Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

3 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg er mer redd for keisersnitt enn fødsel, men sånt er nok individuelt. 

Ja, det er jo uansett fordeler og ulemper knyttet til begge deler. Og det er både lov å være fornøyd med å født naturlig og å være fornøyd med å ha sluppet :lol: Let's face it, det er jo ikke sånt man gjør på lørdagskvelden for gøy :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

:lol: ! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødsel er veldig individuelt, ikke vits å grue seg fordi du har hørt om noen med marerittfødsel, du kan like gjerne ende opp med drømmefødsel selv. Jeg syntes ikke (uten smertestillende) det var vondt på den måten at det var skarpe uutholdelige smerter, mer ubehagelig. Og slitsomt. Men såå verdt det. 

For å si som Mari sa en gang, det er ikke fødsel som stopper en evt. unge nr to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, *Marianne* skrev:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

Jeg følte meg ikke spesielt urkvinne :lol: 

1 time siden, Vimsan skrev:

Ångesten för att föda blev inte direkt mindre nu känner jag :frantics:

Huff, men du, slik jeg opplevde er sjeldent altså, såpass at de gangene det skjer blir det regnet som avvikende fødsel. Og uansett, jeg merket ingenting der og da, og når de sa jeg måtte opereres lå jeg bare der i en boble med babyen på meg og var likegyldig til resten av verden. Og har ikke hatt vondt i ettertid, helt sant :)

1 time siden, Ozzy skrev:

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

Det er verdt det, og virkelig ikke så ille som når det skrives om, jeg har nada plager nå egentlig til tross for omstendighetene. Jeg leker ikke tøff heller, helt sant :) 

1 time siden, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Japp :lol: 

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Over til noe helt annet :)

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

Er støttestrømer nødvendig? 

Jeg ville vurdert det ja :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

De har vel veldig vondt, da.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Jeg ba om epidural og hadde null stress med det i ettertid.. men det er jo en viss risiko med alt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med E fikk jeg epidural uten effekt.  Med L ble jeg nesten påtvunget det, men er glad vi ikke rakk det pga mulighetene for at det kompliserer fødselen. For det kan det jo gjøre. Men jeg skjønner godt at folk ber om det frivillig, når så mange sier at det har så god effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Lillekrapyl skrev:

 

Over til noe helt annet :)

 

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

 

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

 

Er støttestrømper nødvendig? 

Jeg ville definitivt gått for støttestrømper.

 

 

Apropo epidural så skulle jeg ønske jeg hadde lest mer om det, og hadde fått mer informasjon om det på sykehuset. Den gjorde nok at fødselsprosessen roet seg kraftig pg at alt tok enda lenger tid. Men jeg var så innstilt på vannfødsel at når jeg kom dit og ble satt igang og muligheten for vannfødsel forsvant så ble jeg litt måløs kan man si.

På den annen side så var jeg så sliten at jeg vet ikke om jeg hadde orket særlig mer, og de timene jeg fikk med "hvile" var nok ganske uvurderlige. For meg var det altså ikke smerten, men at jeg var og ble så sliten. Men det er jo ikke gitt at en evt neste fødsel blir like lang og tung, forhåpentligvis får jeg drømmen om vannfødsel realisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Etter første marerittfødsel så var det å føde uten epidural uaktuelt for meg.

Med andremann steg blodtrykket så kollosalt da jeg kom på fødestua at jeg behøvde ikke å be to ganger før narkoselegen var på plass. Og da fikk jeg den gammeldagse typen som brukes ved operasjoner, der man blir lammet i beina og ikke kjenner noe som helst. Jeg hadde likevel såpass kroppskontroll at jeg kjente fosterhodets vendinger og var i stand til å trykke riktig. Var lammet i beina en stund, det var litt nifst fordi jeg var redd at jeg skulle glemme meg bort og prøve å stå opp.

Med de to siste fikk jeg et annet medikament (Marcain, tror jeg). Da var ikke smertelindringen total, men jeg var ikke lammet i beina. Fikk akupunktur først ved siste fødsel, det både satte riene igang og lindret. Men lindringen var ikke nok for fødselsangsten min. Så det ble epidural på slutten. Hadde likevel såpass smerter at jeg måtte messe inni meg "du revner ikke, du revner ikke" og tvinge meg selv til å trykke.

Har ikke hatt bivirkning etter epidural.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har endelig lært med navnet på avdelingen til M i barnehagen slik at jeg kan svare uten å måtte tenke meg skikkelig om.. 

Nå fikk jeg Mail om at de skal skifte navn fra høsten.. Jeg kommer aldri til å kunne svare på hvor M går hen jeg :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Tricolor skrev:

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Det har jeg ikke prøvd ;) De gangene jeg har blitt operert uten å ha vært dårlig først, så har jeg våknet og følt meg forholdsvis frisk selv etter narkosen. De gangene jeg har blitt operert og vært dårlig først, så har jeg vært så dårlig på forhånd at det ikke får vært så mye verre etter operasjon :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, soelvd skrev:

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Jeg inhalerte lystgass for livet mens nåla ble satt. Gruet meg bare til det rykket i et av beina når de traff epiduralkanalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Malamuten skrev:

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Jeg hadde vannfødsel. Ikke planlagt fra min side ( jeg hadde ikke planlagt så mye i det heletatt) . Vannet lindret godt til riene virkelig begynte å ta. Da hang jeg bare på kanten og hyperventilerte :lol:  men jeg tar gjerne vannfødsel igjen om det blir en til. Fikk ikke lystgass da, slangen var ikke lang nok, og jeg orket ikke gå ut av badekaret. :aww:

Vannfødsel får du kun om alt er normalt med både mor og barn. Og ikke om man blir satt i gang (tror jeg)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...