Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
11 timer siden, Martine skrev:

Jeg er så glad for at E er såpass stor at hun kan "passe på" (dvs leke med) L så jeg får bittelitt tid på sofaen med en kopp kaffe når lillegutt har hatt fest siden kl 04 :yawn: 

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

  • Like 3
Skrevet
50 minutter siden, SiriEveline skrev:

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

3,5 år :) 

  • Like 2
Skrevet
11 minutter siden, SiriEveline skrev:

Noe sånt jeg tenkte på faktisk, en i barselgruppen har ca samme mellomrom som det :)

 

Her er det 3 år og 10 mnd, og jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk det som jeg ville med en til etter to år? Det er veldig deilig at nr 1 er ganske selvgående på enkelte ting, og kan gjøre enkle ting som å sjekke at han er våken og hente ting vi trenger når han er på stelle bordet.. Og forstå at baby er mindre og trenger andre ting enn henne. Men det er klart; det er jo da kanskje enda mer uvant å begynne med bleieskift og amming igjen, når man har hatt "luksusen" med bleiefri og selvgående barn en stund, før det plutselig kommer ny baby...

  • Like 1
Skrevet

Her blir det 2,5 år.. Ammingen på henne sluttet jeg med når jeg var ca 3 mnd på vei med nestemann.. Starten Bleieslutt blir muligens i de tidene lillenurk kommer til verden.. 

Jeg tror ikke kanskje ikke jeg hadde helt valgt det hvis det var planlagt :lol: 

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Halvannet år imellom. Travelt da de var små, men praktisk nå når de er en kameratgjeng.

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Skrevet
9 minutter siden, *Marianne* skrev:

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Samme avstand mellom meg og bror 3,5 - jeg syns det var kjipt både da og i ettertid, samme syns han. For jeg måtte alltid være med på ting altfor tidlig, og innen jeg var gammel nok til å virkelig ha glede av ting så var han blitt for stor og syns det var barnslig og kjedelig, og dermed ble det ikke gjort mer. Det ble heletiden forventet det samme av meg som av han, men når det var noe annet så var jeg "for lita" og han "er nesten 4 år eldre". Så det ble i grunnen veldig forvirrende hele greia. Og han ble stadig sammenlignet med meg og måtte justere seg ned på mye, som leggetid i i ferier og campingvogna, måtte legge seg samtidig med lillesøster var ikke så kult. Men jeg antar det er mer våre foreldres måte å handtere ting på enn selve aldersforskjellen. 

 

Blir vel rundt der om lillemor skal ha lillesøster eller bror, men da skal jeg hvertfall være obs på det jeg husker som kjipt, heller gjøre helt andre feil :lol: 

Nå hørtes det ut som jeg syns det var dritkjipt med bror som var 3,5 år elder på alt, det gjorde jeg ikke. Vi hadde det veldig veldig gøy sammen i barneårene, og har vært støtte for hverandre gjennom tøffe tak i hele livet. Han er gull verdt den storebroren min, og har stilt opp når jeg har trengt han. Så prøver jeg å gjøre det samme når han trenger det. :wub: 

  • Like 2
Skrevet

Det er nesten fire år mellom meg og storebroren min, 3 årstrinn, men han er født i starten av året og jeg helt i slutten. Vi kranglet stort sett så busta føyk store deler av oppveksten, men nå er vi innmari gode venner da :teehe: Har ikke fundert så mye på hva vi skal håpe på av aldersforskjell her, dvs, først må vi få til ut han i magen og se hvordan det går, også får vi tenke søsken seinere :lol: Jeg tror det avhenger veldig fra familie til familie hva som blir riktig, så vet ikke enda hva som blir å kjennes riktig ut for oss.

  • Like 1
Skrevet

Det er knappe to år mellom meg og min yngste storesøster. Jeg synes det egentlig er for tett. Det ble nok tettere fordi jeg gikk et klassetrinn over og søsteren min fikk utsatt skolestart et år (adoptert og trengte å få være i barnehagen litt lenger), så vi gikk på samme klassetrinn. Vi kunne krangle så busta føyk, og jeg fikk liksom aldri helt fri. Vi har et godt forhold i dag da :)Og jeg vet ikke om det kommer til å påvirke hvor tett mine barn blir født, men uansett hva skal de få slippe å gå i samme klasse!

Skrevet

3 og 7 år mellom meg og brødrene mine, kranglet og sloss veldig ofte helt ekstremt med han som er 3 år eldre, hjalp ikke akkurat på under skilsmissen til mamma og pappa, han eldste hadde jeg på en måte ikke så mye med å gjøre når jeg vokste opp siden han var såpass mye eldre enn meg. Har et helt greit forhold til hverandre i dag, ikke super close men vi er søsken og har det hyggelig når vi treffes.

