Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

Hvis du tror barnet ditt havner i ******* hvis du ikke døper så døper du.  Hvis ikke , så velger man navnfest eller ingenting. 

Sånn hvis man er opptatt av at barn i Norge faktisk er så heldige at de har religionsfrihet, slik som meg :P

 

Ask skal få døpe seg når han er 13.  Hvis han vil. Før det er uaktuelt. Til x-svigers store forderdelse. Mamma valgte det samme for oss ( til tross for at hun er kristen ) og vi har satt stor pris på at vi har blitt respektert som individer, selv om vi valgte litt forskjellig når  tiden kom.. 

Ask  hadde heller ikke navnfest.  Han kan få ta stilling til alt det der selv :)

 

 

Sånn vi gjorde det også :) ingen i min familie reagerte på det, eldste bror gjorde også slik med sønnen sin. Det satt nok litt lenger inne hos svigers at vi ikke skulle ha dåp, men hverken jeg eller samboer er troende så ble helt feil for oss med dåp. Og ikke gadd vi å styre med noen fest heller :P 

 

 

(jeg er forøvrig oppdratt katolsk og min samboer er døpt vanlig i statkirka.. Og siden jeg har måtte høre til et trossamfunn enda jeg ikke har vært troende i det hele tatt er det en av grunnene til at vi har valgt som vi har gjort også. Vi fikk melde oss ut når vi begynte på u.skole av foreldrene våre om vi ønsket det.. Men mine barn skal stå helt fritt og jeg ønsker ikke å stå i kirken og love at barnet skal bli oppdratt i den kristne tro, vi klarer fint å oppdra barnet vårt til å bli et ordentlig menneske uten det, også kan de ta et valg selv senere i livet om hva de ønsker :) ) 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
55 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg liker veldig godt human etisk forbund og det de står for, og kunne godt hatt navnefest via dem.

Nummer en er imidlertid døpt i kirka.

Er det ikke noe med at hvis en ønsker å konfirmere seg eller gifte seg i kirka, så må en være døpt i kirka?

Jo det må man, men man kan fint døpe seg senere i livet om en ønsker det, trengs ikke å gjøres når en er baby:) 

Skrevet
55 minutter siden, Lillekrapyl skrev: Jeg liker veldig godt human etisk forbund og det de står for, og kunne godt hatt navnefest via dem.

Nummer en er imidlertid døpt i kirka.

Er det ikke noe med at hvis en ønsker å konfirmere seg eller gifte seg i kirka, så må en være døpt i kirka?

Jo det må man, men man kan fint døpe seg senere i livet om en ønsker det, trengs ikke å gjøres når en er baby[emoji4] 

Det vet jeg, men ville ikke ønsket å gjøre det selv i voksen alder.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
2 timer siden, Rocket skrev:

Dåp vs Navnefest. Hva er forskjellene? Altså, ved dåp har man jo en sermoni i kirka, prest, vann, faddere osv. Hvordan funker navnefest i forhold? Er det noen Human-Etiske sermonier? Eller er det litt sånn, arranger noe selv og gjør som du vil uten noe sånn høytidelige greier? 

Ikke at jeg hverken er forlovet eller er gravid, men i hodet mitt med den svigerfamilien jeg har så er kirketing helt uaktuelt, det blir bare helt feil. De er så ureligiøse som det går an å bli og da klarer jeg ikke å skulle ha noe sermoni der man lover en gud alt mulig liksom. (Selvom jeg har vært troende selv på et tidspunkt, det er vel gjerne akkurat derfor det blir så feil for meg. ) 

Vi velger å kalle det velkomstfest i stedet for navnefest, siden navnefest er Humanetisk forbund sin greie. Vi bare lager en sammenkomst og feirer at vi har fått barn med familien :) Dåp er ikke aktuelt for oss siden vi ikke er kristne, og da synes jeg selv det blir feil å stå i kirka og love at jeg skal oppdra og innføre barnet mitt i den kristne troen. For oss er ikke tradisjoner så viktige, så vi gjør det på denne måten :)

  • Like 4
Skrevet
48 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det vet jeg, men ville ikke ønsket å gjøre det selv i voksen alder.

