Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
11 timer siden, Martine skrev:

Jeg er så glad for at E er såpass stor at hun kan "passe på" (dvs leke med) L så jeg får bittelitt tid på sofaen med en kopp kaffe når lillegutt har hatt fest siden kl 04 :yawn: 

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

  • Like 3
Skrevet
50 minutter siden, SiriEveline skrev:

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

3,5 år :) 

  • Like 2
Skrevet
11 minutter siden, SiriEveline skrev:

Noe sånt jeg tenkte på faktisk, en i barselgruppen har ca samme mellomrom som det :)

 

Her er det 3 år og 10 mnd, og jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk det som jeg ville med en til etter to år? Det er veldig deilig at nr 1 er ganske selvgående på enkelte ting, og kan gjøre enkle ting som å sjekke at han er våken og hente ting vi trenger når han er på stelle bordet.. Og forstå at baby er mindre og trenger andre ting enn henne. Men det er klart; det er jo da kanskje enda mer uvant å begynne med bleieskift og amming igjen, når man har hatt "luksusen" med bleiefri og selvgående barn en stund, før det plutselig kommer ny baby...

  • Like 1
Skrevet

Her blir det 2,5 år.. Ammingen på henne sluttet jeg med når jeg var ca 3 mnd på vei med nestemann.. Starten Bleieslutt blir muligens i de tidene lillenurk kommer til verden.. 

Jeg tror ikke kanskje ikke jeg hadde helt valgt det hvis det var planlagt :lol: 

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Halvannet år imellom. Travelt da de var små, men praktisk nå når de er en kameratgjeng.

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Skrevet
9 minutter siden, *Marianne* skrev:

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Samme avstand mellom meg og bror 3,5 - jeg syns det var kjipt både da og i ettertid, samme syns han. For jeg måtte alltid være med på ting altfor tidlig, og innen jeg var gammel nok til å virkelig ha glede av ting så var han blitt for stor og syns det var barnslig og kjedelig, og dermed ble det ikke gjort mer. Det ble heletiden forventet det samme av meg som av han, men når det var noe annet så var jeg "for lita" og han "er nesten 4 år eldre". Så det ble i grunnen veldig forvirrende hele greia. Og han ble stadig sammenlignet med meg og måtte justere seg ned på mye, som leggetid i i ferier og campingvogna, måtte legge seg samtidig med lillesøster var ikke så kult. Men jeg antar det er mer våre foreldres måte å handtere ting på enn selve aldersforskjellen. 

 

Blir vel rundt der om lillemor skal ha lillesøster eller bror, men da skal jeg hvertfall være obs på det jeg husker som kjipt, heller gjøre helt andre feil :lol: 

Nå hørtes det ut som jeg syns det var dritkjipt med bror som var 3,5 år elder på alt, det gjorde jeg ikke. Vi hadde det veldig veldig gøy sammen i barneårene, og har vært støtte for hverandre gjennom tøffe tak i hele livet. Han er gull verdt den storebroren min, og har stilt opp når jeg har trengt han. Så prøver jeg å gjøre det samme når han trenger det. :wub: 

  • Like 2
Skrevet

Det er nesten fire år mellom meg og storebroren min, 3 årstrinn, men han er født i starten av året og jeg helt i slutten. Vi kranglet stort sett så busta føyk store deler av oppveksten, men nå er vi innmari gode venner da :teehe: Har ikke fundert så mye på hva vi skal håpe på av aldersforskjell her, dvs, først må vi få til ut han i magen og se hvordan det går, også får vi tenke søsken seinere :lol: Jeg tror det avhenger veldig fra familie til familie hva som blir riktig, så vet ikke enda hva som blir å kjennes riktig ut for oss.

  • Like 1
Skrevet

Det er knappe to år mellom meg og min yngste storesøster. Jeg synes det egentlig er for tett. Det ble nok tettere fordi jeg gikk et klassetrinn over og søsteren min fikk utsatt skolestart et år (adoptert og trengte å få være i barnehagen litt lenger), så vi gikk på samme klassetrinn. Vi kunne krangle så busta føyk, og jeg fikk liksom aldri helt fri. Vi har et godt forhold i dag da :)Og jeg vet ikke om det kommer til å påvirke hvor tett mine barn blir født, men uansett hva skal de få slippe å gå i samme klasse!

Skrevet

3 og 7 år mellom meg og brødrene mine, kranglet og sloss veldig ofte helt ekstremt med han som er 3 år eldre, hjalp ikke akkurat på under skilsmissen til mamma og pappa, han eldste hadde jeg på en måte ikke så mye med å gjøre når jeg vokste opp siden han var såpass mye eldre enn meg. Har et helt greit forhold til hverandre i dag, ikke super close men vi er søsken og har det hyggelig når vi treffes.

