Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Satt isted og regnet litt på årene. Og den tanken at om 10 år, er begge mine barn myndige er så trist! :bye: Nå er mine  8 og 10 år. Og akkurat nå skulle jeg gjerne  beholdt dem for alltid, slik det er nå. :wub:  Er nok en ny fase.... som alle andre faser når man er foreldre *sukk*  man snakker mye om fasene barna er I,  men jammen meg er det mange vi også må gjennom.  Er det nå flest mulig attpåklatter blir til mon tro hehe... Vi skal ikke ha flere da... :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

20 minutter siden, Sissi skrev:

Satt isted og regnet litt på årene. Og den tanken at om 10 år, er begge mine barn myndige er så trist! :bye: Nå er mine  8 og 10 år. Og akkurat nå skulle jeg gjerne  beholdt dem for alltid, slik det er nå. :wub:  Er nok en ny fase.... som alle andre faser når man er foreldre *sukk*  man snakker mye om fasene barna er I,  men jammen meg er det mange vi også må gjennom.  Er det nå flest mulig attpåklatter blir til mon tro hehe... Vi skal ikke ha flere da... :P

Jeg er der om bare ett år.... kjenner allerede litt på panikken :lol: Han er hjemmekjær da, så jeg må vel kaste han ut til slutt likevel :lol: For jeg kjenner samtidig på at det skal bli litt godt når han også har funnet ut av hva han skal jobbe med og kommet så langt at han ikke er avhengig av meg lenger. De trenger uansett alltid kontakt med mammaen sin :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter :) 

6 måneder her, også fordi vi forstyrret ham når vi la oss, og bonus at man fikk tilbake litt av privatlivet som par :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.6.2016 at 10:34 AM, *Marianne* skrev:

Det er fargestreker over hele fronten på min nye husmannsdisk... Mystisk! Må ha skjedd når L skulle lage fest på kjøkkenet i går, men vi var vel for opptatt av å rydde opp alle rosebladene og pinnene på gulvet til å oppdage det da... Vi finner stadig ut at hun har hatt noen prosjekter på gang, det er en av ulempene ved å plutselig ha en til å følge med på; både L og Maja gjør plutselig rampestreker, og vi oppdager det ikke før lenge etterpå...

@soelvd den første dagen i barnehagen her var ganske tøff, men så gikk det seg til. Vi sørget for at vi ikke sa så mye om at pappan også skulle være hjemme, også sørget jeg for å hente/bringe et par ganger alene ila de ukene pappan var hjemme, det tror jeg var litt viktig. Men også å få lov å vise fram minstemann i bh. Sørg for å bruke den tiden du kan på litt alenetid med eldstemann. Her har minsten krevd så mye av meg at det har vært veldig vanskelig, og jeg tror det igjen har ført til at L prøver veldig hardt å få oppmerksomhet. Både på positiv og negativ måte.,.

Så ikke denne først. Her gikk det egentlig greit, men hun ramla før hun skulle i barnehagen og var uenig med pappaen på et par ting, ikke verdens beste start. Så det, sammen med at det skjer mye i hodet hennes, gjorde at dagen i gårikke ble optimal. I dag gikk det mye bedre :) Jeg synes det er litt vanskelig å sende henne i barnehagen når vi tre andre er hjemme oghun nok hadde likt å være hjemme. Men jeg tror egentlig at hun har godt av å holde på barnehagen som sin faste greie. Og Anne fortjener jo også noen timer ro og fred. 9.30-14/15 er uansett ikke en lang dag. Forøvrig er hun fremdeles like oppslukt i Anne og det eneste "vanskelige" er at hun ikke får kose og dulle med henne hele tiden men må lahenne sove litt og sånn også. Spennende dager :)

Tatt følling på sykehuset, den gikk fint. Gått ned fra 3800 til 3550, det var innenfor så da var det bare å fortsette i samme "tralten" :)

Så må jeg bare få anbefale ulldressen og luen til Lillelam, fantastisk til sommerbaby! Koster litt, men er som regel greie å selge igjen. Vi fikk i gave. Tynn, tynn og helt kløfri ull. 

13418866_10154192055137225_4872889111175

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter [emoji4] 

6 mnd :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter :) 

Mine barn sov på eget rom fra (eldste) 3 mnd. Og yngste var 3 uker. Det funka veldig bra for alle parter. Vi sov bedre alle mann. Nå skal det nevnes at jeg ikke amma yngsta og at eldste ble ammet litt men også fikk mme av diverse årsaker. 

Var litt hysterisk på pusting så brukte pustealarm☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Uff, så ekkelt! Det må ha vært forferdelig å stå og se på at det kanskje ikke gikk bra. Så godt at alt gikk bra! 

