Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

11 minutter siden, *Marianne* skrev:

Det kan jeg bekrefte at det er? Fikk det også i munnen da L hadde det for tre år siden... Ganske ubehagelig. Mannen fikk det og, han ble nesten sengeliggende av smerten??

Det ser ut til at jeg har fått meg et par blemmer sjøl :P Festlig. 

5 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva er det for noe skummelt? Hvorfor får barn så mye creepy?! D:

Det er visst en slektning av munn og klovsyke :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

2 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

Da orker man sjeldent mye :lol: 

2 timer siden, Martine skrev:

E hadde falt i bhg i dag,og landet rett på knærne på dørterskelen eller noe. Er et rødt rundt merke på str med et kronestykke, og det er hovent fra under kneet og oppover til litt over kneet. Også er det ganske varmt. Hun hadde veldig vondt, men med en gang jeg nevnte lege så "gikk det over". Hun går, løper litt, men hun har veldig vondt. Sier hun ikke vil til legen fordi hun er redd for at de skal ta på det... Er så vanskelig når hun har så høy smerteterskel. Hadde den vært lavere så hadde det ikke vært noe problem, men når hun gikk med brukket kragebein i 4 timer i den forrige bhg uten å si ifra så vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. 

Jeg ville ha sett den an, og så evt dratt til legen hvis det fortsatt er like vondt i morgen.. Fort gjort å briste kneskålen feks og det er vondt. Det vet jeg alt om :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Da orker man sjeldent mye :lol: 

Jeg ville ha sett den an, og så evt dratt til legen hvis det fortsatt er like vondt i morgen.. Fort gjort å briste kneskålen feks og det er vondt. Det vet jeg alt om :P 

Ja, det er det vi tenker også. Evt så kan kneskålen ha gått ut av ledd og hoppet tilbake, for det tydeligste merket er nederst på siden på en måte... Våknet nå fordi hun hadde vondt, men sovnet igjen. Så da får vi se i morgen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20. september 2016 at 8:04 PM, Marie skrev:

Flott å høre om hvordan dere har det. Det er liksom så få timer, og skal egentlig helst være litt kvalitetstid, men ikke alltid det blir sånn.
Lurer også på om barna leker for seg selv, eller om dere deltar i leken. :) 

Her har det rett og slett blitt sånn at vi lager mat sammen/gjør det klart. Da kan jeg kombinere de to tingene jeg har lyst til, både være med Tuva og lage ordentlig mat fra bunn. Når Tuva er med så tar det evigheter, men vi koser oss med det. Pappaen er hjemme i fire-tiden så da spiser vi også vil hun gjerne leke med Anne eller noe sånt etter det. Ellers er det ballett tirsdager kvart over fem og bading onsdagene så de er litt travlere :)

11 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva er det for noe skummelt? Hvorfor får barn så mye creepy?! D:

Det er djevelens verk i alle fall, det er helt sikkert :P Blemmer man gjerne får på hender, føtter, i/rundt munnen, etc. Tuva fikk det første høsten og det gikk veldig greit med henne, hun var ikke veldig plaget. Jeg fikk det derimot jeg også og det var helt grusomt. Blemmene på hendene og under føttene kjenes ut som de stoppet hele blodomløpet for hendene bare prikket og prikket og det var som å ha hansker med nåler inni. Skikkelig moro når mannen var på reisejobb og jeg hadde vesla på halvannet :P 

 

Vi har hatt en nydelig, nydelig uke på Kreta. Tuva på tre og et halvt og Anne på 3 mnd oppførte seg eksemplariske fra start til slutt og til og med reisen gikk som en drøm. De er så tålmodige, snille, glade og greie å ha med. Tuva er fremdeles tidenes storesøster som hjelper til, leker massemasse med henne og leser og synger for henne masse hver eneste dag, helt fantastisk å se på :wub::wub: 

14444685_10154479804772225_2551547653891

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

En ting er når du er hjemme i permisjon og kidden liker timesvis i bæresele/vogn, vi er der nå og går mange turer i uka. Men det fungerer nok bare dette året :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aslan skrev:

En ting er når du er hjemme i permisjon og kidden liker timesvis i bæresele/vogn, vi er der nå og går mange turer i uka. Men det fungerer nok bare dette året :lol: 

Du sier noe der... største ulempen er jo ofte at hvis vi tar en langtur rett etter barnehagen så er det stor sjanse for at guttungen sovner og legging blir et lite mareritt og døgnet snudd på hodet...