Sent from my iPhone using Tapatalk

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

Skrevet
3 minutter siden, Krilo skrev:

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

Når jeg var ungdom, altså i tida før konfirmasjon ble valgt anså jeg meg iallefall ikke som troende.

Konfirmerte meg borgerlig, giftet meg i kirka, og døpte sønnen vår.

Jeg er ikke dypt religiøs, men går i kirka på julaften, i bryllup og dåp. 

Skrevet
28 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Når jeg var ungdom, altså i tida før konfirmasjon ble valgt anså jeg meg iallefall ikke som troende.

Konfirmerte meg borgerlig, giftet meg i kirka, og døpte sønnen vår.

Jeg er ikke dypt religiøs, men går i kirka på julaften, i bryllup og dåp. 

Man er jo forskjellig, men jeg tenker at er man virkelig troende og mangler dåpen er det et lett valg å ta i voksen alder :) 

Skrevet

Jeg har ingenting i mot kristendommen og lærer sønnen min alt jeg kan om forskjellige religioner,  Og for øyeblikket er han kristen. Det skal han få lov til.

Men for meg er det viktig å respektere hans religionsfrihet ved å ikke melde han inn i et religiøst trossamfunn før han er gammel nok til å ta egne valg , Og jeg ville følt det ekstremt hyklersk å stå i kirken og love å oppdra han i Guds Tro til tross for at vi ofte har gode samtaler om Gud. Dåp er vel den tradisjonen jeg har mest problemer med kjenner jeg. 

Han vet nå at jeg ikke tror på Gud selv,  men at jeg ikke vet for sikkert og dermed kan ta feil. Ingen vet. Han vet også at han får tro hva han vil og jeg har forklart han at det å tro på Gud  ( eller hva man vil av høyere makter)  er en fin ting så lenge man husker at folk kan tro forskjellig uten at noen nødvendigvis har fasiten.  Det er derfor det heter å tro. 

Jeg regner med at hvis han virkelig blir kristen som eldre vil han ikke ha problemer med å døpe seg før konfirmasjonen.  Det har blitt mer og mer vanlig at foreldre tenker over dette med at dåpen strider i mot religionsfriheten , så det blir jo flere og flere udøpte barn. Han blir liksom ikke unntaket som vi var :P

 

  • Like 7
Skrevet
20 minutter siden, Krilo skrev:

Man er jo forskjellig, men jeg tenker at er man virkelig troende og mangler dåpen er det et lett valg å ta i voksen alder :) 

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Skrevet
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Få tipper jeg. Men da er de i hvertfall gamle nok til å vite hva det dreier seg om, ta sitt eget valg  og til å få litt utbytte av festen. 

Barnedåp er jo bare for foreldre og familien rundt sin skyld. De fleste babyer hadde nok gjerne klart seg foruten vann i hodet og å bli sendt fra fang til fang: ) 

Skrevet

Ja.

Så kan en jo diskutere hva som er enklest. Å melde seg ut av statskirka i voksen alder er en enklere greie enn å døpe seg før en evnt konfirmasjon, synes jeg ;)

Skrevet

Vi hverken døpte eller hadde navnefest, vi. Vurderte en liten sammenkomst med familien som en slags velkomstfest, men junior sov nesten ikke første leveåret, så jeg var i en komatøs transetilstand, så det utgikk med høye kneløft.
Dåp er bare hyklersk for meg og gubben, begge meldte seg ut av statskirken straks vi var myndige, og noen diktlesing på Human-Etisk forbund på hadde antagelig fått meg til å føle meg beklemt og begynne å le:icon_redface:

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Ja.

Så kan en jo diskutere hva som er enklest. Å melde seg ut av statskirka i voksen alder er en enklere greie enn å døpe seg før en evnt konfirmasjon, synes jeg ;)

Jeg testet nå.

