Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jeg hadde tross alt lest alt om hunder"


mushi
 Share

Recommended Posts

Et artig innlegg om det å være fersk hundeeier.

http://touch.tb.no/meninger/jeg-hadde-tross-alt-lest-om-hunder/o/5-76-236431

"Jeg fikk meg nemlig en hund. En nydelig schæfervalp ved navn Tyson.

Det lille nurket på 8 uker ble hentet i mai 2002, og jeg var så uendelig stolt. Endelig var jeg blitt hundeeier. Dette skulle bli så gøy. Godt forberedt var jeg også. Jeg hadde tross alt lest om hunder, jeg hadde sett andre hunder og jeg hadde til og med hilst på andre hunder."

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Føler at jeg har lest dette tidligere, men jeg ler like godt hver gang av slike historier :)
Herlig selvironisk, og det er uten tvil en eier som tar ansvar selv om det ikke ble som han hadde trodd. 

Kjenner meg spesielt i de delene med å vokse så fort at opphavet kunne vært en elg, og den ekstreme gjensynsgleden ved innkalling! 
Instruktøren på valpekurset jeg var på for et par mnd siden syntes det var morsomt med en så stor "mammadalt" :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var rimelig godt forberedt før jeg skaffet min første valp, men ingenting kan forberede en på søvnløse netter og hvor mye tid det går i lufting før man faktisk opplever det. De første par månedene kjentes som en evighet *ler* Nr. 2 gikk det litt greiere med, jeg visste hva som ville komme og siden jeg hadde vært igjennom det samme før, gikk ikke tiden like seint, for da visste jeg av erfaring at det ville gå over til slutt :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kjenner meg igjen i dette, ja. Har lest og lært om hund i mange år, inkludert flere forum, men ingenting kan forberede enn på hvor frustrert det går an å bli. Heldigvis var jeg smart nok til å velge en bitteliten førstehund :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok noen hakk mer forberedt en fyren som har skrevet artikkelen. Jeg hadde jo passet hunder i mange år + drevet aktivt med hest, og i perioder hatt hovedansvar for opp til 7 hester når eier var på ferie. Sånn sett visste jeg at dyr to tid og jobb og ikke helt var like idyllisk som det kan virke på trykk noen ganger.  Kan ikke huske jeg reagerte på valpetiden heller. Han sov på rommet mitt (var 17 og bodde hjemme hos foreldra). 

Det med å tisse i hagen midt på natta kan jeg relatere til både med valper og høydrektige tisper  :P

Vet jeg har svart tidligere i tråden men da var jeg bare på mobil :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg var ganske frustrert en periode, og klaget min nød til en slektning som ikke har hatt hund. Jeg forklarte rutinene mine og sa hvor sykt sliten jeg var av å aldri få sove natten igjennom, og å hele tiden være på vakt for tissetegn. Han trodde jeg var i overkant nøye, og trodde ikke på meg når jeg fortalte at nei, det var faktisk helt vanlig at folk måtte ut minst 1 gang i timen med valper, og gjerne 1-2 ganger på natten i noen uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Kristiin skrev:

Å noter deg at man ikke har tid til å kle på seg når valpen må på do om natta :lol: Jeg løp som regel ut i bare bh og truse! Gudskjelov at jeg hadde sommervalp! 

Jeg tror jeg må ha være veldig heldig med min valp, hun sov natten gjennom, hun. Heldigvis, får en si, for meg må du vekke med et helt korps eller mer for å få liv i :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg tror jeg må ha være veldig heldig med min valp, hun sov natten gjennom, hun. Heldigvis, får en si, for meg må du vekke med et helt korps eller mer for å få liv i :P 

Jeg har vært "heldig" med mine valper der jeg også,  de sover om natta de.  

Men det er fordi jeg har de i senga og ikke står opp for hvert minste knyst. Jeg ignorerer glatt og valpen sover natta igjennom.   

Jeg har faktisk aldri vært oppe med en valp om natten, og jeg tror aldri jeg kommer til å gjøre det heller. Med mindre den er syk eller noe selvfølgelig..

Desverre fungerer ikke den taktikken like bra på barn som på hunder, katter og minigriser :(  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble noen (mange) tårer og "hvordan i alle dager kunne JEG tro at JEG skulle klare en shiba..". Jeg hadde også lest om hunder ;) Heldigvis ble han en flott kar og jeg glemte etterhvert tårene. Helt til nr. to kom i hus og var akkurat like ille. Nå skal jeg aldri glemme det. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Kristiin skrev:

Å noter deg at man ikke har tid til å kle på seg når valpen må på do om natta :lol: Jeg løp som regel ut i bare bh og truse! Gudskjelov at jeg hadde sommervalp! 

Jeg gjorde det samme!

Og jeg har bare hatt vintervalper:sleep:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet man er i litt overkant nøye når du bærer ut valpen i full fart, setter den ned på gresset spent på at hun skulle tisse.. Og valpen legger seg for å sove i gresset... 

Så etter det tok jeg ikke all bevegelse for at hun måtte ut og tisse, men rett og slett for det det var. At hun rørte litt på seg...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mud skrev:

Jeg har vært "heldig" med mine valper der jeg også,  de sover om natta de.  

Men det er fordi jeg har de i senga og ikke står opp for hvert minste knyst. Jeg ignorerer glatt og valpen sover natta igjennom.   

Jeg har faktisk aldri vært oppe med en valp om natten, og jeg tror aldri jeg kommer til å gjøre det heller. Med mindre den er syk eller noe selvfølgelig..

Desverre fungerer ikke den taktikken like bra på barn som på hunder, katter og minigriser :(  

Heldige deg :) Jeg har også begynt med å ha mine valper i senga, men har måttet gi opp pga. uttissa madrasser og dyner. Valper er forskjellige, også ift. om de må ut om natten eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er forskjellige ja. Jeg hadde også valp i senga, og jeg måtte ut med henne om natta, men hadde aldri noe uhell i senga. Jeg våkna lett da. Valpetiden ER slitsom. Jeg husker jeg så på det som en så stor lettelse når hun endelig sov, og jeg kunne snike meg bort til laptopen :P Energien var utømmelig. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...