Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner jeg er veldig enig med deg @wildfire. For meg er det så veldig viktig med biksikkerhet... Og sjansen er ikke stor nei, men sjansen for at det da er fatalt når det først skjer er der og jeg vet aldri hvilken idiot som er der ute på veien...

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Men da må man jo bare ta en avgjørelse da. Jeg synes det er urealistisk å forvente at barnehagen kan ordne ordentlig stoler til alle og frakte på de. I vår barnehage får vi beskjed om at de blir sikret etter lovverket, så vi satte oss inn i hva det betød og tok en avgjørelse derfra på om vi ønsket at hun skulle være med på tur i blant eller om hun skulle bli igjen med andre som var i barnehagen. 

Å sammenligne med at man kan kjøre usikret hele tiden da synes jeg er urettferdig. Ja, en ulykke kan skje når som helst, men man må jo være litt fornuftig oppi det hele. Hvis ikke kan vi jo aldri slippe barna av syne noe sted. De kan bli påkjørt, kidnappet, sette noe i halsen når vi ikke er til stede, etc. Kynisk, ja, men det er jo kalkulerte risikoer vi tar for barna våre hver dag. Det å sikre de i egen bil hver dag tar jeg som selvfølge, statistisk sett er jo sjansen mye større for at det en eller annen gang vil skje noe i vår bil som hun tilbringer vesentlig mer tid i enn den lille turen hun tar i barnehagen en sjelden gang. Jeg tar sikring i bil veldig alvorlig, men må nok si meg enig med @Mud her. 

 

Til syvende og sist handler det vel om hva man kan stå for selv. Og der er det ingen rette eller gale svar. :)

  • Like 3
Skrevet
30 minutter siden, Perfect Image skrev:

Jeg kimser ikke med ungene mine i trafikken, enten det er en gang eller hver gang. Men det er kanskje litt annerledes, når bhg de går på er 4-5 i avdelingen og vi er heldige at de ønsker å sikre ungene :P 

Nei, men man må jo alle kunne gjøre sine vurderinger av det, ingenting er svart/hvitt. Det jeg mener er at jeg forstår at barnehagen ikke nødvendigvis har mulighet til å ordne ordentlige seter til alle. 

Samtidig synes jeg at når barnehagen ikke kan det så kan de også begrense antall turer. Her har det vært en tur på det første halvannet året, liksom. Blir kjedelig for ungene om det er flere ganger i uken og noen alltid må være igjen. Ellers er det i alle fall sånn her at jeg får lov til å kjøre henne selv om jeg har mulighet. 

Skrevet
2 timer siden, Wildlife skrev:

Men da kan du jo like gjerne kjøre usikkra med barna i bilen fordi det er sjelden det skjer noe? Sorry om du tar dette som krasst svar men poenget er jo NÅR det skjer noe. Er jo ikke vits i å sikkre barna i det hele tatt om vi skal tenke på den måten?

I barnehagen har du overlatt barna dine til fremmede folk og forventer at de skal gjøre det de kan for å unngå skader og uhell og at sikkerhet kommer først. 

Dette gjelder alt som skjer i barnehagen. Mange barnehager har ikke trær barna kan klatre i av denne grunn. Mange mener de må få lov å klatre (enig) men da skal det være under oppsyn. Og ved fall fra tre er som regel skaden mindre enn ved en kollisjon. Og du vet aldri hva slags idioter du møter på veien.

Nei, jeg kan ikke det. Jeg kjører med A i bilen hver dag. Barnehagen har han med på tur 1 gang i året. Forøvrig finnes det mange 5-6 åringer  i Norge som kjører skolebuss hver dag,  jeg tror ikke foreldrene gir beng i sikkerhet av den grunn... 

Jeg er rimelig hysterisk mtp trafikk i forhold til alt annet, men jeg klarer å bevare fargesynet litt.

Jeg kjører også tog med ungen hvis vi skal til Oslo, det betyr ikke at jeg driter i sikkerhet i bilen.  Det betyr bare at jeg noen ganger synes det er greit å ta den kalkulerte risikoen for at barnet mitt skal få opplevelser.  I tog er det ikke sele en gang .

  • Like 2
Skrevet
44 minutter siden, Perfect Image skrev:

S: " vet du hvorfor jeg liker kakao mamma? Fordi jeg blir så varm i hjerte av lykke når jeg drikker det"

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Hun der altså! 

 

Skrevet
4 timer siden, Perfect Image skrev:

 

Vi har alle våre greier og for meg blir det uansvarlig å gjøre det og jeg hadde definitivt hatt vondt i magen de dagen så glad jeg slipper å engang tenke over det med en super flink bhg som tenker sikkerhet :)

 

 

Ja, vi har alle våre greier :) Ang sånt, nabojenta her er 4, fyller 5 etterhvert. Hun raser rundt på sykkel alene, gjerne uten hjelm. Over veier og rundt svinger, DET synes jeg ser spinnvilt ut. Slipper man de virkelig ut alene så tidlig? :P 

Skrevet
Akkurat nå, Pippin&Symra skrev:

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg gidder å løpe ut og kjøpe en Skyr, og snart er pausen over.