Det verste er de kveldene man er helt alene, da blir det dessverre lite tur på vofsen så jeg priser meg lykkelig for hage!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SiriEveline skrev:

Du sier noe der... største ulempen er jo ofte at hvis vi tar en langtur rett etter barnehagen så er det stor sjanse for at guttungen sovner og legging blir et lite mareritt og døgnet snudd på hodet...

Det verste er de kveldene man er helt alene, da blir det dessverre lite tur på vofsen så jeg priser meg lykkelig for hage!

Mhm.. Jeg er spent på det må jeg innrømme. Men passer på å nyte dagene nå og heller ta det som det kommer når han blir eldre :) Det er skikkelig godt for alle tre med gode, lange turer nå ihvertfall. Mons sover bare på dagtid i sele (eller på puppen), og jeg og Thorvaldsen trenger trim, så da er det jo enkel prioritering :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Aslan skrev:

Mhm.. Jeg er spent på det må jeg innrømme. Men passer på å nyte dagene nå og heller ta det som det kommer når han blir eldre :) Det er skikkelig godt for alle tre med gode, lange turer nå ihvertfall. Mons sover bare på dagtid i sele (eller på puppen), og jeg og Thorvaldsen trenger trim, så da er det jo enkel prioritering :D 

Det er en kabal men man får det som regel til på et vis. Men det blir endel prioriteringer og man må vurdere litt hva som er viktigst.

Dette er en av grunnen til at jeg ønsker en hund til (i tillegg til mange andre) slik at de kan aktivisere hverandre litt ekstra, både i hagen men også på tur løs. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, SiriEveline skrev:

Det er en kabal men man får det som regel til på et vis. Men det blir endel prioriteringer og man må vurdere litt hva som er viktigst.

Dette er en av grunnen til at jeg ønsker en hund til (i tillegg til mange andre) slik at de kan aktivisere hverandre litt ekstra, både i hagen men også på tur løs. 

Det er gull med to hunder på lik bølgelengde.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gås det tur når ungene har lagt seg. Nå er jo Anne så liten at hun er hjemme og vi triller på dagtid også, men uansett får hundene tur på kvelden. Om det er jeg eller mannen som går er litt opp og ned. I helgene prøver vi å få stablet hele gjengen ut på tur :P Hvis mannen er bortreist, noe han egentlig ikke er så ofte, så blir det mindre på hundene akkurat da, sånn er det bare. Da får vi tatt en tur på ettermiddagen (henter i barnehagen og går på tur med en gang) og sen middag. Men med en treåring på tur er det ikke akkurat trimtur :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Jo, det var sånn det var! :P

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. :sleep:

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke :P Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene får tur mens barnet er i barnehagen, siden jeg ikke jobber noe særlig. Eller en løpetur på jordet etter legging. I helgene er gjerne lillemor med på tur da. Siden Bonden har fjøs så kan jeg ikke gå langtur etter leggetid, må være innafor rekkeviddet til babycallen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter at jeg begynte å jobbe og frøkna i bhg gikk jeg turer med Leo før jeg begynte på jobb de dagene jeg begynte sent, samboer tok med alle på tur etter jobb/middag om jeg begynte tidlig. Også bor svigers rett ved og de er veldig glade i å gå turer og tar gjerne med seg Leo :) nå er jeg sykemeldt og har tung og vond kropp så kommer meg rett og slett ikke på tur med Leo om dagen om jeg skal ha overskudd resten av dagen desverre, så nå faller turing rett og slett på samboer, de drar ut på tur etter middag og før legging, frøkna skal være med, og om ikke det passer om det blir for tett til legging får hun et lite sammenbrudd i det de pppaen og Leo går ut døra :P og igjen stiller svigers veldig opp og går masse turer med Leo. 

