Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

De er ikke for små til å bli utsatt for overgrep, men de er nok for små til å forstå det jeg prøver å si om det. Vanskelig. Men greit å begynne å tenke på det. Vet jo om flere eksempler der barn blir utsatt for slikt uten at foreldrene noen gang får vite om det. Det viktigste er kanskje å lære dem å fortelle til noen de stoler på, om noe skjer som de føler ikke er helt greit. 

Ja, var det jeg mente med for små. Desverre aldri for små til å utsettes for overgrep :( Men skape trygghet og vite at det "alltid" er greit å komme til oss om de lurer på noe, at de kan ta opp alt og få svar. Tror jeg er en god grunntanke, og så begynne å forklare litt om at ikke alle mennesker er bare snille alltid, etterhvert. 

 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

De er ikke for små til å bli utsatt for overgrep, men de er nok for små til å forstå det jeg prøver å si om det. Vanskelig. Men greit å begynne å tenke på det. Vet jo om flere eksempler der barn blir utsatt for slikt uten at foreldrene noen gang får vite om det. Det viktigste er kanskje å lære dem å fortelle til noen de stoler på, om noe skjer som de føler ikke er helt greit. 

Vi gjør det sånn. Snakker om det og backer henne opp på at om noe dumt skjer så kan hun si det til oss. For så mye mer tror jeg ikke hun klarer å forstå enda. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg fortalte mine fra de var ganske små at de bestemmer over egen kropp, og at de ikke må klemme eller bli klådd på (som i stryke over håret eller på armen osv) om de ikke ville det. Jeg forlangte også at det ble respektert av de voksne rundt dem, tvang de aldri til å klemme på tante Olga selv om tante Olga kanskje ble fornærma og snurt over å ikke få en klem. Det var naturlig start for meg, å lære de at deres intimgrenser ble respektert, og at de hadde lov til å si nei. 

Skrevet

Enig med @2ne, jeg tror det er en fornuftig start på de minste. Og etterhvert så har vist alderadekvat informasjon om seksualitet vist seg beskyttende mot overgrep. Når barna ikke vet bedre og blir foret med fra overgriper at det er dette som er normalt etc (endel gjør det), så er terskelen for å si ifra for barna høyere enn om de vet at det den voksne gjør ikke er riktig. Men det er jo en skrekkelig vanskelig balansegang :hmm: 

  • Like 3
Skrevet
På 17.4.2016 at 10:55 AM, soelvd skrev:

Åh, det der klarte jeg aldri å nyte fullt ut med Tuva, ble nok litt overrasket over hvor intenst det var. Denne gangen er jeg fast bestemt på å nyte deet litt mer for plutselig vil de ikke være på fanget mer. Og det er virkelig plutselig. Så gjenstår det å se om jeg klarer det :P Kos deg!

Litt samme her - på den ene siden synes jeg det er koselig, på den andre siden kan jeg få litt panikk av hvor bundet man blir! Men jeg tror det er viktig å aldri tenke fremover ... :P Ikke tenke "herregud, skal jeg aldri få gått på do alene igjen" eller "hvor lenge er det til jeg får sove en hel natt mon tro?", men å bare ta en dag og en time av gangen!

1 time siden, Wednesday skrev:

De er ikke for små til å bli utsatt for overgrep, men de er nok for små til å forstå det jeg prøver å si om det. Vanskelig. Men greit å begynne å tenke på det. Vet jo om flere eksempler der barn blir utsatt for slikt uten at foreldrene noen gang får vite om det. Det viktigste er kanskje å lære dem å fortelle til noen de stoler på, om noe skjer som de føler ikke er helt greit. 

Det er to ting som er kjempeviktig tror jeg, det ene er å formidle at mamma/pappa er interessert i å høre hva du har å fortelle, og du tåler å høre alt de har å fortelle. Det betyr jo at man må vise at man tåler alle følelsene barna har, både sinne og skam og tristhet og alt, uten å bagatellisere det bort. Dessuten er det viktig å bevisstgjøre seg selv på hvordan man spør barna om ting (det gjelder kanskje litt eldre barn da), være nysgjerrig på hvordan barna har det når de er sammen med den og den, eller er der og der, uten å bruke ledende spørsmål. "Hvordan har du det når du leker med XXX?", og ikke "har du det bra når du er sammen med XXX?". I tillegg som 2ne sier, være kjempetydelig på at det er deres kropp og at ingen noen gang har lov til å gjøre noe med den som de ikke liker (den føler jeg kaaan slå tilbake ved f.eks. tannlegebesøk, men ... Likevel). Det som også er viktig, og vel så vanskelig nesten, er å snakke om hva man har lov til å gjøre med andre. En mindre kjent form for overgrep, men dessverre også veldig vanlig, er utført av barn mot barn! Så i samme slengen som man snakker om at ingen har lov til å ta på deg eller gjøre noe med deg som du ikke liker, er det lurt å snakke om at det også gjelder hva de gjør med andre. 

