uføretrygda råd til å drive oppdrett? Hvordan gjør oppdretter det med alene trening? Har valpekjøper noe med helsetilstanden til oppdretter? Bør valpekjøper spørre om helsetilstanden til oppdretter?

Jeg tenker at har man en god dialog med oppdretter, så kommer slikt frem av seg selv. Og har man en god tone, så er man ikke redd for å si det som det er, eller å ærlig svare når man bli spurt. Det er ikke å juge å si at man er hjemmeværende, man er jo det, hva som er årsaken, er i grunn ikke relevant så lenge personen kan ta vare på seg selv, og har tid/interesse/økonomi til å ta vare på hunden.

Nå er det valpekjøpere som i denne tråden forteller at de juger/utelater det at de går hjemme, så da er det vel et spørsmål til de da, kanskje? For nei, jeg som oppdretter har null problemer med at folk er hjemmeværende, den jeg solgte valp til som var hjemmeværende, ble ikke spurt om hvorfor engang, det er hennes sak. Men om noen sier at de er studenter, som noen i denne tråden har gjort, når de egentlig er hjemmeværende, det er noe helt annet. 

Men siden vi snur på fliser. Jeg ville ikke solgt valp til noen som var i full jobb, som ikke hadde en plan om hvordan det skulle løses mens valpen var liten. De kan ikke være alene hjemme fra de er 8 uker gamle, det er de for små til. Burde jeg som oppdretter finne meg i at det pyntes på sannheten der også? At folk sier at de kan ha med hunden på jobb, sånn at den ikke trenger å være alene hjemme, mens den i realiteten blir hjemme alene i 10 timer hver dag? Hadde vi trukket like lett på skuldra av det? Er det fortsatt noe ikke en oppdretter har noe med? For det der er to sider av samme sak, det. Hvis det er greit at man juger om at man er hjemme hele tiden, er det vel greit å juge om at man er borte nesten hele tiden også, er det ikke? 

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg har følt jeg kan være ærlig med mine oppdrettere. Eller, kanskje jeg føler jeg kan være ærlig med mine oppdrettere fordi jeg føler at de er ærlige med meg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...