Han er også veldig grei å ha med å gjøre og går ikke på veggen om det skulle bli noen litt kjedelige dager med kortere turer heller.

gleder meg til å få tilbake kroppen min og energien, bare håper det går fortere denne gangen enn sist. Da tok det nokså lang tid før man orker å bevege seg rundt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Vi hadde med oss T ut i skogen med hundene fra han var noen dager gammel, i bæresele. Jeg trengte å komme meg ut og få litt luft rett og slett!

Synes egentlig det er vanskeligere når de begynner å gå, og gjerne går i sitt eget tempo og blir opptatt av ting de ser langs veien :P Så nå går vi ofte uten ungen på tur.

Har imidlertid planer om å ta babyene i bæresele og gå turer i skog og mark. Så får vi se da, om det blir gjennomførbart :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

 

Synes egentlig det er vanskeligere når de begynner å gå, og gjerne går i sitt eget tempo og blir opptatt av ting de ser langs veien :P 

Haha, signerer den, har aldri brukt så lang tid på å komme fra utgangsdøra og til bilen som etter hun begynte å gå, og bilen er maks 5 meter fra døra vår :lol: absolutt alt er spennendes og MÅ utforskes, gang på gang :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Når man har 2-3t med tid til å være med barnet sitt på ettermiddagene vet jeg hva jeg prioriterer. Det er også nesten alltid en gang i uken hvor det ikke lar seg gjøre, jobb eller annet, feks også hundetrening.

Men det er som flere sier nesten litt verre nå som han går, men veldig i eget tempo. Klart vi kan gå en times tur, men blir ikke veldig mye for hunden akkurat ihvertfall ikke om han ikke kan slippes der vi går (evt i båndtvangen). Hender jeg får guttungen litt i bæresele så vi kan holde litt høyere tempo men langtur blir det uansett ikke for guttungen må ha middag før leggetid. Men av og til har vi tatt med oss middag og spist uti skogen, men det er noe tiltak og skjer ikke hver dag akkurat.

Men det er jo ikke akkurat noen sorg for meg at hunden får lite tur en gang i uka, såpass burde de fleste hunder tåle, tar det jo stort sett igjen de andre dagene eller helger. Helgene blir det fort flere times turer, og nå som jakta er igang er blir det ihvertfall endel.

1 time siden, Krutsi skrev:

Det er gull med to hunder på lik bølgelengde.. 

Enda mer fristet... jaja må ha mannen litt mer på laget og ikke minst vil jeg at "valpen" skal bli litt mer voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P 

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tonje said:

Jo, det var sånn det var! :P

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. :sleep:

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke :P Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

Jeg har hatt den innstillingen at hvis ungene mine skal ha noen nytte av meg, må jeg ha ork og overskudd. Hvis man aldri prioriterer seg selv forsvinner overskuddet og man (JEG i hvert fall) blir en sur og gretten mor. Så jeg har alltid organisert slik at jeg har hatt alenetid med eller uten hund, der jeg har trent, gått tur eller gjort noe annet JEG har glede av kun for min egen del og som jeg får energi av. Til tross for 4 unger, mann som har hatt lange arbeidsuker (og det har jeg også hatt), begge med vakter osv, så har vi greidd å organisere slik at begge har kunnet trene og ta vare på seg selv. Uten annen nær familie i samme fylke.
Men man må faktisk ofte si klart fra til mannen - en del av dem tror tydeligvis at livets mening for mange kvinner er å kun gå hjemme etter at de har fått barn. Så de må realitets orienteres litt. (Og man må mulig også ta noen konflikter. Bedre å ta dem i starten enn senere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Såååå enig! :lol: Verste jeg hører er fedre selv som sier at de skal være barnevakt - wtf? :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:
4 timer siden, Tonje skrev:
1 hour ago, Tonje said: Jo, det var sånn det var! [emoji14]