Her flyttet eldstemann på eget rom da hun var nesten et år. Hun sov ikke gjennom natten før hun var 1,5 år. Minstemann har sovet hele natta siden han ble født omtrent og skulle gjerne hatt han på eget rom, men vi har ikke flere soverom. Barna kan ikke ligge på samme rom fordi de bare tuller og tøyser. Lillebror står i senga og hopper og roper på søsteren sin selv om de sover på forskjellige rom. Så å ha de sammen går bare ikke :( Nå har de begynt å legge seg til omtrent samme tid, så håper at vi får til at de deler rom i løpet av sommeren evt til barnehagestart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Grøss :hug: !

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Friday, June 10, 2016 at 7:54 PM, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

For en skummel opplevelse! :hug: Jammen godt det gikk bra! 

----

Er det lov å være litt lei av å være gravid nå? Jeg er litt lei. Nå syns jeg tida kan begynne å skru opp farta litt... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

H har vært sånn helt fra starten og nesten til nå (4 mnd om en uke). Jeg har vært ganske fortvilet i perioder, ikke fordi jeg ikke har fått vasket huset eller brettet klær, men fordi jeg da omtrent aldri får gitt storesøster noe oppmerksomhet, og det er fortsatt sånn at jeg stort sett ikke får dusjet mer enn to ganger i uka? Men når storesøster har sovnet, og det roer seg i huset, da er det mest kos at han bare vil ha mat og kontant? 

Også syns jeg det er fint nå som han har byttet ut noe av spisingen med koselig babling og babysmil og latter? Gled deg til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

H har vært sånn helt fra starten og nesten til nå (4 mnd om en uke). Jeg har vært ganske fortvilet i perioder, ikke fordi jeg ikke har fått vasket huset eller brettet klær, men fordi jeg da omtrent aldri får gitt storesøster noe oppmerksomhet, og det er fortsatt sånn at jeg stort sett ikke får dusjet mer enn to ganger i uka? Men når storesøster har sovnet, og det roer seg i huset, da er det mest kos at han bare vil ha mat og kontant? 

Også syns jeg det er fint nå som han har byttet ut noe av spisingen med koselig babling og babysmil og latter? Gled deg til det?

Ja, ser for meg at det blir noe helt annet når man har flere som trenger oppmerksomheten. Vi kan jo bare være i bobla vår liksom.. Og heldigvis er pappa uvurderlig når jeg må på do eller skal få i meg noe drikke og sånn.

Ååh, det gleder jeg meg masse til ja! Han har allerede perioder hvor han er mer oppmerksom på det som skjer rundt ham. Ligger og lytter når vi snakker med ham, og vinduer er dritfascinerende, han stirrer og stirrer på lyset :teehe: Og uroen over stellematta har han og begynt å oppdage, han ser nok ikke annet enn at den beveger seg enda, men han liker å ligge å se på den allikevel, da lager han godlyder og grynter litt :wub: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

Ja, jeg husker den fine bobla med størstemann?

I dag oppdaget H akvariet! Jeg vet ikke hvor klart han ser det, men han stirret leeeenge... Enda en ting vi kan "snakke" om?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

Ja, det er mye lettere når man vet at sånn er det bare. Her innser jeg at jeg aldri nøt de første ukene Noe særlig med hun første. Nå er jeg helt oppslukt og vil helst bare ha henne hos meg hele tiden. Hun har for det meste bare sovet i armkroken min dag og natt. Ikke fordi hun ikke vil sove annet sted men fordi jeg bare nyter hvert sekund. Skikkelig babylykke. Og hun er så snill, harmonisk og grei. Sover hele natten, får mat en gang. Når hun er våken er hun så rolig og fornøyd. Fine bebisen <3 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, det er mye lettere når man vet at sånn er det bare. Her innser jeg at jeg aldri nøt de første ukene Noe særlig med hun første. Nå er jeg helt oppslukt og vil helst bare ha henne hos meg hele tiden. Hun har for det meste bare sovet i armkroken min dag og natt. Ikke fordi hun ikke vil sove annet sted men fordi jeg bare nyter hvert sekund. Skikkelig babylykke. Og hun er så snill, harmonisk og grei. Sover hele natten, får mat en gang. Når hun er våken er hun så rolig og fornøyd. Fine bebisen <3 

Åååh ja :wub: Han er jo bare to uker så ting kan tidsnok snu, men det er enda bare om jeg er treg med maten som gjør han sint, det er godt kjenner jeg! Og nå som både han og jeg er tryggere på amminga går det kjappere å koble han på, så slipper at han blir sint av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Wednesday skrev:

Hva er det man finner på med ungene i helgene for å unngå å gå fra forstanden? 

Gikk tur for å slite de ut ? men jeg tror ikke det hjalp så veldig.

Mine gutter hadde veldig stor glede av trøtraktorene sine. Men vi har jo stort areal som de kunne boltre seg på. Mitt forslag til bursdagsgave, men det blir kanskje for dyrt?

Fotballbane i nærheten så de kan løpe fra seg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...