Dåp rett før konfirmasjon: En del timer med planlegging og fucked up hårsveis, men en god del penger mer på sparekonto (tar høyde for religiøse besteforeldre her da)

Utmelding: Nå, 47 sekunder. Før, ca. 23423434534 forsøk uten å bli registrert.

Skrevet

For oss var det veldig naturlig å døpe våre, føltes helt riktig for oss. Kirkelig bryllup også :) Betegner oss vel som kristne, selv om vi sjelden er i kirka annet enn ved høytideligheter. 

Skrevet

Må ærlig innrømme det at jeg tror foreldrene klarer å velge det som er mest riktig for seg og sitt barn. Vi tar jo alle mulige valg for barna frem til de blir gamle nok til å forstå og velge selv.

Skjønner egentlig ikke at det skal oppleves som feil eller riktig å gjøre de ene eller det andre, uansett grunn.

Man påtvinger jo ikke kristendommen ved å døpe barna, de velger selv hva de vil tro og ikke.

Jeg er veldig glad jeg slapp en dåp før min konfirmasjon for jeg var opptatt av å gjøre det i kirken, men dåp som 15åring tror jeg hadde vært super flaut. 

  • Like 4
Skrevet

Jeg ble døpt før jeg konfirmerte meg, og er veldig glad vi var hele 6 stykker fra klassen som ble døpt sammen den dagen, å gjøre det alene hadde vært forferdelig tror jeg :P I ettertid innser jeg at både dåp og konfirmasjon er noe jeg kunne spart meg for, i alle fall hadde jeg valgt borgerlig konfirmasjon hadde det vært i dag. Maja blir antageligvis døpt (jepp, vi er sent ute) så får hun heller velge selv om hun vil konfirmeres kristelig eller borgelig. På den måten føler jeg hverken at jeg "tvinger" henne inn i religion eller at jeg fratar henne muligheter den ene eller andre veien. :)

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, rosinbolle skrev:

Vi velger å kalle det velkomstfest i stedet for navnefest, siden navnefest er Humanetisk forbund sin greie. Vi bare lager en sammenkomst og feirer at vi har fått barn med familien :) Dåp er ikke aktuelt for oss siden vi ikke er kristne, og da synes jeg selv det blir feil å stå i kirka og love at jeg skal oppdra og innføre barnet mitt i den kristne troen. For oss er ikke tradisjoner så viktige, så vi gjør det på denne måten :)

Det har jeg litt lyst til, får se om vi får det til snart! Her er det litt omstendelig da alle bor langt unna, så må planlegges i god tid, hehe :)

Skrevet
1 time siden, Krilo skrev:

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

En må være medlem av statskirka tror jeg det er, også koster det noe ekstra hvis du skal gifte deg i en kirke et annet sted enn der du har registrert bosted... 

Forøvrig, her ville jeg ha dåp og mannen ikke, men mitt grunnlag var vel noe sånt som 7%religion og resten tradisjon, mens mannen virkelig ikke er religiøs og virkelig hadde store vansker med å skulle stå å love noe på vegne av barnet, så da veide hans argumenter tyngst. Jeg syns bare det er en fin tradisjon, men ser jo det etter å ha deltatt i dåp at det er mye "tunge religiøse" greier man lover, som jeg heller egentlig ikke kunne stått for. Første gangen var jeg veldig sånn at ble det ikke dåp, så ble det ikke noe, for jeg syns liksom alt annet ble feil... Denne gangen var jeg litt mer åpent for et alternativ, men var bare kjempesliten de første fire mnd, og syns det ble feil at H skulle få "navnefest" når ikke L hadde det...

Det vi diskuterer her nå er medlemskap i statskirka. Han er veldig indignert over at barna er meldt inn bare fordi jeg er medlem, jeg er forsåvidt enig i at det er feil at de bare automatisk blir meldt inn, men er liksom ikke klar til å gi opp det OG, bare fordi han har bedre argumenter (?), selv om jeg ikke er veldig religiøs, handler det om at det er tradisjoner som jeg er knyttet til, og jeg tenker at det er jo ikke SÅ feil at de er medlem (det er jo bare et slags midlertidig medlemskap så lenge de ikke er døpt) så lenge en forelder er medlem... Det er jo ikke som om det er noe stor ulempe for dem...

