Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, Malamuten skrev:

Tusen takk :) Ja, vi har jo ikke verdens verste utgangspunkt heller så det burde jo gå helt fint alt :) 

God bedring @krutsi og lykke til :lol:  Du er vell godt på vei nå så hadde vell tatt seg ut å finne tvillinger nå :P 

Jeg har igjen 7 uker eller noe, så det hadde jo vært enormt festlig hvis det plutselig skulle dukke opp en nr 2 nå da.. 

Men shit au, har nesten ikke hatt noen melt down i dette svangerskapet i forhold til forrige, så noe sånt må jo komme :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristiin skrev:

Dere med tvillinger, er det en greie med like klær på de? :lol:

Har ei på facebook, og på hvert eneste bilde av de, har barna identiske klær på seg, umulig å se forskjell på de :lol: Barna er vell 2-3 år nå :P

 

Når jeg så at du hadde skrevet her inne, tenkte jeg "oiiii, er Kristin gravid også?! Det var da voldsomt så mange på en gang!: :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er poden klarert for skolegang.  Alt var som det skulle være og han ligger fortsatt heeeelt på midtstreken i høyde og vekt. Han var akkurat på gjennomsnittet når han ble født og han har fulgt den kurven slavisk :lol:

Jaggu kunne han ikke hinke,  skrive navnet sitt , tegne geometriske former og klippe de ut også.  

Han var helt forvirret over alt damen spurte om stakkars :lol:

Det var siste tur på helsestasjonen.  Litt rart...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snoffe skrev:

Dere, hva er ok å gi i gave til en gutt på 1 år i bursdagsgave? Tenker noe som ikke er for dyrt.

Har jente da, men noe av det hun fikk som enten ble tatt i bruk med engang eller litt senere var; tjukke tegnestifter, puslespill med få store brikker, bøker med tjukke sider, barnemusikk cd, duplo, stableklosser, ringpyramide og bøtte med spade :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kristiin skrev:

Dere med tvillinger, er det en greie med like klær på de? :lol:

Har ei på facebook, og på hvert eneste bilde av de, har barna identiske klær på seg, umulig å se forskjell på de :lol: Barna er vell 2-3 år nå :P

 

Mine har ganske ofte like klær på seg. Før jeg fikk dem var jeg helt bestemt på at dét skulle de hvertfall aldri ha :P Men da de var helt små, var det enklest å kle de likt. Man kjøper jo to av alt hele tiden, og det er begrensa hvor mye klær de har. 

Nå har de ofte like klær på seg fortsatt, men ikke like ofte som før. De får i noe grad bestemme selv. Vi kan ha total melt down hvis den ene har noe som den andre synes er kulere enn det han selv har :P Jeg har noen ganger i optimistiske øyeblikk kjøpt ulike sko/klær, som jeg senere har måttet bytte til to helt like pga trassanfall utav en annen verden :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere med tvillinger, er det en greie med like klær på de? :lol:

Har ei på facebook, og på hvert eneste bilde av de, har barna identiske klær på seg, umulig å se forskjell på de[emoji38]Barna er vell 2-3 år nå [emoji14]

 

Om mine gutter blir kledd likt er ganske tilfeldig da jeg og mannen somregel steller en unge hver (de er 19 mnd og kler ikke på seg ikke selv enda). De er toegga og veldig ulike, så det er ingen fare for at man ikke ser forskjell uansett :)

Jeg hadde heller ikke planer om å kle mine likt, snarere tvert imot, men nå synes jeg ikke det er så nøye -faktisk synes jeg at det kan være ganske stilig :) Det blir fort mye like klær når man handler i partall. På salg, 2 for 1.... 3 for 2 er klin umulig, da må det bli 6 for 4. Det går forøvrig også ut over dagligvarehandelen. To pakker smør, to melk, to brød, to agurk. Jeg er nok skadet for livet[emoji23]

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Marie skrev:

Driver og øver meg som fotograf via noen oppgaver, og endelig kom den jeg gledet meg til; "portrett av en du er glad i." :)

13131716_10154032842326399_7192564918689

13116535_10154032843596399_5264747905309

 

Nydelig er hun og flotte bilder! :wub: (Også er jeg veldig nysgjerrig på hvilke oppgaver?) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Raksha skrev:

Nydelig er hun og flotte bilder! :wub: (Også er jeg veldig nysgjerrig på hvilke oppgaver?) 

 

De er fra en workshopbok som heter Fotografer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Tuva så på barne-tv på mobilen i dag tidlig mens jeg gikk på do. Plutselig ble det visst borte og hun klarte å ringe en venninne av meg. Og hun hadde tydelig uttrykt frustrasjon over at denne venninnen min ikke kunne hjelpe henne med å sette på Zack og Kvakk igjen :lol: Hvor ble det av den sjenerte ungen min? 