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. [emoji99]

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke [emoji14] Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

Jeg har hatt den innstillingen at hvis ungene mine skal ha noen nytte av meg, må jeg ha ork og overskudd. Hvis man aldri prioriterer seg selv forsvinner overskuddet og man (JEG i hvert fall) blir en sur og gretten mor. Så jeg har alltid organisert slik at jeg har hatt alenetid med eller uten hund, der jeg har trent, gått tur eller gjort noe annet JEG har glede av kun for min egen del og som jeg får energi av. Til tross for 4 unger, mann som har hatt lange arbeidsuker (og det har jeg også hatt), begge med vakter osv, så har vi greidd å organisere slik at begge har kunnet trene og ta vare på seg selv. Uten annen nær familie i samme fylke.

Men man må faktisk ofte si klart fra til mannen - en del av dem tror tydeligvis at livets mening for mange kvinner er å kun gå hjemme etter at de har fått barn. Så de må realitets orienteres litt. (Og man må mulig også ta noen konflikter. Bedre å ta dem i starten enn senere).

Åå dette er jeg så enig i :) Jeg tror at når man er på flere barn og begynt å bli litt større så ser man viktigheten med det.

Lyst da til å skryte av samboer som er så super bonus forelder. Med på foreldre møte, foreldresamtale, stiller på dugnad i bhg, kjøper ting til dem om han kommer over noe, og han er så flink til å se når jeg er sliten og tar da med seg ungene til sine foreldre eller ut uten at jeg noen gang må si noe. Står opp om jeg ikke våkner først og legger dem uten problemer om jeg ikke er hjemme. Etter å ha vært så ensom med ungene over så lang tid så setter jeg så pris på det, og spesielt siden han egentlig ikke må noen verdens ting.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Haha, ikke sant. Min bestemor, jentenes oldemor, var med til Kreta nå. Jeg har heldigvis en mann som er kjempeflink til å ta sin del av ansvaret for jentene både hjemme og på tur og han tar sine turer med trilling av Anne, plukke henne opp når hun våkner, skifte bleie, etc. Bestemor var helt overgitt og det var ikke måte på kommentarer som "herlighet så heldig du er Anette, han gjør jo så mye", etc. Hun syntes nok også at jeg var rimelig lat som ikke gjorde alt sammen selv :P 

 

Forøvrig, nå rjeg ser på en del venninner så føler jeg meg heldig som har en mann som tar sin del. Selv om man strengt talt ikke burde det :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Raksha said:

Såååå enig! :lol: Verste jeg hører er fedre selv som sier at de skal være barnevakt - wtf? :o 

Men holdningen henger veldig i. En eldre kar - kollega - nå pensjonert -som jeg traff forrige uke spurte meg ut om hva jeg hadde gjort siste årene. Jeg fortalte da bla at jeg i ett år fra 2007 - 2008 hadde pendlet 10 - 25 mil hver dag - startet kl 0615 om morgenen og var hjemme kl 2300 om kvelden. I jobbsammenheng. Svaret da var: "Å - så han har vært flink mannen din som passet ungene SÅ DU FIKK REALISERE DEG SELV."

Jeg tviler på at min mann hadde blitt "beskyldt" for å realisere seg selv om han hadde vært nødt til å pendle slik i ett år pga jobben sin...eller at jeg da hadde fått høre at jeg hadde vært FLINK som passet ungene...

 

Jo eldre jeg har blitt jo mer rødstrømpe har jeg blitt. Vi har langt igjen før kvinner blir møtt på samme måte som menn, i alle sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...