Skrevet

To år mellom meg og min ene søster, 4 år mellom meg og min eldste søster.

Har definitivt best kjemi med hun som er fire år eldre. Vi er mer som venninner enn søsken.

Men jeg tror egentlig ikke det er antall år som avgjør hvor godt en kommer overens :)

Her i hus blir det stor aldersforskjell, for det er ikke alle som kan planlegge sånt. ;)

Skrevet

Her blir det 3 år og 4 mnd mellom Tuva og lillesøster. For vår del har det ikke vært "rett" med et barn til tidligere. Vi føler det har vært nok å bruke tiden på å bli kjent med Tuva og alt hun har krevd de første årene. Nå er hun mer selvgående og forstår mer så da kjennes det fint ut med lillesøster. Har forøvrig googlet meg i hjel på emnet og virker som, på andre forum, at folk er mest fornøyd med 3-4 år mellom, men at de som har endel mindre sier at de skulle ønske de ventet litt lenger fordi det ble fryktelig intenst en periode. Ofte. Men det er jo Ingen fasit. Når man blir større så tror jeg g personlighet spiller en mye større rolle for om man går overens. 

Skrevet

Kjenner en del med både tette søsken og med mer alder i mellom, 3-4 år, og noen med begge deler. og det er veldig delt hva de forskjellige sier angående alderen, sjefa mi synes 3,5 år er altfor mye i mellom sine 2 gutter, de har ikke store gleden av hverandre, ei nær venninne har samme alder mellom sine og synes den er helt topp, ei annen har 2 tette og kunne ikke tenkt seg det annerledes, mens igjen ei annen synes det er altfor mye i starten med det. 

(Hadde ei i klassen min som hadde ei lillesøster som var 1 år yngre, vi bar også naboer og jeg var alltid misunnelig på det nære forholdet dems og det at de alltid var to, selvom de også krangla så busta føyk med gjevne mellomrom)

Tror nok det med alder er veldig induviduelt, og er kun noe hver enkelte familie må føle seg frem på og finne ut når det passer for dem med søsken om de ønsker det i det hele tatt. Er ingen fasit på det :) 

  • Like 2
Skrevet

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

Skrevet
44 minutter siden, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Ingvild skrev:

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

:lol: Så søt :wub:  Heldigvis ikke noe problem å børste håret. Og hårvask går mye bedre, bare det ikke blir så ofte. Husker jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne være hårsår om jeg ville ha langt hår. Jeg ville ha langt hår, jeg slutta å være hårsår :lol: 

 

Skrevet
39 minutter siden, Perfect Image skrev:

Sånne tynne gummistrikk som ikke kan rives av var starten her :P

Hun får ut dem og :lol:

Skrevet
2 timer siden, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Vi begynte tidlig med å bruke hårbånd, etterhvert sløyfer og nå tynne strikk, hender hun drar de ut om hun kjeder seg men stort sett lar hun de være :) 

Skrevet
På 26. mars 2016 at 2:12 PM, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:console: 

På 26. mars 2016 at 3:03 PM, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Her var det fullstendig uaktuelt å ha noe i håret inntil i høst. Da kunne vi endelig la panneluggen vokse :P Vi brukte også sånne tynne gummistrikker i begynnelsen.

Her har vi 2år og 2 måneder i aldersforskjell. Hadde ikke hatt de så tett med vilje :lol: Tror bare et halvt år mer hadde gjort underverker mtp forståelsen og språket hos storesøster. Nå er lillebror 7 måneder og hun har jo endret seg veldig mye siden han kom. Nå kan man jo ha lange samtaler med henne og hun passer på broren sin og "leser" for han og forklarer han hvordan verden er :lol: Kaotisk start, men når jeg ser hvordan han lyser opp når han ser henne og hvor glad hun har blitt i han er jeg glad for at det ble sånn :heart: 

  • Like 4
Skrevet

Er så kult å sitte å skryte av og vise hvor flink lillemor er til ting, og få i respons fortelling om hvor flink barnebarnet til stefaren min er... av min egen mor. Ikke noe skryt av mi. Bare **** er kjempeflink til blablalba... Og selvsagt den evinnelige sutringa over at hun ikke vil gi klem. Jeg satte foten ned og sa at nei vettuhva, hun bestemmer SELV hvem hun gir klemmer. Så da var det ei furt mormor som dro da. Hvis stefar sine barnebarn er så flink til å gi klemmer så får hun holde seg til dem da. :gaah:  Jada, skal snart avreagere. Kanskje. 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...