 

Forøvrig, 35+2 i dag, altså passerte vi på mandag den magiske grensen. Nå kan hun bare komme, ikke stopper de fødsel, ikke tenker de på lungemodningssprøyter. Fikk til og med en high five av jordmor i går :lol: 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Tuva så på barne-tv på mobilen i dag tidlig mens jeg gikk på do. Plutselig ble det visst borte og hun klarte å ringe en venninne av meg. Og hun hadde tydelig uttrykt frustrasjon over at denne venninnen min ikke kunne hjelpe henne med å sette på Zack og Kvakk igjen :lol: Hvor ble det av den sjenerte ungen min? 

 

Forøvrig, 35+2 i dag, altså passerte vi på mandag den magiske grensen. Nå kan hun bare komme, ikke stopper de fødsel, ikke tenker de på lungemodningssprøyter. Fikk til og med en high five av jordmor i går :lol: 

:lol: Herlig :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, soelvd skrev:

 

Tuva så på barne-tv på mobilen i dag tidlig mens jeg gikk på do. Plutselig ble det visst borte og hun klarte å ringe en venninne av meg. Og hun hadde tydelig uttrykt frustrasjon over at denne venninnen min ikke kunne hjelpe henne med å sette på Zack og Kvakk igjen :lol: Hvor ble det av den sjenerte ungen min? 

 

Forøvrig, 35+2 i dag, altså passerte vi på mandag den magiske grensen. Nå kan hun bare komme, ikke stopper de fødsel, ikke tenker de på lungemodningssprøyter. Fikk til og med en high five av jordmor i går :lol: 

:lol: !! Herlig :D

Grattis med milepæl nådd :D

 

Vi har leggetidsissues som vanlig... Vi bytta jo seng, første natta gikk supert. Selve nettene går bra, men hun vil ikke legge seg ned i senga om kvelden. Ikke på villkår. Eneste muligheten å få henne til å legge seg ned er at hun får ligge med hodet på i hånda mi. Og det går skikkelig dårlig. Regner med det er fordi nysenga har høye tette kanter, ikke sprinkler så hun ikke ser oss. Hun sitter og sitter og sitter og sitter og sitter. Sitter jeg inne og ignorerer henne så sitter hun i to timer, minst (har ikke drøyd det lenger). Eneste som funker annet er å gå ut og nekte å sitte med henne om hun ikke ligger, men ungen slekter på sin mor, mormor, farmor og i det heletatt, så hun er så skrekkelig sta... Så det blir mye gråt, frustrasjon, snørr og tårer på kvelden... Noen tips? Jeg begynner å bli frynsete.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, rosinbolle skrev:

Når jeg så at du hadde skrevet her inne, tenkte jeg "oiiii, er Kristin gravid også?! Det var da voldsomt så mange på en gang!: :P

Åneida :lol:

14 timer siden, Wednesday skrev:

Mine har ganske ofte like klær på seg. Før jeg fikk dem var jeg helt bestemt på at dét skulle de hvertfall aldri ha :P Men da de var helt små, var det enklest å kle de likt. Man kjøper jo to av alt hele tiden, og det er begrensa hvor mye klær de har. 

Nå har de ofte like klær på seg fortsatt, men ikke like ofte som før. De får i noe grad bestemme selv. Vi kan ha total melt down hvis den ene har noe som den andre synes er kulere enn det han selv har :P Jeg har noen ganger i optimistiske øyeblikk kjøpt ulike sko/klær, som jeg senere har måttet bytte til to helt like pga trassanfall utav en annen verden :aww:

Den problemstillingen tenkte jeg aldri over :lol: At de ser hva hverandre har på :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: !! Herlig :D

Grattis med milepæl nådd :D

 

Vi har leggetidsissues som vanlig... Vi bytta jo seng, første natta gikk supert. Selve nettene går bra, men hun vil ikke legge seg ned i senga om kvelden. Ikke på villkår. Eneste muligheten å få henne til å legge seg ned er at hun får ligge med hodet på i hånda mi. Og det går skikkelig dårlig. Regner med det er fordi nysenga har høye tette kanter, ikke sprinkler så hun ikke ser oss. Hun sitter og sitter og sitter og sitter og sitter. Sitter jeg inne og ignorerer henne så sitter hun i to timer, minst (har ikke drøyd det lenger). Eneste som funker annet er å gå ut og nekte å sitte med henne om hun ikke ligger, men ungen slekter på sin mor, mormor, farmor og i det heletatt, så hun er så skrekkelig sta... Så det blir mye gråt, frustrasjon, snørr og tårer på kvelden... Noen tips? Jeg begynner å bli frynsete.. 