Skrevet

To år mellom meg og min ene søster, 4 år mellom meg og min eldste søster.

Har definitivt best kjemi med hun som er fire år eldre. Vi er mer som venninner enn søsken.

Men jeg tror egentlig ikke det er antall år som avgjør hvor godt en kommer overens :)

Her i hus blir det stor aldersforskjell, for det er ikke alle som kan planlegge sånt. ;)

Skrevet

Her blir det 3 år og 4 mnd mellom Tuva og lillesøster. For vår del har det ikke vært "rett" med et barn til tidligere. Vi føler det har vært nok å bruke tiden på å bli kjent med Tuva og alt hun har krevd de første årene. Nå er hun mer selvgående og forstår mer så da kjennes det fint ut med lillesøster. Har forøvrig googlet meg i hjel på emnet og virker som, på andre forum, at folk er mest fornøyd med 3-4 år mellom, men at de som har endel mindre sier at de skulle ønske de ventet litt lenger fordi det ble fryktelig intenst en periode. Ofte. Men det er jo Ingen fasit. Når man blir større så tror jeg g personlighet spiller en mye større rolle for om man går overens. 

Skrevet

Kjenner en del med både tette søsken og med mer alder i mellom, 3-4 år, og noen med begge deler. og det er veldig delt hva de forskjellige sier angående alderen, sjefa mi synes 3,5 år er altfor mye i mellom sine 2 gutter, de har ikke store gleden av hverandre, ei nær venninne har samme alder mellom sine og synes den er helt topp, ei annen har 2 tette og kunne ikke tenkt seg det annerledes, mens igjen ei annen synes det er altfor mye i starten med det. 

(Hadde ei i klassen min som hadde ei lillesøster som var 1 år yngre, vi bar også naboer og jeg var alltid misunnelig på det nære forholdet dems og det at de alltid var to, selvom de også krangla så busta føyk med gjevne mellomrom)

Tror nok det med alder er veldig induviduelt, og er kun noe hver enkelte familie må føle seg frem på og finne ut når det passer for dem med søsken om de ønsker det i det hele tatt. Er ingen fasit på det :) 

  • Like 2
Skrevet

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

Skrevet
44 minutter siden, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Ingvild skrev:

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

:lol: Så søt :wub:  Heldigvis ikke noe problem å børste håret. Og hårvask går mye bedre, bare det ikke blir så ofte. Husker jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne være hårsår om jeg ville ha langt hår. Jeg ville ha langt hår, jeg slutta å være hårsår :lol: 

 

Skrevet
39 minutter siden, Perfect Image skrev:

Sånne tynne gummistrikk som ikke kan rives av var starten her :P

Hun får ut dem og :lol:

Skrevet
2 timer siden, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Vi begynte tidlig med å bruke hårbånd, etterhvert sløyfer og nå tynne strikk, hender hun drar de ut om hun kjeder seg men stort sett lar hun de være :) 

Skrevet
På 26. mars 2016 at 2:12 PM, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:console: 

På 26. mars 2016 at 3:03 PM, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Her var det fullstendig uaktuelt å ha noe i håret inntil i høst. Da kunne vi endelig la panneluggen vokse :P Vi brukte også sånne tynne gummistrikker i begynnelsen.

Her har vi 2år og 2 måneder i aldersforskjell. Hadde ikke hatt de så tett med vilje :lol: Tror bare et halvt år mer hadde gjort underverker mtp forståelsen og språket hos storesøster. Nå er lillebror 7 måneder og hun har jo endret seg veldig mye siden han kom. Nå kan man jo ha lange samtaler med henne og hun passer på broren sin og "leser" for han og forklarer han hvordan verden er :lol: Kaotisk start, men når jeg ser hvordan han lyser opp når han ser henne og hvor glad hun har blitt i han er jeg glad for at det ble sånn :heart: 

  • Like 4
Skrevet

Er så kult å sitte å skryte av og vise hvor flink lillemor er til ting, og få i respons fortelling om hvor flink barnebarnet til stefaren min er... av min egen mor. Ikke noe skryt av mi. Bare **** er kjempeflink til blablalba... Og selvsagt den evinnelige sutringa over at hun ikke vil gi klem. Jeg satte foten ned og sa at nei vettuhva, hun bestemmer SELV hvem hun gir klemmer. Så da var det ei furt mormor som dro da. Hvis stefar sine barnebarn er så flink til å gi klemmer så får hun holde seg til dem da. :gaah:  Jada, skal snart avreagere. Kanskje. 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...