Det der er min største frykt altså ... Jeg er rett og slett helt vettskremt ved tanken på det, og hater at jeg vet så mye om temaet (hadde mye om det som student, var blant annet i praksisbesøk hos senter mot seksuelt misbruk, og har møtt både ofre og overgripere gjennom jobb), men jeg tenker at det viktigste man som foreldre kan gjøre er å skape en arena hvor barna føler at uansett hva det er skal de kunne komme til foreldrene med det de tenker på. Det er vår viktigste jobb egentlig, å vise at vi er der uansett ... Men det er utrolig vanskelig, og fryktelig vondt å tenke på. 

  • Like 8
Skrevet

Jeg synes ikke barna er for små. Tenker en kan snakke om hva som er greit og ikke. At dette er min kropp og dette er din kropp og videre på den måten.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

4.april, 12 dager før termin, kom lille Heidi til verden. I likhet med sin mor ville hun ha ting på sin egen måte, og hørte ikke på mammaen som daglig sa at hun hadde å bli i magen til termindato og vel så det, slik at vi fikk sendt avgårde valpekullet først :lol:
Heldigvis viste det seg å være verdens enkleste baby, så å komme hjem til 10 hunder (hvorav 7 valper på 7,5 uke, 1 valp på 9,5 uke og to voksne) var ikke noe problem. Hun må vekkes for å spise, ligger våken og studerer verden en stund, før hun sovner søtt igjen :heart:

Jeg er forelsket :wub:

  • Like 18
Skrevet
Akkurat nå, Helene skrev:

4.april, 12 dager før termin, kom lille Heidi til verden. I likhet med sin mor ville hun ha ting på sin egen måte, og hørte ikke på mammaen som daglig sa at hun hadde å bli i magen til termindato og vel så det, slik at vi fikk sendt avgårde valpekullet først :lol:
Heldigvis viste det seg å være verdens enkleste baby, så å komme hjem til 10 hunder (hvorav 7 valper på 7,5 uke, 1 valp på 9,5 uke og to voksne) var ikke noe problem. Hun må vekkes for å spise, ligger våken og studerer verden en stund, før hun sovner søtt igjen :heart:

Jeg er forelsket :wub:

Gratulerer!!

 

  • Like 1
Skrevet

Når lillemor utav det blå setter seg opp i senga, holder frem tre fingre og sier "Ida er snart tre år" - da klarer ikke mor å holde på stenansiktmasken sin :wub:  Holdt med bekreftelse og holde opp tre fingre, så kunne hun legge seg ned igjen. Tenkt og fundert lenge på den der tror jeg. :wub: 

 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

"Bila ditt er gammeeel".  (Bilen din er gammel). :lol: Grammatikken sitter ikke helt ennå, men han får sagt det han skal likevel :lol:

:lol: Viktigste er å bli forstått! Går endel i ball her og, men når hun konsentrerer seg og tenker gjennom ting før hun snakker så blir det veldig mye riktig. 

Skrevet
5 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: Viktigste er å bli forstått! Går endel i ball her og, men når hun konsentrerer seg og tenker gjennom ting før hun snakker så blir det veldig mye riktig. 

Han har dratt fra broren litt språkmessig etter at han bytta avdeling i barnehagen. Nå er jo de fleste der eldre enn han, og han tar veldig etter dem. 

 

Veldig bra svar forresten @Aya. Er enig! Også viktig det du sier om at de også må lære å respektere andres grenser. 

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, 2ne skrev:

Jeg fortalte mine fra de var ganske små at de bestemmer over egen kropp, og at de ikke må klemme eller bli klådd på (som i stryke over håret eller på armen osv) om de ikke ville det. Jeg forlangte også at det ble respektert av de voksne rundt dem, tvang de aldri til å klemme på tante Olga selv om tante Olga kanskje ble fornærma og snurt over å ikke få en klem. Det var naturlig start for meg, å lære de at deres intimgrenser ble respektert, og at de hadde lov til å si nei. 