 

Uff, jeg har ikke mange gode tips, for Tuva var sånn lenge lenge. Men hun har hatt lav sengekant så hun kunne få sovne på armen og sånn. Det er ikke mulig hos dere? Ellers har det løsnet veeldig for oss de siste ukene, for nå godtar hun at vi gjør en avtale om å lese en bok eller to (og da tar vi oss god tid), før avtalen er at vi går ut litt. I blant synes hun det er dumt og da blir vi der allikevel så hun ikke føler seg avvist eller noe. Men det funker oftere og oftere. Nå er jo Ida litt yngre, så kanskje det ikke går med det første, men vi har liksom jobba litt mot det en stund. Også lager vi noen "greier" som hun får bestemme så hun føler at hun også har litt å si oppi leggegreiene. Feks om hun vil ha lyset av eller på, døra oppe eller igjen, etc. Ellers klem til deg, det krever så mye å være tålmodig med sånne ting!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Uff, jeg har ikke mange gode tips, for Tuva var sånn lenge lenge. Men hun har hatt lav sengekant så hun kunne få sovne på armen og sånn. Det er ikke mulig hos dere? Ellers har det løsnet veeldig for oss de siste ukene, for nå godtar hun at vi gjør en avtale om å lese en bok eller to (og da tar vi oss god tid), før avtalen er at vi går ut litt. I blant synes hun det er dumt og da blir vi der allikevel så hun ikke føler seg avvist eller noe. Men det funker oftere og oftere. Nå er jo Ida litt yngre, så kanskje det ikke går med det første, men vi har liksom jobba litt mot det en stund. Også lager vi noen "greier" som hun får bestemme så hun føler at hun også har litt å si oppi leggegreiene. Feks om hun vil ha lyset av eller på, døra oppe eller igjen, etc. Ellers klem til deg, det krever så mye å være tålmodig med sånne ting!

Er så høye kanterpå senga at mer enn et minutt eller to er kul umulig fysisk, for blir sittende så fryktelig vondt. :( Så lar henne ligge på hånda mi mens jeg synger nattasangen, men hun spretter opp med en gang jeg tar den vekk... Selv om jeg står ved senga og stryker på henne. 

Det bryter så innmari mot mine prinsipper at hun omtrent skal gråte seg i søvn, men blir jo det for jeg kan ikke sitte der hele natta, da er det ingen av oss som får noe søvn. I går fikk jeg lagt henne ned etter masse gråt og da ble hun liggende, så da ble jeg sittende vedsiden av, da fikk jeg ikke styrke eller kose på henne, men jeg satt der på en stol vedsiden av senga så hun kunne se meg, da lå hun. Men da hadde vi "krangla" en time først. 

Kvelden før kranglet vi lenge, jeg satt der i to timer først, og så gikk jeg ut, og da var det en times tid med gråting og inn og ut av rommet før hun la seg ned, hylgråtende. :(  

Hun får bestemme hvilke smokker/hvor mange/om hun skal ha teppe/dyne/ingenting/bibbi osv. Men det hjelper ikke så mye.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Er så høye kanterpå senga at mer enn et minutt eller to er kul umulig fysisk, for blir sittende så fryktelig vondt. :( Så lar henne ligge på hånda mi mens jeg synger nattasangen, men hun spretter opp med en gang jeg tar den vekk... Selv om jeg står ved senga og stryker på henne. 

Det bryter så innmari mot mine prinsipper at hun omtrent skal gråte seg i søvn, men blir jo det for jeg kan ikke sitte der hele natta, da er det ingen av oss som får noe søvn. I går fikk jeg lagt henne ned etter masse gråt og da ble hun liggende, så da ble jeg sittende vedsiden av, da fikk jeg ikke styrke eller kose på henne, men jeg satt der på en stol vedsiden av senga så hun kunne se meg, da lå hun. Men da hadde vi "krangla" en time først. 

Kvelden før kranglet vi lenge, jeg satt der i to timer først, og så gikk jeg ut, og da var det en times tid med gråting og inn og ut av rommet før hun la seg ned, hylgråtende. :(  

Hun får bestemme hvilke smokker/hvor mange/om hun skal ha teppe/dyne/ingenting/bibbi osv. Men det hjelper ikke så mye.