 

(Forøvrig tror jeg og som en del nevner her at det er enklere for folk å bare melde seg ut når de er 15, enn det er å døpe seg for å få lov å konfirmere seg, men det er jo som regel mange andre ting som spiller inn i valget dåp/ikke dåp, og kanskje er valget om konfirmasjon litt mer bevisst når du må døpe deg først?...)

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser at jeg og @Mud har helt lik tankegang rundt dette med religionsfrihet. 

Det ble veldig dyrt med navnefest for begge våre barn. Sånn er det når man bor i leilighet og må leie lokale og catering til 30 mennesker. Synes seremonien i Oslo rådhus var veldig høytidelig og fin, ingen kleine dikt. Masse fin musikk og en tale. Nå har ikke vi tent til å få flere barn og ikke ser det ut til at vi skal gifte oss heller, så da er det faktisk ingen andre anledninger til å samle all den nærmeste slekten på begge sider.

Skrevet
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Kan ikke snakke for alle jeg, men jeg viste godt at jeg ikke var det, brødrene mine viste også godt hva de var og ikke var, har hatt venninner som bevist er kristne ig tok det valget som ungc og har en nevø som var veldig bevist på dette selv nå i år.

Så joda noen er det, noen er det ikke og noen følger strømmen der de bor. 

Skrevet

Altså jeg bryr meg svært lite om hvilke andre valg folk tar for seg og sine barn angående dette.. Men føler ofte at man nesten blir sett litt ned på om en velger å ikke døpe og begrunner det med at en ikke ønsker å ta et slikt valg, som faktisk egentlig skal være et ganske stort valg for livet, for sitt barn før det har mulighet til å være med å diskutere dette selv..

 

nå er jeg vokst opp katolsk, men har hele tiden lært om andre religioner. Mamma er skapbuddhist og pappa er lektor og underviser i all religion og skriver bøker og holder forelesninger, så jeg har lært mye og har lært å respektere andre religioner. Det at jeg har vokst opp på denne måten gjør nok også muligens at jeg ser mer bak enn at det bare er en tradisjon som mange av mine venner mener det er. 

Skrevet

Vi har faktisk ikke fått noen reaksjoner på at vi dropper dåp/navnefest, men de religiøse i familien har..dødd, så. Jeg likte navnefest-seremonien, men samboer syns det ble vel så feil, så vi landet på ingenting. Jeg håper at når den tida kommer klarer sønnen min å ta et valg og stå for det ift religion. Det kjennes ihvertfall riktigst ut for oss å ikke velge for ham :) 

Skrevet
5 timer siden, Vimsan skrev:

Ja tack snälla ?? ❤️

Jeg synes du skulle prøve å få litt avlastning med babyen. En litt " voksen" trillepike som du kan stole på.

Jeg har hatt 2 kolikkbebis, så jeg får nesten flashbacs når jeg leser hvordan du har det.

Skrevet

Vårt barn kommer til å bli døpt i kirken, vi er begge døpt, konfirmert og senest hatt seremoni med velsignelse i kirken etter vielse på tinghuset. Jeg er ikke kristen i den forstand at jeg ber bordbønn og leser bibelen på senga, men jeg er kristen i den forstand at det er min religion og at det er en trøst for meg å ha en grav å gå til og ett sted å tenke litt ekstra på de som har gått bort.

Men jeg har også vært i dåpsseremonier hvor det virker som at alt er gud sin skyld og foreldrene ikke har noen del av det at barnet har kommet til verden. Det blir feil for meg.

Og jeg gruer meg selv litt til å skulle døpe som homofile foreldre. Men får vi en prest som er trangsynt så får vi heller reise litt lengre å døpe hos presten som hadde velsignelsen av oss :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...