Jeg synes det er en veldig fornuftig tankegang. Og det er utrolig hva små barn plukker opp av våre holdninger og hva vi viser er greit og ikke. Man kan jo også "legge" det litt inn i hverdagen sånn at det blir forståelig. Om Tuva, som ikke forstår hva intimgrenser er, vrenger ned genseren min så kan jo jeg benytte anledningen til å fortelle henne at det liker ikke jeg for det er min kropp og jeg bestemmer. Det er kanskje mer forståelig enn å snakke generelt om det. 

 

Tuva fortalte i barnehagen i dag at pappa har vondt i tanna og mamma har vondt i foten for de var nemlig ute på byen i helgen :P Det stemmer at vi har vondt i tann og fot, men det skyldtes altså ikke en heisatur på byen for den gravide dama og mannen hennes altså :P 

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer så mye @Helene !

Jeg får helt vondt i magen av disse overgrepssakene som stadig dukker opp. Det er synd overgripere som regel ikke er skumle fremmede menn som gjemmer seg i buskene. Dette utføres av godt likte voksne som barna stoler på. Jeg prøver å formidle til mitt barn at hun ikke skal ha hemmeligheter for oss som andre voksne har bestemt. Men hun er liten og skjønner det nok ikke enda.

  • Like 4
Skrevet

Gratulerer så mye @Helene ! :D

 

A var veldig verbal veldig tidlig og spurte jo faktisk rundt sin egen skapelse når han var 2 år , så han har jeg forklart det med grenser og " hvis noen gjør noe du synes er ekkelt og skummelt etc etc " fra han var veldig liten. 

Fordelen med et barn som snakker mye veldig tidlig er at man faktisk forstår hvor mye de forstår og hvor mye de tenker. Det er langt mer enn man skulle tro :)

Vi har den samtalen litt jevnlig uten at jeg gir detaljer.  Jeg tror det er lite hensiktsmessig å beskrive overgrep for barna liksom , de er faktisk ganske upålitelige. Min er i hvert fall det. De forstår ikke alvoret ved å lyve om slike ting.  En annen ting som er greit å ha i bakhodet er at det ikke bare er voksne som begår overgrep . Det er viktig å lære barna å respektere andres grenser så vel som sine egne. 

  • Like 5
Skrevet

En sonis til nede for telling og sykemeldt 100%.. Dog bare ut april i første omgang da.. Det var vist ikke normalt i ha en hvilepuls på 98 når man hadde ligget på legekontoret i 20 min :whistle: 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

En sonis til nede for telling og sykemeldt 100%.. Dog bare ut april i første omgang da.. Det var vist ikke normalt i ha en hvilepuls på 98 når man hadde ligget på legekontoret i 20 min :whistle: 

Da er det bare å hive beina høyt og nyte det :D Forøvrig ingen som stusser når jeg sier jeg lett kan ha en hvilepuls på 140 etter å ha roet ned i et kvarter :P Men det er etter blodtrykksfall. 

Kynnerne her har forandret seg til klin lik de jeg hadde med Tuva i ca 10 dager før hun kom. Litt skummelt. Men, man kan jo gå sånn i ukevis også..

Skrevet
19 minutter siden, soelvd skrev:

Da er det bare å hive beina høyt og nyte det :D Forøvrig ingen som stusser når jeg sier jeg lett kan ha en hvilepuls på 140 etter å ha roet ned i et kvarter :P Men det er etter blodtrykksfall. 

Kynnerne her har forandret seg til klin lik de jeg hadde med Tuva i ca 10 dager før hun kom. Litt skummelt. Men, man kan jo gå sånn i ukevis også..

Ja, jeg er jo kjent for å være god på slappe av :lol: 

blodtrykket mitt var helt fint det :P heldigvis, ellers så hadde det vel fort blitt sykehustur mtp andre symptomer også :P 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Ja, jeg er jo kjent for å være god på slappe av :lol: 

blodtrykket mitt var helt fint det :P heldigvis, ellers så hadde det vel fort blitt sykehustur mtp andre symptomer også :P 

Det blir nesten en vanee, skremmende å si det :lol:  

Skrevet

Vi skulker i dag. Snuppa våknet kvart på 7 - helt grei, lå i senga til 8, da stod hun opp men kunne nesten ikke gå pga vondt i et bein. Voksesmerter sikkert, men vondt nok til at hun er redusert og lei seg. Nå etter 5 skiver (uten skorper :lol: ) med bringebærsyltetøy og en kopp kakao, så er humøret bra nok til at hun kan ha på seg klær uten å gå i oppløsning. Ikkeno poeng i å tvinge henne i barnehagen når jeg kan ha henne hjemme. :aww: 

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...