 

Huff, det er ikke noe godt når det er sånn! Også vil man jo så veldig gjerne at de skal få seg litt søvn sånn at de kan få en god dag i barnehagen også! Kan det være at tidligere eller senere leggetid fungerer bedre? Her ser vi tydelig at hvis hun legges for sent så går det skikkelig dårlig. Hvis vi heller leser bok og legger henne så tidlig at hun egentlig er ganske blid enda så kan hun skravle og surre på for seg selv litt før hun sovner. Men er hun trøtt blir alt bare sårt og dumt liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Huff, det er ikke noe godt når det er sånn! Også vil man jo så veldig gjerne at de skal få seg litt søvn sånn at de kan få en god dag i barnehagen også! Kan det være at tidligere eller senere leggetid fungerer bedre? Her ser vi tydelig at hvis hun legges for sent så går det skikkelig dårlig. Hvis vi heller leser bok og legger henne så tidlig at hun egentlig er ganske blid enda så kan hun skravle og surre på for seg selv litt før hun sovner. Men er hun trøtt blir alt bare sårt og dumt liksom..

Det går ikke å legge tidligere, vi legger litt over 19. Det går ikke opp med logistikken å legge tidligere, for hun er gjerne ikke hjemme fra barnehagen før halv fem/fem - og da må jeg ha litt tid med henne før hun legger seg. 

Går begge veier med trøtthet her, enten så går det fort eller så går det til... :lol: Umulig å si på forhånd etter hvor trøtt hun er. Men jo trøttere hun er jo fortere går det, har hvertfall gjort det før.  Fordelen med nysenga er at hun så langt har sovet til mellom 5 og 7 i egen seng, etter en lang periode der hun har våknet kl 2 og vært lys våken til 4-5. Vet ikke om det er nye senga som gjør det eller bare tilfeldig, men veldig deilig at hun sover "hele natta" (kl 5 er fremdeles natt) i det minste. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: !! Herlig :D

Grattis med milepæl nådd :D

 

Vi har leggetidsissues som vanlig... Vi bytta jo seng, første natta gikk supert. Selve nettene går bra, men hun vil ikke legge seg ned i senga om kvelden. Ikke på villkår. Eneste muligheten å få henne til å legge seg ned er at hun får ligge med hodet på i hånda mi. Og det går skikkelig dårlig. Regner med det er fordi nysenga har høye tette kanter, ikke sprinkler så hun ikke ser oss. Hun sitter og sitter og sitter og sitter og sitter. Sitter jeg inne og ignorerer henne så sitter hun i to timer, minst (har ikke drøyd det lenger). Eneste som funker annet er å gå ut og nekte å sitte med henne om hun ikke ligger, men ungen slekter på sin mor, mormor, farmor og i det heletatt, så hun er så skrekkelig sta... Så det blir mye gråt, frustrasjon, snørr og tårer på kvelden... Noen tips? Jeg begynner å bli frynsete.. 

 

Har du prøvd å sette deg helt inntil senga bare med en gang? Og så lar du henne få finne ut litt av ting først selv uten noen kommentarer eller noe :) 

men vi ekke noe god på legging vi heller, så jeg har gitt litt opp :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: !! Herlig :D

Grattis med milepæl nådd :D

 

Vi har leggetidsissues som vanlig... Vi bytta jo seng, første natta gikk supert. Selve nettene går bra, men hun vil ikke legge seg ned i senga om kvelden. Ikke på villkår. Eneste muligheten å få henne til å legge seg ned er at hun får ligge med hodet på i hånda mi. Og det går skikkelig dårlig. Regner med det er fordi nysenga har høye tette kanter, ikke sprinkler så hun ikke ser oss. Hun sitter og sitter og sitter og sitter og sitter. Sitter jeg inne og ignorerer henne så sitter hun i to timer, minst (har ikke drøyd det lenger). Eneste som funker annet er å gå ut og nekte å sitte med henne om hun ikke ligger, men ungen slekter på sin mor, mormor, farmor og i det heletatt, så hun er så skrekkelig sta... Så det blir mye gråt, frustrasjon, snørr og tårer på kvelden... Noen tips? Jeg begynner å bli frynsete.. 

 

Hos oss har vi og perioder hvor det er vanskelig å legge seg for L. Hun er jo litt eldre, men det har funket til en viss grad her å avtale at hun legger seg ned, så sier jeg at jeg skal bare ut å gjøre *ett eller annet* men at jeg kommer inn og ser hvordan det går med henne om en liten stund. I begynnelsen er jeg innom etter bare noen minutter, etterhvert lenger og lenger. Ofte slapper hun av med det, fordi hun vet jeg er innom hele tiden, og hun sover kort tid etter at jeg har gått. 

Det funker ikke å gi henne en bok eller noe da? At hun ivertfall ikke gråter, og så kanskje sovner av seg selv etterhvert? Hvis hun uansett bruker lang tid på å sovne. Og så kan du gå litt ut og inn mens hun er opptatt med det... 

Det der med soving altså, det er ikke lett! Merker at det er det jeg gruer meg mest til med H her, en ny runde med soveissues. Det er tross alt litt enklere når de blir bittelitt eldre som L, hvor man kan forklare og avtale litt...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...