Spør et barn!

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Pippin&Symra skrev:

Ånei, tenkte jeg skulle klare å slette det før jeg ble sitert. Slemma! :lol:

 

Den fæle PCen hyler ut hver gang noe skriver noe i denne tråden så du slipper ikke unna så lett :lol: 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Perfect Image skrev:  

Vi har alle våre greier og for meg blir det uansvarlig å gjøre det og jeg hadde definitivt hatt vondt i magen de dagen så glad jeg slipper å engang tenke over det med en super flink bhg som tenker sikkerhet [emoji4]

 

 

Ja, vi har alle våre greier [emoji4] Ang sånt, nabojenta her er 4, fyller 5 etterhvert. Hun raser rundt på sykkel alene, gjerne uten hjelm. Over veier og rundt svinger, DET synes jeg ser spinnvilt ut. Slipper man de virkelig ut alene så tidlig? [emoji14] 

Nå bor vi veldig landlig, men der er jeg helt avslappet igjen og Jaran på 3 får bre ute alene og leke (han sykler endel da også, men ikke på veien da. )

Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Nå bor vi veldig landlig, men der er jeg helt avslappet igjen og Jaran på 3 får bre ute alene og leke (han sykler endel da også, men ikke på veien da. )

Ja, her bor vi midt i boligfelt med mange biler, det er jo vesentlig :P Landlig til uten trafikk hadde jeg ikke stusset.

Skrevet

T som blir 4 år i juni får gå ut på lekeplassen alene. Men da kan vi se han fra stuevinduet og eller verandaen.

Har en liten hage/gressplen, og ut fra hagen har vi en port til lekeplassen. Veldig greit :)

Skrevet

På bussen hjem fra lønnings...brus med jobben. Rakk ikke gå på do før jeg gikk til bussen. Og mini turner. Sparker meg i mellomgulvet og stanger i blæra. Jeg er sikker på at jeg snart er gul i øya og det er fortsatt en halvtime igjen på bussen :frantics: 

(selv om yay turning såklart!)

  • Like 2
Skrevet

Vi hadde en liten krise i dag. 
Junior hadde fått tak i en penn som har fiklet med mens jeg skiftet bleie. (lar han få fikle på ting mens jeg skifter bleie, da slipper jeg å få en fot i halsen) 
Det jeg ikke la merke til var at han hadde fått til å klikke ut pennedelen, og plutselig lå han og skriblet på låret sitt. Stoooor krise da han oppdaget at det var "noe" på låret, og han fikk det ikke bort!!:shocked::lol::lol: Fullskala meltdown til jeg hadde fått kledd på han igjen og pennemerkene var dekt. 
Ute av øye, ute av sinn. Mannfolk er enkle:lol::lol:

  • Like 10
Skrevet

Vi har styra på med jentungen på snart 3 år. Hun ha hatt diare og kasta opp over lengre stund sporadisk. Og plaga med magevondt. Fikk i dag svar på blodprøver om at det ser ut som cøliaki. De kan desverre ikke se det helt sikkert med kun blodprøve. Inn på sykehuset neste for å legge henne i narkose for at de skal stappe en slange ned for å sjekke. *gruer meg* og syns synd på jentungen som har måttet få igjennom så mye til nå i livet. ?

Skrevet
7 minutter siden, Wildlife skrev:

Vi har styra på med jentungen på snart 3 år. Hun ha hatt diare og kasta opp over lengre stund sporadisk. Og plaga med magevondt. Fikk i dag svar på blodprøver om at det ser ut som cøliaki. De kan desverre ikke se det helt sikkert med kun blodprøve. Inn på sykehuset neste for å legge henne i narkose for at de skal stappe en slange ned for å sjekke. *gruer meg* og syns synd på jentungen som har måttet få igjennom så mye til nå i livet. ?

Pris deg lykkelig for at det ikke er diabetes. Det var det min mor trøstet seg med da hun fikk cøliaki i voksen alder. Med riktig diett blir hun helt frisk. Og med litt trening så vil du få glutenfri mat "i ryggmargen". Det er så mye godt glutenfritt å velge i dag. Og mange vanlige kaker som er fri. Suksessterte, pavlova, marengs bl.a.

Lykke til og god bedring.

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Wildlife skrev:

Vi har styra på med jentungen på snart 3 år. Hun ha hatt diare og kasta opp over lengre stund sporadisk. Og plaga med magevondt. Fikk i dag svar på blodprøver om at det ser ut som cøliaki. De kan desverre ikke se det helt sikkert med kun blodprøve. Inn på sykehuset neste for å legge henne i narkose for at de skal stappe en slange ned for å sjekke. *gruer meg* og syns synd på jentungen som har måttet få igjennom så mye til nå i livet. ?

Huff, lille gull :(:hug:  Heldigvis som tricolor sier så er cøliaki, eller glutenfritt, relativt enkelt å leve. Og det blir mer og mer tilbud til cøliakiere. Og hun vil fort bli bedre når hun kommer over på glutenfri diett! Masse lykke til med prøvene og svarene. 

 

  • Like 2
Skrevet

Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma!

Osv!

:gaah:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...